[team løver] [hovedside artikler]

Tre store fra den tiden der var langrændsløbere til: Oddvar Brå, Wassberg og Sven Åke Lundbæck.

17.07.09: Da der var langrændsløbere til..

eller: mannen fra Lennartsfors

Har stadig en ergrer fra Sigdal på tråden som ergrer seg over TDF. Jeg ergrer meg ikke noe særlig over det, for jeg holder på med andre ting, som å bryte opp ny jord, samle ved for vinteren, dyrke tomater og lese Hamsun. Hamsun = sommer.

Men derfor er det kanskje tid for å minnes den gang idrett var idrett og da idrætsmænd var idrettsmænd.

Feks Thomas Wassberg.

Mannen fra Lennartsfors var 1980-tallet på sitt beste. Og Thomas virker å være den samme i dag, etter hva vi ser av klippet fra SVT.

Han var jo nesten nordmann, Lennartsfors er en fluelort (sjarmerende sådan) rett over grensa for Ørje.

Minne nummer 1 om Thomas: VM på 50 kilometer Nordmarka 1982. Vi var i traktene ved Tryvann, det var tåke, yr og alle som ikke gikk på Fischer var sjanseløse. Oddvar gjorde jo ikke det.

Men jeg husker vi ventet på Thomas i "Brusveen-bakken".

Tåka var som sagt tjukk, men plutselig brøt det seg noe stort og hvitt ut av tåka. Det var Thomas Wassberg. Det var ØYEBLIKKET, det store øyeblikket som jeg først og fremst husker fra den dagen.

De veldige fiskebeinsklyvene opp kneika, det som ingen av dagens løpere klare å gjøre 80-tallets helter etter.

Og så den lua som hang på snei, det var Thomas i VMs 50 kilometer i 1982.

Minne 2: Jeg sto ved løypa oppe på golfbanen i Oberstdorf 1987, utsendt medarbeider for Fremtiden. Det var 30 varmegrader i sola, det var 30 km klassisk, og Thomas kom så vannet sprutet rundt skiene. Ingen fulgte ham den dagen, han vant med to minutter.

Han vant stafetten med Sverige også, og bare to velsmurte italienere stoppet Wassberg i å ta alt i det mesterskapet.

Minne 3: Kollen samme år. Det var 50 kilometer. Det begynte¨å snø kram snø da den nasjonale pulja pluss noen til hadde startet. De seedede løperne, inkludert Thomas lå langt etter da det var gått 10 kilometer.

Det ordnet seg, det fortsatte å snø og de tidligere startnummerne fikk det tungt, bl.a junioren Bjørn Dæhlie som hadde mast og fått starte.

Thomas vant. Han siste seier i Kollen.

Han var våt, og fikk etter hvert på seg tøyet fra plastposen i målområdet. Da kom en funksjonær løpende:

"Thomas, Konungen!"

Det var altså skikong Olav V som ville hilse på skidkungen Thomas II (Thomas Magnuson var Thomas I)

Da skjedde det noe kostelig for de av oss som fulgte med Thomas. Han hadde som sagt fått på seg litt tørt. Da satte han fingrene for nesa, og blåste skikkelig ut snørra. Så dro han neven over bukselåret.

Han var klar til å hilse på Kongen.

Han virker å ha klart seg godt i livet, Thomas. Se her:

http://www.youtube.com/watch?v=z38lDPybWks