[team løver] [hovedside artikler]

Odd Weman, Helge Hals og Kristian Haugnes var Vestfossens gode stafettrio som vant mange KM i Modum & Omegn skikrets. Men det var Hals som var storløperen av de tre.

30.11.09: Helge Hals, vestfossingen som snuste på langrennstoppen.

Helge Hals var et navn som gikk igjen i overskriftene i Drammens Tidende og Fremtiden på 1960-tallet, såvel sommer som vinter. På en av veggene i VIFs prektige klubbhus, oppdaget jeg lørdag en bilde av VIFs stafetttrio som sikret seg mange KM i Modum & Omegn. Odd Weman og Kristian Haugnes supplerte Hals på stafettlaget.

Helge Hals var den beste løperen her fra distriktet i årene før Holte-brødrene dukket opp. Han var en av mange skiløpere i Norge som kjempet for en plass i lyset, bak landslagsløpere som Grønningen, Eggen-brødrene og de andre etablerte skiessene. I likhet med utallige andre nådde ikke Hals helt opp, selv om forsøkene sikkert var helhjertet. Løpere som han måtte den gangen stole på seg selv, brøyte sine egne løyper og forsøke som best de kunne å hevde seg. Helge Hals klarte å markere seg såpass at han ble tatt med på et lag for Morgendagens menn, som det het den gangen. Men han maktet ikke å bite seg fast, og klatre det siste steget inn blant storhetene.

Det er fortalt at Helge Hals i snøfattige vintrer trente på Holtefjell. Han kjørte fra hjemstedet Vestfossen på moped inn til Dalasetra. Derfra løp han opp på platået der han hadde liggende ski, staver og nødvendig utstyr under ei gran. Så tråkket han opp løyper på myrene og trente. Etter avsluttet økt var det å kjøre moped ned igjen. Hvem ville gjort noe slikt i dag?

På landslagssamlingene imponerte Hals med sin løpsstyrke. Men han likte helst å løpe mens de andre bygde seg opp med skigang.

For det var egentlig som løper at Helge Hals var best. Kanskje var han en periode landets beste skogsløper. Han vant utallige store skogs- og fjelløp rundt omkring i landet. I løp som Hellasløpet og MIF-løpet var det ingen her i distriktet som hadde det fnugg av sjanse mot Helge Hals. Han var usedvanlig god til å løpe på skaustier og i ulendt terreng.

Om Helge ikke klarte å nå den abslutte skitoppen, så er han ihvertfall en legende her i distriktet. Også adelskalenderen i Svalandsgubben på Sørlandet forteller hvor god han var på beina. Tiden hans er i den opprinnelige løypa, nå er den kortet ned med noen hundre meter. Det er Jan Fjærestad og Egil Johansen som er de aller beste "svalandsgubbene", Knut Aaliens og Holger Hotts noteringer er fra den forkortede løypa. Men for all del, også de tidene er veldig gode.