Norsk språk og informasjonsteknologi

I dette oversynet er samla dei viktigaste grunndokumenta frå departement og Storting når det gjeld norsk språk og informasjonsteknologi. Dokumenta er i hovudsak frå dei siste par åra, men i nokre høve har det vore naudsynt å gå lenger attende. I tillegg er det teke med eit par fråsegner frå Norsk språkråd. Tekstane er kopierte utagga frå Internett. Typografiske markeringar som kursiv o.l. er dermed ikkje komne med. Dokumenta er stort sett ordna kronologisk.

Oversynet er lagt ut på : http://home.sol.no/~gjon/artiklar.htm. Oversynet kan også lastast ned i Word 97-format (zippa ca. 42 kB).

Ved sida av overordna synspunkt gjeld utsegnene i dokumenta særleg fire felt:

1 språkteknologi og norsk språk
2 norskspråkleg programvare og multimedia
3 pedagogisk informasjonsteknologi
4 mållova og informasjonsteknologien

Oslo, 14.01.99

Jon Grepstad

1 NHD: Samleomtale av Regjeringens IT-politikk – Statsbudsjettet for 1999

2 NHD: Næringsrettet IT-plan for perioden 1998–2001

3 NHD: Statusrapport per 18.6.1998: "Norge - en utkant i forkant" – Næringsrettet IT-plan 1998–2001

4 Statsråd Lars Sponheim: IT-politisk redegjørelse 1998 – Stortinget 2. april 1998

5 St meld nr 13 (1997–98) Målbruk i offentleg teneste

6 Innst.S.nr.174 (1997–98) Innstilling frå familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om målbruk i offentleg teneste

7 KD: Handlingsplan for IT på kulturområdet 1998–2001

8 Brev frå KD til PSD 15.10.97

9 KUF: IT i norsk utdanning – Plan for 1996-99

Tillegg 1: Norsk språkråd: IT i norsk utdanning – Plan for 1996–99

Tillegg 2: Norsk språkråd: Dataprogram til undervisningsformål

Tillegg 3: Statssekretærutvalget for IT: Den norske IT-veien – Bit for bit. Januar 1996

For å sette mennesket i sentrum, vil regjeringen arbeide for å trekke alle grupper med i utformingen av informasjonssamfunnet uavhengig av alder, kjønn og regional tilhørighet. I 1999 vil det bl a legges vekt på: [...] 

bidra til økt tilgjengelighet til ny teknologi for funksjonshemmede gjennom økt fokus på universell design, hjelpemidler/verktøy som sikrer tilgjengelighet til eksisterende IT-løsninger, språkteknologi og tiltak for å integrere funksjonshemmede i arbeidslivet basert på eksisterende og nyutviklede IT-hjelpemidler.

[---]

I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 1999 vektlegges: [...]

styrking av FoU rettet mot IT-næringen under Forskningsrådet, blant annet til utvikling av systemindustri, programvare, språkteknologi og multimedia.

2 NHD: Næringsrettet IT-plan for perioden 1998-2001

Informasjonsteknologiens økte betydning for utviklingen av andre fagområder gjør det viktig at teknologien er tilgjengelig for flest mulig. En allmengjøring av IT stiller imidlertid strenge krav til brukergrensesnitt, og til bruk av norsk språk. Teknologier med enkle brukergrensesnitt vil ha konkurransefortrinn fremfor andre teknologier. Norske bedrifter bør derfor være langt fremme i utviklingen av teknologier og metoder som bidrar til et bedre brukergrensesnitt.

[---]

Norskspråklig programinnhold, multimedia og språkteknologi

Utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologiene og digitaliseringen av tradisjonelle audiovisuelle produkter, har gitt fremvekst av nye tjenester, produkter og markeder innenfor multimedia og innholdsproduksjon. Dette er ett av IT-områdene hvor veksten er antatt å bli sterk de neste årene, og det er viktig å utvikle norsk næringsliv på området.  

For å lykkes i såvel det elektroniske som det tradisjonelle markedet, kreves det ikke bare forståelse av brukernes/kundenes behov, men også evne til å kommunisere med dem på deres eget språk. Engelsk er i dag det dominerende språket på Internett. Å sikre flerspråklighet i fremveksten av det nye informasjonssamfunnet er viktig, ikke bare for å erobre markedene, men også for å sikre overlevelsesevnen for verdens mange språk, og ikke minst norsk. Dette krever utvikling av språkverktøy/-metoder som gjør oss i stand til å kommunisere på norsk, og selge norske multimedia produkter internasjonalt.

http://www.sol.no/info2000/

http://www.ide-as.com/mlis/

http://www.mmforum.no/

http://odin.dep.no/repub/97-98/stmld/13/

[---]

Norskspråklig programutvikling og norskprodusert multimedia etableres som satsingsområde. Ansvarlig: Kulturdepartementet.

3 NHD: Statusrapport per 18.6.1998: "Norge - en utkant i forkant" – Næringsrettet IT-plan 1998-2001.

Tiltak: Norskspråklig programutvikling og norskprodusert multimedia etableres som satsingsområde.

Ansvarlig: Kulturdepartementet (KD)

Medansvarlig: Nærings- og handelsdepartementet (NHD)

Kulturdepartementets oppfølging av planen har så langt vært konsentrert om oppfølging av allerede igangsatte tiltak, og spesielt MLIS-programmet i EU. Det er tatt kontakt med en rekke aktører på språkteknologiområdet, bl a er det drøftet muligheter for en konferanse om norsk språkteknologi i inneværende år.

De videre planene for arbeid med norskspråklig programutvikling er i hovedsak knyttet til omorganiseringen av Norsk språkråd, og spesielt opprettelsen av sekretariat for norsk språkteknikk. Planene er omtalt i St meld nr 13 Målbruk i offentleg teneste, kap 6 Norsk språkråd og i KDs handlingsplan for IT på kulturområdet. Oppfølgingen vurderes i budsjettforberedelsene for 1999.

KDs ansvar i denne satsingen knytter seg til digitalisering av kulturarven. NHD står ansvarlig for oppfølging i forhold til næringsutvikling på området.

Nærings- og handelsdepartementet har i brev av 15.mai 1998 bedt Norges forskningsråd vurdere hvordan en sterkere satsing på språkteknologi skal skje. Bl a vil PROGIT-programmet engasjere seg sterkere i forhold til språkteknologiområdet. Departementet har videre bevilget midler til et forprosjekt i regi av det norske MLIS-sekretariatet. Hensikten er å få klarlagt om og hvordan en eventuell språkteknologikampanje rettet mot norske eksportbedrifter kan iverksettes høsten 1998. 

Multimediesatsing skjer i dag i Forksningsrådet primært gjennom PROGIT-programmet, TYIN og Norsk INFO 2000. NHD har bedt Forskningsrådet om å bidra til at det utformes en helhetlig strategi for multimediesatsing i Norge. Dette skal skje i samarbeid med bedrifter og utdannings- og forskningsinstitusjoner.

IT-utviklingen har hittil ført til større bruk av engelsk og dermed mindre bruk av vårt eget språk. Dette er en svært viktig kulturpolitisk utfordring. Presset mot det norske språket vil trolig bare øke, ettersom en stadig større del av kommunikasjonen med IT-systemer i framtida vil gå gjennom tale i stedet for tastatur. Regjeringen vil derfor følge utviklingen nøye, og bidra til at norsk også skal være lett anvendelig også på høyeste teknologiske nivå.

Når talegjenkjenning, talesimulering og automatisk oversetting blir vanlige, muligens også dominerende tjenester, er det avgjørende at disse systemene forstår norsk. Regjeringen vil også bidra til at samisk sikres en framtid også i denne forbindelse.

http://odin.dep.no/repub/97-98/stmld/13/

4 Informasjonsteknologiens verknader for norsk språk og for måljamstillinga

4.1 INNLEIING

I den førre målbruksmeldinga vart det kort omtala korleis edb kunne utnyttast som eit praktisk hjelpemiddel i måljamstillinga:

"Alle standardbrev og normer som legges inn på edb, bør ligge inne i begge målformer. Et mer avansert hjelpemiddel er ordrettingsprogram. Ved riktig bruk av et slikt program får en verdifull hjelp til å forbedre teksten, og en sparer tid fordi en ikke må slå opp i bøker hele tiden. Oversettingsprogrammene begynner nå å komme på markedet, og flere er under utvikling. Foreløpig er de ikke gode nok, men det er all grunn til å regne med at de snart vil foreligge i mer anvendbar form. Ingen slike elektroniske hjelpemidler vil kunne erstatte kunnskap om det språket som skal brukes, men de vil gjøre arbeidet lettere." (St meld nr 53 - 1991-92, s 15)

Sidan dette vart skrive, har bruken av edb og nye former for elektronisk kommunikasjon gitt heilt nye rammer for språkleg verksemd. Ein stadig aukande del av dei tekstane som blir laga i både offentleg og privat verksemd, ligg i dag føre som elektroniske dokument. Dataskjermen er i ferd med å bli det viktigaste tekstmediet. Utviklinga av språkbaserte edb-system dei siste åra har vore så gjennomgripande at departementet denne gongen har funne det nødvendig å gi ei nærmare framstilling av situasjonen for norsk språk i høve til den nye teknologien.

Det er all grunn til å tru at den teknologiske utviklinga her heime vil halde fram i minst like høgt tempo som dei siste åra. Også omfanget av internasjonal kommunikasjon og samhandling vil truleg auke sterkt, mellom anna på grunn av stadig raskare og meir utbreidde datanett. Mest alle grupper i samfunnet vil snart vere brukarar av den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien.

