[team løver] [hovedside artikler]

I Cortina 1956 var sovjeterne på plass også i olympisk sammenheng. Her gratulerer uforlignelige Grisjin Alv Gjestvang fra Skreia med bronsen på 500 meter, Grisjin tok gullet på 40.2, ny verdensrekord.

17.11.09: Sovjeterne kommer

av Madsen

  Etter krigen holdt sovjeterne seg borte fra internasjonal idrett. De var ikke med i de olympiske lekene i Oslo 1952, men deltok i Helsinki samme år.

Vesten hadde fått noen forvarsler med tider fra Alma Ata i Kazakstan. Sergejev, Tsjaikin og Mamonov hadde gått under de klassiske rekordene til Egnestangen og Hjallis. Mange tvilte på disse tidene. Gikk det virkelig an for ukjente løpere å gå fortere der borte enn de beste hadde gått på oljeisen i Davos?

Vinteren 1953 fikk nordmenn og nederlendere gjøre opp om EM-tittelen på Hamar i fred for konkurrentene østfra. Men uka etter kom sovjeterne til VM i Helsingfors. Og de kom med et brak. Dobbeltseier sammenlagt til ukraineren Oleg Gontsjarenko og russeren Boris Sjilkov. Dessuten tok de tre distanseseire. At løperne østfra ikke var noe blaff beviste de med fire VM og fire EM etter at Hjallisepoken tok slutt i 1952. Og i 1956 viste de at de også var med for fullt i olympisk sammenheng. På isflaket i Misurinasjøen skrapte de med seg fire gull. Sjilkov fikk dessuten bevist at hans 7.45.6 fra 1955 som mange tvilte på, var ekte nok. Han gikk på 7.48.7 og var åtte sekunder foran nestemann. Også skøytegale nordmenn i kø foran Bislettportene og med øret inntil radioen ved mesterskapsoverføringene, måtte innse at løperne bak jernteppet oftest var våre overmenn.

  I løypa drøyde Sovjet et år før de tok opp konkurransen med skandinavene. Etter krigen hadde svensker, finner og nordmenn dominert fullstendig i sporet. I VM i Falun i 1954 viste sovjeterne at de var med for fullt. De kom veltrente og en av spesialitetene de drev med var grøftegraving. De spadde opp grøftene i timesvis om formiddagen, og fylte dem igjen om ettermiddagen. Dette ga styrke i overkroppen.

30 km var på VM-programmet for første gang i Falun. Løpet gikk på det vi nå kaller russerføre, minus 22 og løse spor (som vanlig på den tiden). Russeren Kuzin var vant med kulde fra fødebyen Arkangelsk. Han gikk med nikkers med baklommer, ullstrømper og kortere staver enn vanlig. Vi gutta fra Grefsenplatået lånte stavene til småsøsknene og agerte Kuzin på de ennå ubebygde tomtesnippene der. To dager etter vant han også 50 km etter en hard kamp med Hakulinen, og dagen etter var han med på stafettlaget som tok sølv.

I hopp ventet de ennå noen måneder med å slå gjennom, men i årsskiftet 1955/56 vant Nikolaj Kamenskij hoppuka.

Flotte opptak fra VM 1954 der Kuzins korte staver kommer tydelig fram:

http://svtplay.se/v/1371157/vm_pa_skidor_i_falun_1954_-_30km_och_backhoppning