Test av Pioneer DVL-919E CD/DVD/LD-spiller:

Dobbel glede?

Er du en ihuga LaserDisc-fantast som fremdeles sverger til 12 tommer store videoplater? I såfall kan kanskje Pioneers nyeste kombispiller for både DVD og LD være det du trenger for å ta steget over til digital video i hjemmekinoen din!

Av Espen Braathen

For egen del har DVD nå tatt fullstandig over for LaserDisc som signalkilden i hjemmekinoen, men man skal ikke gå så mange årene tilbake for å finne en fullstendig annerledes situasjon. Undertegnede oppdaget tidlig LaserDisc-platens fremragende lyd og bildekvalitet sammenliknet med VHS-kassetter. Sterkt inspirert av artikler i det danske bladet "Ny Elektronik" og en mengde informasjonsmateriell fra den danske butikken "Laserdisken" i Aalborg, ble den første LaserDisc-spillern kjøpt sommeren 1989. Dette var en ren PAL-modell og det minimale utvalget med PAL-plater gjorde det rimelig vanskelig å være LD entusiast! Om lag et og et halvt år senere ble spilleren byttet ut med en Sony-spiller som kunne spille både PAL- og NTSC-plater og undertegnede nådde endelig et filmatisk nirvana med god tilgang på amerikanske LD-plater (platene hadde på dette tidspunktet fått digital lyd og bildet var som regel i letterbox). For egen del varte LD-paradiset til midten av 1997. Da ble det for alvor klart at DVD-plater ga et vesentlig bedre bilde, i tillegg til en rekke andre fordeler: mindre størrelse på platene, ikke noe behov for sidebytte (ingen regel uten unntak!) og ikke minst anamorf video som hever kvaliteten flere hakk for seere med 16:9 fjernsyn. Siden slutten av 1997 har stort sett alle de videoplatene jeg har kjøpt vært DVD.

Andre F. Jølsen hos Akers Mic Video i Oslo kunne i januar 1999 fortelle at salget av DVD og LD plater nå fordeler seg likt på de to formatene. For mindre enn to år tilbake var det ikke en eneste DVD-plate på markedet! Selv Pioneer, som utvilsomt reddet LaserDisc-platene fra en tidlig død på begynnelsen av 80-tallet (etter at DiscoVision og Philips ga opp forsøket med å etablere LD som et format for hjemmevideo), har nå sett "skriften på veggen". Ifølge Pioneer vil markedet for LD-plater bokstavelig talt skrumpet inn til ingenting før året er forbi...

Tredje generasjon

Pioneer DVL-919 er en tredjegenerasjons DVD/LD-kombispiller fra Pioneer. Den første generasjonen med kombispillere ble kun laget for NTSC-markedet i Japan og USA, så dette er andre gangen Pioneer lanserer en slik kombispiller i vår verdensdel. Pioneer DVL-919 har mange likhetstrekk med DVL-909 som den erstatter, utseendemessig er det faktisk ingen forskjeller! Det som hovedsakelig er nytt er en DTS kompatibel digitalutgang (se egen ramme), 24 bits D/A-konvertere og et par andre småting.

Denne kombispilleren spiller selvfølgelig også CD-plater i tillegg til DVD og LaserDisc. Den kan også spille de såklate VCD eller Video CD-platene. Disse kan inneholde opp til 74 minutter med lyd og bilde. Det blir ofte sagt at bildekvaliteten tilsvarer VHS-kassetter, men artifaktene i bildet er generelt mer plagsomme å se på enn de tradisjonelle svakhetene som støy og signalbortfall som vi finner på VHS-kassetter. Bortsett fra enklete land i Asia, hvor både plater og spillere er billigere enn VHS, har ikke VCD blitt noen stor suksess. I vår del av verden har VCD praktisk talt forsvunnet i kjølvannet til DVD.

Tilkoblinger

På baksiden finner vi de alle nødvendige tilkoblingsmuligheter. To digitale utganger (elektriske og optisk) kan leverer både PCM og bitstrøm signaler (Dolby Digital, DTS og MPEG) til en utvendig prosessor. En separat elektrisk digitalutgang leverer et PCM signal uansett om platen innehodler PCM, Dolby Digital eller MPEG lyd. De digitale utgangene kan forøvrig også levere et 96 kHz PCM signal hvis DVD-platen inneholder denne typen lyd. Spilleren har også en såkalt AC-3/RF-utgang som må brukes dersom man ønsker å spille Dolby Digital lyd fra LaserDisc-plater. Den siste utgangen på lydsiden er en vanlig analog stereolydsutgang. På videosiden har spilleren både utganger for kompositt- og s-video, samt to SCART-kontakter. SCART-kontaktene leverer forøvrig bare komposittvideo og ikke s-video eller RGB-signaler.

Konstruksjon

Spilleren er ganske solid konstruksjon og veier i overkant av 9 kg. En titt under lokket avslører at LaserDisc-delen ser ut til å være den samme som vi finner i DVL-909 og CLD-925, mens DVD-delen bruker det samme hovedkortet som vi også finner i de to nye rene DVD-spillerne DV-717 og DV-515. Innspilbare CD-R-plater avspilles uten problmer siden spillerns pickup er utstyrt med to separate laserdioder med hver sin bølgelengde. Den ene brukes til avspilling av CD- og LD-plater, mens det er nødvendig å bruke laserdioden med den korteste bølgelengden til å spille DVD-plater. Spilleren leveres forøvrig utelukkende med et gullfarget kabinett.

Funksjonsmessig oppfører DVL-919 seg på omtrent samme måte som de andre DVD-spillerne til Pioneer. Spillerns SETUP-meny er rimelig enkelt å sette seg inn i, men kunne ha vært noe mer oversiktelig. En noe uforståelig situasjon er det faktum at det er nødvendig å ha en DVD-plate i spilleren før man får tilgang til de nødvendige punktene i SETUP-menyen. Hvorfor er det slik?

Spillerns spolingsegenskaper på DVD-plater er ikke av de aller beste og det er vanskelig å stoppe nøyaktig på ønsket sted. Jeg brukte PAL-platen Contact (Warner Home Video) til å måle tiden det tok for spilleren å fokusere på neste lag på dual-layer DVD-plater. DVL-919 brukte omtrent 2 sekunder og det er definitivt ikke noen rekord. Sonys DVP-S715 bruker i underkant av 1 sekund på å gjøre det samme. Spillern kan spille begge sider på LaserDisc-plater automatisk, å bytte side tar et sted mellom 8 og 10 sekunder. Dobbeltsidige DVD-plater må fremdeles snues manuelt.

Bilde

Det har vist seg at det ikke er noen lett oppgave å skulle skrive noe fornuftig om bildekvaliteten til en DVD-spiller. Etter at videoinnkodere med 10-bit D/A-konvertere ble enrådene i DVD-spillere har det praktisk talt hvert umulig å finne noen avgjørende forskjeller i bildekvaliteten. I forbindelsen med denne testen bestemte jeg meg for å sammenlikne DVL-919 med Pioneers egen THX godkjente referansespiller DV-09. Sistnevnte er en ren NTSC modell som kun selges i Japan og USA. Den veier 16 kg og det bør være unødvendig å nevne at chassiset er bygget som en tank. DVL-919 og DV-09 ble tilkoblet hver sin inngang på Yamaha RX-V2095 med s-videokabler. Jeg har både den amerikanske (region 1) og den japanske (region 2) utgaven av et par filmer (Batman & Robin og Mars Attacks) og bildekvaliteten på disse er identisk. Den eneste forskjellen er at Warner har byttet ut det franske lydsporet på region 1 platen med et japansk lydspor. Den amerikanske utgivelsen ble lagt i DV-09 og den japanske i DVL-919. Avspillingen ble synkronisert og jeg var klar til å sammenlikne bildet.

Med fare for å miste all troverdighet som skribent så må jeg dessverre rapportere at det på mitt widescreen-fjernsynsapparat fra Panasonic (TX-W36D3DP) ikke var mulig å se en eneste forskjell i bildet fra de to spillerne! Hverken med hensyn til oppløsning, farger, kontrast eller støy var det mulig å finne noen faktor som gjorde at man kunne si at den ene spilleren leverte et bedre bilde enn den andre! Et ikke ubetydelig antall kilo metall og det som på papiret sikkert er en bedre video DAC ser med andre ord ikke ut til å bety noe fra eller til for bildekvaliteten på et vanlig fjernsynsapparat. Jeg ser ikke bort ifra at de som har en videoprojektor til hundre tusen kroner vil kunne sett en liten forskjell, men trolig må man ta i bruk komponentvideoutgangen til DV-09 for å se den.

Hva så med bildekvaliteten ved avspilling av LaserDisc-plater? En sammenlikning av LaserDisc-bildet med min egen CLD-925 avslørte ingen forskjeller i bildekvaliteten mellom disse (så langt jeg kan se bruker disse to spillerne akkurat de samme kretsene i LD-delen). Forøvrig har jeg nå store problemer med å akseptere bildekvaliteten til LaserDisc etter å ha brukt omtrent bare DVD det siste året. Videostøy, komposittvideoartifakter og en upresis fargegjengivelse er noen av de største svakhetene til det analoge bildet fra LD-plater sammeliknet med det digitale bildet fra DVD-plater. Har du muligheten til å utnytte den ekstra oppløsningen som finnes på DVD-plater med et anamorft bilde (16:9 format) blir den overlegne bildekvaliteten til DVD ennå tydeligere.

