Ringvirkningene av Ingeborg Refling Hagens pedagogikk
Fra et foredrag holdt av Frode Kayser ved Ingeborgdagene 1995.
I. Utgangspunktet for det jeg skal legge fram her har vært at jeg har prøvd å tenke gjennom den utfordringen og inspirasjonen Ingeborg Refling Hagen har gitt meg for mitt arbeid i den videregående skolen
II. Egen erfaringsbakgrunn:
- Opphold på Fredheim 1973 - 1983
- Arbeid i den videregående skolen 10 år
III. Oppdraget for norsklærere i den videregående skolen er fastsatt av departementet:
Fra læreplanen i norsk (R - 94):
I faget skal elevane få møte viktige verk av høg litterær kvalitet, som gir elevane ein kulturhistorisk dimensjon, overfører kunnskap frå fortida og utviklar eit kollektivt medvit.
Opplæringa skal skape innsikt i vårt eige, om verdiar, idear
og førestillingar som er viktige for den norske veremåten,
og om nokre av dei mange referansane som litteraturen i vid meining har
gitt oss. På den måten kan kulturarven gi oss ei felles referanseramme
som er grunnlaget for god kommunikasjon, felles oppleving og forståing
av kultur og samfunn.
[s. 2 - 3]
Ellers blir det sagt i samme læreplanen følgende:
God litteratur er ein viktig stimulans både etisk og estetisk
og gir elevane perspektiv på eigne røynsler.
[s. 2]
Et stort oppdrag som absolutt har noe forjettende over seg.
Så står du der da overfor elevene og skal la det store underet skje. Kanskje skal du få det til å blomstre i betongen.
Av og til har jeg tenkt om Ingeborg ville ha mestret møtet med mine elever.
Hva var det hun gjorde når skoleklasser kom på besøk?
- samlet elevene rundt seg
- spurte: Hva er dere opptatt av, hvilke planer har dere for framtiden.
Som oftest gikk det ikke lang tid før hun hadde fått kontakt og hadde begynt å snakke om litteratur:
- har du lest / du skulle lese / eller liknende
Uansett hvilken lærertype vi er, tror jeg vi kan ha utbytte av å reflektere litt over noen av Ingeborg Refling Hagens holdninger, og jeg vil også si litt om noen av metodene hun benyttet i sitt arbeid med litteratur.
IV. Bøker og litteratur
- For Ingeborg Refling Hagen var ikke lesning tidsfordriv. (Om denskulle fordrive noe måtte det være døden.) (Dødsfordriv)
Hvordan skal mine elever kunne forstå dette?
- En bok krever noe av sine lesere:
intellektuell kraft
følelsesmessig, emosjonell styrke
Klarer jeg å stille opp tilstrekkelig stor belønning for elevenes syn til at de velger å sette inn krefter på det litterære arbeidet?
- Fordi Ingeborg Refling Hagen krevde mye av den som virkelig skulle
lese en bok, var det viktig å stille spørsmålet:
Er denne boken, denne teksten verd barnets tid og oppmerksomhet?
Hvor godt kjenner jeg tekstene i skolens litteraturverk?
- Litteraturen har barn og unge rett til å få del i. Den er det beste middelet for dem til å få klarhet i tankene sine og til å lære seg selv å kjenne.
- Et viktig mål for Ingeborg Refling Hagen var det at leseren skulle kjenne seg igjen blant personene i en bok. Bare slik blir bokens personer virkelige og levende for oss.
Hvordan skal jeg kunne forklare elevene mine at all tiden de har brukt på å lese en tekst er forgjeves dersom personene i teksten ikke er blitt virkelige og levende for dem, kanskje til og med medvitere til deres egen livssituasjon?
- Ingeborg Refling Hagen la ikke skjul på at god litteratur ikke
nødvendigvis er den barn og unge liker med en gang: ofte må
vi voksne følge dem et stykke på veien
enten ved å gi dem noen nøkler
eller ved å lese sammen med dem til de har kommet inn i boken
Den viktigste hjelperen til å få barn og ungdom interessert
i litteratur er en voksen som selv er litteraturinteressert.
- Høytlesning gir en fellesopplevelse.
