Finnemarka...
Finnemarka i Buskerud er et stort skogsområdet som ligger i følgende kommuner: Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier og Modum kommune. Det er på hele 430 kvadratkilometer eller 430.000 dekar. Og de omtrentlige grensene går slik: I nord, ned til Tyrifjorden, i øst til dyrket mark eller Vestre vei gjennom Lierdalen (Vestsidevegen), i sør ned til tettbebyggelsen eller til Drammenselva og i vest ned til Drammenselva eller dyrket mark. (Se vedlagte kart.) Og dette digre området fordeler seg slik på de forskjellige kommuner: Modum: 148.000 dekar, Lier: 145.000 dekar, Drammen: 19.700 dekar, Øvre Eiker: 60.300 dekar og Nedre Eiker: 57.000 dekar. Av de 145.000 dekar i Lier så eier Orkla ved Børresen A/S noe sånt som 110.000 dekar, og driver en aggresiv hugging i skogen. I følge et lite hefte som kom ut i 1978, og som er utgitt av "Finnemarkas Utmarksråd" så får vi vite hva som er produktiv skog, skrapskog, myr og vann: 84% kommer under betegnelsen produktiv skog, (eller 361.200 dekar). Av skrapskog er det bare 5,1%, myr og vann utgjør 9,2% og til slutt det absolutte uproduktive området, det som med et fint ord heter IMPEDIMETER, som utgjør 1,6%. Så det er ikke tvil om at Finnemarka er en verdifull skog for noen og enhver. Ellers så er det fullt opp steder som folk går innover til, både sommer som vinter: Her er noen avstander tatt fra et skilt som er satt opp på parkeringsplassen på Kanada (ja, det er faktisk et sted som heter så, bare slå opp i et kart over Finnemarka!) men altså her er distansene:
»Dammyrdammen: 3 km
»Nykjua: 9 km
»Saga: 15 km
»Breili: 19 km
»Lelangen: 20 km
»Røine: 21 km
»Eiksetra: 23 km
bare for å nevne noen av de fine stedene som finnes innover i marka. Og denne skogen blir altså kalt for Finnemarka. Og det kommer av at det på 1700 tallet så kom det noen fra Finland og slo seg ned i området her. Men av en eller annen grunn, så ble disse finnene aldri akseptert av lokalbefolkningen, derfor så ble slik at finnene fant seg steder i skogen hvor de kunne bo. Og her er et bilde av Solbergelva som kommer fra langt inne i marka, kanskje fra Nykjua, og ender i Solbergdammen ned mot Tronstad.
Solbergelva.
Og her følger noen rutetips for de som liker og ferdes i marka:
1) Vikersund - Breiliflaka - Røyne (i Lier kommune) 22 kilometer
2) Vikersund - Hovlandsfjell - Sponevollen 11 kilometer
3) Geithus (Vassend) - Gamle Finnevei - Svarvestolen 7 kilometer
4) Rundløype ved Glitreplassene
5) Skotselv - Snaukollen - Solbergseter - Steinkjerringa 8 kilometer
6) Delekant (Kanada) - Gjevlekollen - Veslesetra - Eikeseterveien 20 kilometer
7) Årkvisla - Storsteinsfjell - Skimten - Løken 13 kilometer
8) Kyllerud (Sylling) - Hørtekollen 3 kilometer
Noen serverdigheter: BREILIFLAKET: Dette er Finnemarkas høyeste punkt, hele 702 m.o.h. Enten man kommer fra Drammen, Lier eller fra Modum, har Breiliflaket i alle år vært et av de mest ettertraktede turmål for skautravere. Spesielt nordover og vestover er utsikten fin. Sommeren og høsten 1987 bygde Forsvaret et avansert peileanlegg like nednefor Breilivarden. STORSTEINSFJELL - UTSIKTEN: Fra Storsteinsfjell - utsikten (526 m.o.h.), som ligger ca. 500 meter sør for varden på Storsteinsfjell (540 m.o.h.), er det panoramautsikt. ja, mange mener at her er det bedre utsikt enn på Kongens utsikt ved Krokkleiva. Rett under fjellet ligger den brede Lierbygda som et gigantisk landkart, man ser Holsfjorden, Holmestrandsfjorden og over Oslofjorden, og ås etter ås så langt øyet rekker.
NÆRINGSLIVET I GAMLE DAGER
Marka har hatt et allsidig næringsliv i gamle dager. Det kan nevnes: Tjærebrenning, prambygging, limlaging og faktisk bygging av en seilskute! 230 meter over slike farkosters rette element. Dette skjedde ved Søndre Svanevann rundt 1850, og over 40 mann lå da langt inne på skauen og snekret seilbåt. Briggen "Anton" ble senere solgt og fraktet stykkevis ned til Svelvik. Og under krigen så var det et slag på før nevnte Nykjua mellom folk fra Milorg og Tyske soldater som fikk god hjelp av Norske Nazister. Dette hendte den 10/3-1945. og det er blitt satt opp en bauta på stedet. Og hvert år på denne dagen, så er det mange mennesker som drar innover til Nykjua for å markere denne dagen. Og for de som er interessert i hva som ellers har skjedd inne i Finnemarka opp igjennom tidene, så kommer det her en prolog over en minnestein som står inne ved et sted som heter Kruttjern over et vådeskuddulykke som skjedde i 1901: Prologen. Opp igjennom tidene så har det skiftet på hvem om har eid skogen her i Sylling. Men for en del år tilbake så fikk Børresen AS som driver Tronstad Bruk, kjøpt store deler av skogen. Selve Tronstad Bruk drives ikke lenger, det brant for en del år tilbake, så i dag så er det bare en administrasjon igjen der. Så i 1990 så gikk Orkla inn og kjøpte opp Børresen AS og med Orkla så kom det virkelig fart i driften av skogen som er på 110.000 dekar av Finnemarka. Så nå er det full fart med bruk av skogsmaskiner, store hogstflater som kan dekke opp til 50 mål hver for seg. (Dette synes Ordfører Nævestad er helt ok!) Og disse skogsmaskinene de etterlater seg stygge spor i naturen, samt at man gidder ikke og rydde opp etter seg, så enkelte steder så ser det nsten ut som et bombekrater.
SKITURER I MARKA
Og særlig om vinteren så er Finnemarka populært utfartsted. Det har vi fått erfare til fulle nå i januar i 2005. På grunn av for lite med snø på østlandet, og da særlig i Oslomarka, så har det i helgene kommet veldig mange mennesker som vil ut på skitur i Finnemarka. Det har vært såpass med biler, at parkeringsplassen på Kanada har vært stappfull, og det har vært biler parkert langs veien, ja helt forbi der vi bor, og det er tross alt omkring 500 meter fra parkeringsplassen på Kanada. Så det er ikke tvil om det er svært så populært å gå lange skiturer i skogen i Sylling.
DYR I MARKA
I skogen så bor det mange dyr, både rev, elg, rådyr, og grevling finnes her. Hare er det så å si ingenting igjen av. Men rett som det er så kan vi se helt ferske spor etter dyr så å si nede ved huset vårt, som grenser opp mot skogen. Ved påsketider i 2004, når det var mye snø, så sto det jammen en elg og spiste av trærne som står rett inntil eiendommen vår. Og den tok ingen notis av at Nero og jeg var ute! Så hver høst, etter sauer og kyr har forlatt skogen, så kommer jegerne inn, og jeg vet at særlig jakta på elg er populær. Mange dyr må bøte med livet på denne tiden av året.