DD vs DTS

Jeg brukte det samme oppsette som tidligere nevnt til å sammenlikne DTS med Dolby Digital lyd. Universal utga de fire første DVD-platene med DTS lydkoding i januar (Dante's Peak, Daylight, Liar Liar og Waterworld) og på tross av region 1 merkingen på omslaget så kan de spilles også på en umodifisert region 2 spiller. Platene inneholder japansk tekst og dersom de spilles på en region 2 spiller blir den japanske teksten automatisk slått på. Dersom platene spilles på en region 1 spiller kan man ikke slå på den japanske teksten i det hele tatt. DVD-platens muligheter er uransakelige! I denne omgangen sammeliknet jeg lyden til filmen Waterworld som jeg har både i en DTS og en Dolby Digital versjon.

Jeg gjorde også en Dolby Digital vs DTS sammenlikning i forbindelsen med testen av Yamaha RX-V2095 og observerte da at nivået til DTS lyden var noe kraftigere enn på Dolby Digital-lydsporet. I ettertid har det blitt klart at dette skyldes en spesiell dialog normaliserings-finesse som alle Dolby Digital-dekodere er utstyrt med. Oppgaven til dialog normaliserings-finessen er å sørge for at alt materiale blir avspilt på det samme gjennomsnittelige nivået uansett hvor kraftig lyden er innspilt. Hovedhensikten med denne finessen er å hindre at det blir store nivåforskjeller når man svitsjer mellom forskjellige tv-kanaler (Dolby Digital er lydformatet som brukes på det amerikanske HDTV-systemet). En normal verdi for dialog normalisering på filmlydspor er 4 dB og isåfall vil Dolby Digital lyden bli avspilt 4 dB lavere enn et tilsvarende DTS lydspor (som ikke har denne finessen). Det er absolutt nødvendig å korrigere for dette hvis man skal kunne foreta en meningsfylt sammenlikning av DD og DTS lyd. Hvis ikke vil det kraftigste lydsporet få et ganske urettferdig fortrinn i en lyttetest.

Noen THX godkjente produkter, slik som Pioneers egen VSA-E06 forsterker, viser forskjellen (offset) mellom dialog normaliseringsnivået og referensenivået i displayet. Jeg fikk ikke bekreftet hvilken verdi som brukes på Waterworld på en slik måte, men bruke istedenfor en lydtrykksmåler til å måle forskjellen. Så langt jeg kunne fastsette ved hjelp av denne metoden så ble Dolby Digital lydsporet avspilt 4 dB lavere enn det tilsvarende DTS lydsporet (i ettertid har jeg fått bekreftet at verdien faktisk er 4 dB). Det betyr at man enten må senke lydnivået med -4 dB når man spiller DTS-lydsporet eller øke nivået med +4 dB når man spiller Dolby Digital-lydsporet.

Jeg brukte nesten en halv dag på å sammenlikne Dolby Digital og DTS lyden og i mine ører er det praktisk talt ingen forskjell i lydkvaliteten. Dialogen var like enkel å forstå uansett lydformat, tredimensjonaliteten og bredden i lydbildet var den samme, og jeg hørte ingen forskjell i dynamikk eller klarhet. I den grad det er forskjeller mellom den betydelig mindre komprimerte DTS lyden (1536 kb/s vs 384 kb/s i dette tilfellet) så er de mildt sagt mikroskopiske. Men for all del: foreta gjerne din egen lyttetest av Dolby Digital og DTS. Men sørg for å matche lydnivået!

Den analoge lydutgangen

Noen få potensielle kjøpere er sikkert avhengig av den analoge lydutgangen. Hvis du kobler en surroundprosessor til en av de mange digitalutgangene så vil ikke kvaliteten på den analoge lydutgangen være noe å bry seg med, men i motsatt tilfelle så er det selvsagt viktig at analoglyden er til å leve med (til du har spart opp til en Dolby Digital-prosessor?). Den innebygde D/A-konverteren er forøvrig utstyrt med Pioneers egne HiBit Legato Link prosess. I hovedtrekk er dette en prosess som forsøker å overvinne noen av de såkalte begrensningene i CD-platens digitale lyd (16 bit / 24 kHz) ved å senke støygulvet og innsette frekvenser over 20 kHz på en syntetisk måte. Noen synes at dette gir en spesiell klang i lyden (som de ikke liker), men det har aldri vært noen negativ faktor for min egen del. Lydmessig ligger klangbalansen meget nær DV-717 som vi har testet tidligere. Lydbildet heller mot det varme og myke snarere en det analytiske og kalde. Min personlige lydfavoritt blandt DVD-spillerne er fortsatt Sony DVP-S715, men jeg hadde ikke hatt noe problem med å benytte DVL-919 til avspilling av CD-plater via den analoge utgangen. En virtuell surroundlyd basert på SRS TrueSurround kan kobles inn etter eget behov og vil kunne gi en slags surroundlyd med bare to høyttalere (ja, det fungerer faktisk).