Dei mest avanserte produkta for tekstbehandling vil vere utvikla for engelsk språk. Langt over 90 pst av den internasjonale teksttrafikken på Internett går i dag føre seg på engelsk.

Nye former for avanserte produkt for tekstbehandling som er utvikla for engelsk, kan lokke mange større verksemder og grupper av privatpersonar til å nytte engelsk også i innanlands korrespondanse, både på grunn av lågare pris og dei nye funksjonane i produkta. Denne situasjonen kan samla sett gi så dramatiske verknader for norske språktilhøve, også for jamstillingsarbeidet, at det er grunn til å vurdere ei større nasjonal satsing for å fremje norsk språkbruk i det informasjonssamfunnet vi er på veg inn i.

4.2 MÅLJAMSTILLING I ELEKTRONISK

INFORMASJONSTILFANG OG KORRESPONDANSE

Bruken av elektroniske program til støtte for tekstproduksjon, saksbehandling og arkivering reiser ei rad nye problemstillingar når det gjeld bruken av dei to målformene.  

Databaserte standardbrev og formular blir stadig vanlegare. Desse skal sendast i den målforma mottakarane har krav på. Dette føreset mellom anna dataprogram som sorterer mottakarane etter målform. Tilsvarande må også databaserte standardbrev til kommunar og fylkeskommunar kunne lagast i begge målformer. I dag ser ein ofte døme på at datasystema ikkje er slik innretta et dette er mogleg å få til. Også i produksjonen av statleg tekstmateriale på diskettar og CD-ROM er det døme på at reglane for språkleg jamstilling ikkje blir følgde.

I 1994 tok Noregs Mållag opp desse spørsmåla og departementet omtala saka slik i budsjettproposisjonen for 1995 (s 85):

"Eit særleg problem mellom anna for måljamstillingsarbeidet i det offentlege er at ulike edb-program oftast berre blir laga i ein bokmålsversjon. På denne måten gjer teknologien sitt til å redusere bruken av nynorsk og hindre at nynorskbrukarane får oppfylt dei språklege rettane sine. Det gjer også at det i mange samanhengar blir vanskeleg eller umogleg å etterleve lov om målbruk i offentleg teneste. Departementet vil no ta initiativ til ei nærmare kartlegging av situasjonen på dette området som grunnlag for å vurdere realistiske tiltak med sikte på ei betre jamstilling mellom bokmål og nynorsk".

Departementet følgde opp dette ved å be Norsk språkråd sjå nærmare på korleis mållova blir praktisert i høve til ulike elektroniske kommunikasjonsmåtar, og Språkrådet sende i 1996 eit spørjeskjema om dette til i alt 100 statsorgan. Dei vart bedne om å gi eit oversyn over målform i databaserte standardbrev, løyve og formular, i databasar, i web-sider og elektroniske filer for nedlasting, i elektroniske skjema og blankettar, i anna elektronisk materiale, og det vart spurt etter planar om databaserte skriv, databasar o l som kjem inn under lova.

Det var til dels dårkeg kvalitet på dei 79 svara som kom inn, og som gjeld situasjonen hausten 1996. Kartlegginga gir såleis ikkje noko fullgodt bilete av alt som finst av relevant elektronisk materiale. Granskinga gir likevel ein klar indikasjon på at det står heller dårleg til med måljamstillinga på dette området.

Språkrådet har oppsummert undersøkinga slik:

"Departementa har oppgitt brevmalar, men ikkje program/system for masseutsending av databaserte skriv. Brevmalane som er oppgitt, ligg stort sett føre på begge målformer. Unntak er Utanriksdepartementet, som oppgir brevmalar berre på bokmål.[1

Eitt departement (KAD) oppgir at malar for stortingsdokument ligg føre på begge målformer, dei andre nemner ikkje slike malar. Ser ein på direktorat og andre sentrale statsorgan (universitet og høgskolar ikkje medrekna på dette punktet), oppgir om lag halvparten av respondentane at brevmalar ligg føre på begge målformer. 

Tre statsorgan har oppgitt program/system for masseutsendingar (Lånekassen, Rikstrygdeverket og Statens forvaltningsteneste). Rikstrygdeverket sitt system BOST tek ikkje omsyn til målform, men nye kravspesifikasjonar blir utarbeidde. Systema til Lånekassen og Statens forvaltningsteneste sorterer etter målform.

Når det gjeld websider, er det berre 2 av 42 statsorgan som har oppgitt meir enn 25 pst nynorsk (KUF og Lånekassen). 23 statsorgan oppgir 0 pst nynorsk. Prosenttala er elles låge. Også menyar og fellestekstar på ODIN er på bokmål.

(...)

Det er oppgitt 14 databasar (Universitetet i Oslo sitt elektroniske informasjonssystem på vev medrekna). Basane er av ulik art. Somme har søk i fritekst. Dei aller fleste basane har menyar og søkjeord på bokmål. Ein base ser ut til å ha menyar på nynorsk. Det er oppgitt at ein kan søkje på begge målformer i 6 av basane, basar med fritekstsøk ikkje medrekna. Men det kan vere noko uvisst kva desse svara inneber. Det blir opplyst at det studieadministrative systemet MSTAS, som blir nytta av statlege høgskolar, ikkje fangar opp ønske om målform. 

Åtte statsorgan har oppgitt elektroniske skjema av ulike slag. Nokre av skjemaa er til utprøving og har enda ikkje fått nynorskversjon. Studentregistrering på skjerm ved Universitetet i Oslo skjer førebels berre på bokmål.  

Nokre statsorgan oppgir planlagde tiltak (databasar o a.) og opplyser som regel at det vil bli teke omsyn til mållova."  

Elektroniske hjelpetenester i form av ulike typar brevmalar, skjemaformular o l er eit område der det er etter måten enkelt å ta omsyn til dei krava som måljamstillinga stiller. For at slike omsyn skal bli tekne vare på som fast rutine i språkleg effektiviseringsarbeid, krevst det på den andre sida ei medviten haldning til språkspørsmål i dei ulike institusjonane. I tida framover vil tilgjengeleggjering av offentleg informasjon på web (verdsveven) bli meir og meir vanleg. Her er det derfor særleg viktig å følgje med i språkbruken. Språkrådets undersøking for 1997 vil gi meir detaljert informasjon om bruken av dei to målformene på dette området.

Elles har departementet i ulike samanhengar teke opp spørsmålet om korleis ein kan sikre ei betre jamstilling mellom dei to målformene når ein legg til rette tenester for t d elektronisk tekst- og kjeldeproduksjon. I ein ny handlingsplan for informasjonsteknologi på kulturområdet er spørsmålet om det norske språket i høve til den nye teknologien gitt brei omtale. Departementet er også engasjert i det EU-baserte arbeidet med å sikre språkleg mangfald i Europa.  

Det er kvart enkelt statsorgan sjølv som også i høve til den nye elektroniske teknologien har ansvaret for at dei følgjer dei krava som mållova fastset. Gjennom dei siste åra har Kulturdepartementet og Språkrådet teke kontakt med ei rekkje institusjonar for å drøfte rutinane deira når det gjeld å sikre krava til språkleg jamstilling ved elektronisk oppbygging av databasar med tilhøyrande spørjetenester.

Kontakten har vist at viljen til å oppfylle krava i mållova er til stades, men problemet er ofte at ein ikkje har teke omsyn til desse ved planlegginga av nye tenester. Innarbeiding av nynorskversjon etter at eit programsystem er teke i bruk, kan innebere ekstrakostnader som lett kunne vore unngått. Når det gjeld meir avanserte språkstøttesystem, let det seg vanskeleg gjere å gripe inn i systemet på denne måten i ettertid.  

Det i dag nokre svært konkrete tiltak som alle statsorgan må arbeide med å leggje til rette for i målbrukssamanheng: dokumentmalar på begge målformene, adressesystem som sorterer etter målform og registrering av målform til bruk i systemet, interaktive elektroniske skjema, og informasjonstilfang på web, i databasar og andre system. I fleire tilfelle har det kome fram krav om at det også skal vere mogleg å bruke begge målformer i spørjetenester mot databasar som inneheld materiale i fri tekstform eller som tekstkodar. Mellom anna heiter det i rapporten Den norske IT-veien. Bit for bit som eit statssekretærutval la fram i 1996, at "for norske databaser til offentlig bruk må hovedregelen være at en skal kunne søke både på bokmål og nynorsk". Her er det tale om å utvikle søkjeprogram som byggjer på kunnskap om norsk språk og på fagterminologi i begge målformer. Å utvikle kraftige språkverktøy av dette slaget er langt meir tidkrevjande enn til dømes å leggje til rette elektroniske skjema med valfri språkform.  

Dei siste åra er det lagt omfattande planar for bruk av informasjonsteknologi i forvaltninga, mellom anna i form av eit vidt forgreina forvaltningsnett som skal knyte saman både statlege, fylkeskommunale og kommunale instansar i eit felles tenestenettverk.

Kulturdepartementet har overfor Administrasjonsdepartementet streka under at omsynet til måljamstilling må integrerast i det vidare arbeidet med offentleg informasjonsteknologi.

Elles vil departementet frå 1998 auke innsatsen for å styrkje norsk språk og måljamstilling i høve til utviklinga av stadig meir avanserte arbeidsreiskapar for offentleg tilsette til meldingsformidling, tekstproduksjon og saks- og arkivbehandling.  

Som oppsummering vil departementet peike på følgjande: Opplegg av parallelle skjema, malar og andre tekstar på bokmål og nynorsk er mangelfullt gjennomførte i dei ulike etatane.

Det er få eller ingen tekniske hindringar for at dette kan gjerast slik at ei språkleg jamstilling kan gjennomførast. Samanlikna med produksjon av trykte skjema o a i begge målformer, er det no også billigare å gjennomføre full jamstilling. Tilrettelegging av til dømes elektronisk baserte verktøy for saksbehandling i begge målformer er meir komplisert og til dels svært kostnadskrevjande. I tida framover må ein vere særleg merksam på målbruken i web-baserte tenester.

4.3 ELEKTRONISKE SPRÅKVERKTØY I HØVE TIL DEI NASJONALE SPRÅKPOLITISKE MÅLA

I innleiinga til dette kapitlet er det vist til at det alt da den førre stortingsmeldinga vart skriven, var klare teikn på at edb-støtta hjelpemiddel for skrivearbeid o l ville gi ein ny dimensjon til det språkpolitiske arbeidet. I innstillinga til den førre målbruksmeldinga (Innst S nr 17 for 1992-93) uttala fleirtalet (AP, SV, KrF og SP) mellom anna følgjande:  

"Fleirtalet viser til at edb er innført på dei fleste offentlege kontor og at mange arkiv- og saksbehandlingsprogram er utvikla, men at få av desse programma i utgangspunktet har nynorskversjon. Fleirtalet meiner at det bør leggjast inn som eit krav når statsorgan hentar inn tilbod på edb-sida, at programma har både ein nynorsk- og bokmålsversjon".  

I et notat frå Noregs Mållag frå 1994 er det peikt på at det finst få nynorskversjonar for edb i staten, og at det kan vere vanskeleg å få til slike etter at systema er laga ferdig. Nynorskbrukarar som klagar på dette, får som før stempel som masekråker som kjem med krava sine når alt endeleg er i orden. Ofte blir nynorskversjonar utførte i all hast og stundom berre delvis.  

Av notatet går det fram at dei mest utbreidde tekstbehandlingsprogramma rett nok har ei nynorsk ordliste og ordrettingsprogram for nynorsk, men styre- og hjelpetekstar er på bokmål. Database- og kommunikasjonsprogram finst stort sett i bokmålsversjonar.

Elektroniske saksbehandlingssystem har ofte styre- og hjelpetekstar i valfri målform, og det same gjeld skjema og faste tekstar. Terminologi- og klassifikasjonssystema til bruk ved arkivering og framhenting av informasjon er som oftast på bokmål. Notatet tek også for seg fleire andre område, også pedagogisk programvare. På dette området er også nynorsktilbodet utilfredsstillande, og det verkar ofte tilfeldig kva som finst.  

I notatet blir det teke til orde for at staten må definere ein politikk for måljamstilling i programvare og skaffe fram eit oversyn over stoda. Sjølv om situasjonen dei siste åra truleg har endra seg i positiv lei på visse område når det gjeld parallellutgåver av programvarer o a, er det grunn til å halde fast i det prinsipielt viktige i denne saka: I framtida vil gjennomføringa av dei lovheimla krava til måljamstilling i stor mon vere avhengig av at det finst språklege hjelpemiddel også på nynorsk når det gjeld tekstproduksjon, meldingshandtering, informasjonssøking, saksbehandling og arkivering. Det vil såleis vere dei informasjons- og kommunikasjonsteknologiske hjelpemidla som i høg grad kjem til å avgjere den famtidige bruken av nynorsk i offentleg forvaltning. Eit problem i så måte er at mållova ikkje seier noko om lik tilgang på nynorsk- og bokmålsversjonar når det gjeld elektronisk baserte verktøy for tekstproduksjon og informasjonshandtering. 

Det er all grunn til å tru at utviklinga av språkbaserte hjelpetenester vil halde fram i høgt tempo, samstundes som vi vil få sjå stadig fleire bruksområde for tenestene. Nye program og informasjonstenester vil gi grunnlag for avansert behandling av språk både i tale og skrift. Produkt for automatisk transformasjon av tale til tekst og tekst til tale finst alt i dag for engelsk språk og blir nytta i praktisk tenesteyting. Eit døme på dette er dei nye dikteringssystema for engelsk, tysk og fransk som no er på marknaden. Dei gir høve til å diktere ein tekst direkte inn i eit tekstbehandlingssystem. Dette er system som også kan gi ulike grupper funksjonshemma og språksvake ein ny arbeidssituasjon. Elektroniske støttesystem for omsetjing er i dag handelsvare, mellom anna for direkte omsetjing av tekst frå Internett-sider, men er stort sett utvikla for dei store språka. Di fleire avanserte språkfunksjonar som finst, di meir arbeid - og språkkunnskap - er det lagt inn i dei særspråklege programmodulane. Mange av desse språkprodukta vil vise eit heilt nytt nivå for maskinstøtta funksjonar til bruk i språkhandtering. Basisprogramma vil bli masseproduserte for dei store språka og ha så låge prisar at dei også vil kome inn på privatmarknaden.  

Her skal også nemnast at utviklinga av nye generasjonar av språkstøttesystem vil utfordre norsk språkpolitikk på ein tidlegare ukjend måte. Dei nye skrivestøttesystema kan lett kome til å avgjere bruken av jamstilte former, sideformer, variantar av bøyingsverk m v, og setje til sides dei tilvande reglane som gjeld valet av og samsvaret mellom ulike ordformer i praktisk språkbruk. Nye former for automatiske ordlister og ordrettingsprogram vil verke sterkt normerande gjennom det vokabularet og bøyingsverket som brukarane blir presenterte for. Det blir også utvikla stadig meir avanserte elektroniske arbeidsbenkar for tekstproduksjon, som er tufta på normative reglar for ordval og tekstframstilling. Da kan det lett bli datamaskinen som lærer oss kva som skal reknast som god språkføring. Denne utviklinga vil ha mykje å seie ikkje berre for jamstilling mellom bokmål og nynorsk, men for norsk språkutvikling reint allment.

Regjeringa vil arbeide for å styrkje norskspråkleg programutvikling og utvikling av norskspråklege utgjevingar på CD-rom. Det er etablert kontakt mellom Kulturdepartementet og Planleggingsdepartementet om behovet for å sjå nærmare på kva føresegnene i mållova vil ha å seie i programutvikling og nettpublisering.

Storparten av dei programvarene vi brukar er utanlandske, for ein stor del amerikanske. Ettersom Noreg er ein svært liten marknad, vil ei norsk tilrettelegging frå produsenten i beste fall bli svært overflatisk og truleg ikkje omfatte dei mest avanserte språkverktøya. Det blir derfor viktig å finne fram til ei samarbeidsform med internasjonale produsentar for å innarbeide fullgode språkverktøy for norsk. Det særspråklege grunnlagsarbeidet må Noreg sjølv gjere. Dette har også ei kostnadsside. 

Den norske språkpolitikken som krev jamstilling mellom bokmål og nynorsk, og som dessutan inneber at vi skal ta omsyn til fleire jamstilte ord- og bøyingsformer, vil bli enda meir komplisert og arbeidskrevjande i det komande teknologiske informasjonssamfunnet. Målet må vere å utvikle ein norsk språkteknikk i tekstbehandlingssystem, i databasar, i spørje- og dialogsystem, på Internett osv som er på høgde med det ein i dag finn på marknaden for engelsk og fleire av dei større språka i Europa. 

Ny teknologi vil altså endre mange av dei tradisjonelle rammevilkåra for arbeidet med språkleg jamstilling. Departementet konstaterer at den teknologiske utviklinga med relevans for norske språktilhøve no går så raskt at det er nødvendig å setje i verk nye tiltak på ei rekkje område. Det blir mellom anna viktig å bruke fagkunnskap i skjeringspunktet mellom språk og informasjonsteknologi, inngå nye alliansar med industri og næringsliv på teknologiområdet, og å skaffe fram eit best mogleg oversyn over aktuelle utviklingstendensar. Dette gjeld både innanfor basisteknologi, brukarprogram og tenesteyting og ikkje minst når det gjeld konsekvensane av utviklinga på desse områda for norske språkbrukarar.

Det trengst eit offensivt handlingsprogram der både juridiske, administrative, språkteknologiske og økonomiske verkemiddel blir tekne i bruk. Målet er å kunne gi både nynorsk- og bokmålsbrukarane gode reiskapar til støtte for språkbehandling og å tilby relevante informasjonstenester o a på begge målformer.

4.4 EIN NASJONAL INNSATS FOR BRUK AV NORSK SPRÅK I INFORMASJONSSAMFUNNET

Dei aktuelle trugsmåla for norsk språk i framtida finn vi også innanfor mange andre språkområde. Nye massemedium og ny elektronisk kommunikasjonsteknologi kjenner ingen nasjonale grenser. Alt no er det på mange område etablert ein verdsomfattande underhaldnings- og informasjonsmarknad, samstundes som handel og næringsliv blir meir og meir internasjonalisert. Engelsk er her mest einerådande som medium for kommunikasjon.

Marknadskreftene rår grunnen når det gjeld utvikling av varer og tenester, ikkje minst innanfor det høgteknologiske produksjonsområdet, som er avhengig av ein stor og betalingssterk kundekrins. Slik er det ikkje minst når det gjeld elektronisk baserte produkt og tenester. USA har i lang tid vore marknadsleiar innanfor datamaskinproduksjon og programutvikling. Dei utviklingsstrategiane som er retta mot amerikansk og annan engelskspråkleg marknad, dominerer utviklinga av elektronisk baserte språktenester internasjonalt.  

Ikkje minst i USA vil det bli produsert nye generasjonar av programvare for språkstøtte og basisteknologi for talte og skrivne informasjonstenester som vil auke brukspotensialet for produkta på dramatisk vis. Det er storleiken på marknaden rundt om i verda som vil avgjere kva språkområde dei nye produkta og tenestene i neste omgang vil bli lagde til rette for. I dei aller fleste samanhengar vil den norske marknaden framstå som marginal. Tilrettelegging av avanserte språkprodukt for nynorsk og bokmål vil ikkje løne seg for utviklarane.

Dei første generasjonane av amerikanske system for til dømes tekstbehandling var relativt enkle, og det lét seg gjere med overkomelege kostnader å byggje inn dei ordlistene og ordrettingsprogramma som var nødvendige for sal på den norske marknaden. I det siste tiåret har det vore ei rivande utvikling innanfor språkteknologi. Det blir no produsert avanserte språkverktøy som har innebygt elektroniske terminologibasar, grammatikkar, syntaks- og semantikkreglar, uttalereglar o l. Verknaden av desse språklege komponentane er at dei lettar bruken av moderne teknikk for mange og fører til at nye brukargrupper kjem til. Avanserte produkt for tekstproduksjon, dokumenthandtering, fleirspråkleg omsetjing, brukarvenlege informasjonstenester og elektroniske dialogsystem med bruk av naturleg talespråk er alt no på marknaden, men som oftast berre til bruk for engelsk tekst og tale.  

Kompleksiteten i dei nye språkteknologiske produkta gjer at ein ikkje ved enkle grep kan tilpasse produkta til bruk i Noreg. Skal det kunne skje, må vi ha tilgjengeleg i nynorsk- og bokmålsversjon dei språkmodulane som ligg føre for engelsk i den originale utgåva.

Dersom vi ikkje er i stand til å gjere dette tilretteleggingsarbeidet, som igjen må vere grunnlagt på norskspråkleg forskings- og utviklingsarbeid, vil mange brukarar i Noreg truleg gå over til å nytte engelskspråklege versjonar for å få del i det sterkt auka brukspotensialet i dei nye produkta. Slik vil det mellom anna kunne gå innanfor konkurranseutsett eksportretta næringsliv. Dette vil truleg smitte over til undervisning og forsking. Dei samla språkpolitiske verknadene av dette kan bli store. Vi må derfor ruste oss til kamp for i det heile å kunne nytte norsk på alle bruksområde i eit stadig meir teknologisk samfunn. 

Å kunne utvikle frå botnen av dei avanserte systema for tekst- og talehandtering vil berre unntaksvis bli mogleg. Slik produktutvikling krev normalt særs store utviklingskostnader, og på mange felt manglar vi den nødvendige fagkompetansen i dag. Det er altså inga enkel løysing på dei alvorlege utfordringane vi her står overfor som kulturnasjon. Ei likesæl haldning må i utgangspunktet avvisast. Det finst ingen andre enn vi i Noreg som kan utvikle språkkomponentar med høg kvalitet i dei produkta vi treng for nynorsk og bokmål.  

Derfor må det satsast strategisk og langsiktig for å byggje opp dei kompetansemiljøa som trengst innanfor språkvitskap på relevante område og i fagmiljø som arbeider med terminologi, omsetjing og dokumentasjon. Like viktig er det at sterke industrieiningar kan spesialisere seg på utvikling og tilpassing av nye generasjonar av språkverktøy. Oppgåvene er så store at dei krev koordinerte løysingar på nasjonal basis, aktiv medverknad frå fleire departement, frå industrien og frå Noregs forskingsråd. Samstundes bør vi også søkje samarbeid med internasjonale programvareprodusentar og språknasjonar som er i same situasjonen. 

Innanfor EU har det vore arbeid mykje med situasjonen til dei små nasjonalspråka i det komande internasjonale informasjonssamfunnet. I viktige strategidokument dei siste åra er det understreka at det er eit overordna politisk mål å sikre det språklege mangfaldet i Europa. Nyleg har EU-kommisjonen sett i gang eit eige utviklingsprogram for å styrkje bruken av nasjonalspråka i Europa og ikkje minst i elektronisk basert tenesteutvikling. Programmet er kalla Multilingual Information Society (MLIS). Sentrale innsatsområde er fleirspråkleg omsetjing, terminologisamarbeid og oppbygging av elektroniske språkressursar for dei ulike nasjonalspråka i form av tekstar, vokabular ol til felles-europeisk bruk i språkleg utviklingsarbeid.  

Kulturdepartementet har sett det som viktig at Noreg tek aktiv del i dette programsamarbeidet og har teke på seg å koordinere den norske innsatsen i samarbeid med KUF og NHD. Dette kan ikkje kome i staden for ei nasjonal satsing på å byggje opp avanserte former for språkprodukt. Den nasjonale innsatsen er heilt nødvendig og er også på mange vis ein føresetnad for samarbeid på europeisk nivå. 

Før MLIS-programmet vart sett i gang, hadde det i fleire år vore arbeidt med eit særprogram for språkteknologi (language engineering) innanfor ramma av EUs forskings- og utviklingsprogram for telematikk. Noreg har fram til no vore lite med i dette arbeidet, som på mange område opparbeider metodegrunnlaget for ulike marknadsprodukt for språkstøtte og elektronisk basert tenesteyting. Dei siste to åra er det likevel kome i gang fleire tiltak innanfor språkteknologi med finansiering både frå Noregs forskingsråd, EU-midlar og næringslivet (Telenor). Dette viser at dei utfordringane som gjeld norsk språk i teknologisk informasjonsteneste, no blir tekne på alvor. 

Eit nyleg gjennomført kartleggingsprosjekt som har femna om 17 ulike europeiske nasjonar (EUROMAP), viser klart at Noreg i dag har særs lite marknadsretta utviklingsarbeid å vise til innanfor området språkteknologi. Samarbeidet mellom dei faglege språkmiljøa våre og industrien er også sterkt avgrensa. Her skil Noreg seg i dag negativt ut samanlikna med både Finland, Danmark og Sverige. I Sverige har det såleis frå 1990 til 1996 vore gjennomført eit

eige forskings- og utviklingsprogram for språkteknologi til ein kostnad på om lag 50 mill svenske kroner. Det er nyleg lyst ut eit oppfølgingsprogram for 1997-1999, og med høve til å søkje ei utviding på tre nye år. Innsatsramma er i første steget på om lag 20 mill svenske kroner. Formålet med dette siste programmet er å utvikle og betre metodane og teknikkane for elektronisk bearbeiding av naturleg språk, særleg svensk språk, både i tale og skrift, å utvikle, evaluere og spreie språkverktøy og svenske språkressursar, og å skaffe fram konkrete resultat i form av data, metodar, verktøy og system.  

I Kulturdepartementets handlingsplan for informasjonsteknologi på kulturområdet er det i eit eige kapittel mellom anna gitt ein omtale av dei viktigaste oppgåvene som bruk av ny teknologi gir for departementet i åra som kjem. Som eige tiltak er det gjort framlegg om at det blir etablert eit sekretariat for språkteknikk. Om oppgåvene for sekretariatet blir det sagt:  

"Sekretariatet skal være et sentralt virkemiddel i arbeidet for at norsk språk kan bestå som et fullverdig og foretrukket uttrykksmiddel også når vi arbeider med avansert teknologi og bruker produkter og tjenester basert på IKT. Det utarbeides et handlingsprogram for å øke oppmerksomheten om feltet og som et grunnlag i

arbeidet for å fremskaffe avanserte programmer (nasjonale og internasjonale) for språkbehandling. Målet er at norsk språk skal nyttes i privat og offentlig utvikling av IT-produkter, herunder i de nye generasjoner av elektroniske meldings- og informasjonstjenester. Sekretariatet skal være et bindeledd mellom kultur- og forskningsmiljøene og IT-næringen (bl.a. programvareimportørene). Det utvikles et samarbeid med IT-industriens fagorganisasjoner og Den norske dataforening. Sekretariatet skal også fungere som et nasjonalt knutepunkt for det omfattende faglige samarbeidet som skjer på europeisk basis gjennom EUs innsatsprogrammer for språkteknikk og generelt innen rammen av arbeidet for et språklig mangfold i det europeiske informasjonssamfunnet."  

Det er eit mål frå 1998 å setje i verk konkrete tiltak som direkte eller indirekte har relevans for dei mange nye utfordringane som vi vil møte i norsk språkpolitikk på vegen inn i det neste årtusen.  

[1 Utanriksdepartementet opplyser at alle tilsette er gjorde merksame på at malane skal omskrivast til nynorsk når teksten elles er på nynorsk. Maler i begge målformer vil bli laga når eit nytt designprogram for departementa blir teke i bruk.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, [...]Dette fleirtalet ser positivt på [...] at kapittelet om språk og ny informasjonsteknologi er så grundig behandla i meldinga. Det vil lett kunna bli slik at dersom ikkje staten tek den kulturpolitiske styringa når det gjeld språk og IT, vil tilfeldige programvareutviklarar kunna leggja føringer på utviklinga av norsk språk.

Informasjonsteknologiske utfordringer

Stortingsmeldingen gir en grundig fremstilling av de utfordringer vi står overfor i forhold til utviklingen innen IT. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at dette er en problematikk som går langt utover målbruken i offentlig tjeneste, og en regner med at departementet kommer tilbake til saken på egnet måte.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er klar over at bruk av edb og andre nye former for elektronisk kommunikasjon har gitt heilt nye rammer for språkleg verksemd. Ein stadig større del av tekstane som blir laga i offentleg og privat verksemd, ligg i dag føre som elektroniske dokument.

Ved at stadig nye former for tekstbehandling ligg føre på engelsk, kan det få både verksemder og privatpersonar til å nytta engelsk også i innanlandsk korrespondanse. Dette kan skje både på grunn av lågare pris og nye funksjonar i produkta. Dette fleirtalet er redde for at denne situasjonen samla sett kan gi så dramatiske verknader for norske språktilhøve, ikkje minst for jamstillingsarbeidet, at det er grunn til å vurdere ei større nasjonal satsing for å fremja norsk språkbruk i det IT-samfunnet me er på veg inn i.  

