Prologen

Her inne i Finnemarkas trolske og vakre skoger,
på 1600-tallet finnefolket slet med sine treploger.
Blant de siste fastboende av finneætt her i marka,
var'n Iver Saga, han i tømmerskogen hogg og barka.
Iver Saga var en trolldommens mann,
han kunne "temme" både blod og brann.
Om et av barnebarna til'n Iver Saga,
har jeg en liten beretning laga.
En gutt ble født i herrens år attensyttini,
han ble døpt, og hans navn ble Karl-Johan Sørli.
Om Karl-Johan korte liv, er det lite jeg vet og har hørt,
men det er en ting som har gjort meg rørt.
Sankthans i 1901, to unggutter til Kruttjern dro,
det var Karl-Johan og fetter Iver Edvardsen Ask,
de skulle søke frihetens glede og ro.
I Kruttjern de fiska ved et knitrende bål,
og etter sigende hadde de også en liten skål.
Så tok de tre patroner i et bakladningsgevær med bajonett,
og i lek her ved vannet, gikk to skudd av så lett.
På hjemturen, de to gutter kom hit ved Lamyrbekken,
med fiskestanga og børsa i rypesekken.
De lekte med børsa, men det sa bare klikk og klikk.
Da var det'n Iver en utilgivelig ide fikk.
Sikta på'n Karl-Johan i strupen,
og dermed smalt det, en tragedie var begått, og
Karl-Johans dager var talte.
Liket ble båret til låven på plassen Kvitsås,
her bodde broder Iver og hustru Hilda Kvistås.
Svigerinna Hilda skulle samme natta føde,
hun mente at det betydde ulykke med den døde.
Derfor hun over skogen til Hestemyr gikk,
der hun en velskapt guttebaby fikk.
Barnet ble oppkalt etter sin nylig avdøde onkel,
og navnet Karl videre i slekta gikk.
98 år etter dette forferdelige uhell, står vi her ved Karl-Johans minnestein i lag,
for og minnes den tragiske dag.