Foreningen Norges døvblindes hjemmeside har gleden av å formidle:

Folketellingen 1782 i Christians amt

Av Yngve Nedrebø


Klikk her , hvis du vil ha gul skrift på svart bakgrunn.

Tilbake til siden for historisk interesserte

Tilbake til utgivelses-menyen

Hjem


I Norge hadde vi folketellinger i 1769 og 1801, mens danskene også hadde telling i 1787. Det har vært diskutert om det også i Norge hadde vært planer om en folketelling på 1780-tallet.1) Her skal vi gi beretningen om den vidløftige amtmann Christian Sommerfelt og hans folketelling i Christians amt (Oppland) høsten 1782.

Rentekammeret påla ved sirkulære 29. september 1781 samtlige amtmenn i Akershus stift å skaffe opplysninger om kornavling og kornforbruk i hvert enkelt prestegjeld i stiftet. Det ble forutsatt at presteskapet samlet inn grunnlagsmaterialet.

Amtmann Sommerfelt meldte 19. juli 1782 at de forlangte oppgavene ikke var innkommet.2) Prestene var tiendetakere, og bøndene ville slett ikke la dem få del i opplysninger om kornavlingen. I det samme brevet underrettet amtmannen Rentekammeret om at han hadde iverksatt utarbeidelse av "manntall", slik at kornavling og folkemengde skulle kunne sammenholdes.

Samme dag brevet til Rentekammeret ble sendt, gav amtmannen sine direktiver til fogdene om hvordan tellingen skulle gjennomføres.3) Lensmennene skulle stå for selve tellingen. De fikk ordre om å gå fra gardsbruk til gardsbruk, hvert sted skulle de nedtegne folketallet slik de fant det på tellingsdagen, men oppgavene over kornutsæd, avling og besetning skulle være slik disse var i normalår. Det ble spesielt understreket at lensmennene ikke hadde anledning til å sammenkalle forsamlinger for slik mer lettvint å skaffe seg (mer upresise) oppgaver.

Amtmannen utarbeidet et tellingsskjema med 35 rubrikker: Hvert gardsbruk fikk en linje med matrikkelnummer (1), navn på garden (2), navn på eier (3), skatteskyld (4), utsæd i tønner rug (5), bygg (6), blandkorn (7), havre (8), og erter (9); tilsvarende rubrikker for avlingen (10-14), med tillegg (15) for oppgave over lass sommerhøy; dertil oversikt over besetningen på bruket, tallet på hester (16), kyr (17), sauer (18), geiter (19) og svin (20). I selve folketellingsdelen finner vi først tallet på husbonde og hustru (21), barn (22), tjenestefolk (23), vilkårsfolk (24), folk på legd (25), håndverkere (26), "andre løse leedige" (27), dernest tall på husmannsplasser (28), husmenn med koner (29), deres barn (30), så tallet på innerstfamilier (31), menn med koner (32), barn (33); med samlet folketall på bruket (34) og egen rubrikk for merknader (35) helt til slutt.

Amtmannen begrunnet folketellingen med at det var nødvendig for øvrigheten å ha pålitelige oppgaver over folketall og avling når man i nødsår skulle planlegge og iverksette hjelpetiltak. Av kopiboka til amtmannen ser vi at årene 1781-83 var uår der i amtet.4) Atskillige hundre tønner korn ble på amtmannens ordre fraktet inn til distriktet for utdeling. I rundskrivet fra amtmannen heter det at de personer som gav feilaktige opplysninger ville bli straffet, og i tillegg ville de ha mistet retten til å få forstrekningskorn.

Lensmennene fikk frist til årsskiftet 1782/83 med å sette opp sine lister. Men innen 8. januar 1783 skulle materialet være sendt fogdene, som etter nøye å ha kontrollert de innkomne oppgavene, skulle sende materialet til amtmannen.

Å dømme etter amtmannens journal var storparten av det innsamlede materialet kommet ham i hende i begynnelsen av februar 1783. Ett unntak er anmerket: listen fra Jevnaker manglet. Men også den hadde han fått fatt i da han satte tellingen opp i tabell.

Christian Sommerfelt var en av sin tids ledende topografer i Norge. Da han 35 år gammel ble amtmann, hadde han bak seg langvarige studier i utlandet. Han hadde også i noen år arbeidet i Rentekammeret. Hans kunnskaper i økonomi skal ha skaffet ham tilbud om professorat i historie og økonomi ved universitet i Sorøe.5)

Vi må ha lov til å mistenke amtmann Sommerfelt for bare å ha brukt påbudet fra Rentekammeret som påskudd for å samle inn et materiale han hadde bruk for til sin topografiske beskrivelse av amtet. Såvidt vi kan se av kopibøkene hans har amtmannen aldri sendt materialet, eller engang noen ekstrakt av det, til Rentekammeret. Derimot har materialet fått plass i hans "Efterretninger angaaende Christians amt", avsluttet i 1790.6)

Christian Sommerfelt ivret sterkt for opprettelsen av et topografisk selskap i Norge. Han har nok også drevet reklame for tellingen sin. Det skjemaet amtmannen i Lister og Mandal brukte ved sin folketelling våren 1787, minner sterkt om Sommerfelts fra 1782.7) Også andre steder i landet ble det i 1780-årene laget tellinger. Kanskje kan andre amtsarkiv gi oss tellingslister?

Av de i alt 17 prestegjeldslistene Christian Sommerfelt fikk inn, er 8 å finne i Statsarkivet i Hamar nå (listene for Vang i Valdres, Slidre, Land, Vardal, Biri, Øyer, Vågå og Lesja).

Etter 1782-tellingen skal folketallet i Christians amt ha vært 53.224, mot 56.258 i 1769, og 66.455 i 1801. 1782-tallene er åpenbart for lave. Men etter å ha sett på materialet oppdelt prestegjeldsvis, ser vi at kvaliteten er svært variert.

To av prestegjeldene viser sterk underregistrering, Gran og Jevnaker. Hadde tellingen der vært korrekt, ville fødselsraten i første del av 1780-årene her ha vært 37-38. Det er om lag 25% over det vi kunne forvente, og vi må nok regne med at folketellingen må plusses på med den samme prosentsatsen for å komme opp på det nivået det reelle folketallet har ligget på. I rene tall vil påplussingen bety 1.500-2.000 mennesker.

I et par av de andre prestegjeldene ligger imidlertid 1782-tallene svært høyt over 1769-tallene, i Biri hele 24% over. Det kan vi vanskelig tolke på annet vis enn at det er 1769-tellingen som er upålitelig.

Det er påfallende at tellingslistene fra de folkerike prestegjeldene virker lite troverdige, mens listene fra de små må være minst like pålitelige som 1769-oppgavene. Er forklaringen så enkel som at det er en mer overkommelig oppgave å telle folket i 250 hus enn i 1.200?

Ser vi på utviklingen i fødselstallene for Christians amt i perioden 1769 til 1782, kan vi antyde en viss nedgang i folketall. Fødselstallene i amtet 1781-1783 ligger om lag 10% under tilsvarende tall for 1768-1770. Denne nedgangen kan nok delvis skyldes reelt lavere fødselsrate på grunn av dårligere ernæring, men jeg tror det også skjuler seg en reell nedgang i folketall. Av amtmannens kopibok ser vi at han i 1781 hadde fått klage fra Nordre Bergenhus amt over at "heele Complotter af omstreifende" var kommet over fjellene fra Valdres og Gudbrandsdalen.8) Så langt borte fra amtsgrensen som i fjellbygda Jølster i Sunnfjord finner vi i fattigregnskapet utgiftsført kiste og begravelse for en mann som hadde flyktet fra Opplandene av hunger.

Det bevarte materialet fra 1782-tellingen kan gi demografer og andre historikere et interessant materiale.


NOTER:

1) Arkivposten 1979/4, s. 4-5, samme 1980/1, s. 7-10.

2) Amtmannen i Christians amt: Kopibok 1781-1785, 477/82.

3) samme, 476/1782.

4) samme, bl.a. 482/1782; 28/1781; 966 og 1037/1783.

5) Norsk Biografisk Leksikon, bind XIV, side 190.

6) Trykt først i Topographisk Journal for Norge 1795-96, nyopptrykt i tiende bind av Bygd og Bonde (1928), resultatene fra 1782-tellingen er gitt på sidene 44-45 i utgaven fra 1928.

7) Jfr. Arkivposten 1980/1, s. 7-10.

8) Sorenskriver Hans Arentz i Sunnfjord beregnet folketallet i Sunnfjord delvis ved å arrangere folketelling ca. 1785 - jfr. Søndfiords Beskrivelse.

Tilbake til toppen

Tilbake til siden for historisk interesserte

Hjem