Trening av Max

Fra den dagen vi hentet Max på kennelen, så var vi enige med Inger og Terje om at sommeren skulle Max bare få lov til å være valp, med masse leking og ikke noe mer. Selvsagt så måtte vi lære ham litt om hva vi mente var rett og galt i hans adferd. For som Terje sa, så var dette hunder som tålte at man tok tak i dem hvis de gjorde noe galt.

Men litt etter litt, så begynte jeg så smått og trene ham i dressur. Og han er en veldig lettlært fyr, som tar det meste på utrolig kort tid. Det tok meg for eksempel under en uke å lære ham hva kommandoen sitt betyr, og det og gå på plass, har jeg jobbet med sånn litt etter litt, og nå i september så sitter også dette temmelig godt. Det eneste som er litt vanskelig, er at Max ser ut til å ha den oppfatning at hjemme her så behøver han ikke og bry seg om når jeg roper på ham, mens ute på tur, så lystrer han med en gang.

Når Max var omkring 2 måneder gammel, så gikk han et lite spor hjemme på gårdsplassen. Det var en dag da Karin forsvant rundt hushjørnet uten at Max så det, men når han oppdaget at matmor var vekk, så gikk han et helt perfekt spor etter henne, og det synes jeg er fenomenalt godt gjort! Omtrent på samme tiden, så tok jeg med meg Max på en liten spasertur i Lierbyen. Dette for at han skal venne seg til steder hvor det er mange mennesker ute og går. Og det gikk helt fint, i begynnelsen så ville han bort å hilse på de som kom mot oss, men på slutten av turen så gav han blaffen i menneskene og heller gikk og snuste litt her og der. Planen er at jeg med tid og stunder skal ta ham med meg til Oslo, og gå en tur med ham der, slik at han venner seg til andre miljøer med masse folk og støy rundt seg. Så det kan bli litt spennende! Nå har vi også vært en tur i Drammen. Vi gikk en kort tur rundt Bragernes torg, men Max ga blaffen i alle menneskene som var der, og gikk helt fint ved min side. Vi gikk til og med tvers igjennom en kø av mennesker som skulle på en buss. Ikke noe problem. Men på hjemturen sov han som en stein, så denne turen tok på ham psykisk.

Den 24. august så begynte vi på et valpekurs hos Nordby hundeskole. (Det som før het Oslo hundeskole avd., Drammen) Og dette kurset har vi hatt stor nytte av og gå på. Foruten at Max har måttet venne seg til å være sammen med andre hunder, så har også jeg lært en masse. Vi har trent på dette med sitt og bli sittende, hvor hundene har sittet temmelig tett innpå hverandre, uten at Max har tatt noen notis av det. Han har blitt sittende slik han har fått beskjed om. Det er kun på slutten av en skoletime at Max har en tendens til å ignorere en kommando, det være seg sitt eller andre ting. Han begynner rett og slett og gå lei, og demonstrerer dette veldig tydelig ved at han begynner og bite i båndet, eller bjeffe. Lørdag den 10/8 så var vi med på en såkalt ”brukshunddag” sammen med gjengen fra valpekurset. Og der fikk vi den første innføringen i dette med å gå spor. Det ble gjort på den måten at både Karin og jeg gikk og gjemte oss ca. 50 meter fra der hvor Max ble holdt tilbake av en av instruktørene, så ble han sluppet, uten at vi sa noe som helst. Og han gikk et helt korrekt spor etter oss begge de to gangene han fikk prøve seg. Og instruktøren sa at det var så deilig og se en Schæferhund som gikk spor slik som bare en Schæferhund kan det. På kurset så har vi også trent på dette med innkalling. Det har blitt gjort på den måten at alle sammen står på to rekker (til sammen 10 stykker) så går en etter en ti l enden av rekka, mens instruktøren holder hunden tilbake i den andre enden. Og stadig tettere og tettere har det blitt mellom rekkene. Men Max har ignorert de andre hundene, og kommet til meg som et skudd. Så hittil så har det gått veldig bra med treningen av Max i dressur. Og i slutten av september så gikk vi på et oppfølgingskurs, et såkalt unghundkurs også hos Nordby hundeskole. Dette kurset, fortalte verken Max eller jeg noe nytt, det var egentlig en ren repitisjon av valpekurset. Men nyttig var det i den forstand at Max måtte lære seg og beherske seg både ovenfor andre hunder, og ikke minst ovenfor instruktøren, som Max var helt kompis med, og ville bort til ham for en hver pris. Og kanskje kommer vi så langt at vi kan trene ham opp til og bli en skikkelig brukshund en dag? Treningen av Max går sakte men sikkert fremover. Nå har jeg begynt å lære ham hva dekk betyr, likeledes stå rolig, samt at jeg så vidt har vært innom det som heter "fri ved foten" altså at han skal gå pent på min venstre side uten bånd. Og alt tar det veldig kort tid å lære ham. Han er veldig lærevillig, og lett å trene, så det er rene fornøyelsen og jobbe med ham.I midten av november så fikk vi endelig til å dra til Hønefoss Hundeklubb. Så selv om vi bare har vært der en gang, så gir det mersmak. Vi fikk gått tre spor med Max, og det for aller første gang at han ble utstyrt med både en sele og langline på seg. Vi gjorde det på den måten at Karin gikk og gjemte seg, mens Max og jeg gikk en liten tur en annen vei, etter at Max hadde sett at Karin forsvant inn i skogen. Så ble han satt på sporet, og første gangen så gikk det greit noen meter, før han stoppet opp. Det var akkurat som han måtte tenke seg om, og bli sikker på dette med sele og langline. Så satte han nesa ned i bakken, og gikk rett på Karin. De to andre gangene, så gikk han sporet som en drøm, det kunne vel være omkring hundre meter langt, men ingen problem i det hele tatt. Neste skritt blir at vi skal anskaffe oss noen såkalte "sporpinner" som vi skal legge ut i sporet, samt at vi sakte men sikkert skal begynne og legge ut spor i vinkler, At det er langt frem til at han blir en god sporhund, det skjønner vi, og det vet jeg fra før. Men det blir spennede tider fremover, så sant det ikke kommer for mye snø, da blir det å gå spor så og si håpløst.Nå midt i januar, mens snøen ligger dyp, så trener vi hver søndag på den biten av det å være brukshund som har med dressur å gjøre. Og det er bare og innrømme med en gang: Max og jeg ligger langt etter de andre i brukshundgruppa i Hønefoss Hundeklubb. Max har nemlig fått det for seg at hvis jeg f.eks. vil ha han til og gå pent ved siden av meg, så gjør han det, men så forlanger han en godbit omtrent med en gang. Og det samme er det med sitt og bli sittende, og ligg og bli liggende. Når det gjelder sitt, og jeg går fra ham noen meter, så kommer han labbende etter, for og få en godbit.Og dette er noe som henger igjen fra de to kursene vi gikk på Nordby's Hundesenter i høst. Så dette er et kraftig tilbake slag ikke minst for meg og Max, men også for de som driver Nordby's Hundesenter, for dette er iallefall for Max sin del, som er så glad i mat,ikke noen fordel, tvert om så er det en bakdel av det store. Her en lørdag, så var Max og jeg på besøk hos Inger og Terje Østlie, og selvsagt så måtte det klikke på dette med innkalling når Max var løs. Og dette fikk jeg kjeft for av både Inger og Terje. Så jeg har bestemt meg for å kjøre knallhardt på denne biten i tiden som kommer. Og når vi i dag gikk en litt lengre tur i skogen, og Max fikk lov til å løpe løs, så benyttet jeg anledningen til og fortelle ham hvem det er som bestemmer. I begynnelsen, så ignorerte Max at jeg ropte på ham, men da var jeg temmelig snar til å fortelle ham med store bokstaver hvem det er som er sjefen. Og etter hvert så gikk det bedre og bedre, på slutten av turen, så kom han med en gang jeg ropte på ham uansett hvor mye han sto og snuste. Så det går fremover, sakte med sikkert. Det har dessverre ikke blitt så mye trening av dressur med Max det siste halve året. men det kommer av at det har vært alvorlige sykdommer innad i familien det siste halve året. Så er vi i gang med trening av Max. Vi har meldt oss på et sporhundkurs i Hønefoss Hundeklubb. Og første dagen på kurset, så gikk han spor som han aldri har gjort noe annet.Andre kursdagen, så fikk han en utfordring: han skulle gå et spor som var en halv time gammelt, og som var lagt ut av instruktør. Han var på sporet, men han skjønte visst ikke hva han skulle gjøre, så vi måtte avbryte. men andre og tredje forsøk, når instruktør gikk og gjemte seg, og han ble satt på sporet, så gikk det helt greit. Det at Max ikke ville gå spor etter en "fremmed" person er ikke så rart, han har aldri gjort det før. Tredje kursdagen, så fikk han gå to spor, som var lagt ut av andre. Og begge gangene så gikk han helt fint. Det er helt tydelig at han er lærevillig. Så dette blir spennende og se hvordan det går. Følg med, denne siden vil bli oppdatert når det er noe nytt og fortelle.