Biler...

Det er mange biler vi har hatt i årenes løp. Først så arvet jeg en Volvo 245 Express etter min far som døde i 1988. Dette var en bil som han hadde kjøpt på sin siste arbeidsplass som var Isberg bilforretning i Oslo, hvor han drev å kjørte rundt med deler til alle avdelinger i Isberg konsernet med den bilen. Den holdt til 1990, da min samboer og jeg sammen kjøpte vår første bil, en Volvo 740 stasjonsvogn, rød av farge. Den hadde vi til 1994, og hadde flyttet hit til Sylling. Og etter og ha slitt to vintre på rad med og komme opp bakken til huset vårt, og sklidd baklengs nedover og inn i snøfonna mange ganger, så ble vi enige om og bytte bil. Det ble til at vi byttet den inn i en Volvo 850. Men med forhjulsdrift, så var den ikke så mye bedre opp bakken vår om vinteren, så vi byttet den inn i Dodge, som var det samme som Chrysler Voyager. Den hadde vi en stund, før vi byttet den inn i en Jeep Cherokee, som riktignok var brukt, men jeg mente at den holdt til vårt bruk. Det gikk bra, inntil jeg en dag skulle bremse litt ned før jeg skulle opp bakken hjemme, da fikk jeg overraskelse:


Bremsepedalen gikk rett i bånn! Så jeg fikk fikset denne feilen, og men byttet tvert til en Chevrolet Blazer 96 modell. Den hadde vi en god stund, før jeg så en Suzuki Grand Vitara til salgs via internett på Sunndalsøra. Så det ble til at vi dro dit og handlet bil. Og dette er ikke av den lureste handelen jeg noen sinne har gjort! For det første, så var de temmelig nedlatende mot oss der oppe, bilen gikk faktisk på utleie når vi kom dit, enda vi hadde sagt fra på forhånd og avtalt når vi skulle komme. Og for det andre, så når det blåste så ble bilen ustabil på veien, slik at den var ikke mye behagelig å kjøre.


Men jeg kom i kontakt med Bergheim Auto-salg i Sarpsborg, og kom der over en Chevrolet Blazer 1998 modell, som vi byttet med. Og her i sommer (2004) så ringte de fra Sarpsborg, og tilbød oss en Chevrolet Tahoe 2002 modell som ikke hadde gått så langt. Så den byttet vi vår Blazer med. Chevrolet Tahoe er såpass tung (3600 kg totalvekt) at man må ha førerkort for lastebil. Og takk og pris så har jeg beholdt førerkoret for både buss og lastebil fra den gangen jeg kjørte buss.


I juli i 2005, så skjedde det en ting med vår Tahoe: En lørdag så skulle vi bare en tur på butikken, og når det var gjort, og vi skulle kjøre hjem, så måtte jeg ta en u-sving med bilen. Da var det at det skjedde: Jeg hadde ikke noe mer servo på bilen. Bilen var meget tung på rattet, og bremsene virket bare sånn halvveis. Karin og Max ble fraktet hjem av en snill nabo, som kom og hentet dem. Men selv ble jeg sittende i fire stive timer og vente på servicevogn. Bilen ble tauet til Bergheim i Drammen, hvor man konstaterte at servopumpen var brutt sammen. Jeg fikk det på garantien, så den siden av saken var grei. Men når jeg kom ned til Sarpsborg noen dager senere, ble det slått fast at det man for en stund siden trodde var lekkasje fra en simring i forakselen, så var det i virkeligheten en lekkasje i servopumpen. Dette burde man ha undersøkt like godt først som sist, men det ble altså ikke gjort. Mens jeg gikk og ventet på at bilen skulle bli ferdig, så jeg med litt rundt på biler som var til salgs. Og da fikk jeg se et Chevrolet Tahoe 2003 modell som ikke hadde gått mer enn 32.000 km, og med en masse ekstrautstyr, blant annet kjørecomputer. Det ble til at jeg byttet til denne bilen, selv om den kanskje var litt dyr i forhold til den gamle, så tror jeg vi skal klare det. Vi er begge fornøyde med den nye bilen, så den som lever får se hvor lenge vi har denne bilen. Så dette er de bilene vi har hatt.


Vår nyeste bil.