[team løver] [hovedside History of Running]

Grete vinner sin siste terreng-VM seier i Gateshead 1982. Svetlana Ulmasova leder opp bakken, den andre russeren er Tatjana Pozdujakova.

0.11.09: Grete Waitz’ utrolige seiersrekke i VM i terrengløp

  Vi kommer aldri til å forstå hvor store Grete Waitz og Ingrid Kristiansen var. Vi kommer neppe noen gang til å få oppleve tre nordmenn til start i EM på 5000 meter, det skjedde i 1974.

Dette var høydepunktet og den store epoken for utholdenhetsidrett i Norge.

Det løp folk på alle veier og før Holmenkollstafetten var det knallharde uttagningsløp og hard diskusjon om lagoppstillingene. Alt dette er borte i dag, og i ikke målbare idretter som orientering og ski snakkes det om ”at idrettene har forandret seg”. . Mulig det, men den beste trøsten er å trøste seg sjøl.

Sannheten er at nivået i norsk utholdenhetsidrett har falt som en stein. Når det gjelder Europa og løping er det likedan som i Norge. Selvsagt med noen får unntak, men de er sant og si få.

Grete Waitz er mest kjent for alle sine seire i New York Maraton, noen husker kanskje også hennes strålende 3000 meter seier i W-cupfinalen i Dusseldorf 1977, et stevne som også huskes for Ovetts glitrene oppvisning på 1500 meter. Det var tider…

  Men kanskje var Grete aller best som terrengløper. I 12 sesonger var hun ubeseiret i terrengløp. Grete elsket å løpe terreng.

-         Jeg ble nummer tre i Oslo mesterskapet i 1968, det tente gnisten til å trene, sier Grete.

Den enestående seiersrekken i terreng-VM startet i Glasgow 1978. Grete var på denne tiden en ren amatørutøver, hun var lærer på full tid ved en skole i Oslo og løp sine morgenøkter og kveldsøkter sammen med Jack og broren Jan.  Tidlig opp om morran, en runde i grålysningen før frokost, deretter jobb, og så trening igjen.

Det var slik man holdt på den gangen.

Kanskje er det en slik disiplin som får fram det beste i unge mennesker, i steden for å ha masse tid. For mye tid.

Men det var altså i Glasgow det startet en grå aprildag i 1978. Det var en sølete løype, den hadde noen motbakker også og Gretes seiersmargin til den rumenske storløperen Marasescu ble på hele 30 sekunder. Jeg er litt usikker på hvor langt jentene løper i VM, gutta løper 12 km men jentene løper vel 8 km?

I søla Glasgow ble det også en stor dag for Irland, John Treacy sørget for seier til ”den grønne ø”.

Året etter hadde VM forflyttet seg til Treacys hjemland, Irland, og stedet var Limerick. Om det var sølete i Glasgow, var det ingen ting mot ”gytjebadet” i Limerick. Regnet øste ned og hjemmesønnen John Treacy distanserte til enorm jubel fra 30 000 irer belgieren Leon Schots. Polakken Malinowski hentet opp en dødsliten Schots på slutten.

Og Grete? Hun vant igjen, nå med 26 sekunder foran Belgias Eddie dePauw.

Vi var med på disse mesterskapene, fordi NRK hadde lange sendinger. Ofte fant de sted i påsken, for eksempel på palmelørdag. Det var noe å glede seg til! For vi hadde jo Grete, og etter hvert Ingrid i feltet.

Men NRK, Knut Bjørnsen og vi var altså i Paris 1980. Igjen vinner Grete, nå med 44 sekunder. Den største marginen i mesterskapets historie!

Amerikaneren Craig Virgin vinner klassen for menn etter et dramatisk spurtoppgjør mot Hans Jurgen Orthman.

Så var det Madrid 1981. Nå er kenyanerne og etioperne på plass med sine lag, VM er egentlig en lagkonkurranse der hvert land kan stille 9 mann og seks teller. Etioperen Mohammed Kedir, mest kjent som ”hjelperytter” for Yifter, misforstår rundeanvisningen og taper seieren til Craig Virgin, som vinner sin andre seier på rad. Og Grete vinner igjen, vi har ikke marginen denne gang.

I Roma 1982 sprekker seiersrekken. Romanias Maricica Puica slår Grete. De hadde vært rivaler ved mange anledninger, også I Glasgow 1978 da den blonde rumenerinnen ble nummer tre.

I Gateshead hjemme hos Brendan Foster møtes terrenggigantene igjen i 1983, og da er Grete igjen tilbake på toppen. Det skulle bli hennes siste gull i terreng-VM, fem gull på seks forsøk til da. Etopias Bekele Debele vinner et tett oppgjør i herreklassen der fire mann er involvert, blant andre Carlos Lopes som blir nummer to.

Så er det galoppbanen på Meadowlands i New Jersey 1984 og Grete avslutter sin terreng-VM karriere med å bli nummer tre. I følge Johan Kaggestad, som jeg snakket med her om dagen om disse løpene, ble Ingrid nummer fire.

Carlos Lopes vinner klassen for menn ved å rykke hardt på siste runde, mens Tim Hutchings blir nummer to.

Ingrid K. fortsetter å delta i terreng-VM uten at vi har eksakte plasseringer for henne. Men i 1987 tar hun bronse bak franske Anette Sergent og Skottlands Liz Lynch, senere McColgan.

Gretes seire i terreng-VM var norsk idrettshistorie og i biografien ”i det lange løp, Grete Waitz” sier for eksempel Hans B. Skaset: