Linekjørven Kennel

1. Måje og Niks "Ta i og dra".
2. Måje og Niks "Tar i og drar".
3. Nå tar vi deg "gamlemor"! Niks, Måje og Can-Can.
4. "Snø-dykk" - "Skjerpings" her blir "bekk-engelen" dykket i snøen.
5. Måje og Niks.

Det er faktisk hennes rette navn i kennel sammenheng, men ingen kalte henne ved det navnet i årenes løp.
Det vil si litt over 10 år fra den datoen hun ble født 09.03.91, og frem til natten hun døde lørdagen den 2.juni 01. Natt til pinseaften

Det ble bare Må-je fra hun kom i huset, og hun bar sitt navn med rette. Lik de andre hundene her i huset og "barna" etterpå, som har fått navn etter "personlighet", og slik de var og er.
Hun var en utrolig god avlshund, og har gitt det beste av seg selv videre til sine avkom.
Hun fikk valper som egentlig ikke har blitt stilt så mye, men det er jo i grunnen opp til de som eier dem det, men de som ble stilt fikk både ck-hp-cert og cacib og ble plassert i både vinnerklasse og i grupperingen.
De ble fine og avbalanserte hunder som folk trives med.
Og det er jeg veldig takknemlig for.

Jeg har registrert at flere har begynt og bruke mer orginale navn på sine hunder etter at det startet her med mine forskjellige hunderaser innen hundekjøring for flere år siden(nesten 17 år), men da overført til rasen Akita. .
Stort sett gikk det i mest japanske navn tidligere, så en får ta det som et kompliment til kennel og de hunder en har vist frem.

En av grunnene til at jeg satte slike navn er at jeg satt timesvis og observerte hundene og valper, og så på de forskjeller som fantes, og noen ganger falt det hele helt naturlig med navnene, men jeg gjorde det ikke for å bli lagt merke til.
.
Må-je kunne ikke blitt kalt noe annet, for hun gjorde aldri noe "ekstra" hun, og ble aldri noen "showhund" heller,- tross både cert og CKèr, men var bare til stede på en eller annen måte i enhver sammenheng.
Hun hatet utstillinger, men var i "slag" på timevise ved turer i skog og mark, og under spor.
Hun var såkalt førermyk, og en hund jeg aldri behøvde "korrigere fysisk", en behøvde bare heve stemmen eller bare tenke tanken,-" om at nå får du høre", - så var hun "ei flat fille".
En "ekselente" skuespiller, og god "leser" av alt det dumme vi gjør, selv om vi alltid ble enige.

Må-je med datter Can-Can-je har alltid forutsett min sønn`s tilstand lenge før meg, og "fortalt" meg på forhånd om at ting var i forandring.
En kan trygt kalle dem "radarpar", så tomrommet vil og har merkes etter hvert.

Ved spesialen for noen år siden, og tro meg.. Må -je var og da alt annet enn "undertrykt".
Under "stå under masj" gikk hun som en mishandlet hund bort til dommeren, og denne var alt annet enn vennlig i blikket til meg etterpå. Direkte ubehagelig var den opplevelsen for meg.
Henne i et "nøtteskall"
Helt til hun døde hadde hun "styringa" med flokken på fem, og det siste positive var å oppdra en Schæfervalp.
Og alle hundene sov neste dag hun ble borte, og det er ikke vanlig prosedyre her hver dag.

Hun hadde og en egen evne til å "kjenne igjen" sine avkom også, og de henne. Jeg så små forskjeller de gangene jeg hadde dem på besøk, eller passet dem over tid.De trivdes i lag også.
En kunne nevnt flere "rare" episoder, men lar det være med det.

Må je er fristende til å kalle for "Mio min Mio" som Aud sin hund heter, men jeg velger brødrene Løvehjerte for henne, for det er lettere å identifisere livet med henne rundt det.
Den boka eller video burde leses eller sees uannsett barn eller ei.
"Mot" er et stikkord for Må-je, og en utrolig lærdom gjennom arv fra hennes tante Lotta også.
Jeg kommer til å sammenligne uten rettferdig mening når jeg skal ha nok en ny hund , fordi jeg har vært så heldig å ha hunder i flokken med Må-je, som har gitt meg livsglede og kunnskaper på slik en måte jeg unner alle å oppleve.
Det er tungt å miste dem, og det setter spor etter seg, men slik bør det være å eie "berre ein hund".
Takker nå i dag for all lærdom, glede og sorg ved deg Må-je
Du har det godt nå, men vil leve videre i mitt hjerte som legenden om min
"Hachiko"

Hanne