Dette fleirtalet har merka seg at departementet i ein ny handlingsplan har gitt spørsmålet om det norske språket i høve til den nye teknologien brei omtale.

Dette fleirtalet vil støtta Regjeringa i arbeidet for å styrka norskspråkleg programutvikling og utvikling av norskspråklege utgjevingar på CD-rom.

Elles konstaterer dette fleirtalet at den teknologiske utviklinga med relevans til norske språktilhøve nå går så raskt at det er nødvendig å setja i verk nye tiltak på ei rekkje område. Dette fleirtalet har merka seg at Regjeringa går inn for eit offensivt handlingsprogram der både juridiske, administrative, språkteknologiske og økonomiske verkemiddel vert tekne i bruk. Målet må vere å kunna gi både nynorsk- og bokmålsbrukarane gode reiskap til støtte for språkbehandling og tilby tenlege informasjonstenester o.a. på begge målformer. Dette fleirtalet meiner det nå er viktig å rusta oss til kamp for i det heile å kunna nytta norsk på alle bruksområde i eit stadig meir teknologisk samfunn. Dette vil kunna krevja koordinerte løysingar på nasjonal basis, aktiv medverknad frå fleire departement, frå industrien og frå Norges Forskningsråd. 

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at departementet i en ny handlingsplan har gitt spørsmålet om det norske språk i forhold til ny teknologi bred omtale. Disse medlemmer vil støtte arbeidet for å styrke norskspråklig programutvikling og norskspråklige utgivelser på CD-rom. 

Disse medlemmer har merket seg at bruk av EDB og andre nye former for elektronisk kommunikasjon har gitt nye rammer for språklig virksomhet. En stadig større del av tekstene som blir laget i offentlig og privat virksomhet, foreligger i dag som elektronisk dokument.

Disse medlemmer er enige i at den teknologiske utviklingen med relevans til norsk språk går så raskt, at det kan være nødvendig å iverksette nye tiltak på en rekke områder. Det er viktig å kunne gi både nynorsk- og bokmålbrukere gode språkverktøy til støtte for språkbehandling både for offentlig og privat virksomhet.  

Disse medlemmer mener det er viktig å møte utviklingen på en slik måte at norsk fortsatt skal kunne brukes på alle områder i et stadig mer teknologisert samfunn, og er enig med departementet i at dette vil kunne kreve koordinerte løsninger på nasjonal basis.  

Disse medlemmer vil påpeke at man ved å tilbakeføre tilsynsansvaret for målbruk til departementet, frigjør ressurser i Språkrådet. Disse ressurser kan benyttes til satsing på å møte de utfordringer som IT-utviklingen representerer. 

[---] 

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner at Norsk språkråd må setjast i stand til å arbeida med tiltak som sikrar at norsk også for framtidige generasjonar vil opplevast som eit fullgodt kultur- og bruksspråk på alle område. Fleirtalet er samde i at Norsk språkråd må bli ein meir utoverretta organisasjon der informasjon og handlingsskapande arbeid står sentralt. Det må dessutan etablerast god kontakt med relevante språkbrukarmiljø og industrielle tiltak som utviklar IT-program og elektroniske tenester.

9. Norsk språk og IT

Norsk språk er den viktigste bærebjelken i norsk kultur og grunnlaget for vår nasjonale identitet. Arbeidet for å bevare norsk som et bruksspråk på alle områder i samfunnet er et innsatsområde av overordnet nasjonal betydning og må ha høyeste prioritet i kulturarbeidet.  

Utviklingen av IT har gitt en rekke nye rammevilkår for både arbeids- og privatliv, og det er i ferd med å vokse frem et informasjonssamfunn der kunnskap og tjenesteyting blir stadig viktigere faktorer i nasjonaløkonomien.  

Ny kommunikasjonsteknologi og tilhørende tjenester, illustrert f.eks. ved "verdensveven" (World Wide Web basert på Internett), har også skapt en helt ny situasjon for de ulike nasjonalspråk. På Internett dominerer engelskspråklig informasjon (over 90 % er skrevet på engelsk).  

På lengre sikt vil vi likevel kanskje se større virkninger av at de beste programproduktene for å skrive og å bearbeide skrevet og talt språk, søke etter informasjon osv., også er basert på engelsk språk. Forklaringen er enkel nok: De største markedene får de beste produktene og tidligst glede av videreutviklingen av dem.  

Denne situasjonen er klart en trussel for eksistensen av det språklige mangfoldet. Det gjelder særlig for mindre nasjonalspråk, men det er verdt å merke seg at også større språk som tysk og fransk føler den samme trusselen.

Tendensen er helt klar: Forskerne publiserer mer og mer på engelsk, og større bedrifter vurderer å ta engelsk i bruk som arbeidsspråk. Den økende bruk av internasjonale Internett-tjenester til underholdning og opplæring gjør det naturlig å nytte engelsk mer også på skolen og i privatlivet. Nye generasjoner av programvare viser seg å lette arbeidsprosesser og samarbeidsformer betraktelig. Ulempen er bare den at de nesten utelukkende er tilrettelagt for engelsk. Hvis ikke tilsvarende produkter finnes for norsk, velger vi den engelske versjonen. Slik ser vi at mange forhold, til dels umerkelig, endrer våre språkbruksmønstre.  

Dersom vi mener at det er av nasjonal viktighet at norsk (både bokmål og nynorsk) skal forbli vårt felles kultur- og arbeidsspråk, må mottiltak settes i verk. Vi må tenke nytt i arbeidet for norsk språk i det kommende IT-dominerte informasjonssamfunnet.  

Norsk språkråd har til nå ut fra sitt mandat og sammensetningen av Rådet i hovedsak arbeidet med praktisk språknormering og med nasjonale språkpolitiske spørsmål. Engelsk innflytelse på norsk har også vært et viktig tema, men først og fremst i den grad engelsk som et verdensspråk har influert på ord, uttrykk og termer, bl.a. på dataterminologi.  

Skal vi nå de mål vi ønsker å sette for bruken av norsk språk i et teknologisk samfunn, må vi mobilisere langt sterkere og på en bredere front enn hva vi har gjort til nå. Mange av de hevdvunne arbeidsmåter i norsk språkpolitikk vil ikke lenger være gangbare.  

Vi trenger nye strategier og allianser. Kampen om norsk språk kommer til å foregå på nye arenaer som er skapt av den informasjonsteknologiske utviklingen.

I mange land i Europa er det i dag i gang et omfattende praktisk rettet forsknings- og utviklingsarbeid innen området språkteknologi. Målet er å utvikle avanserte metoder og spesialprogrammer for språklig databehandling med tilhørende datamaskinelle spesialordbøker og grammatikker. Dette er helt nødvendige hjelpemidler for å kunne legge til rette programvarer for avansert språkteknikk, dvs. programvare som har sin styrke i språkbehandling av talt og skrevet språk. For eksempel har alle programmer for datastøttet språkoversettelse, automatisert innholdsanalyse av dokumenter, automatiserte systemer for transformering av tale til tekst og tekst til tale inkorporert moduler med avansert språkteknikk.  

Nylig gjennomførte undersøkelser i Norge viser at det foregår svært lite språkteknologisk FoU-arbeid i vårt land - også sammenlignet med Sverige og Danmark. Våre akademiske fagmiljøer samarbeider sjelden med de relevante tekniske forskningsmiljøer og med IT-industrien.  

På den annen side kan det sies at vi - nærmest uansett hvilken egeninnsats vi ønsker å foreta nasjonalt - må innse at det norske IT-markedet for en stor del vil være dominert av utenlandske programvarer og tjenestedesign. Spørsmålet er derfor mer realistisk hva vi som norske brukere må og kan gjøre for at vi kan få inkorporert norsk som arbeidsspråk i f.eks. japanske eller amerikanske produkter. Men også i dette tilfelle er det en forutsetning for bruk av norsk språk at vi har tilgjengelig den språkteknikk for vårt eget språk som systemene forutsetter. Tilpasning av programvarer blir i fremtiden langt mer omfattende enn å oversette skjermtekster og manualer.  

Av grunner gitt ovenfor er det nå behov for å etablere et nasjonalt tiltak som kan spesialisere seg på oppgaver knyttet til bruk av norsk språk i skrift og tale i informasjonssamfunnet. En viktig oppgave blir å ta initiativ til samarbeid mellom fag- og forskningsmiljøer, offentlig forvaltning og private foretak som utvikler/forhandler programprodukter og IT-tjenester hvor det inngår språkteknikk.  

Dessuten må det etableres kontakt og samarbeid med europeiske og andre internasjonale utviklings- og produksjonsmiljøer for språkbaserte systemer for å sikre kvaliteten i det arbeidet som foregår hos oss.

MÅL

Det opprettes et eget sekretariat for norsk språkteknikk. Sekretariatet skal være et sentralt virkemiddel i arbeidet for at norsk språk kan bestå som et fullverdig og foretrukket uttrykksmiddel også når vi arbeider med avansert teknologi og bruker produkter og tjenester basert på IT.  

Det utarbeides et handlingsprogram for å øke oppmerksomheten om feltet og som et grunnlag i arbeidet for å fremskaffe avanserte programmer (nasjonale og utenlandske) for språkbehandling. Målet er at norsk språk skal nyttes i privat og offentlig utvikling av IT-produkter, herunder i de nye generasjoner av elektroniske meldings- og informasjonstjenester.  

