Vi skal avslutte denne gjennomgangen av filmlyd og gjengivelsen av den i kinosalen med et intervju av Rolv Gjestland, som er teknisk konsulent ved Kommunale Kinematografers Landsforbund. Rolv Gjestland fungerer som rådgiver for kinoene i Norge når de skal bygge nye kinosaler eller kjøpe nytt teknisk utstyr.
EspenB: Da vi skulle presentere en kinosal i Hjemmekinoguiden valgte vi THX salen til Bø kino. Dette fordi denne salen både har en høy teknisk kvalitet og fordi den viser at det lønner seg å satse på kvalitet også i en kino som ligger på et mindre sted. Jeg mener at en høy teknisk kvalitet er like viktig som selve filmen for å få en god filmopplevelse, men det ser ikke ut til at de fleste som driver kinoer i Norge er av samme oppfatning? Dette gjelder spesielt lydkvaliteten. På tross av at stadig flere kinosalen innstallerer utstyr for digital filmyd ser det ut til at man ikke er interessert i å oppgradere det øvrige utstyret og kinosalens akustikk. Er dette et rent økonomisk spørsmål?
RolvG: Du kommer med flere påstander i spørsmålet ditt, som det kan være interessant å diskutere. Jeg skal prøve å holde meg til det egentlige spørsmålet. Min anbefaling er alltid at man først oppgraderer prosessor, forsterkere, høyttalere etc og anskaffer dypbassanlegg, før man kjøper avanserte lydsystemer. Man må vente med å anskaffe Dolby SR og digitallyd til man har et anlegg som kan utnytte kvaliteten (spesielt dynamikken) i disse systemene. Nesten alle kinoene følger dette rådet. Akustikkforbedringer har en tendens til å bli utsatt, men også her er det bedring på gang. For å utnytte den økte dynamikken må bl.a. bakgrunnsstøyen være ekstremt lav. Hvis du kommer over kinoer med digitalanlegg, der anlegget ikke greier å gjengi lyden tilfredsstillende, vil jeg gjerne ha en tilbakemelding.
EspenB: Jeg har i det innledene spørsmålet gitt utrykk for et kritisk syn på lydkvaliteten i norske kinosaler, som jeg mener er alt for dårlig. Jeg har selv nesten sluttet å gå på kino på grunn av saler med grusom akustikk, lydanlegg som forvrenger i kraftige partier og det jeg oppfatter som total mangel på dypbass. Synes du jeg er for negativ i denne beskrivelsen?
RolvG: Du er negativ i din beskrivelse. Graden av misfornøydhet er selvfølgelig varierende med hvem man spør. Hvis kritikken er saklig begrunnet, er den også velkommen (og viktig). Jeg tror ikke det finnes en kino med digitallyd som ikke har kraftig dypbassanlegg. Men på mindre kinoer, med monolyd, eller gammelt Dolby A anlegg, kan det nok hende de mangler dypbassen. Vær også klar over at mange filmer ikke har mye informasjon i de laveste frekvensområdene, og mange filmer mixes uten dypbasskanal. Feilen er derfor ikke alltid kinoens. Kinoen skal være en nøytral reprodusent av filmen. Jeg vet ikke om noe annet offentlig rom som er så standardisert med tanke på lyd, som nettopp kinosalen. At mange kinoer ikke oppfyller kraven i standardene, kan ha ulike årsaker, men stadig flere retter seg inn etter gjeldende normer. Hvis du tror den lyden du får ut av ditt hjemmekinoanlegg er den samme som filmskaperen har ment, er jeg nesten sikker på at du tar feil, fordi dette anlegget er basert på andre prinsipper. Det blir som å retusjere et bilde, fordi man ikke synes kunstneren har gjort en god nok jobb. Deg om det....
EspenB: Da Bø kino skulle bygge ny kinosal bestemte de seg for å satse på en såkalt THX godkjent kinosal. Hvilken fordeler (og ulemper?) ligger det i å bygge kinosalen etter Lucasfilms spesifikasjoner? I teorien bør vel lydkvaliteten kunne bli like god i en "vanlig" kinosal hvis arkitekten og utstyrsleverandøren gjør en skikkelig jobb?
RolvG: Det er ikke noe hokus pokus med THX. Det ligger en god markedsføringsverdi i navnet, og til en viss grad er det også en garanti for at det låter bra i salen. Et THX anlegg krever minst like godt ettersyn som et annet anlegg, og her er jeg mer usikker på oppfølgingen, ikke minst fra THX sin side. THX har vært en viktig faktor for en generell heving av lydkvaliteten, og for å definere hva slags utstyr kinoene bør kjøpe. På den måten er det også lettere for dem som skal lage lyden på filmene å forholde seg til hvordan den vil bli gjengitt. Filmens Hus i Oslo er et eksempel på en kinosal med likeverdig kvalitet som en THX sal, men uten THX sertifikat.
EspenB: Blir det flere THX godkjente kinosaler i Norge etterhvert og finnes det kanskje konkrete prosjekter som du kan nevne?
RolvG: Siden det er snakk om en sertifisering, kan man ikke erklære dem THX-godkjente før de åpner. Men det er flere kinobedrifter som jobber mot THX sertifisering. Du får nok høre om dem etter hvert....
