Foreningen Norges døvblindes hjemmeside har gleden av å
formidle:
Den russisk-japanske krig
Av Bjørn Davidsen
Klikk her , hvis du vil ha gul skrift på
svart bakgrunn.
Klikk her , hvis du vil ha illustrert utgave.
I siste halvdel av 1800-tallet hadde det russiske tsar-riket flyttet sine
grense i Asia stadig lenger mot øst. Byen Vladivostok ble grunnlagt
av russerne i 1860, på fastlandet nord for Japan og like ved grensen
til Korea. Byens navn, som betyr "Østens hersker", sier nok om russernes
hensikter med den. Noen år seinere, i 1875, byttet russerne til seg
den sørlige delen av øya Sakhalin fra Japan. Til gjengjeld
fikk japanerne øygruppen Kurilene. Samtidig med dette klarte russerne
å bygge en jernbane tvers gjennom Sibir i perioden 1891-1904. Dette
var en stor utfordring for Japan, som regnet seg som stor-makten i Østen.
Japan hadde nemlig vært i krig med Kina om kontrollen over Korea
i 1894. Japanerne seiret med letthet i krigen. Ved freds-forhandlingene
året etter måtte Kina avstå både Taiwan og Liatung-halvøya
(vest for Korea) med havnebyen Port Arthur. Dessuten måtte Kina gå
med på at Korea skulle være en selvstendig stat. Men etter
påtrykk fra Russland, Frankrike og Tyskland måtte japanerne
etter en tid oppgi Liatung.
Under bokser-opprøret i Kina 1900 hadde Russland invadert Mandsjuria
(i nåværende Kina) og styrket sine interesser i Korea. Og nå
ble det Russland som fra 1898 fikk forpakte Liatung. I den forbindelse
forsterket russerne befestningen av Port Arthur kraftig. Men samtidig hadde
de lovet å trekke seg tilbake fra Mandsjuria i 1901. Det gjorde de
ikke.
Alt dette førte til en russisk-fientlig stemning i Japan. I 1902
inngikk Japan en forsvars-avtale med Storbritannia, og samtidig begynte
landet å ruste opp.
Natten mellom 8. og 9. februar 1904, altså for temmelig nøyaktig
100 år siden, angrep Japan den russiske flåten i Port Arthur.
Tre av russernes krigs-skip ble torpedert og ødelagt. Samtidig angrep
japanerne de russiske befestningene ved byen.
Samme dag som dette skjedde, overtok Japan forvaltningen av Korea. Og først
dagen etter, 10. februar, erklærte Japan offisielt krig mot Russland.
Det japanske angrepet på Port Arthur kom helt overraskende på
russerne, som nå fikk store deler av sin flåte i Østen
ødelagt. Dette gav selvfølgelig "rystelser" helt inn i keiser-palasset
i St. Petersburg. Mens japanerne feiret admiral Heihachiro Togo som den
store helten og regnet krigen som vunnet, måtte russerne begynne
å tenke på mottrekk. For nå var Port Arthur beleiret
fra sjøsiden.
I Russland ble det bestemt å sende av gårde den baltiske flåten.
Men denne lå i Østersjøen og hadde lang vei til Østen.
Parallelt med dette innkalte tsaren soldater til krigen i øst. Dette
fikk katastrofale følger for Russland.
Mange rømte nå fra Russland, både jøder og vestlige
forretnings-folk. Nordmenn som i mange år hadde drevet forretninger
i St. Petersburg, vendte nesen hjemover. Og fra de vestlige delene av Russland
strømmet flyktninger til havnene ved Østersjøen. Derfra
fikk de blant annet skyss til København og videre til USA. De fleste
ikke-nordmenn som omkom da dampskipet
"Norge" forliste i juni 1904, var nettopp russiske jøder på
flukt fra krigen.
I mai 1904 gikk japanerne i land ved Port Arthur med en stor hær-styrke.
Denne greide å isolere byen helt fra omgivelsene. En russisk unnsetnings-ekspedisjon
ble dessuten slått tilbake.
Ut i august samme år, prøvde restene av den russiske flåten
å bryte ut fra Port Arthur, men led store tap. Det som til slutt
var igjen av flåten, ble internert i nøytral havn.
Russerne hadde en mindre flåte liggende i Vladivostok. Men i løpet
av august ble også denne slått i stredet mellom Japan og Korea.
Situasjonen for de gjenværende russerne i Port Arthur var etter dette
håpløs. Og i januar 1905 overgav de seg. Men det førte
ikke til en slutt på krigen. For fortsatt var den russiske balkan-flåten
underveis mot Østen.
27. mai 1905 ble denne flåten avgrepet av japanerne sør for
Korea. Det ble et formidabelt sjøslag, men den japanske flåten
var russerne fullstendig overlegen. De japanske styrken formelig utslettet
den russiske flåten. Mens Japan mistet 116 mann, falt det 5.000 russere
i slaget; 6.000 russere ble tatt til fange. Og av de 38 russiske krigs-skipene,
ble 20 senket, mens seks overgav seg. Resten klarte å unnslippe til
Vladivostok eller nøytrale havner.
Nå hadde Japan sikret seg fullstendig herredømme til sjøs
i de østlige farvannene. Men på fastlandet klarte russerne
seg litt bedre. Med sine 600.000 soldater greide de etter hvert å
stanse framrykkingen til de 380.000 japanerne. Men russerne klarte ikke
å drive japanerne tilbake.
Den amerikanske presidenten, Theodor Roosevelt, kom etter hvert inn som
mekler i denne krigen. Og 5. september 1905 fikk han partene til å
undertegne en freds-avtale i byen Portsmouth i USA. Avtalen gikk ut på
at Russland måtte anerkjenne Japans over-herredømme i Korea,
mens Mandsjuria ble kinesisk område. I tillegg måtte Russland
gi tilbake Sør-Sakhalin til Japan.
Det forsmedelige nederlaget for Russland i denne krigen, kom til å
ryste landet fra før flåte-tapet i 1905 ble kjent. Etter hvert
spredte det seg en opprørs-stemning, særlig blant matrosene
i flåten, men også ellers i folket. I flere havner ble ammunisjons-magasiner
ødelagt og offiserene jaget. Og blant arbeiderne var både
streike- og opprørs-viljen stor. Etter flere blodige sammenstøt,
måtte tsar Nikolai 2. motvillig gi etter for folkets krav. 30. oktober
1905 kunngjorde han et manifest som lovet det russiske folk borgerlige
rettigheter, alminnelig stemmerett og at alle lover skulle godkjennes av
nasjonal-forsamlingen (dumaen).
Likevel ble "revolusjonen" i 1905 bare en forsmak på de som kom 12
år seinere.