Sekretariatet skal være et bindeledd mellom kultur- og forskningsmiljøene og IT-næringen (bl.a. programvareimportørene). Det utvikles et samarbeid med IT-industriens fagorganisasjoner og med Den norske dataforening.  

Sekretariatet skal også fungere som et nasjonalt knutepunkt for det omfattende faglige samarbeidet som skjer på europeisk basis gjennom EUs innsatsprogrammer for språkteknikk og generelt innen rammen av arbeidet for et språklig mangfold i det europeiske informasjonssamfunnet.  

ORGANISERING  

Sekretariatet, som opprettes administrativt som en del av Norsk språkråd, etablerer på sin side et nært faglig samarbeid med et fremtredende språkteknologisk eller IT-faglig referansegruppe sammensatt av representanter for sentrale brukerinteresser, fagfeltet språkteknologi, representanter for relevante fagorganer i privat IT-industri og Norsk språkråd.  

Det innledes forhandlinger med KUF, NHD, Norges forskningsråd og IT-industriens bransjeorganisasjoner om en utvidelse av virksomheten til å omfatte aktiviteter knyttet til demonstrasjon av tilgjengelige produkttilbud - nasjonalt og internasjonalt - på feltet språkteknikk, faglig seminarvirksomhet og utredning av konkrete prosjekter knyttet til norsk som bruksspråk i programvarer og tjenester.

Planleggings- og samordningsdepartementet

Postboks 8004

Dep 0030 Oslo

Vi viser til brev 6. juni 1997 frå Landssamanslutninga av nynorskkommunar til planleggingsministeren. Med Dykkar brev av 13. august 1997 er saka oversendt oss med tilvising til at "det er Kulturdepartementet som har eit overordna ansvar for å ivareta det norske språket, også i edb-verda".  

Vi har i og for seg ikkje noko å innvende til dette. Dei formelle ansvarstilhøva er slik som Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) skisserer. I høve til måljamstelling og informasjonsteknologi i det offentlege er vi likevel avhengige av medverknad frå PSD. 

I 

Vi tok opp denne problemstillinga med det daverande Administrasjonsdepartementet i brev av 11. januar 1996. Vi konstaterte at mykje av den informasjonsteknologien som er i bruk i offentleg forvaltning, ikkje tilfredsstiller dei krava til likestilling mellom bokmål og nynorsk som følgjer av lov om målbruk i offentleg teneste. I arbeidet vårt med å føre tilsyn med mållova erfarer vi stadig at fleire statlege etatar ved utviklinga av ulike edb-system ikkje har teke fullgodt omsyn til kravet om språkleg jamstelling mellom bokmål og nynorsk. Ofte viser det seg å vere vanskeleg og unødig kostbart å endre system i ettertid. Det er derfor særleg viktig at omsynet til måljamstelling blir teke med utviklingsarbeidet heilt frå byrjinga. 

Vi gav uttrykk for at obligatoriske påminningar og nødvendig rettleiing om måljamstelling måtte innarbeidast i fundamentet for den vidare implementeringa av informasjonsteknologi i det offentlege. Vidare meinte vi at ADs arbeid med å samordne og effektivisere bruken av informasjonsteknologi i det offentlege, burde gi oss eit godt utgangspunkt for ei språkpolitisk styring av den nye teknologien. Vi bad derfor AD integrere omsynet til måljamstelling i det vidare arbeidet med offentleg informasjonsjonsteknologi og foreslo at det vart etablert eit særskilt samarbeid mellom AD og KD om korleis dette skulle konkretiserast. 

Vi tillet oss med dette å spørje om AD/PSD for sin del har teke initiativ for å integrere omsynet til måljamstelling i arbeidet med offentleg informasjonsteknologi. 

II 

Kulturdepartementet arbeider no med ei melding om målbruk i offentleg teneste som etter planen skal fremjast 28. november. Da den førre meldinga vart behandla i Stortinget i 1992, hadde fleirtalet i den daverande kyrkje- og undervisningskomiteen følgjande merknad i Innst. S. nr. 17 - 1992-93: 

Etter vår vurdering er dette eit sentralt punkt som vi no finn det heilt nødvendig å gå nærrnare inn i, og vi tillet oss med dette å be om nødvendig medverknad frå PSD. Vi er i så måte glade for den klare markeringa i Dykkar brev av 13. august, jf følgjande avsnitt: 

Vi har tidlegare innhenta ein del opplysningar om korleis problema ter seg sett frå nynorskhald, og vi skal på dette grunnlaget gi eit visst oversyn over situasjonen og nemne nokre tiltak som må vurderast. Vi er ikkje sikre på om det følgjande situasjonsoversynet i alle delar er rett. I alle fall er det neppe på nokon måte komplett og kanskje heller ikkje heilt oppdatert. Det baserer seg mellom anna på opplysningar som er eldre enn det regjeringsnotatet som er nemnt ovanfor. Vi ber derfor om utfyllande opplysningar og vurderingar frå PSD. 

Med utgangspunkt i komitemerknaden frå 1992 er det så vidt vi skjønar eit todelthovudproblem vi har med å gjere:

1. Det blir sjeldan eller aldri lagt inn som eit grunnkrav når staten får utvikla nye edb-program at det automatisk skal finnast i to språkversjonar som er like lette å bruke.

2. Eigen nynorskversjon blir sjeldan eller aldri lagd inn som kravspesifikasjon når statsorgan har anbodsinnbyding på prograrnvare.  

Følgjene av dette er at det finst lite nynorskversjonar for edb i staten. Nynorskbrukarar som klagar på dette, får lett eit negativt stempel fordi det kan oppfattast som tilleggskrav når alt endeleg skulle vere i orden. Ein annan konsekvens er at det som kjem av nynorskversjonar, ofte blir hastverksarbeid eller berre delvis gjennomførte med nynorsk, f eks slik at det som kjem ut skriftleg er på nynorsk, mens styretekstar på skjermen er på bokmål.  

I tillegg til at manglande nynorskversjonar som regel vil gjere det uråd å etterleve mållova, får det også direkte språklege følgjer. Når alt det språklege grunnlagsstoffet blir utvikla på bokmål, far vi også den grunnleggjande terminologibasen berre i denne målforma. Når det ikkje samstundes blir utvikla ein parallell nynorskterminologi, fører det lett til ustø språkføring og mykje "reservebokmål" i den nynorsken som offentleg tilsette brukar. Det blir også peikt på at det oppstår ei rad heimelaga nynorsktermar som berre blir nytta i ein region eller ved eit kontor.  

Problemet med manglande nynorskversjonar gjer seg gjeldande innanfor ulike typar edb-program.

Når det gjeld dei mest brukte tekstbehandlingsprogramma er situasjonen så vidt vi veit den at alle styretekstar og hjelpetekstar på skjermen er på bokmål, men programma har etter kvart fått ei nynorsk ordliste som synest tilfredsstillande, og det finst visstnok også ordrettingsprogram. Eit tekstbehandlingssystem er den grunnleggjande arbeidsreiskapen for alle offentleg kontortilsette, og det er særs viktig at nynorskbrukarane kan arbeide gjennomført i si eiga målform når dei nyttar dette basisverktyet. Det må derfor vere eit sjølvsagt krav at det skal bli mogleg å få dette grunnverktyet i ein gjennomført nynorskversjon når det blir innført i større statlege verksemder. Særleg viktig er dette for den lokale og regionale statsforvaltninga, der mange av kontora har nynorsk som tenestemål etter mållova.

Desse generelle verktya er visstnok nesten ikkje utbygde med nynorskversjonar i det heile. Vi tillet oss å spørje særskilt om PSD har utfyllande opplysningar på dette punktet.

Arkivsystem og saksbehandlingssystem av alle slag må også vere nynorsktilpassa, slik at alle styretekstar og hjelpetekstar finst på nynorsk. Ein særs viktig føresetnad, som også er relevant for tekstbehandlingsprogram, er at alle slags dokumentmalar, ikkje minst brevmalar, også finst i nynorskutgåve. Det skal ikkje skje at ein i offentleg brevbyte blandar spåkformene ved at brev med nynorsk brødtekst har fasttekst på bokmål, noko som framleis er svært vanleg å sjå, og som Kulturdepartementet som tilsynsorgan for mållova stadig må påpeike både overfor enkelte departement og andre statsorgan. Eit anna poeng er at programma ikkje må innrettast slik at ein automatisk får opp bokmålsmalen dersom ein ikkje aktivt ber om nynorsk. At programmet føreset eit aktivt val av målform vil i seg sjølv fungere som ei påminning som vonleg vil gjere det vanskelegare å gløyme å bruke nynorsk når reglane krev det.

Her finst det visstnok så å seie ikkje utvegar for å få til nynorsk utanom i den teksten brukarane sjølve skriv inn. Dette er rett nok ikkje det største problemet, da det her mest dreier seg om tal, men i prinsippet bør også slike program finnast i nynorskversjon.

Både når det gjeld dei interne rekneskapsprogramma som kvar etat styrer sin økonomi etter, og i dei meir allmenne økonomipakkane som private rekneskapskontor brukar, er det visstnok så å seie fritt for nynorsk. Det blir hevda overfor oss at dette har hatt som konsekvens at økonomispråket i nynorskmiljø er i ferd med å utvikle seg til eit slags bastardspråk. Dersom ein her ikkje får til fleire eigne nynorskversjonar, vil det nynorske fagspråket på dette området snart vere øydelagt, blir det hevda.

Vi veit at det finst ei rad ulike administrasjonsprogram for ulike offentlege fagområde eller fagetatar, men vi har ikkje på langt nær fullt oversyn over korleis desse er tilpassa reglane i mållova. Ein god del enkeltsaker som er lagde fram for oss, viser likevel at dei som har fått utvikla programma, ofte ikkje har tenkt på måljamstellingsaspektet i det heile, eventuelt at ein berre eit stykke på veg har bygd inn nødvendige funksjonar som gjer det mogleg å praktisere reglane i mållova på rett måte. Ofte synest dette å ha samanheng med at ein ikkje har tolka reglane i mållova rett. Røynslene våre er at når den ansvarlege etaten blir merksam på problemet, er dei innstilte på å gjere nødvendige justeringar, men dette tek ofte tid å gjennomføre og krev ekstra kostnader som kunne vore unngått dersom alt hadde vore gjort rett i sjølve programutviklingsfasen. 

Eit vanleg problem synest å vere at administrasjonsprogram som automatisk skriv ut standardiserte svarbrev eller -blankettar, f eks på basis av innkomne søknader eller liknande, ikkje er slik innretta at dei kan skrive ut desse med gjennomført nynorsktekst på alle tekstnivå. I dei tilfella slike nynorskversjonar kan skrivast ut, skjer dette likevel ikkje på basis av ei individuell utskiljing av nynorskbrukarane. I staden har ein lagt inn eit kollektivt skilje, slik at reglane i mållova om kommunale målvedtak avgjer kven som får meldinga på nynorsk respektive bokmål. 

Det er to problem med dette: For det første er over tredjeparten av kommunane nøytrale, likeins har seks av fylka inga fleirtalsmålform. Inntrykket vårt er at det her helst blir brukt bokmål til alle adressatane. For det andre er det i strid med mållova å basere seg på eit kollektivt skilje mellom målformene i høve til slik direktekorrespondanse som vi her har med å gjere, jf føresegnene i § 6. Det som oftast er problemet i slike saker, er at det ikkje er bygd inn i programmet tekniske løysingar og lagt opp administrative rutinar for individuell registrering av motteken målform.

Spesialprogram som til dømes dagbok, kalender, arkiv, teikneprogram, kalkulasjon, ulike former for spel osv finst visstnok mest berre på bokmål. Viktigare er likevel ulike typar av pedagogisk programvare, både program tenkte for elevar i vanleg undervisning i grunnskole og vidaregåande skole, og program som blir nytta til spesialundervisning. Her skal det finnast noko nynorsk, men det er heller tilfeldig, mykje avhengig av kven som har laga dei aktuelle programma. Vi kjenner ikkje til at det er gjort nokon samordna innsats frå sentralt hald for å sikre at slike tilbod finst i parallellutgåver.

Det er heller ikkje innarbeidd systematiske og gjennomførte løysingar for måljamstelling i sentrale databasar som publikum kan nå til dømes via modem eller elektronisk post. Mykje tyder på at bokmålet her er nokså einerådande. 

Når det gjeld den statlege informasjonsdatabasen ODIN har vi notert oss at Administrasjonsdepartementet i brev til Norsk språkråd hausten 1996 gav uttrykk for følgjande: 

Så vidt vi veit er det førebels ikkje teke slik kontakt, og vi reknar med at dette derfor er av dei spørsmåla som må drøftast i tida framover. Men vi vil alt no gi uttrykk for at omsynet til måljamstelling i alle tilfelle vil vere eit overordna utgangspunkt også for informasjon som blir lagd ut på ODIN.

1. Oversynet ovanfor indikerer elles at det synest nødvendig å kartleggje den faktiske situasjonen nærmare, og vi tillet oss å be PSD om å vurdere korleis dette mest effektivt kan gjerast. Eit hovudformål med ei slik kartlegging må vere å finne ut kva som krevst for eventuelt å få til nynorskversjonar av ulike typar program som alt er innkjøpte og som i dag berre finst på bokmål. 

2. For det andre tillet vi oss å be PSD sjå på spørsmålet om å definere som ein fast kravspesifikasjon for alle aktuelle anbodinnbydingar for IT at tilbodet skal liggje føre i fullstendige versjonar både på nynorsk og bokmål. Det vil seie at både hjelpe- og styretekstar på skjermen og alt som kjem ut på papir, skal kunne nåast like lett i begge målformer. Dette vil tvinge leverandørane til å tenkje nynorsk tidleg i utviklingsarbeidet slik at ein unngår unødige tilleggskostnader seinare. 

3. Det kunne og vere ein tanke at ein i statleg samanheng hadde som grunnprinsipp at ein dreiv positiv diskriminering av nynorsk når det skal arbeidast ut interne edb-program. Programutviklarane måtte da få i oppdrag å utvikle programmet i nynorsk form. Programmet ville da anten bli brukt berre i nynorsk form og såleis vege opp for den store bokmålsdominansen, eller det vil kome krav frå bokmålsbrukarar om å få programmet også på bokmål. Ein slik motsett konstellasjon i høve til det vanlege ville i seg sjølv representere noko prinsipielt viktig for måljamstellinga. 

4. Eit viktig område er edb-program som skal brukast i skoleverket. Dette er eit spørsmål som bør drøftast nærmare med Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet.

***

Det blir overfor oss streka under at edb-program truleg er eit av dei områda der ein kan kome langt i måljamstelling med ein ganske liten økonomisk innsats frå staten si side. Men føresetnaden er at staten definerer ein gjennomtenkt politikk og stiller klare krav både internt og eksternt for å følgje opp på ein god måte. 

På grunn av meldingsarbeidet vårt tillet vi oss å be om eit første svar innan 31. oktober 1997.

Med helsing

Stein Sægrov e.f. Ingvar Engen

avdelingsdirektør rådgjevar

[Red. merk. PSD tok ikkje på seg utgreiingsarbeidet.]

 http://www.odin.dep.no/kuf/publ/it-plan/

4.2.5

Departementet vil medvirke til at det legges til rette for tjenlige programvareavtaler. Avtalene skal ivareta hensynet til de to norske målformene. 

[---] 

4.2.5

Internettet domineres idag fullstendig av informasjon fra den engelskspråklige verden. Det er svært viktig for Norge som liten kulturnasjon at norsk språk, både bokmål og nynorsk, er godt representert på nettet. Norsk litteratur og norsk kultur må være tilgjengelig på nettet, på norsk for norske brukere og på engelsk for det internasjonale samfunnet. 

[---] 

Tiltak 14 - Nye elektroniske læremidler 

Gjennom samarbeid mellom forlag, bibliotek, programprodusenter, fjernundervisningsinstitusjonene og andre kunnskapsformidlere skal det utvikles norske læremidler basert på bruk av nye, elektroniske medier. 

[---] 

Tiltak 13 - Det norske bokskapet - etablering av informasjonsbrønner 

Gjennom samarbeid med bl.a. Nasjonalbiblioteket og Norsk Rikskringkastning skal norsk litteratur, norsk fagstoff fra ulike kilder, norske avhandlinger og norsk kildemateriale i lyd og bilde etterhvert gjøres tilgjengelig i elektronisk form. Gjennom samarbeid med Riksbibliotektjenesten og andre kan utdanningssektoren få tilgang til etablerte nasjonale og internasjonale databaser og informasjonsbrønner. 

[---] 

Til tiltak 13: Det norske bokskapet - etablering av informasjonsbrønner

De internasjonale datanettene preges av engelskspråklig informasjon. Fra et nasjonalt synspunkt er det viktig at norsk språk, både bokmål og nynorsk, norsk litteratur, norske faglige bidrag i større grad blir tilgjengelig på datanettene.  

[---] 

Til tiltak 14: Nye elektroniske læremidler 

Store mengder engelskspråklig læremateriell basert på bl.a. CD-rom er nå tilgjengelig på verdensmarkedet. Uten tvil kan mye av dette oversettes og tilpasses norske forhold. Samtidig er det behov for utvikling av moderne læremidler basert på norsk pedagogisk tradisjon og ut fra norske samfunnsforhold. Det er behov for at norske forlag og nye produsenter av elektronisk baserte læremidler stimuleres i arbeidet med å få frem norske læremidler. Både ved tilpasning av utenlandsk programvare og utvikling av norsk programvare må det tas hensyn til likestillingen mellom de to norske målformene. Det må også tas hensyn til behovet for samisk programvare.

Vi vil også se helt nye former for kunnskapsformidling. Stoffmengden på de internasjonale datanettene er så formidabel at det er behov for organer som legger stoffet til rette for rasjonell bruk og tilgang både for skoleverket, for høyere utdanning og for voksenopplæringen. Nasjonalbibliotekets stoff og stoff fra andre storleverandører vil være en del av råmaterialet for formidlerne.

Arbeidet med utvikling av elektronisk baserte læremidler må også forankres opp mot prosjekter som Norge deltar i gjennom EØS-avtalen.

Regler for godkjenning av elektroniske læremidler må utredes. 

[---]

Til tiltak 14: Nye elektroniske læremidler

Store mengder engelskspråklig læremateriell basert på bl.a. CD-rom er nå tilgjengelig på verdensmarkedet. Uten tvil kan mye av dette oversettes og tilpasses norske forhold.

Samtidig er det behov for utvikling av moderne læremidler basert på norsk pedagogisk tradisjon og ut fra norske samfunnsforhold. Det er behov for at norske forlag og nye produsenter av elektronisk baserte læremidler stimuleres i arbeidet med å få frem norske læremidler. Både ved tilpasning av utenlandsk programvare og utvikling av norsk programvare må det tas hensyn til likestillingen mellom de to norske målformene. Det må også tas hensyn til behovet for samisk programvare.

Vi vil også se helt nye former for kunnskapsformidling. Stoffmengden på de internasjonale datanettene er så formidabel at det er behov for organer som legger stoffet til rette for rasjonell bruk og tilgang både for skoleverket, for høyere utdanning og for voksenopplæringen. Nasjonalbibliotekets stoff og stoff fra andre storleverandører vil være en del av råmaterialet for formidlerne.

