Foreningen Norges døvblindes hjemmeside har gleden av å formidle:

Petter Dass - 350 år

Denne artikkelen er laget av Bjørn Davidsen ved en samskriving av en artikkel skrevet av Gunnar Berntsen som er museums-bestyrer for Petter Dass-museet i Alstahaug, med opplysninger fra Øyvind Jenssens bok "Nesna sogn fram til år 1800" og opplysninger fra amanuensis ved Norsk lærerakademi i Bergen, dr.teol. Oddvar Johan Jensen.


Klikk her , hvis du vil ha gul skrift på svart bakgrunn.

Tilbake til menyen for historiske artikler

Tilbake til utgivelses-menyen

Hjem


På 1600-tallet var Bergen "handelens sete" i Norge - og nordlendingene var de som med sin fisk, sørget for at byen vokste fram både i folketall og rikdom.

For helgelendingen Petter Dass var Nordland "hjemstedet" og Bergen "byen". Det var i Bergen han fikk sin første skolegang - og det var dit han dro for å selge sin fisk og handle det han trengte å hjemføre av varer for vinteren.

Alle elever ved Bergen katedralskole blir tidlig oppmeksomme på Petter Dass. Hans navn står som nummer fire på skolens minnetavle over berømte elever. Og ute på domkirke-gården står bautaen over ham - og hans samtidige bergenske kvinnelige "motstykke" innen salmediktning, "poetinnen" Dorothe Engelbretsdatter. De to hadde nær kontakt med hverandre gjennom mange år.

Vi skal både i dette og seinere nummer av ukebladet feire de 350 år for Petter Dass' fødsel og minnes hans nære litterære forhold til den bergenske preste-frue og Norges første "poetinne", Dorothe Engelbretsdatter.

Dikteren fra Helgeland

Dikterpresten Petter Dass ble født i 1647. Slekten stammet på farssiden fra Skottland. Faren, Petter Dundass, kom via Bergen til Helgeland hvor han antagelig paktet det gamle handelsstedet Åkvik på Dønna. Han ble i 1640 gift med Maren Falch. Hennes far var fogden på Helgeland, Peder Falch, som residerte på Nord-Herøy på den tid. Her ble sannsynligvis dikteren Petter Dass født. Etter noen få år døde faren, og de fem barna i ekteskapet ble oppfostret hos slektninger. Petter ble i sjuårs-alderen sendt til sin moster Anna Falch som var gift med sokneprest Arctander i Nærøy. Omkring 1660 ble den unge Petter sendt til en faster i Bergen og satt i latinskolen, hvor han gikk i fem år.

Oppholdet i Bergen kom til å sette sitt preg på Petter Dass og hans diktning. Her fikk han innsyn i forholdet mellom nordlendingen og den bergenske handelsstand. Her møtte han de større forhold med sin driftighet og foretaksomhet og nye og fremmede tanker fra det store Europa.

I 1666 ble Petter Dass immatrikulert ved universitetet i København for å studere teologi. De tre årene han oppholdt seg her, ble vanskelige å komme igjennom, støtt pengelens og langt fra heimlandet som han var. Da han seinere i livet så tilbake på disse årene, kunne han skrive:

Alltid var tomt i Lommen, Sorrig var min Hu, En Skilling var kjærkommen, Ja som en Daler nu.

Mot slutten av 1660-årene vendte Petter Dass heim til Helgeland som teolog. Han ble huslærer hos kapellanen Jacob Wirthmand i Vefsn, men søkte etter et par år kongen om å bli personell-kapellan (personlig hjelpeprest for presten, som selv måtte lønne ham) på Nesna og forlovet seg med sin Margrethe. Hun var datter av Vefsn-prest Anders Sørensen og Elisabeth Lauritsdatter. Etter farens død, giftet moren seg igjen med Anders Sørensens to ettermenn, først med Sten Mogensen Blix, og da han døde, med Jacob Wirthmand.

Postgangen mellom Helgeland og Kongens København var langsom i de dager. Og mens Petter ventet på kongens tilsagn, "begikk han leiermål med sin trolovede festmø". Ved hjelp av både Wirthmand, nesna-kapellanen Henrik Dinclou og trolig også biskop Erik Bredal i Trondheim, fikk han omsider kongens nådige tilgivelse i 1673, slik at han kunne ordineres til prest, ekte sin Margrethe og overta embetet på Nesna.

De første årene på Nesna sies å ha vært bekymringsfulle. Embetet som personell-kapellan var, som han selv uttrykker det, "et Brød foruten Smør". Derfor måtte han slite "som en anden Bonde" for å livnære familien. Nå var nok neppe Petter Dass verre stilt enn andre personell-kapellaner. For i Nesna satt han på egen gård, Nedre Strand ved innløpet til Ranfjorden, som han hadde arvet etter sin morfar.

Petter Dass følte seg nok ensom på mange måter de første årene. Å være bonde på en avsides gård på Nesna, var nok noe helt annet enn å studere i København. Likevel var det i denne tiden han begynte på sitt litterære hovedverk, "Nordlands Trompet".

I 1678 døde Margrethes stefar, Jacob Wirthmand, i Vefsn. Petter Dass søkte om å få overta embetet etter ham, men fikk det ikke. Da residerende kapellan i Nesna, Henrik Dinclou, døde i 1681, fikk Dass derimot rykke opp i embetet etter ham. Dermed tok de verste økonomiske bekymringene slutt.

