Et åpent brev:

Jeg sender ut dette åpne brevet til alle dem som måtte føle seg truffet. Og hva omhandler så dette åpne brevet tro? Jo, det går på at jeg sitter her og er sint, fortvilet og alle andre ord i samme gate over alle de uansvarlige mennesker som går for å være høyst seriøse når det gjelder omgang med dyr, og da spesielt hunder. For en god stund siden måtte jeg gå den tunge veien til en dyrlege med min aller beste venn, min unike Schæferhund Ingodd's Barry. Han ble 10 år gammel og døde den 10/7-00 av lymfekreft. Og ikke nok med det, men helt fra han var liten, så led han av allergi mot så å si alt i naturen pluss matallergi. Så hele livet så måtte han gå på kortison for og lindre den verste kløen når allergisesongen var på det verste, samt at han bare kunne spise et spesialfor som vi kjøpt via dyrlege. Og som ikke dette var nok, så ble det oppdaget for to år før han døde, at han hadde fått forkalkninger. i ryggen. Men hele livet levde han under streng kontroll av en dyrlege som godkjente det hele. Og nå er vi ved kjernen av det jeg svært gjerne vil fortelle om:
For hvis ikke det hadde vært noen overivrige oppdrettere både her i Norge og ellers i Europa, og da særlig i Schæferhundens hjemland, Tyskland så hadde min kjære venn Barry kunnet leve et liv uten plager av noen art, og sovnet stille inn gammel og mett av dage. Og hva er det så alle disse "såkalte seriøse" oppdretterne har drevet med i en årrekke? Jo, de har avlet frem Schæferhunder som til dels lider av en hoftefeil som heter hofteleddsdysplasi, dette er en sykdom som gjør at hunden får skikkelig trøbbel med og bl.a. gå i trapper. Og dette problemet, det vil si om Schæferhundklubben skal tillate avl på hunder med den "milde" formen grad 1 eller ikke, har man kranglet om i over 30 år! Uten og og komme frem til det resultat dette selvsagt burde vært forbudt! Så har man kommet frem til at Schæferhunden gjør seg best på en utstilling med rompa lavere enn hodet, i følge den internasjonale standarden for rasen hvor det står på side 3: " Kryss: Langt og lett avfallende (ca. 23 grader til horisontalen) og går uten avbrekk over til haleansatsen." Ergo så har man avlet frem hunder som man TROR kan klare dette, med det resultat at det etter noen år blir forkalkninger i ryggen på grunn av for stort press på den nedre delen av ryggen. Og enda så påstår man at hundene fungerer utmerket, enda man kan se med det blotte øye at dagens hunder går omtrent bare på bakbeina! Og hvis man vil disse hundene skal løpe i skogen, så sier det jo seg selv at de får problemer på grunn av ryggen! Så det er kanskje en grunn til at politiet og forsvaret begynner og gå heller over til hunder som stammer fra det tidligere Øst-Tyskland? Schæferhunder som er omtrent like lange som de er høye, og IKKE har noen problemer med skjelletet, ei heller er bærere av de tradisjonelle sykdommene?

Så har man gjort en enda større tabbe ved at man som regel ikke gidder og sjekke genene til både hannhund og tispe når en paring skal skje, og da KAN man få hunder som lider av: Allergi, alle former for kreft, epilepsi, pluss en bråte med andre stygge sykdommer. (Se ellers på min side om sykdommer på Schæferhunder). Og hvorfor gjøres ikke dette? Fordi det er såpass mye prestisje, og ikke minst en haug med penger ute og går i dette miljøet. Det gjelder og ha den mestvinnende hunden på flest mulig utstillinger på kortest mulig tid. For så når utstillingstiden er over, og resultatene er som forventet, så blir vedkommende hund brukt i avl til den ikke orker mer, så blir den uten omsvøp avlivet. Og inn med en ny hund, og da særlig en rådyr import fra Tyskland. Og i denne forbindelse så vil jeg fortelle en liten historie om en kennel som er fullt oppegående i dag.
