Max, min første hund...

Min første hund kjøpte jeg for pengene jeg fikk til min konfirmasjon i 1964. Det var en ung mann som eide den, men han skulle studere i USA, så jeg fikk kjøpt den. Hunden var selvsagt en Schæfer-hanhund som het Max.

Hans far var en Tysk import som het Hero v. d. Malzmühle og var kjøpt inn fra Tyskland av en venn av min far som het Kåre Johnsen for 40.000 kroner. Noe vi ikke visste før vi traff Kåre på en utstilling. Moren het Fakirs Gabriella og kom fra Sverige. Det var en dame ute i Enebakk som eide henne. Max gjorde det veldig bra på utstillinger som unghund. Han hadde mange 1.ukk med og uten ærespris, foruten både 2. og 3. Ukk. Som voksen så fikk han en første premie i åpen klasse og jeg tror en tredjepremie i vinnerklasse. Men mine foreldre og jeg gav oss med utstillinger etter dette fordi vi fant ingen vits i og fortsette. Han hadde tre eller fire valpekull etter seg, men hvordan det gikk med disse hundene vet jeg ingenting om. Han hadde også en halvbror, de hadde samme far, som het Ingodds Fokas og ble eiet av fam. Brækstad i Trondheim. Og denne hunden gjorde det svært godt på utstillinger, ble internasjonal champion hvis jeg ikke husker så mye feil. Men det spørs om Ingodds kennel husker Fokas i dag. Så Max begynte som trekkhund for en pike som kjørte for Bærum Trekkhundklubb, og han var en av de sterkeste som ble brukt. Han hadde hele sitt liv slitt med for mye ørevoks, og dette var noe som tiltok etterhvert som årene gikk. Når han var 8 år, så ble han operert for og lage en ny gang inn i ørene slik at ørevoksen skulle komme lettere ut. Men det var som han gav opp selv, så rett før jul i 1972 ble han avlivet. Men det viser seg at Barry som jeg hadde i 10 år lignet på Max både av utseende og gemytt, så kanskje Max var kommet tilbake i en annen skikkelse?
Hele sommeren 1967 så bodde både Max og jeg på Søndre Vehre Gård på Ranheim hos ekteparet Harald og Runi Vehre. De drev begge hver sin kennel for Schæferhunder, Harald sin het Vehregården Kennel og Runi sin het Kennel Rakkisysla. De hadde begge hunder av bra avstamning og gjorde det ganske bra på utstillinger. Og jeg mener og huske at Max ble parret med Vehregårdens Amsel, en tispe som hadde gjort det brukbart. Jeg tror det ble 8 valper i kullet. Vehregården Kennel vet jeg positivt er borte i dag, Og hun som eide Kennel Rakkisysla døde for noen år siden, så nå er en epoke over.