For å komme på noen andre plasser, har jeg vært noen turer i Vestmarka og Krokskogen i det siste. Har jo slutta i jobben, er i ferie og skal etter planen få penger i posten fra 1. juni. AFP-en er godkjent av LO og NHO, så da blir det spennende å se om NAV får ut fingeren. De gjør vel det.

Johan Borgen skrev en gang om en skitur på Krokskogen. Jeg husker ikke i hvilken samling det var, men han skulle gå til Kleivstua og sleit seg fram på dårlig føre og i ubrøyta løyper.

Et sted fulgte løypa en stor kraftledning.

"Kraftledninger er lagt på faenskap", skrev Borgen, og har jo rett i det fordi mastene står oppe på haugene og løypa måtte nødvendigvis krysse noen daler med en sånn trase.

Men midt oppe i elendigheta kom ihvertfall Borgen omsider til Sørsetra. Han skrev:

"Sørsetra er den fineste plassen på Krokskogen".

Det er et modig utsdagn, for det er mange fine setervoller på Krokskogen.

Men Sørsetra ligger sørvendt og er en virkelig perle.

Skiforeningen har hyggelig servering her, det går i kakao og svære melisboller.

Herlig!

Løypa over Finneflaket, altså ut mot Holsfjorden er en perle, selv om ikke utsikten har vært all verden når jeg har gått der.

Løypene er jo fantastiske. Det har også vær flotte forhold for "rubb" i det siste, og det er en enkel måte å preparere ski på nå på senvinteren.

Det er jo mange tanker som melder seg når en går i disse traktene. Her løp jeg mange ganger den lengste etappen i Krokskogstafetten, hvor 2. eller 3. etappe gjerne startet på Kleivstua og gikk over til Sollihøgda.

Å løpe den etappen var en virkelig prøvelse, for i teten ble det dratt steinhardt av løpere som Geir Høsteland, Knut Sophus Olsen og Jan Fjærestad.

Om noen lurer på hvorfor denne generasjonen var så harde til å løpe, så ligger forklaringen blant annet i slike tøffe løp.