Arbeidet med utvikling av elektronisk baserte læremidler må også forankres opp mot prosjekter som Norge deltar i gjennom EØS-avtalen.

Regler for godkjenning av elektroniske læremidler må utredes. 

[---] 

Tiltak 19 - Norsk IT-ordbok

Grunnlaget for produksjon av norsk læremateriell innen IT forbedres gjennom utarbeidelse av en norsk IT-ordbok.

[---] 

Til tiltak 19: Norsk IT-ordbok

De siste årene har det skjedd mye positivt når det gjelder tilpasning og oversettelse av programvare til norske forhold. I dag er det et naturlig krav at standardprogram håndterer norske spesialtegn og at både skjermbilder og håndbøker er oversatt til norsk. Men de ulike leverandører benytter ikke de samme oversettelser av engelske faguttrykk, noe som ofte gjør det problematisk å bevege seg mellom programpakker av ulike merker. Disse problemene er spesielt merkbare når det skal lages norske lærebøker som favner programvare fra ulike leverandører.

Det er derfor behov for videreføring av norsk ordbok for IT-terminologi. En norsk IT-ordbok dekker også nynorsk og på sikt samisk. Eksistensen av en slik ordbok gjør det lettere å få frem programvare med nynorsk språk og samisk språkform. Arbeidet med en slik ordbok er allerede tillagt Norsk Språkråd.

Det bør vurderes å gjøre ordboken tilgjengelig på Internettet.

[---]

Tiltak 28 - Programvareavtaler:

Uninett og NLS sørger for at det utarbeides hensiktsmessige programvareavtaler for utdanningssektoren.

[---]

Til tiltak 28:

Det er viktig at det fra sentralt hold sørges for hensiktsmessige rammeavtaler for utdanningssektorens kjøp av programvare. Slike avtaler skal bidra både til ryddige og klare lisensordninger og til lavest mulige priser.

Avtalene må ivareta hensynet til de to norske målformene.

10 Tillegg 1:

Norsk språkråd: IT i norsk utdanning - Plan for 1996-99

[Fra Norsk språkråd: Årsmelding 1995, pkt. 12.3]

I forbindelse med KUFs arbeid med IT i norsk utdanning - Plan for 1996-99 sendte Språkrådet 27.2.95 brev til departementet og bad om at det blei tatt inn for-pliktende formuleringer som sikra skolene norskspråklig programvare til bruk på Internettet. I brevet uttalte Språkrådet:

"Bruk av IT inneber i veksande grad bruk av datanett. Uninett er opna for grunn- skular og vidaregåande skular. Gjennom Uninett får skuleverket tilgang til resten av Internett. Engelsk er det dominerande språket på Internett, både når det gjeld filarkiv, kommunikasjon og programvare. Tilknyting til Internett inneber store føremonner og interessante utfordringar for skuleverket. Men det krev også at dei språkpolitiske sidene er gjennomtenkte på sentralt hald, at tiltak blir sette i verk og at dei blir følgde opp lokalt. Dersom styresmaktene ikkje ikkje har ein medviten språkpolitikk i høve til Internett, vil nettet lett auke det engelskspråklege presset på det norske språket.

Det vil mellom anna vere viktig at det norske materialet som blir gjort tilgjengeleg for skuleverket gjennom filtenarar og databasar, har høg kvalitet både når det gjeld innhald og språk og kan konkurrere med engelskspråkleg stoff når det gjeld elevane si interesse. I dette materialet må ein også ta omsyn til dei to offisielle språkformene. Elevar med nynorsk som skriftspråk skal ikkje ha dårlegare kår enn elevar med bokmål.

Det vil vidare vere viktig at skulane får norskspråklege brukarprogram for søking og navigering på nettet. I dag vil norskspråklege web-klientar vere særleg viktige, fordi desse programma er så sentrale for informasjonshenting på Internett. Like viktige vil norskspråklege e-postprogram vere. Norsk språkråd er kjent med at det no blir utvikla i det minste ein web-klient med norskspråkleg grensesnitt.

Vi ber om at det i handlingsplanen blir teke inn forpliktande formuleringar som sikrar skulane norskspråkleg programvare i samband med tilknyting til Uninett/ Internett. Programvara må liggje føre både på bokmål og nynorsk."

Da utkast til plan forelå, deltok Språkrådet i den interne høringa. Planen blei offentliggjort 30.9.85 og har flere formuleringer som gjelder norsk språk og hensynet til de to offisielle norske målformene: 

"Departementet vil medvirke til at det legges til rette for tjenlige program-vareavtaler. Avtalene skal ivareta hensynet til de to norske målformene." (4.2.5)

"Internettet domineres idag [sic] fullstendig av informasjon fra den engelsk-språklige verden.

Det er svært viktig for Norge som liten kulturnasjon at norsk språk, både bokmål og nynorsk, er godt representert på nettet." (4.2.5)

"De internasjonale datanettene preges av engelskspråklig informasjon. Fra et nasjonalt synspunkt er det viktig at norsk språk, både bokmål og nynorsk, norsk litteratur, norske faglige bidrag i større grad blir tilgjengelig på datanettene." (6.2.2)

"Både ved tilpasning av utenlandsk programvare og utvikling av norsk program-vare må det tas hensyn til likestillingen mellom de to norske målformene." (6.2.2)

"Regler for godkjenning av elektroniske læremidler må utredes." (6.2.2) 

I omtalen av ei "norsk IT-ordbok" (Norsk dataordbok) blir det foreslått å vurdere å gjøre boka tilgjengelig på Internettet.

11 Tillegg 2:

Norsk språkråd: Dataprogram til undervisningsformål

[Frå Norsk språkråd: Årsmelding 1994, pkt. 4.8]

Nasjonalt læremiddelsenter gjev ut ein katalog over dataprogram, Dataprogram frå førskole til høgskole. Mange av programma er utvikla i regi av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet. Andre har vorte tilgjengelege i Noreg som resultat av ei samnordisk byteordning under Nordisk Ministerråds dataprogramgruppe og gjennom ei tilsvarande ordning innanfor eit EU-prosjekt.

Av dei 85 programma med norsk tekst finst 13 program på begge dei norske målformene, eitt berre på nynorsk. Alle programma har handbøker på bokmål. I tillegg har tre program handbøker på nynorsk, og programmet på samisk har handbok på samisk.

I brev av 9.9.94 til departementet skriv Språkrådet at det burde vore full jamstilling mellom målformene i desse dataprogramma.

Når skular (kommunar og fylke) får høve til å kjøpa programma til oppkopiering og bruksretten til dei slik som nemnt ovanfor, er det all grunn til å rekna med at dette ikkje er undervisningsmateriell som berre skal vera til sporadisk bruk i undervisninga.

Etter grunnskulelova og lov om vidaregåande opplæring er hovudregelen at læremiddel i andre fag enn norsk skal liggja føre til same tid på bokmål og nynorsk (paragrafane 38 og 39). St.meld. nr. 16 (1977-78) Om spesielle tiltak for å bedre tilgangen på parallellutgaver av lærebøker og læremidler for små elevgrupper går inn på desse lovføresegnene og peiker på at kravet om parallellutgåver gjeld "trykte og ikke trykte læremidler som er nær knyttet til en lærebok, lærebøker eller lærebokverk innenfor samme årskurs og som skal brukes regelmessig i undervisningen". 

I Innst. S. nr. 191 (1977-78) presiserte kyrkje- og undervisningskomiteen: Med formuleringa "læremidler som brukes regelmessig i undervisningen" forstår komiteen det materiellet som vert utgjeve til undervisningsbruk i faget og som ikkje er tenkt som eit reint sporadisk innslag i undervisninga.  

Språkrådet reknar med at slike dataprogram blir så utbreidde, populære og flittig brukte at dei tvillaust går inn i undervisninga som faste innslag i dei faga dei høver for. Vi peiker på at når kopieringsoriginalar er omfatta av kravet om parallellutgåver, må dei same vilkåra gjelda for kopiering av dataprogram til elevbruk. Etter kjøpsopplysningane kan skulane få senda inn gamle program og oppgradera dei til nyare versjonar. Programma har såleis ei framtid, og både dei som utviklar og gjev ut programma, og ikkje minst brukarane vil tena på at ein så snart som råd får innarbeiddd rutinar med å tilpassa slikt undervisningsmateriell til begge målformer. Språkrådet peiker på at det er svært uheldig at eit ndervisningstilbod som er knytt til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, har ei så openberr skeiv fordeling mellom målformene. Brukarar Språkrådet har vore i kontakt med, reagerer på at så få av programma er på nynorsk. Vi ber departementet syta for parallellutgåver av sine eigne program, og ta opp med samarbeidspartnarane å få laga parallellutgåver av dei andre, slik at elevane kan få både program, handbøker (i den mon dei er tenkte for elevane) og elevhefte, der det er aktuelt, på si hovudmålform.

I oppdraget til Nasjonalt læremiddelsenter (pkt. 4.2 og 4.5) viser KUF til brevet ovanfor og peiker på at Språkrådet meiner det bør innarbeidast rutinar med å tilpassa undervisningsmateriell som dataprogram til begge målformer.

12 Tillegg 3:

Stoff som statsinstitusjoner legger ut på datanett, for eksempel på departmentenes informasjonssystem ODIN, må oppfylle kravene i lov om målbruk i offentlig tjeneste. For norske databaser til offentlig bruk må hovedregelen være at en skal kunne søke både på bokmål og nynorsk. Samisk språk må også ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Jon Grepstad gjon@online.no

| Home | Artiklar |