BJØRN'S HJEMMESIDE

VELKOMMEN TIL JAN MAYEN

THIS WAY TO THE ENGLISH PAGE PLEASE.

Januar 2012

Ja tiden går.

Det har hendt veldig mye de siste årene, og jeg har derfor ikke gjort noe på web siden
.
De siste store film brikkene har endelig falt på plass:
    1: Byggingen av Olonkin Byen i 1958-59.
    2: Landingen av det første flyet på Jan Mayens Field i September 1960
    3: Intervju med de siste pionerene fra Atlantic City og Gamlemetten, 1948-1950.
    4: Mange filmklipp og fotos fra 1920 frem til idag.
    5: + +

Så arbeidet går sin gang, og jeg begynner å se enden på prosjektet.
Dette har blitt mye mere omfattende enn jeg forestilte meg da jeg startet for snart 9 år siden.

Det blir mange spennende og dramatiske historier  fra Jan

16 Oktober 2009

Jeg har ikke lagt ut  noen nye filmsnutter på hjemmesiden da jeg har arbeidet med en DVD om Jan Mayen. Etter over ett halvt år er den
endelig ferdig. Det er en 19 minutters velkomstfilm, og har blitt meget godt mottatt av de som har sett den.
Jeg har inkludert fotos , nyere video samt klipp fra mine gamle filmer.
Navn:
"Velkommen til Olonkin Byen på Jan Mayen."
Innhold:
Litt om stasjonens historie.
Oversikt over Olonkin.
Transport til og fra, før og etter 70 tallet.
Loran C, før og etter 70 tallet.
Camp Vera gjennom 35 år.
Olsbu.
Gamlemetten
Eldstemetten
Ulla
"Kosetur" til Hvalrossbukta.

Denne DVD er merket Nr.1, og jeg har planer for nr.2, 3, 4, osv. Da jeg har materiale for mange timer.

Dersom du er interressert kan du sende meg en mail: fredriks@online.no

Velkommen igjen til min Jan Mayen side. Jeg er nå tilbake etter mange år uten aktivitet.
Men fra denne dag i Desember-2003, vil historien fortsette uten for lange opphold.
Idag er det mange meget interressante nettsider med informasjon om Jan Mayen som er laget av personer som har hatt
de samme uforglemmelige opplevelsene som jeg har hatt.
Disse siden er laget med et mer moderne verktøy enn det jeg begynte med. Men jeg vil beholde min samme gamle
"layout" som en personlig signatur.

På min side vil du finne bilder fra albumet mitt samt små klipp fra de 8mm filmene som jeg tok opp under
overvintringen i perioden fra Juni 1968 til Juli 1969.
Her blir det ikke så mye fakta, da jeg vil heller prøve å beskrive hvordan vi opplevde dagene.
Vil du vite mere fakta om øya anbefaler jeg deg å ta en titt på de meget fine hjemmesidene til personalet på Jan Mayen, og
Vidar Teigen.

Jeg håper du finner historien min interresant, og at "gamlegutta" vil kjenne seg igjen med et smil i munnviken

HISTORIEN

Jeg var 13 måneder på Jan Mayen som tekniker på Loran C stationen.
I løpet av disse månedene brukte jeg så mye av min fritid som været tillot, til å besøke så mange av de
tilgjengelige deler av øya som var mulig.
På disse turene tok jeg flere tusen meter super 8mm film samt en masse foto, som jeg vil vise dere litt av.
Det daglige livet nå er noe forskjellig fra hvordan vi opplevde det for mere enn 30 år tilbake.
Men bygningene har ikke forandret seg mye, og naturen har ikke forandret seg i det hele tatt
Idag er stasjonen "dekket" av parabolantenner som tar ned de TV kanaler som er tilgjengelige.
I mine dager hadde vi en 16mm filmfremviser med lyd som vi viste film med i salongen, en gang i uka.
Jeg var en av operatørene, og jeg husker de tilfellene der lampa eller filmen røyk. Da ble det ofte en del
kjeft på operatøren;
"Har du ikke peiling på dette eller?"
Men vi fikk som regel maskineriet igang igjen og avsluttet filmen med æren sånn passe i behold..

Da jeg ankom Hvalrossbukta i Juni 1968, lurte jeg virkelig på hva jeg hadde gitt meg ut på.
Ett års kontrakt i denne ødemarka!?
Men etter kort tid endret dette synet seg totalt.
Jan Mayens natur er vill og utilnærmelig.
Svarte, skarpe lavaformasjoner stiger mot himmelen. Ikke en busk eller et tre som kan gi ly.
Et tynt moselag gir et grønnlig skjær til de åsene der mosen har klart å klore seg fast.
Om vinteren prøver stormene med alle midler å blåse alle "inntrengere" til havs.
Men de dagene da skyene ikke ligger i bakkehøyde, eller tåka er tykk som suppe, eller snøfokken hindrer
en å se fingrene på en utstrakt arm, da er det ubeskrivelg.
Å se Beerenberg strekke sitt mektige vulkankrater til 2277 m høgde, mens sola reflekterer lyset fra snøhvite breer,
det kan ikke beskrives. Det må oppleves.
Lufta er så klar at når du strekker ut hånden fra Olonkin City vel 3 mil unna, føles det nesten som om du berører
kraterkanten. Det virker nesten som om du holder fjellet mellom hendene.
Jeg ble fullstendig fasinert, og denne fasinasjonen har alltid vært med meg i alle år siden.

Hvorfor søkte jeg meg egentlig opp dit?
Det var enkelt nok . Jeg var 25 år, og blakk, og med en god posjon eventyrlyst.
Og ett års gratis opphold med nesten ingen skatt var selvsagt meget forlokkende.
Det vil si, jeg ble jo vekk i 1 år og 7 måneder når jeg tar med 2 måneders Loran C kurs i New York
og deretter noen måneders praksis ved Loran C stasjonen i Bø i Vesterålen.
Både jeg, venner og familie lurte jo på hva for sted dette var.
Er det noen som har peiling på hvor Jan Mayen er, var spørsmålet?
Vel, vi hadde jo daglig hørt på værvarslinga om dette stedet oppe i isen, hvor alle lavtrykk kom fra.
Og da vi fant ut at her var det kun lava og ikke stort mere, var rådene mange.
"Hold deg hjemme" var en gjennomgangstone. Hva i all verden skal du gjøre oppe i den ødemarka?
Jeg er glad for at jeg hadde mine egne meninger om dette, ellers hadde jeg aldri fått denne fine opplevelsen som jeg
har hatt med meg hele livet.
At de første dagene på øya skapte en del blandede følelser, var vel bare naturlig.
For da nysjerrigheten og oppdagertrangen virkelig våknet følte jeg meg hjemme.

