VÅR NYE SCHÆFERHUND MAX

Så ble det til at vi atter en gang forsøker oss på en ny hund. Også denne gangen så ble det en Schæferhund. Hans egentlige navn er Ariens X-Max, og dette kommer av kennel Ariens er kommet til bokstaven X i alfabetet, derfor så skal alle hundene i kullet enten ha et navn som begynner på X eller ha et annet navn men med en X og bindestrek foran navnet. Men til daglig så blir han bare kalt for Max, og er oppkalt etter den første Schæferhunden jeg har hatt, også den het Max, og levde fra 1964 til 1972. (Se egen side også om ham). Vår nye Max er født på Elverum den 26/4-2005. Og innehaveren av kennelen er Inger og Terje Østlie, som for uten og drive oppdrett av Schæferhunder, også driver noe som heter Østlie's hundesenter hvor de driver med trening av hunder til brukshund. Selve kennelen har som mål å ale frem gode hunder som kan være: Familiehunder, brukshunder eller tjenestehunder for politi og forsvar. Vi har vært flere ganger hos Inger og Terje for og følge kullet med valper - som for øvrig består av 3 hanhunder og 4 tisper, uten at det ble tatt noen avgjørelse på hvilken hund vi fikk kjøpe før den 18/6 - den dagen da vi kjøpte ham og brakte ham hjem. Alle valpene i kullet er harmoniske hunder, selvsagt så er det forskjell på dem. Noen er mer dominante enn andre. Max er tillitsfull valp, som følger oss overalt når vi er enten ute eller inne, og er en snill liten trofast fyr, som det blir utrolig spennende og følge med i fremtiden. Så siden om den nye Max vil bli oppdatert med jevne mellomrom, hver gang vi har noe nytt og fortelle om ham. Vi kommer til å bruke ham litt som brukshund, men mest som et medlem av familien. Moren og faren hans, heter Ariens Winita og Norpatorps Riktig Kompis. Og kommer fra en kennel i Sverige, som du gjerne kan ta en kikk innom. Til daglig så blir han bare kalt for Kompis. Moren er god på agility, og som brukshund, mens faren hans er en politihund i Kristiansand, og er for øvrig eid av en dame som jobber i politiet.Navnene på hans søsken er: X-Varg, X-VargII, X-Ylva, Xena, Xie og Xtra. Men hvor de bor, vet vi ikke.

Vi har meldt oss inn i Hønefoss hundeklubb, som driver med brukshund. Og vi skal i løpet av høsten så smått begynne treningen av Max på spor sammen med denne klubben. Han har allerede så smått gått spor etter Karin. Det var en dag da Karin plutselig forsvant bak et hushjørne, uten at Max så det. Men plutselig så ble han var om at matmor var borte. Snuta ned i bakken, og han gikk et perfekt spor og fant henne. Vi har også gått på et valpekurs hos Nordby hundesenter (tidligere en avdeling av Oslo Hundeskole), samt et unghundkurs på samm sted. Så nå har vi fått inn det mest elementære i dressur i ham. Nå er han blitt 10 måneder gammel, og han er ganske stor for alderen. Han måler omkring 55 cm i skulderhøyde, og veier omkring 35 kg. Fargene på ham har skiftet en god del, de gått fra å være gyllen, til grå med en sort stripe på ryggen, til nå som han ser ut til og bli litt grå, litt brun, med en sort rygg med brunt underhår, og han er langhåret, den eneste i kullet, merkelig nok. I ogmed at han skilte seg så kraftig ut som liten valp på kennelen, så ble han rett og slett mobbet av sine søsken. Alle de andre kom ut i samlet flokk, men Max kom alltid til sist og alene. Og hvis en av hans søsken la ham i bakken under lek, så var han temmelig kjapp med og komme seg løs og bjeffet på vedkommende søsken, før han gikk bort fra vedkommende. Og det ser ut til at vi KANSKJE har fått en ny Barry. Dette fordi jeg måtte dra til dyrlegen for og ta blodprøver av Max. Dette fordi vi synes han klør så mye mer enn normalt. Pluss at han hadde to omganger med diare i løpet av ti dager. Så dette kan i beste fall se ut til at han har en meget følsom mage, som kanskje ikke tåler vom. Oksekjøtt ser ut til og gå bra. Vi har valgt og holde ham unna vom, samt at vi har satt ham på et for for hunder med allergi, dette fordi Max i den senere tid har vist at han ikke vil ha det vanlige foret. Men når vi gav ham det nye foret, for hunder med allergi, så spiste han som som han ikke hadde spist på lenge. Og han er blitt litt roligere, han sover mer, og ikke minst: Han klør mindre enn før. Så det spørs om ikke han lider av matallergi. Så nå vet vi iallefall følgende: Han reagerer på innendørs allergier, pluss også kanskje matallergi. Etter og ha prøvd å la max gå på normalfor en stund, så måtte vi gå tilbake til foret for hunder med matallergi. Vi måtte gjøre det, for han hadde diare i flere dager i strekk, og flere omganger i over en uke. Men etter at vi gikk over til dette foret, så har det ikke vært antydninger til diare i det hele tatt. Kanskje vokser han det av seg. Det vet vi ingenting om i dag. Det eneste problemet med Max er at han absolutt må spise småstein og tørt gress. Men heldigvis så kommer det ut igjen bakveien. Men litt større steiner som han liker og tygge på, prøver vi og unngå, fordi han kan jo lett miste en tann eller to, pluss at det er ikke så lurt og få noe slikt i magen heller. Når han er trett, så blir han litt kranglete, han rett og slett driver og småbiter oss i bein og armer, samt at han bjeffer mot oss. Men plutselig, så er det akkurat som en bryter blir slått av, og han går og legger seg og sover da gjerne et par timer, hvis det er på dagen, og han sover hele natten igjennom. Det er to ting med Max som etter min mening er uvanlig: For det første, når han gikk på det unghundkurset på Nordby Hundesenter, så ble vi mast på hvor viktig det var med godbiter. men når det gjelder Max, så ble det rett og slett formye godbiter! Så når vi er ute og går tur, så maser han på godbiter for omtrent hver 50. meter, og det er en uting, som vi ikke får plukket av ham. Og for det andre: Det rare er at Max er redd for fluer! Men dette er bare når han er inne. Ute, så gjør han ingenting av verken fluer eller andre insekter. Det var en stund så ille, at vi måtte fjerne fluesmekkeren, for det var helt tydelig at det var den han reagerte på. Men også det atdet er fluer inne, da går han og legger seg ute i gangen. Han vill rett og slett ikke ha noe med fluene å gjøre, inne vel og merke. Rart og tenke på at en stor hund på 2 år kan reagere slik! Det har blitt lite med dressur det siste halve året. Og det skyldes at det har vært alvorlige sykdommer innad i familien, men nå håper vi at den tiden er borte, så nå blir det mer jobbing med Max og dressur. Her kan du se noe bilder av ham tatt den dagen da han kom til sitt nye hjem.

Her er en liten filmsnutt av Max som leker med pinne.

Her er stamtavlen til Max: