Felix er vår lille solstråle og "stressulf". Ingen blir så glad som Felix når noen i familien kommer hjem, enten de har vært ute og hentet avisen eller har vært på jobb/skole hele dagen. Han kommer sprettende og gir seg ikke før vi setter oss ned slik at han kan legge labbene på skuldrene våre og gi oss en ordentlig kos. Der kan han bli stående leeenge og kose..... mens han renser "pelsen" vår.    Og ingen blir så stresset dersom noen går ut døren uten at han får være med, eller flokken ikke holder seg samlet når vi går på tur.  Han har et vaktsomt øye på alt som skjer i huset og slapper først ordentlig av når alle har gått om morgenen og han og "pappa" er alene hjemme, eller alle sitter rolig  sammen i sofaen om kvelden. Da sovner han søtt, gjerne med en labb eller hodet oppe på noens ben slik at han har kontroll med hvor vi er.

Som den ekte Staby han er, bjeffer han intenst og knurrer på alle "skumle" ting som plutselig dukker opp i hans synsfelt. Det være seg mistenkelige søppelsekker eller avsindig frekke julekalendere som bare tar seg til rette i huset. Men i motsetning til mange andre stabyer, tåler han allikevel forandring veldig bra. Møbler som flyttes, juletrær i stua og en gang som stadig er under oppussing takles med stoisk ro og overbærenhet. Han kommer som regel veldig fort over evt. mistenksomhet og går bort for å snuse på dette farlige.  Og så er allting såre vel. Bortsett fra postbilen. Den blir vi nok kanskje aldri venn med....                                      

 

 

 

 

 Her bor jeg :