Det er ingen som vet hvilke sykdommer vi får i løpet av et liv, og det er heller ingen som kan forutse med hvilken sykdommer vi blir født inn i denne verden. Så selv om jeg i dag har en del lidelser, så velger jeg å se det slik at tross alt så har jeg vært veldig heldig. For selv om jeg lider av Cerebral Parese, Migrene samt metallallergi,og i det siste året, skikkelig problemer med hjertet, så er ikke plagene verre enn at de går godt an og leve med, og jeg vet at det finnes mennesker som er mye verre stilt enn meg selv, derfor så skal jeg egentlig ikke klage. Så for og ta det i tur og orden:

Cerebral Parese

Dette er en sykdom eller et handikap som kommer av problemer under fødselen. Og for mitt vedkommende, så har jeg blitt fortalt at jeg ble født med navlestrengen tre ganger rundt halsen, og var type blå i ansiktet. Så hvis ikke jordmor hadde vært i samme rom akkurat da, da er det heller tvilsomt om jeg hadde levd opp. Men det at jeg var blå i ansiktet tydet på mangel på surstoff, og dette hadde gått utover hjernen, noe som slo ut i to hjerneslag i mitt første leveår, pluss at jeg fikk konstatert etter mange legebesøk at jeg lider av Cerebral Parese. Og dette er en sykdom som kan slå helt forskjellig ut fra person til person. Noen kan pådra seg en lett skade på hjernen, slik som med meg, jeg har litt trøbbel med det venstre benet, pluss at balansenerven ikke er som den skal. Så slike aktiviteter som ski og skøyter det er ikke noe for meg. Men det er viktig for meg at jeg går en del hver dag, dette for og vedlikeholde kraften i bena. Men det finnes mennesker som er totalt lammet fra halsen og ned, men det er ikke som veldig mange tror noe feil med toppetasjen til slike personer, tvert om vil jeg si. Mange med denne sykdommen er sylskarpe i hjernen, men problemet er ofte at vedkommende har problemer med å snakke. Og dette har gitt mange rare utslag. Slik som jeg opplevde på Rikshospitalet en gang jeg var liten: Det satt en gutt i en rullestol, og ved siden av sto hans mor. Så kom det bort en sykesøster som lurte på hvordan det var med gutten den dagen, da svarte moren: "Spør ham selv!" Så selv innen sykehusene så er det mange rare reaksjoner på mennesker med handikap, noe som burde være helt unødvendig.

Migrene

Dette er også en sykdom som har med hodet å gjøre, men den kan være helt forskjellig fra person til person. Men felles for alle de som lider av migrene, er at dette er en sykdom som gir enormt store smerter i hodet, slik at en "vanlig" hodepine fortoner seg som bare barnematen i forhold. Og disse smertene kommer av at det er en blodåre i hjernen som utvider seg, og trykker på en eller annen nerve. Og når et slikt anfall kommer, så er det bare å legge seg i et mørkt rom, hvor det er totalt stille, og ta noen smertestillende tabletter for i det minste og prøve og stille den verste smerten. Så da er godt å ha slike tabletter som Paralgin Forte og andre like sterke tabletter innen rekkevidde. Paralgin Forte bør omgåes med forsiktighet, hvis man ikke er vant til disse tablettene. For en bekjent av meg tok en halv tablett på grunn av smerter under menstruasjonen, og husket ikke etterpå at hun hadde kjørt mot rødt lys! Mens en annen venn av meg som også led av migrene, kunne ta opp til 8 - 9 tabletter i en smell, uten at det hjalp noen ting! Men bruken av slike tabletter, må ikke overdrives, det kan lett føre til avhengighet! Som sagt, dette er en sykdom som kan komme av helt forskjellige ting som : Stress, inntak av for eksempel rødvin, sjokolade og andre matvarer som inneholder stoffer som man reagerer på. Men det er ofte slik at migrene er arvelig. I min familie så er det flere som lider av denne sykdommen, både tanter, søsken og andre. Så det at man sier at man lider av migrene, sier i grunnen ingenting hvis man ikke forteller hvorfor man får anfall av migrene. Jeg for min del tåler ikke stress overhodet. Og dette var grunnen til at jeg ble uføretrygdet i 1989, etter et opphold i 1988 på Nevrologisk avdeling på Rikshospitalet, hvor de virkelig gikk inn for å finne ut hvorfor jeg lider av migrene. Så det var den gangen det ble oppdaget to arr på hjernen etter de før nevnte hjerneslag i mitt første leveår. Så det var en tøff omstilling, men i dag så skjønner jeg egentlig ikke hvordan jeg fikk tid til å jobbe! For jeg har dagen fullt besatt. Og som jeg sa i sted, så er migrene en sykdom som slår helt forskjellig ut fra person til person, dette gjelder også hvilket medikament man må gå på for og forhindre anfall. Jeg har helt fra 1988 brukt et medikament som heter SANDOMIGRIN, og det hjelper meg stort sett til og kunne ha en vellykket dag. Men dessverre så er det nå slutt på og få SANDOMIGRIN på blå resept. Og du kan lese mer om dette på linken øverst på denne siden. Jeg vet at det for et par år siden kom et nytt medikament på markedet som skulle hjelpe ALLE som led av migrene, det var en masse skriverier i avisene når det ble sluppet på markedet, og dette medikamentet heter IMIGRAM, og det er i dag slått fast at kun ca. 40% av alle pasienter med migrene kan ha full nytte av dette, meg hjelper det ikke. Ta deg også en tur innom disse sidene. som omhandler symptomer på migrene, og gir deg råd og veiledning om hva du bør gjøre hvis du har mistanke om at du lider av migrene. Ta også en titt innom Norsk Migreneforbund sine sider, det er mye nyttig der. Gå til NMF.

Metallallergi

Hva denne sykdommen kommer av vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at jeg reagerer på: Nikkel, kobber og noen andre metaller. Men jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke jobben så veldig hardt for å finne ut av denne sykdommen, da jeg har kun en mild form av denne sykdommen. Men jeg vet at det finnes mennesker som er mye mer plaget enn meg av denne sykdommen, så min hensikt med å fortelle dette, er for å sette søkelyset også på denne sykdommen.

Hjerteproblemer

Det var på høsten 2006, når jeg var ute en tur i skogen med min hund Max, og skulle opp en litt bratt bakke, at jeg plutselig fikk et skikkelig tak i brystet. Men jeg tenkte ikke noe mer på det, for det ble plutselig borte igjen. Men jeg skulle ha tatt dette signalet fra kroppen min på alvor, for i ettertid, så har jeg fått skikkelig problemer med pusten, særlig når jeg er ute å gå tur med Max.Jeg trodde først at det kanskje var en lungebetennelse, så jeg fikk legen min til å skrive ut medisin for dette. Men jeg tok grundig feil! For det var mer alvorlig enn som så, for bare les her hva som skjedde: Så via fastlegen min, den private klinikken Humana i Sandvika, Sykehuset Buskerud, hvor det hele veien ble tatt noen skikkelige prøver av meg. Så her i mars måned 2007, så havnet jeg inn på noe som heter Hjertesenteret, og som er en underavdeling av Rikshospitalet i Oslo, selv om dette senteret ligger et helt annet sted enn selve Rikshospitalet. På Hjertesenteret, så ble det slått fast at minst to blodårer inn til hjertet var tettet igjen av forkalkninger, så slik som legen der sa det, jeg hadde ikke noe valg, det måtte bli en operasjon. Og operasjon ble det. Den 19/4-2007 ble jeg operert. Men det var ikke to årer som var tette, det var fire! Operasjonen blir utført på den måten at man kutter opp brystbenet for og komme til selve hjertet, så tar man en blodåre fra det ene benet, og kuttet den opp i den lengden de må ha for å lage en "forbikjøring" rundt det stedet i blodåren som er stengt av forkalkning. Så blir man sydd igjen, og brystbenet blir holdt sammen med en bit av ståltråd. Og det tar 3 måneder før brystbenet er grodd skikkelig igjen. Pluss at hvis kjører bil, så får man et kjøreforbund på omkring 4 -6 uker. Dette fordi at man er nødt til og stoppe hjertet noen sekunder under operasjonen, og det er fare for at det kan komme inn luftbobler i hjernen og det tar noen uker før slike er borte, så for å være på den helt sikre siden, så får man et kjøreforbud fordi reaksjonsevnen ikke er helt på topp for og si det slik. Så det ble bare og ta det med ro til langt ut på sommeren for min del. Så det ble ingen turer med Max i den tiden, Karin måtte være hundefører så lenge. Men tiden kunne brukes til noe fornuftig, nemlig å trene opp kondisjonen. For den blir omtrent null etter operasjonen, så det ble mange og korte turer på meg inntil både brystbenet og kondisjonen er slik det var før operasjonen. Men det er en ting jeg savner i forbindelse med denne hjerteoperasjonen, og det er informasjon! For slik det er i dag, så må du spørre og grave både til leger og sykepleiere for og få vite selv den minste ting som skal skje både før og etter operasjonen. Slike ting som at det går omtrent 3 måneder før brystbenet er fullstenig grodd igjen, det måtte jeg spørre om. Det at det er vanlig at man i den tiden som det tar før brystbenet er leget, så må man regne med å være øm i brystet, samt at det klør, noe som betyr at det gror. Det at man må være forberedt på at man kan få en infeksjon i operasjonssåret, det burde man bli gjort oppmerksom på. (Jeg fikk en infeksjon i benet der hvor det slutter etter inngrepet). Det at man er nødt til og ta en bråte med tabletter i tiden etter operasjonen, og hvor lenge man skal fortsette med tabletter. Så alt i alt, så har det vært elendig med informasjon i forbindelse med denne operasjonen. Og jeg vet at det også er slik ved andre typer operasjoner. Man er helt nødt til og grave og spørre for den minste ting. Og det burde være unødvendig. Men det kommer trolig av den stressende hverdag som både leger og sykepleiere må forholde seg i sin hverdag. Og dette går i sin tur utover pasientene, og det burde være unødvendig! Og nå håper jeg at jeg er ferdig med alt som heter sykdom. Ta gjerne en titt innom hjemmesiden til Hjertesenteret, og kikk gjerne på informasjonsvideoen som ligger der. Da skjønner man kanskje hva dette går ut på med operasjonen og det hele. Hjertesenteret.