Petter Dass fikk 17 år i Nesna - og de må han ha brukt spesielt godt som forfatter. Han må også ha gjort seg bemerket i betydningsfulle kretser. For i 1689 ble han utnevnt til sokneprest i Alstahaug, det rikeste soknekallet i landsdelen. Her kom han til å virke som prest til 1704, da sønnen overtok preste-embetet. Petter Dass døde i 1707, 60 år gammel.

På Alstahaug utfoldet Petter Dass seg som en myndig prest og sjelesørger, og som mektig forvalter av gård og jektebruk. Men det er først og fremst som dikteren Petter Dass ettertiden husker ham.

Det er en dyp og inderlig sammenheng mellom presten og sjelesørgeren, bonden og jekteeieren og dikteren Petter Dass. Hans sterke personlige religiøsitet og hans inngående kjennskap til folket i nord og de livsvilkårene naturen gir, danner grunnlaget for og er hoved-innholdet i hans diktning.

Det vesentlige av Petter Dass' diktning ble til i de siste tretti årene av hans liv. Den består av lelighets-diktningen som i hovedsak er eldst av det han skrev, den religiøse diktningen, "Nordlands Trompet" og "Den Nordske Dale-Viise".

Det mest kjente, det folkekjæreste og mest siterte av hans diktning er uten tvil "Nordlands Trompet", diktet om Nordland framfor noe i norsk litteratur. Mye av dette diktverket er sannsynligvis skrevet mens han var prest på Nesna. Innlednings-diktene og de siste distrikts-beskrivelsene gjorde han derimot ferdig etter at han ble sokneprest i Alstahaug.

I 1699 gjorde han det første forsøk på å få boka trykket, uten at det lyktes. Heller ikke i 1704 hadde han hellet med seg. "Nordlands Trompet" ble derfor ikke trykket før i 1739, trettito år etter dikterens død. At han ikke skulle få se dette sitt diktverk på trykk, var nok en av hans store skuffelser i livet.

"Nordlands Trompet" er et mangfoldig diktverk. Her møter vi det nordnorske folket sett i sammenheng med naturen som det lever i, en natur som er skildret som sterk og mektig, gavmild og krevende, mild og yndig. Naturet er i "Nordlands Trompet" nordlendingens lodd og kår! - Sterkt fornemmer leseren dikteren og presten selv i diktverket. Hans myndige alvor, hans romslige gemytt og hans humor viser leseren vei gjennom stoffet; han refser, priser og smiler mens han strør ut sitt "poetiske Pulver". Og 1600-tallets Nordland og nordlending blir levende for oss, de mellom-liggende hundre-årene til tross. Det er stor diktkunst!

Leilighets-diktningen hører, som nevnt, til de eldste delene av hans diktning og inneholder dikt i forbindelse med fødsler, brylluper, begravelser, spesielt gledelige eller sørgelige begivenheter i lokalsamfunnet. Vi møter nok en mindre original Petter Dass her. I leilighets-diktningen er han tydeligere enn ellers i sin diktning, påvirket av samtidens stil og uttrykksmåte.

Petter Dass' religiøse diktning består av "Alle Evangelia Sangviis forfattet", "Katekismussangene", "Bibelske Visebog" og "Trende Bibelske Bøger". - I evangelie-sangene henter han stoffet fra de fire evangelier i det nye testamentet og lager versifiserte tekster til hver søndag i kirkeåret til kjente melodier. Det nye testamentet skulle synges inn i folket!

Her møter vi presten og forkynneren hånd i hånd med dikteren blant et folk hvor skolegang var et ukjent fenomen, men hvor folk likevel lærte å lese! Det samme kunstgrep gjør han i sin "Bibelske Visebog" og "Trende Bibelske Bøger". I de to sistnevnte diktverk henter han stoffet fra Det gamle testamente.

Størst betydning av hans religiøse diktning, fikk nok "Katekismussange". Her versifiserte han hele Martin Luthers katekisme på en måte som gjorde at folk forsto Martin Luther i hverdagen på Helgeland. Og nyere forskning har vist at hans bøker - da de omsider ble trykket - også ble verdsatt langs hele kysten, også utenfor Helgeland.

En bok-telling på gårdene i Haram på Sunnmøre i 1755/56, viser at folket der eide 238 bøker, fordelt på 56 familier. Av disse var 15 bøker av Petter Dass, fordelt på 15 familier. Det betyr at 27 prosent av familiene hadde en bok av Petter Dass. Av disse 15 bøkene, var hele 12 "Katekismussange" (trykket 1715), mens de tre andre var "Evangeliesange" (trykket 1722).

Det eneste av Petter Dass' produksjon som ble trykket mens han ennå levde, var "Nordske Dale-Viise", som til gjengjeld ble trykket hele tre ganger før han døde. Her møter vi en dikter som skildrer vanstell og urenslighet, krangel og misunnelse, forhold som han skildrer med lystighet og satire. "Nordske Dale-Viise" er kanskje skrevet tidlig i 1670-årene, omtrent på den tiden han gikk i gang med "Nordlands Trompet", for det er rimelig å se en sammenheng mellom disse to diktverk, først og fremst på grunn av at de begge tar for seg skildring av folkelivet på Helgeland.


Tilbake til toppen

Tilbake til menyen for historiske artikler

Hjem