Foreningen Norges døvblindes hjemmeside har
gleden av å formidle:
Petter Dass - 350 år
Denne artikkelen er laget av Bjørn Davidsen ved en samskriving
av en artikkel skrevet av Gunnar Berntsen som er museums-bestyrer for Petter
Dass-museet i Alstahaug, med opplysninger fra Øyvind Jenssens bok
"Nesna sogn fram til år 1800" og opplysninger fra amanuensis
ved Norsk lærerakademi i Bergen, dr.teol. Oddvar Johan Jensen.
Klikk her , hvis du vil ha gul skrift på
svart bakgrunn.
På 1600-tallet var Bergen "handelens sete" i Norge
- og nordlendingene var de som med sin fisk, sørget for at byen
vokste fram både i folketall og rikdom.
For helgelendingen Petter Dass var Nordland "hjemstedet"
og Bergen "byen". Det var i Bergen han fikk sin første
skolegang - og det var dit han dro for å selge sin fisk og handle
det han trengte å hjemføre av varer for vinteren.
Alle elever ved Bergen katedralskole blir tidlig oppmeksomme på
Petter Dass. Hans navn står som nummer fire på skolens minnetavle
over berømte elever. Og ute på domkirke-gården står
bautaen over ham - og hans samtidige bergenske kvinnelige "motstykke"
innen salmediktning, "poetinnen" Dorothe Engelbretsdatter. De
to hadde nær kontakt med hverandre gjennom mange år.
Vi skal både i dette og seinere nummer av ukebladet feire de
350 år for Petter Dass' fødsel og minnes hans nære litterære
forhold til den bergenske preste-frue og Norges første "poetinne",
Dorothe Engelbretsdatter.
Dikteren fra Helgeland
Dikterpresten Petter Dass ble født i 1647. Slekten stammet på
farssiden fra Skottland. Faren, Petter Dundass, kom via Bergen til Helgeland
hvor han antagelig paktet det gamle handelsstedet Åkvik på
Dønna. Han ble i 1640 gift med Maren Falch. Hennes far var fogden
på Helgeland, Peder Falch, som residerte på Nord-Herøy
på den tid. Her ble sannsynligvis dikteren Petter Dass født.
Etter noen få år døde faren, og de fem barna i ekteskapet
ble oppfostret hos slektninger. Petter ble i sjuårs-alderen sendt
til sin moster Anna Falch som var gift med sokneprest Arctander i Nærøy.
Omkring 1660 ble den unge Petter sendt til en faster i Bergen og satt i
latinskolen, hvor han gikk i fem år.
Oppholdet i Bergen kom til å sette sitt preg på Petter
Dass og hans diktning. Her fikk han innsyn i forholdet mellom nordlendingen
og den bergenske handelsstand. Her møtte han de større forhold
med sin driftighet og foretaksomhet og nye og fremmede tanker fra det store
Europa.
I 1666 ble Petter Dass immatrikulert ved universitetet i København
for å studere teologi. De tre årene han oppholdt seg her, ble
vanskelige å komme igjennom, støtt pengelens og langt fra
heimlandet som han var. Da han seinere i livet så tilbake på
disse årene, kunne han skrive:
Alltid var tomt i Lommen, Sorrig var min Hu, En Skilling var kjærkommen,
Ja som en Daler nu.
Mot slutten av 1660-årene vendte Petter Dass heim til Helgeland
som teolog. Han ble huslærer hos kapellanen Jacob Wirthmand i Vefsn,
men søkte etter et par år kongen om å bli personell-kapellan
(personlig hjelpeprest for presten, som selv måtte lønne ham)
på Nesna og forlovet seg med sin Margrethe. Hun var datter av Vefsn-prest
Anders Sørensen og Elisabeth Lauritsdatter. Etter farens død,
giftet moren seg igjen med Anders Sørensens to ettermenn, først
med Sten Mogensen Blix, og da han døde, med Jacob Wirthmand.
Postgangen mellom Helgeland og Kongens København var langsom
i de dager. Og mens Petter ventet på kongens tilsagn, "begikk
han leiermål med sin trolovede festmø". Ved hjelp av
både Wirthmand, nesna-kapellanen Henrik Dinclou og trolig også
biskop Erik Bredal i Trondheim, fikk han omsider kongens nådige tilgivelse
i 1673, slik at han kunne ordineres til prest, ekte sin Margrethe og overta
embetet på Nesna.
De første årene på Nesna sies å ha vært
bekymringsfulle. Embetet som personell-kapellan var, som han selv uttrykker
det, "et Brød foruten Smør". Derfor måtte
han slite "som en anden Bonde" for å livnære familien.
Nå var nok neppe Petter Dass verre stilt enn andre personell-kapellaner.
For i Nesna satt han på egen gård, Nedre Strand ved innløpet
til Ranfjorden, som han hadde arvet etter sin morfar.
Petter Dass følte seg nok ensom på mange måter de
første årene. Å være bonde på en avsides
gård på Nesna, var nok noe helt annet enn å studere i
København. Likevel var det i denne tiden han begynte på sitt
litterære hovedverk, "Nordlands Trompet".
I 1678 døde Margrethes stefar, Jacob Wirthmand, i Vefsn. Petter
Dass søkte om å få overta embetet etter ham, men fikk
det ikke. Da residerende kapellan i Nesna, Henrik Dinclou, døde
i 1681, fikk Dass derimot rykke opp i embetet etter ham. Dermed tok de
verste økonomiske bekymringene slutt.
Petter Dass fikk 17 år i Nesna - og de må han ha brukt
spesielt godt som forfatter. Han må også ha gjort seg bemerket
i betydningsfulle kretser. For i 1689 ble han utnevnt til sokneprest i
Alstahaug, det rikeste soknekallet i landsdelen. Her kom han til å
virke som prest til 1704, da sønnen overtok preste-embetet. Petter
Dass døde i 1707, 60 år gammel.
På Alstahaug utfoldet Petter Dass seg som en myndig prest og
sjelesørger, og som mektig forvalter av gård og jektebruk.
Men det er først og fremst som dikteren Petter Dass ettertiden husker
ham.
Det er en dyp og inderlig sammenheng mellom presten og sjelesørgeren,
bonden og jekteeieren og dikteren Petter Dass. Hans sterke personlige religiøsitet
og hans inngående kjennskap til folket i nord og de livsvilkårene
naturen gir, danner grunnlaget for og er hoved-innholdet i hans diktning.
Det vesentlige av Petter Dass' diktning ble til i de siste tretti årene
av hans liv. Den består av lelighets-diktningen som i hovedsak er
eldst av det han skrev, den religiøse diktningen, "Nordlands
Trompet" og "Den Nordske Dale-Viise".
Det mest kjente, det folkekjæreste og mest siterte av hans diktning
er uten tvil "Nordlands Trompet", diktet om Nordland framfor
noe i norsk litteratur. Mye av dette diktverket er sannsynligvis skrevet
mens han var prest på Nesna. Innlednings-diktene og de siste distrikts-beskrivelsene
gjorde han derimot ferdig etter at han ble sokneprest i Alstahaug.
I 1699 gjorde han det første forsøk på å
få boka trykket, uten at det lyktes. Heller ikke i 1704 hadde han
hellet med seg. "Nordlands Trompet" ble derfor ikke trykket før
i 1739, trettito år etter dikterens død. At han ikke skulle
få se dette sitt diktverk på trykk, var nok en av hans store
skuffelser i livet.
"Nordlands Trompet" er et mangfoldig diktverk. Her møter
vi det nordnorske folket sett i sammenheng med naturen som det lever i,
en natur som er skildret som sterk og mektig, gavmild og krevende, mild
og yndig. Naturet er i "Nordlands Trompet" nordlendingens lodd
og kår! - Sterkt fornemmer leseren dikteren og presten selv i diktverket.
Hans myndige alvor, hans romslige gemytt og hans humor viser leseren vei
gjennom stoffet; han refser, priser og smiler mens han strør ut
sitt "poetiske Pulver". Og 1600-tallets Nordland og nordlending
blir levende for oss, de mellom-liggende hundre-årene til tross.
Det er stor diktkunst!
Leilighets-diktningen hører, som nevnt, til de eldste delene
av hans diktning og inneholder dikt i forbindelse med fødsler, brylluper,
begravelser, spesielt gledelige eller sørgelige begivenheter i lokalsamfunnet.
Vi møter nok en mindre original Petter Dass her. I leilighets-diktningen
er han tydeligere enn ellers i sin diktning, påvirket av samtidens
stil og uttrykksmåte.
Petter Dass' religiøse diktning består av "Alle Evangelia
Sangviis forfattet", "Katekismussangene", "Bibelske
Visebog" og "Trende Bibelske Bøger". - I evangelie-sangene
henter han stoffet fra de fire evangelier i det nye testamentet og lager
versifiserte tekster til hver søndag i kirkeåret til kjente
melodier. Det nye testamentet skulle synges inn i folket!
Her møter vi presten og forkynneren hånd i hånd
med dikteren blant et folk hvor skolegang var et ukjent fenomen, men hvor
folk likevel lærte å lese! Det samme kunstgrep gjør
han i sin "Bibelske Visebog" og "Trende Bibelske Bøger".
I de to sistnevnte diktverk henter han stoffet fra Det gamle testamente.
Størst betydning av hans religiøse diktning, fikk nok
"Katekismussange". Her versifiserte han hele Martin Luthers katekisme
på en måte som gjorde at folk forsto Martin Luther i hverdagen
på Helgeland. Og nyere forskning har vist at hans bøker -
da de omsider ble trykket - også ble verdsatt langs hele kysten,
også utenfor Helgeland.
En bok-telling på gårdene i Haram på Sunnmøre
i 1755/56, viser at folket der eide 238 bøker, fordelt på
56 familier. Av disse var 15 bøker av Petter Dass, fordelt på
15 familier. Det betyr at 27 prosent av familiene hadde en bok av Petter
Dass. Av disse 15 bøkene, var hele 12 "Katekismussange"
(trykket 1715), mens de tre andre var "Evangeliesange" (trykket
1722).
Det eneste av Petter Dass' produksjon som ble trykket mens han ennå
levde, var "Nordske Dale-Viise", som til gjengjeld ble trykket
hele tre ganger før han døde. Her møter vi en dikter
som skildrer vanstell og urenslighet, krangel og misunnelse, forhold som
han skildrer med lystighet og satire. "Nordske Dale-Viise" er
kanskje skrevet tidlig i 1670-årene, omtrent på den tiden han
gikk i gang med "Nordlands Trompet", for det er rimelig å
se en sammenheng mellom disse to diktverk, først og fremst på
grunn av at de begge tar for seg skildring av folkelivet på Helgeland.