STARTEN

Reisen startet fra Bodø 4 Juni 1968 kl.17:00.
Etter 2 døgn i sjøen med redningskrysseren Skomvær II ankom vi i Båtvika på sørsiden av øya 6 Juni kl.21:30.
Jeg var heldig og slapp unna sjøsyken. Men jeg minnes med sympati et par bleke landkrabber som hadde matet fiskene under
deler av overfarten. Det må jo sies at det gynget "en del" underveis.
Men drivisen hadde fylt Båtvika fullstendig, så der var det ingen mulighet til å komme iland. Vi måtte reise rundt øya til Hvalrossbukta
der det var fritt for is, og 7 Juni 1968 kl.03:00 var vi fremme og lot ankeret gå.
En åpen motorbåt kommer tøffene ut fra stranda for å hente oss. Inne på stranda ble vi møtt av "båtvogna" som vi fikk entret uten
problemer, og fikk festet kjettingen foran i baugen som fortøyning. Bilmek'ken satt oppe i den gamle rustne buldoser'n som hadde hektet
tauekroken fast i båtvogna. Da fortøyningen var sikret, ga han gass og dro hele ekvipasjen opp på den svarte lavasandstranda i en sky
av tykk blå-grå-brun dieselrøyk.
Den maskinen måtte lide av rådebank og all annen elendighet etter lyden å dømme. Men utrolig nok fungerte gamledoser,n gjennom nesten
hele sesongen. Selv om hver tur hørtes ut som at den skulle bli den siste. Og da den siste turen til slutt kom på vårparten, skjedde det med
en masse ulyder og røyk.
Vel på det tørre ble vi møtt av en noe slitt og bulkede Landrover.
Tvers over døra på kunne vi tyde: Kristian August. Olonkin City State Police.
Det var hvistnok "stabsvogna" til maskinsjefen.
Men den tok oss trygt 10km over til Olonkin City på den andre siden av øya. At det skranglet og peip noe vederstyggelig, kan vi jo si
var på grunn av den mildt sagt humpete veien.
På veien over til stasjonen så vi kun sorte lavaklipper stikke opp av snøen.
Det var som om de skulle si; "Det er fint vær nå, men bare vent!" 
Da vi kjørte opp fra Hvalrossbukta kunne vi ikke unngå å bli betatt av det mektige Beernberg som strakk seg mot himmelen rett forut.
Dette fjellet kom til å være foran kameralinsa et uttall ganger i det kommende året. Selv om en hadde hundrevis av foto fra før, så måtte
en bare ha "dette" bilde, - hver gang.
Nesten halvveis til Olonkin passerer vi over Blåsåsen, fra Haugenstranda, og dreier mot sydvest. Der i det fjerne kan vi se den
særegne fjellformasjonen Schiertzegga, med den 200m høge sendermasta til Loran C rett foran.
Nå var veien blitt skikkelig bra, selv om Kristian August tydeligvis ikke hadde oppdaget det etter alle ulydene å dømme.
Ett par km fra Olonkin passerer vi flystripa "Jan Mayensfield", som lå rett til venstre for veien. En skikkelig "feltplass" av hardstampet
rødlig lavasand. Et par hundre meter videre på veien passerer vi  "Metten". Den en etasjes trebygningen lå rett til høgre for veien
mot stasjonen.
Så dukker endelig de sølvskinnende aluminiumskledde bygningene til Olonkin City  frem blandt de sorte lavaklippene.
Et svakt forvetningssug melder seg i magen.
Endelig fremme.

OLONKIN BYEN
Mitt hjem for det neste året.

Første dagen på Jan Mayen.
Haken er fremdeles nybarbert og håret er kort, men det skulle bli litt annerledes etter ett års tid.
Andre uka var det velkomstfest. Da ble hode og hake "polert".
Deretter fikk hår og skjegg leve sitt eget liv i 13 mnd.

LORAN C

Vi hadde det daglige virket i timerbygningen som lå nede ved Båtvika, vel 10 minutters gange fra Olonkin.
Her var vi 4 teknikere og 4 telegrafister. Vår oppgave var å opprettholde driften av stasjonen, mens telegrafistene hadde
ansvar for all radiotrafikk med de andre stasjonene.
Senderbygningen lå ved foten av sendermasta ca 300m nærmere Schiertzegga. Mellom de to bygningene var the laget en
"stormbro" av planker, med et tau som vi kunne holde oss i når det blåste for ille.
Vi kunne fjernstyre senderne fra timerbygningen, men noen ganger måtte vi opp for å foreta justeringer og reparasjoner.
Mellom vaktene bodde vi på Olonkin, bortsett fra de dagene da uværet gjorde det umulig å være ute.
Da ble det overnatting på "jobben".
I timerbygningen hadde vi forsyninger, så vi led aldri noen nød. Kaffekjelen sto på støtt, og vi hadde det riktig koselig.
På denne siden blir det ikke så mye jobbeprat.
Jeg vil heller beskrive naturopplevelsene, samt aktivitetene vi ellers hadde rundt på øya.

FILM

Jeg har nå startet med å digitalisere mine super 8mm filmer, og jeg vil inkludere små klipp på 1-2 minutter.
Disse klippene vil beskrive forskjellige aktiviteter på stasjonen og turer rundt på øya.
Det vil bli litt lossing , postdropp og andre gjøremål i uvær og pent vær.
Og jeg håper at spesielt "gamlekara" som stikker innom siden vil få en hyggelig mimrestund ved å gjenoppleve JM 68/69 "live".
For å lage filmklippene så realistisk som mulig har jeg lagt på litt lyd og effekter.
Du vil se filmene ved hjelp av Windows Media Player.

Hygg dere.

Film Nr.1
1 minutt, 28 sekunder

FASINASJON.
September 1968.

Lytt til musikk av Grieg mens du våkner opp i Olonkin City, og morgensolen skinner på det mektige Beerenberg.
Ta en morgentur på flystripa og Sørlaguna.
Våre firebeinte venner Janni, Mayen og Beauty følger oss som alltid.
Forestill deg duften av den klare arktiske lufta.
Forestill deg den sprø lyden av bølgene som ruller mot den sorte stranda langs Sørlaguna
Forestill deg motorduren av Buster som suser bortover flystripa på Jan Mayensfield.
Stå på toppen av Eggøya og beundre den fantastiske utsikten over Sørlaguna, Sør Jan og Beerenberg.
Se sola gå ned bak Shiertzegga.

Dette må være fasinasjon.


FASINASJON.

Film Nr.2
1 minutt, 5 sekunder.

POLARBJØRN I HVALROSSBUKTA.
Oktober 13, 1968.

Selfangstskuta Polarbjørn, bygget i 1919, ble benyttet til å bringe forsyninger til øya.
Skuta ble også benyttet til å transportere personell mellom Jan Mayen og Bodø.
13 Oktober 1968 var nok en gang Polarbjørn klar til avgang i Hvalrossbukta.
De siste etternølerne av den gamle kontingenten, samt annleggsarbeiderne som hadde jobbet med Consolhyttene
på Sørlaguna, skulle hjem.
Filmen viser Polarbjørn klar for avgang.
En to dagers tur har startet


POLARBJØRN.

FILMKLIPP SOM LIGGER PÅ EGNE SIDER

POSTDROPP

Det vil nok drøye litt med nye filmer pga mine DVD prosjekt om JM , men jeg skal prøve å få tid til noen småklipp til.

LITT FAKTA:

Jan Mayen ligger ca 550km nord for Island, 650km øst for Grønland og 1000km vest for Norge på samme breddegrad som Nordkapp..
Øya har form av en øse som peker nor-øst, og den dekker 380 kvadrat Km.
Lengden er 54km og bredden varierer fra 16 til 6,5 Km
Hel nordelen av øye er dominert av vulkanen Beerenberg som strekker seg til 2277m.
Beerenberg hadde utbrudd i 1970 og 1985 og må derfor i høgeste grad sies å være i live.
Daglige skjelv registreres av seismografen.

JAN MAYEN med BEERENBERG sett fra syd.
Vi hadde besøk av oppsynsskipet Nordkapp 29 August 1968. Som takk for hyggelig velkomstselskap
inviterte kapteinen alle som hadde frivakt til å bli med en tur rundt øya. Det ble noen uforglemmelige timer i maksvær,

Jan Mayen har ingen havneanlegg. Å komme iland kunne derfor noen ganger bli en heller fuktig og kald opplevelse.
Vi hadde ett alternativ på hver side av øya.
Hvilket alternativ vi valgte var helt avhengig av vær og drivis.

Ankomst i Hvalrossbukta på nordsiden..

Avreise fra Båtvika på sørsiden. Båtvika lå 5 minutters gange fra Olonkin City.
I bakgrunnen skimter vi selskuta Brandal med den engelske yachten Mischief på slep.

På tur opp fra Marie Musch bukta på nordsiden av øya.
Her var det spor etter den hollanske hvalfangststasjonen
fra 16-1700 tallet. Jeg går i retning av Nordlaguna og Gamlemetten

Utenfor Gamlemetten.

Det ville være hyggelig å få en kommentar om innholdet.
På forhånd takk.