BJØRN'S HJEMMESIDE

POSTDROPP OVER JAN MAYEN

THIS WAY TO THE ENGLISH PAGE PLEASE.

Postdropp ble besørget av US Coast Guard Patrol Squadron 44, populært kalt " The Pelicans". All post til Jan Mayen ble
adressert til den Norske ambassade i Reykjavik på Island. Deretter ble den brakt til Keflarvik basen der mannskapene på
Orion flyene til US Coast Guard, som patruljerte i Nordområdene, tok med posten til Jan Mayen. Det ble forsøkt med ett
dropp i uka. Men været på Jan Mayen er svært ustabilt. Pent vær et øyeblikk og uvær det neste. Vi visste derfor aldri om
det ble postdropp eller ikke.
Flere ganger måtte mannskapet på flyet informere oss på radio at de kun så skyer, og bad oss være tolmodige til neste gang de var i
nærheten. Som regel gikk postdroppene greit, men det hendte at det tok noen uker.
De gangene været var på vår side, med sol og nesten vindstille, hendte det at vi fikk en liten oppvisning i lavtflyving. Dette ble
populært introdusert som Maximum Performance, eller "skryteflyving" på godt norsk. Da var det ikke mange meterne som skilte
flyet fra lavaen. Men disse gutta visste hva de gjorde, og hadde full kontroll, mens vi holdt pusten.

Film nr.3.
1 minutt 24sekunder

POSTDROPP PÅ HAUGENSTRANDA ETTER 5 UKER.
April 1969

I Mars-April 1969 hadde vi en periode med mye tåke og lavt skydekke, og det ble bomtur etter bomtur for flyene fra Island.
Da det begynte å nærme seg den femte uka uten nytt hjemmefra, var det generelle humøret temmelig labert.
Det begynte nesten å bli rutine for flymanskapene å melde, "sorry guys, we will try again in a few days time."
Så på slutten av den femte uke spraker det igjen i høgtalerne på Jan Mayen radio. Fly i vente nok en gang.
Men som sedvanlig var sikten like dårlig som ellers.
Da melder flyverne at de ser glimt av land gjennom skydekket nord på øya.
Hvor nord?
Koksletta nord for Beerenberg?
Panikken sprer seg.
Ikke dropp der, da er posten tapt!!!
Det spraker i radioen igjen.
"Vi har droppet 8 postcontainere på stranda Nordvest på øya."
Hvor da?
Hvalross?
Haugenstranda?
Maria Musch?
Gamlemetten?
Etter litt frem og tilbake på radio, blir vi enige om at posten må ha havnet på Haugenstranda mellom Olonkin og Hvalrossbukta.
Alle med frivakt kaster seg inn i bilene og gir full gass i retning Haugenstranda.
Snowtracken.
Kristian August.
Else Marie.
Hjulie
Full fart over Blåsåsen og ned mot Haugenstranda.
Tåka ligger tjukk, og vi kan knapt se noe utover stranda..
Så endelig.
I skodda skimter vi de sorte og grå plastcontainerne stå som 1-1.5m høge stolper på linje utover stranda mot havet og drivisen.
Er alle 8 der, eller har noen gått på sjøen?
Haugenstranda er dekket av ett tykt lag med råtten snø, is og vann. Snowtracken går igjennom for annenhver meter, så det blir
en skikkelig husketur for de som sitter på der. Vi andre løper utover stranda og samler containere. Her spillte det ingen rolle at
vi ble søkkvåte på beina.
Endelig post.
Vi fant alle 8.
Tilbake på Olonkin var det full samling utenfor postkontoret for etterlengtet utdeling.
Flere uker gamle aviser med "siste nytt", og brev hjemmefra.
Charlie, Tex, KW, Grassis, Doc'en, Danny, Bilmekken, Ditta dir, Chiefen, Kokken, Stuffen, Sandy, Wattski, jeg, .., .., .., .., ..
Alle fikk.
Deretter raske trinn i korridorene, dører som ble lukket og så stillhet.

HAUGENSTRANDA
Bilde tatt av Tom-Olav Johnsen 10 Mars 2004.
Omtrent slik så det ut i April 1969, bare mye mere tåke og mørkere.

Filmen ble derfor tatt opp under vanskelige forhold med tåke og mørke, såkalt møkkavær. Men ta en titt og døm selv.

ISDN  1Mb
BREDBÅND 3,7Mb

Film nr.4
2 minutter 13 sekunder

POSTDROPP PÅ JAN MAYENSFIELD.
I løpet av hele overvintringen Juni68-Juli69.

Å droppe post var litt av en vitenskap.
Vi fikk posten levert i alle mulige varienter av innpakning. Det var pappesker, plastcontainere, lerretsekker, trekasser, osv.
Var flyet for høgt risikerte vi at posten forsvant på havet.
Dersom flyet var for lavt, rikosjerte postpakkene/containerne mot bakken, og posten ble strødd over hele flystripa.
Var det da vind i tillegg kunne en bare si farvel til brev som ble tatt av vinden.
Det hendte desverre noen ganger.
Det perfekte postdropp leverte posten i en vertikal linje rett ned på stripa fra den "riktige" høgde.
Vi var spesielt spent på ett postdropp bestående av saueskinn som vi hadde bestilt fra Island,  og vi fulgte spent eskenes ferd mot
bakken da de ankom.
Da pappeskene traff flystripa sprakk de med ett smell og saueskinn spratt ut.
Det var like før vi hadde saueskinn over "hele" Jan Mayen, men det gikk bra. Vi fikk samlet alle "sauene" til slutt.
Filmen med saueskinn er desverre for mørk til å bli brukbar på nettet, da det var temmelig mørkt under opptaket.
Den er derfor ikke med på dette klippet.
Men du ser andre varianter av postslipp, pluss "maximum performance".

ISDN 1,6Mb
BREDBÅND 5,9Mb

Det ville være hyggelig å få en kommentar om innholdet.
På forhånd takk.