Og som har holdt på helt siden midten av 60 -tallet: Dette er en velstående familie som driver denne kennelen - navnet kan være det samme - omtrent i 1966 så var denne familien i det daværende Vest-Tyskland og kjøpte inn vinneren av den Tyske hovedutstilling det året, og kjøpesummen var visst 70.000 kroner. Og slik har denne familien holdt på opp igjennom årene. I 1991 så var en representant for denne familien atter en gang i Tyskland og kjøpte en ny hannhund, og denne gangen så ble det betalt 700.000 kroner! Så omkring år 2000, så var denne hunden så dårlig på grunn av forkalkning i ryggen at siste gangen den ble paret, så greide den ikke og stå på egne bein! Så den ble avlivet, så dro denne familien atter en gang til Tyskland, og kjøpte en ny handhund for ufattelige 1.2 millioner kroner! Det hele har blitt en maskinfabrikk hvor man avler uhemmet og uten skrupler av noen art på de dyrene man kan komme over. Mer penger i kassa, og mer prestisje og skryte av i miljøet. Men det er mer grotesk ute og går i dette "miljøet": For la oss si at jeg var veldig interessert i og drive med utstillinger, men så ble det som sagt oppdaget at min hun led av allergi, hva hadde da skjedd med min hund? Oppdretter hadde tatt ham tilbake, jeg hadde fått en ny hund, og den gamle hadde blitt avlivet omgående. For han var ikke noe verd i deres øyne, fordi han led av en sykdom, som gjorde at han aldri ville oppnå høye premier og priser verken på nasjonale eller internasjonale utstillinger. Og når vi først er inne på dette med utstillinger, så har det blitt en trend innad i miljøet at man sjekker hvilke dommere som skal dømme på den enkelte utstilling i løpet av sesongen, så siler man ut de utstillinger som man vet har dommere som liker og ikke minst kjenner ens egne hunder, for på den måten oppnå høye premier. Og ikke nok med det, det har blitt helt vanlig og ansette profesjonelle hundeførere som fører hunden i utstillingsringen, for på den måten skjule eventuelle feil for dommeren. Var det noen som snakket om fair play innen hundesporten?
Og det er ikke bare vedkommende spesialklubb hvor slike tilstander blir akseptert, de blir stilltiende også akseptert av Norsk Kennel Klubb. Men hvorfor er det så lett og holde på med dette uten at noen løfter en finger på dyrenes vegne? Det er fordi det finnes mennesker som har skikkelig makt i samfunnet, som ikke nøler med og bruke denne makten hvis noen skulle få en smart ide og begynne og grave i denne møkka. For noen år siden så la jeg ut en del synspunkter på dette som jeg her har skrevet på min hjemmeside på internett. Og belønningen jeg fikk var at en vakker dag så fikk jeg en advarsel via min gjestebok, og to dager senere så var hele maskinen min infisert med virus. Men jeg lovet min beste venn og kamerat Schæferhunden Barry om at jeg skulle gjøre mitt til at hunder som kommer etter ham, skulle slippe og gå igjennom de lidelsene som han har vært igjennom. Så hvis det er noen som føler seg kallet til og ta opp denne hansken og få satt søkelyset på hele miljøet innen hundeverden (jeg skriver det slik fordi jeg vet det er minst like ille innen andre raser også som for eksempel hunder av boxer typen som problemer med pusten på grunn av den flate nesa.) det være seg VG eller for eksempel TV2, som kanskje kunne lage en usminket dokumentarserie om alt det som foregår, så tror jeg nok vi er på god vei til og kunne redde Schæferhunden. Men får det fortsette slik det foregår i dag, så er jeg stygt redd for at i løpet av noen år så finnes det ingen oppegående Schæferhunder igjen. Det eneste måtte være de før nevnte Øst-Tyske hundene som kan komme inn og redde hele rasen, vel og merke hvis de får være uten innblanding av de "tradisjonelle" vestlige hundene da. For ellers så tror jeg de er alle er bukket under av de sykdommene som vi mennesker i vår iver etter og tjene store penger og vasse i ære og prestisje har påført disse hundene. For de er tross alt levende og ikke minst tenkende vesener som har krav på respekt og ikke minst omtanke fra oss mennesker. De er ikke roboter som bare kan kastes når man ikke lenger har bruk for dem.