Foreningen Norges døvblindes hjemmeside har gleden av å
formidle:
Norsk utvandring
Redigert av Bjørn Davidsen på grunnlag av en artikkel
av Arne Skaug i "Nordisk Tidende"s Verdensutstillings-nummer 1939
Klikk her , hvis du vil ha gul skrift på
svart bakgrunn.
Fram til 1930 hadde over 800.000 mennesker reist fra Norge for å
slå seg ned i andre land. Men hvor ble det av dem?
I forbindelse med folke-tellingen i 1920, gjorde Statistisk Sentralbyrå
undersøkelser i andre lands folketellinger. Målet var å
finne hvor stor den utenlandske norske befolkning var. Byråsjef Jønsberg
gjore rede for resultatet av disse undersøkelsene i Nordmanns-Forbundets
tidsskrift i 1924. Arne Skaug fulgte opp i 1939 med en utredning på
grunnlag av 1930-tellingen. Det den utredningen som ligger til grunn for
denne artikkelen.
I Europa ble det i 1920 anslått å være en norsk befolkning
utenfor Norge på i alt ca. 25.000. Antallet av norskfødte
i Amerika ble anslått til nærmere 400.000, i Australia og på
New Zealand omkring 4.000, og i Asia og Afrika til sammen ca. 3.000. Den
samlede norske befolkning utenfor Norge i 1920 ble etter dette ca. 425.000.
AMERIKA
USA's folketelling av 1920 viste en samlet norskfødt befolkning
på 363.863 personer. Men i USA hadde det vært folketellinger
hvert tiende år fra 1850. På grunnlag av disse beregnet Jønsberg
at hele den befolkning som var av norsk ætt i USA, var betydelig
større. Han kom til at det etter all sannsynlighet var over en million
mennesker av ublandet norsk herkomst i USA i 1920. Da hadde han regnet
med opp til femte generasjon. Men det var naturligvis mange blandede ekteskap
som gjorde disse beregninger usikre. Og man kunne alt da se at den sterke
nedgangen i utvandringen, førte til at den norske befolkning i USA
ble stadig mer oppblandet.
I USA's folketelling 1930 var antallet norskfødte 347.852. En sterk
nedgang i innvandringen mellom 1920 og 1930, gav da utslag i færre
norskfødte enn i 1920.
Men også de norskes andel av den utenlandsk fødte befolkning
i USA gikk ned i denne perioden, fra 2,6% i 1920 til 2,4% i 1930.
Det var et stort overskudd av menn i den norskfødte befolkning.
Dette overskuddet økte mellom 1920 og 1930. I 1920 var det 125,9
menn pr. 100 kvinner, i 1930 139,6.
Storparten av den norskfødte befolkning i 1930 bodde i byene. Der
fant vi 194.936. I landdistriktene levde 91.385 norske som hadde sitt yrke
i jordbruksnæringen, og 51.531 som hadde sitt yrke i andre næringer.
Ser vi på de forskjellige amerikanske folketellingene fra 1850, finner
vi følgende:
I 1850 utgjorde antallet av norskfødte 12.678. Men fra telling til
telling framover til 1910 stiger tallet raskt: 1860: 43.995, 1870: 114.246,
1880: 181.729, 1890: 322.805, 1900: 336.388 og 1910: 403.877. Det siste
året var høydepunktet. På grunn av redusert utvandring
siden 1910, gikk tallet sterkt nedover igjen til de før nevnte,
1920: 363.863 og 1930: 347.852.
Den amerikanske telling gir også oppgaver over det samlede antall
personer av utenlandsk ætt. Som personer av utenlandsk opprinnelse
regnes for det første de som er født i utlandet. Dessuten
de hvis begge foreldre er født i utlandet, og de som har foreldre
hvorav den ene er født i utlandet, den andre i USA. Etter denne
regnemåte gir den amerikanske telling i 1930 som resultat en samlet
befolkning av norsk ætt på 1.100.098. Av disse var som før
nevnt 347.852 født i Norge, resten i Amerika.
Av de som var født i Amerika, hadde 476.683 foreldre som begge var
født i Norge, 179.432 hadde norsk far og innfødt mor, og
96.101 hadde norsk mor og innfødt far. Av den samlede norske befolkning
på 1,1 million levde 526.081 i byene og 574.017 i landdistriktene.
I 1920 var tallet på personer av norsk opprinnelse i USA 1.023.225,
altså en god del lavere enn i 1930.
Fordelingen av de norske av første og annen generasjon var slik:
Minnesota 268.000, Wisconsin 136.000, Nord-Dakota 125.000, Illinois 81.000,
Washington 77.000, New York 77.000, Iowa 57.000, Sør-Dakota 56.000,
California 49.000, Montana 29.000, Michigan 23.000, Oregon 21.000, New
Jersey 16.000 og Massachussetts 12.000. I hver av de øvrige stater
var det under 10.000.
Den norskfødte befolkning i Canada utgjorde 32.679, mens antallet
av norske stats-borgere der var 14.132. Videre bodde det 2.767 norske i
Alaska.
Fra Sør-Amerika og Mellom-Amerika foreligger ikke mange oppgaver.
Anslagsvis kan man kanskje si at det bodde 1.000 norskfødte i Argentina,
200 i Brasil, 300 i Chile og 200 i resten av de sør-amerikanske
stater og i Mellom-Amerika. Dette blir i alt 1.700 norskfødte i
Sør- og Mellem-Amerika.
I hele Amerika skulle det da i 1930 være i alt ca. 385.000 norskfødte,
- noen færre enn i 1920.
EUROPA
Begynner vi med våre naboland i 1930, finner vi at det i Sverige
bodde 14.731 personer som var født i Norge, og 2.420 norske statsborgere.
I Danmark bodde 6.242 personer født i Norge, og 2.331 norske statsborgere.
Selvsagt behøver ikke alle de som bor f.eks. i Danmark eller Sverige
og er født i Norge også å være norske. En del
av dem er svensker og dansker født av svenske eller danske foreldre
i Norge, men de vil allikevel utgjøre en mindre del av det hele
antall. I Finland bodde det 547 personer født i Norge og 505 norske
statsborgere, og på Island 298 personer født i Norge og 437
norske statsborgere.
Beveger vi oss lenger utover i Europa, finner vi i England 4.167 personer
født i Norge og 3.098 norske statsborgere. For en rekke europeiske
land forelå det bare oppgaver over norske statsborgere i 1930. Av
slike var det i: Frankrike 1.747, Tyskland 1.266, Belgia 733, Italia 382,
Spania 371, Skottland 358, Nederland 274, Danzig 209, Sveits 172, Sovjetsamveldet
107, Latvia 107 osv. I alt var i 1930 den samlede norske befolkning i Europa
ca. 32.000, noe mer enn i 1920.
LYSE LUGGER I AFRIKA
For Afrikas vedkommende er det oppgaver vesentlig over norske statsborgere.
Tallet på disse i 1920 var 998 (i hele Afrika), mens det i 1930 var
steget til 1.107 - altså en økning på vel 10%. Av nordmenn
bodde 651 i Sør-Afrika og 147 på Madagaskar.
Også i Asia steg tallet på norske statsborgere noe fra 1920
til 1930, og i det siste år bodde det ialt 584 norske i Asia.
I Australia, New Zealand og på Stillehavsøyene bodde det i
1930 i alt 1.836 norske statsborgere, derav 1.238 i selve Australia og
443 på New Zealand. Antallet av norsk-fødte var naturligvis
atskillig større, kanskje 3.000. Og tallet på alle av norsk
ætt kan antakelig anslåes til 4-5.000.
KONKLUSJON
Men bruker vi fødsels-oppgavene der hvor de foreligger og ellers
tallet for statsborgere og slår dem sammen, kommer vi til at det
i 1930 var en norskfødt befolkning utenfor Norge på 422.000.
Det sammenlignbare tall for 1920 er vel 407.000, altså noe lavere.
Det er i og for seg rimelig at det var flere norske i utlandet i 1930 enn
i 1920. I en del av tiden 1920-1930 var det en ganske betydelig utvandring,
og ettervirkningene av krigstidens avstengning gjorde at tallet i 1920
måtte ligge forholdsvis lavt. I 1940 vil tallet antagelig igjen ligge
lavere, med all avstengningen landene imellom siden 1930.