Argo...
Dette er vår nye Schæferhund, Argo. Han ble født den 23/2-00 i Tysse ved Bergen. Hele hans slekt stammer fra det gamle Øst-Tyskland samt det gamle Tsjekkoslovakia. Her blir det opprettet Schæferhunder av den "gamle" rase, det vil si hunder som er omtrent like høye som de er lange. Altså hunder som ikke er lavere bak enn foran. Og dermed så unngår man alle problemer med skjellete, slik som forkalkning i ryggen og andre ting. Samt at disse landene har vært uten kontakt med oppdrettere i Vest-Europa, slik at alle de sykdommene som Schæferhunden "tradisjonelt" er bærere av, slik som allergi, kreft og andre farlige sykdommer har vært unngått til dags dato. Og dette har også medført at den eliten innen Schæferhundklubben rynker på nesa over hunder som ser slik ut, for de svarer ikke til deres standard for Schæferhunder, og glad er jeg! Argo sin far heter Vintermarkens Gandi og hans mor heter Atenagårdens Vixy. Hans bestefar på far siden heter Atenagårdens Olf, og blir til daglig kalt for Oskar. Denne hunden har vært Nordisk mester for brukshunder (spor). Og det sies at hans far visstnok er helt fenomenal til og gå spor, så dette låter lovende for fremtiden for Argo. For det er som brukshund jeg hadde tenkt og trene ham. På grunn av disse hundene sine egenskaper samt deres utseende, samt at det ikke er noen problemer med verken rygg eller andre sykdommer, så har politiet og forsvaret i en rekke land begynt og kjøpe inn valper av denne type Schæferhunder. Og egentlig så var det meningen at hele kullet som Argo er en del av, skulle overtas av forsvaret når de var omtrent ett år gamle, men av en eller annen grunn så ble dette ikke noe av. Og forsvaret liker og overta hunder på den alderen, og som ikke har gjennomgått noen form for dressur, for da kan de forme dem som de selv ønsker. Så derfor så var det en halvt år gammel hund som ikke hadde noe form for dressur som vi hentet en søndag i august i år 2000. Så den første tiden så hadde vi en stri tørn med å lære ham det mest elementære innen dressur, men heldigvis så er han en lærevillig fyr, som tar det meste omtrent med en gang.
Dessverre så døde Argo helt plutselig en kveld etter at vi hadde gått kveldsturen vår. Jeg hørte et lite pip nede i gangen, og når jeg kom ned, så var han død. Han ble bare omkring ett år gammel. Og ingen skjønner hvorfor dette skjedde. Han ble obdusert, men obduksjonen slo ikke noe annet fast enn at det hadde vært systemsvikt. Altså at hjertet bare rett og slett stoppet. Dette er bare noe som skjer i ytterst sjeldne tilfeller, men selvsagt så måtte vi bli rammet. Fred over hans minne.
Argos stamtavle:
