Det å være glad i musikk, det var noe jeg lærte hjemme i min barndom. Min mor var veldig glad i forskjellige former for musikk, og hun hadde en klisterhjerne når det gjaldt og huske hvilket musikk stykke som ble spilt i radioen, og hvem som enten sang eller spilte akkurat der og da. Min far spilte forskjellige instrumenter, slik som: Trompet, Althorn, bassklarinett og på sine litt eldre dager så begynte han og spille munnspill.
Rett etter krigen var han dirigent for Haslum Skoles guttemusikk korps. De var til og med på Skansen i Stockholm og holdt en konsert der. Ellers så var han i mange år medlem av Høvik Janitsjarkorps, som en onkel av meg var med og starte.
Men jeg har aldri spilt noe instrument, for meg så er det og lytte til musikk som er det store. Så foruten korpsmusikk, så liker jeg godt klassisk musikk, men dog ikke opera, foruten rock og pop fra 60 og 70 åra. Men skal jeg fremheve noe spesielt, så er det James Last som ligger mitt hjertet nærmest, han og hans "sound" har fulgt meg helt fra 1968 omtrent og til i dag.
Det er en til som jeg svært gjerne vil nevne, og som har fulgt meg helt fra 1970 tallet, og det er
den Svenske organisten MERIT HEMMINGSON. Og hennes måte og spille gammel svensk folkemusikk på beat.
Det er særlig fire album fra 1970 tallet som jeg synes er veldig gode: Bergtagen, Trollskog, Huuva og
Hoven Droven. Dessverre så har bare den gamle lp platen Trollskog kommet ut på cd, men jeg håper fortsatt
på at også de tre andre skal komme på cd. Og etter det jeg vet, så sysler hun med en ny plate hvor hennes
hovedinstrument skal være orgel. Det skal bli spennede å høre den nye platen. Her kan du se to bilder av
Merit. Og her er linken til hennes sider: www.meritone.nu
Men skal jeg virkelig slappe godt av, så velger jeg å høre enten London Symfoniorkester eller München Symfoniorkester når de spiller gode gamle rockemelodier på sin måte, og da særlig når de får hjelp av kor, elektriske gitarer, synthesizer samt vanlige trommer. Da slapper jeg godt av, da er jeg på en måte i en annen verden. Og den beste av disse melodiene er A wither shade of pale, den gode gamle melodien fra gruppa Procol Harum fra 1970 omtrent. Når London Symfoniorkester spiller den, med et soloparti med et kirkeorgel, med orkesteret i bakgrunnen, det er bare helt topp!
Her kan du lytte til en helt enkel utgave av denne melodien.
