|
Landskapet i Strengsdal Hjem Gjestebok Mine bilder Strengsdalssida Landskapet i Strengsdal Strengsdalsvannet Bruk av Strengsdalvannet Steinalderboplass i Strengsdal |
|
|
Geologisk sett utgjør Strengsdal og resten av Nøtterøy en del av det såkalte Oslofeltet, som strekker seg fra Langesund til sørenden av Mjøsa, på Oslofjordens vestside. Larvikitt er den dominerende bergarten, med relativet mindre innslag av syenitt, smale ganger av diabas. Fargen er grå, men ble betegnet som grønn, og den ble etter hvert ganske populær, så populær en gang at den har fått eget navn. I vestibylen på Geologisk institutt i Oslo er gulvet laget av steinfliser fra hele landet. En av disse flisene er laget av Strengsdalsitt, i følge Vibeke Eeg - Henriksen.
Naturlandskapet i Strengsdal består av små nord/sørgående åser. Innimellom åsene er det skog og tidligere var det en del myrområder. Bare for inntil 20 år siden var flere av myrområdene store, ganske uframkommelige og vakre. Videre var bunnvegetasjonen i skogen rik. Det var rikt med blåbær, tyttebær, og på Stengsdalsmyra var det både multer og krekling. En kuriositet inntil for noen år siden var, at det på myra fantes dvergbjørk.
En annen lita plante som er vakker er Linnea.Jeg må liksom ut i skogen å finne denne hvert år. Det er så sped og fin at jeg er redd for den skal forsvinne. Hittil har den holdt stand.
I liene vokste det blåveis, mye blåveis, Det finnes en del i dag også. Dessuten finnes det hvitveis og lillekonvall.
Den gangen kuene beita i skauen, ble nye løvtrær spist opp i sin spede barndom, men da beitinga i skogen opphørte på 1950 - 60 tallet ble det mer og mer løvtrær. I innmarka var det atskillig mer løvtrær, og det fantes en bøkeskau mellom Strengsdal og Tjærgrav. Denne bøkeskauen brukte jeg til turområde fram til på begynnelsen av 1990- tallet, et vidunderlig rekreasjonsområde.
Strengsdal består vesentlig av små jordlapper og åser. Innmarka besto ofte av dyrka mark og ei li som grensa inntil jordene, og det var ofte gjerdet inn med steingjerder. Grensen mellom eiendommen var oftest markert med steingjerder. I dag er mange av disse borte. Steingjerdene er i veien for moderne maskinell drift.
Bruka var små, det var vanskelig, for ikke å si umulig å leve av innkomsten av disse. Folk i Strengsdal dreiv de små gårdene sine som en meget alderdommelig måte og stilte utrolig små krav til pengesiden i livet. I eldre tider var det kjerringer og gamle menn som sto for driften av de små bruka, mens menn i sin beste alder var til sjøs. På denne måten kunne de skaffe seg litt inntekter.