Konklusjon

Pioneer DVL-919 leverer en strålende bildekvalitet og lydkvaliteten på den analoge utgangen har den heller ikke noen grunn til å skamme seg over. Hvis du har behov for både en ny DVD-spiller og en ny LD-spiller er absolutt dette en spiller som bør vurderes. Slik jeg ser det får du en DV-515 (DVD-spiller) og en CLD-925 (LD-spiller) i et kabinett. Disse apparatene har en veiledende pris på henholdsvis 5.900,- og 8.990,- kroner (men LD-spilleren selges nå ofte for kroner 6.990,-). Du sparer med andre ord et sted mellom 1000 og 3000 kroner ved å kjøpe en slik kombinert spiller fremfor separate produkter. Det må definitivt sies å være en god handel!

Hva er en DTS kompatibel digitalutgang?

Mens DTS lyden på CD- og LaserDisc-plater kan spilles på alle sådanne spillere med en digital utgang, kan DVD-plater med DTS-lydkoding kun spilles av på spesielle DVD-spillere med en DTS kompatibel digitalutgang. Slike spillere er merket med en spesiell "DTS Digital Out"-logo. Hvorfor er det slik?

På CD- og LaserDisc-plater ligger DTS informasjonen lagret som et PCM-lydsignal. Den eneste måten en dekoder kan bruke til å finne ut at signalet ikke er vanlig PCM er å identifisere innholdet. Ulempen med denne metoden er at vanlige DAC'er tror at signalet er vanlig PCM lyd og sender det ut på den analoge utgangen etter digital-til-analog konvertering. Resultatet er at lytteren bare vil høre støy på et ganske kraftig nivå. På DVD-plater har hvert lydformat (PCM, Dolby Digital, MPEG, DTS) hver sin unike identifikasjonskode slik at spilleren vet hva slags lydkoding som brukes på et spor uten å måte forsøke å dekode signalet. Hvis lydsporet inneholder et lydsystem som spilleren ikke støtter så unngår man at brukeren hører den digitale støyen ved å ignorere ukjente lydformater. Analogutgangen forblir stum. Nå skulle man tro at spilleren bare kunne sende signalet til ukjente lydkodinger direkte til digitalutgangen slik at de kan dekodes av en separat surroundprosessor, men så enkelt er det ikke. Signalet som skal sendes ut på digitalutgangen må først formateres på riktig måte.

De fleste DVD-spillerne som er solgt til nå er ikke istad til hverken å identifisere DTS lydkoding eller å formatere siganlet på korrekt måte slik at det kan sendes ut på digitalutgangen. Resultatet er at spilleren ignorerer dette lydsporet. Ulike spillere gjør dette på forskjellige måter. Jeg har en demonstrasjonsplate fra DTS med både et flerkanals DTS lydspor og et tokanals Dolby Digital lydspor. DTS kan ikke brukes som eneste lydspor på DVD-plater, siden DTS ikke er et påkrevd lydformat i henhold til DVD standarden (de påkrevde lydformatene for PAL DVD-spillere er PCM, Dolby Digital og MPEG.) Når jeg spiller DTS demoplaten på en Sony DVP-715 så ignoreres DTS lydsporet fullstendig, mens det på Panasonic DVD-A350 er mulig å skifte mellom de to lydsporene. Men DVD-A350 klarer ikke å bestemme seg for om DTS-signalet er PCM eller Dolby Digital og spilleren er fullstendig stum når DTS lydsporet spilles. Årsaken til at de fleste spillerne ikke støtter DTS er både at spesifikasjonene for DTS utgangen ble satt for sent til å bli innkludert i de første spillerne og at produsentene trolig ikke så noen grunn til å støtte dette lydformatet på dette tidspunktet.

Det er teknisk mulig å flagge DTS lydsporet som PCM også på DVD-plater og dermed kan man lage en DVD-plate med DTS-lydkoding som kan spiles på alle DVD-spillere, men å selge slike plater er forbudt i henhold til DVD standarden. (DTS har faktisk utgitt et par testplater som bruker PCM metoden til å lagre DTS informasjonen, men disse platene har aldri vært distribuert til vanlige forbrukere.)

TILBAKE TIL HOVEDMENYEN