En del mennesker leser sakte. Min erfaring er at det ikke nødvendigvis
er noen sammenheng mellom leseferdighet og det å være en god
leser.
Det er fint å snakke om temaet for boka. Ett av Ingeborgs bidrag
er litterære gjennomgåelser.
Jeg kan føre samtalen inn på spørsmålet om hva en bok egentlig handler om.
- Her er vi ved det som for meg er noe av det viktigste for en litteraturformidler: At vi bringer videre bøker som har betydning for oss selv. Dette lå bak Ingeborg Refling Hagens valg av litteratur å formidle videre.
For oss som underviser i litteratur og som skal innfri målene i læreplanen er det viktig å ha klart for seg at det er avgjørende for elevens møte med litteratur om læreren selv har tro på litteraturens betydning.
- Høytlesning er èn metode. (Selv har jeg gjennomført ukens eventyr. Enkelte grupper har oppfordret meg til å lese høyt.)
Hvis vi snakker om Ingeborg Refling Hagens måte å arbeide med et emne på, kommer vi ikke utenom den vekten hun la på å stille seg selv de riktige spørsmålene.
- Å samle stoff om et emne er en annen metode.
V. Diktning av Ingeborg Refling Hagen som jeg har brukt i undervisningen:
Den yngste
Raue orrhanen spelle
Fattigfolk kan itte stelle seg
Trondhjemsvegen
Jeg vil hem att
Slaget ved Solferino
Mytesangene
Eventyrtolkninger fra Mostubøkene og Livsfrisen 1 - 6:
De misunnelige søstre
Kvitebjørn kong Valemon / Hysj, skrem itte fisken
VI. Sammenfatning av hva jeg har lært:
I arbeidet med å formidle litteratur slik læreplanen setter opp målet for oss, er det ikke først og fremst spørsmål om en bestemt teknikk. Ingeborg lærte oss at til grunn for alt litteraturarbeid ligger mitt eget arbeid med meg selv.
Gjennom sitt liv og virke og gjennom sin måte å møte andre på viste hun også hvor viktig det er å være oppmerksom på forholdene omkring selve litteraturarbeidet:
- selve atmosfæren i rommet
- det er lettere å arbeide med litteratur i et miljø der
bokhyllene er fulle av bøker og der
sitater fra diktningen pryder dører og skap.
- det Ingeborg dessuten hadde å gi mange av elevene sine, var
en rikdom på følelsesmessig støttende omsorg.
Ingeborg Refling Hagen viste at forsømte barn kunne vokse og utvikle seg hvis de ble omgitt av interesse og omsorg.
Kanskje ligger kjernen i Ingeborg Refling Hagens pedagogikk nettopp her.
Og kanskje våre muligheter som litteraturformidlere i den videregående skolen også ligger i disse ordene:
Interesse for eleven som menneske og omsorg for belæring.
Tillegg:
En liten episode fra undervisningen i det som engang het religionsfaget.
Jeg ville vise elevene at Bibelen kunne være spennende litteratur og trakk fram fortellingen om Jakobs store pikedrøm Rakel. Men da han våknet etter den første natten sammen med bruden han hadde kjøpt og betalt med syv års arbeid, se , da var det bare Lea, som det står. Lea hadde matte øyne, sa jeg, og den kvinnen er også et ideal for oss gutter, selv om vi i det lange løp helst vil ha Rakel. Men henne må vi stadig vekk arbeide for å få. Rakel kan vi ikke betale for på forhånd.
Neste religionstime kom en av jentene irritert bort til meg og sa at jeg ikke hadde beskrevet Lea riktig. Hun hadde undersøkt i 1. Mosebok 29. kapittel 17. vers, og der sto det at Lea hadde milde øyne, men Rakel var velskapt og vakker. Så, Løgner, der fikk du den! Dette foregikk coram omnibus, i alles påhør.
Saken ble fulgt opp uken etter. Da hadde jeg samlet sitater fra forskjellige norske bibeloversettelser:
1930 - utgaven riksmål: Lea hadde matte øyne; men
Rakel var vakker av skapning og vakker å
se til.
1938 - utgaven nynorsk: Og Lea var daudøygd, men
Rakel var både velvaksi og ven.
1978 - utgaven bokmål: Lea hadde milde øyne, men
Rakel var velskapt og vakker.