EspenB: Det jeg oppfatter som den største mangelen på lydgjengivelsen til de fleste kinoer er gjengivelsen av frekvensene i dypbassområdet. Subwoofersystemet i THX salen til Bø kino er istand til å skape et enormt lydtrykk i bassområdet, noe som gjør at publikum føler bassen like mye som de hører den, men noe slikt kan du ikke oppleve i så mange andre kinosaler i Norge. Det virker som om det er på dette området det er enklest å redusere utgiftene hvis økonomien til kinoen er dårlig?
RolvG: Du er opptatt av subwoofere? I store rom som kinosaler, kan mye bass lett ødelegge lydopplevelsen fordi etterklangstiden i bassen er så lang. Men det pøses inn subber i kinoene for tiden, og masse kraft. Jeg har ikke vært borte i tilfeller der man har skåret ned på budsjettet ved å redusere på dypbassen.
EspenB: Lydstyrken er ofte et problem på kino. På filmer som appelerer til både yngre og eldre personer blir det ofte klager på for høy lyd fra den eldre delen av publikum. Jeg hørte om et tilfelle hvor kinomaskinisten nektet å skru ned lydstyrken etter en klage, noe som resulterte at de som klaget på for høy lyd forlot salen. Er lydstyrken blitt for høy i kinosalen, eller bør man forsøke å vende publikum til høye eksplosjoner og kraftig dypbass når de f.eks. kommer for å se på James Bonds siste eventyr?
RolvG: Mitt råd er at man stiller lydstyrken etter dialogen. Jeg har gjort testen med mange maskinister, og alle setter volumkontrollen temmelig nær Dolby's referansenivå (85 dBC). Et anlegg som ikke greier å gjengi dynamikken vil forvrenge lyden, og det er ubehagelig. Mange kaller det for høy lyd. Nye lydsystemer med øket dynamikk gir filmskaperne nye muligheter, som de utnytter. Mange, også innen det profesjonelle lydmiljøet, klager over uvettig bruk av lyd. Men dette går mest på at man holder for høyt lydtrykk over for lang tid (dynamikken utnyttes ikke) og at lyden ikke passer til bildet, eller endog forstyrrer bildet. Film er et samspill mellom lyd og bilde. Man skal ikke etter en film si at lyden var fantastisk. I så fall var bildene (historien) kanskje dårlig? Kraftig lydnivå kan skape en nødvendig nærhet til handlingen. Kanskje må den være ubehagelig i mange tilfeller. Noen tilvenning av publikum til høy lyd ville være å ekskludere mange mennesker, og det tror jeg neppe Hollywood har som mål.
EspenB: Et spørsmål som mange i kinobransjen sannsynlighvis vil ungå å svare på: Er lydgjengivelsen like god i hele kinosalen? For meg virker det naturlig at det kun vil være et begrenset område hvor det er balanse mellom lyden fra frontkanalene og surroundkanalene? Når lydmikserne mikser lyden i miksekinoene så sitter de på et sted som ligger omtrent 2/3 bak i salen og jeg har selv erfart at å sitte på en plass i dette området gir den beste lydopplevelsen.
RolvG: Jeg sitter også gjerne på din plass. Lydanlegget justeres normalt med utgangspunkt i den posisjonen du beskriver. Med nye metoder (mange mikrofoner med multiplexer) skal man i større grad ta hensyn til ulike lytteposisjoner. Høyttalertypen og plasseringen skal gi jevnest mulig spredning i salen, både av front og surroundkanalene. Hvis akustikken er riktig, skal alle plassene ligge godt innenfor toleransegrensene. Men noen forskjeller vil det nødvendigvis bli. At ulik avstand til høyttalerne gir ulike nivåer er det vanskelig å komme utenom.
EspenB: Tror du at økende konkuranse fra hjemmekino, andre audiovisuelle underholdningstilbud som multimedia og et stadig økende fjernsynstilbud, vil føre til at kinoene vil satse mer på en høyere teknisk kvalitet i fremtiden?
RolvG: Ja, det både håper og tror jeg. Etter min mening er det en forutsetning for fortsatt kinodrift.
EspenB: Har du noen synspunkter eller erfaringer omkring filmopplevelsen i en hjemmekino vs kinosalen?
RolvG: Bildet er for meg alt for dårlig i hjemmekinoen. Oppløsningen, selv om man med de mest kompliserte matematiske formlene kunstig prøver å øke den, kommer ikke i nærheten av kinobildet. Og kontrasten er bare en brøkdel. Og fargene er helt feil. Hastigheten på film er 24 bilder pr. sekund. På nesten alle videoer er denne speeda opp til 25 bilder pr. sekund. (Espens kommentar: Dette gjelder kun for PAL video.) Dette gjøres ofte uten kompensasjon for 4% pichforskjell i lyden. Rytmen i biledene blir endret.... For ikke å snakke om ulike formater. Bildene er faktisk komponert for å oppta ulike deler av tilskuerens synsfelt. De største formatene blir forminsket i hjemmekinoen (letterboxing), eller enda verre: Pan and scan! (Fysj). Skal du se og høre hele filmen, slik den er skapt, må du gå på kino. Det finnes også mange andre gode grunner for å gå på kino, men dem kan vi kanskje ta en annen dag?
EspenB: Tilslutt vil jeg takke Rolv Gjestand fordi han stilte opp på dette intervjuet og ønske ham lykke til videre i arbeidet med å forbedre kvaliteten på norske kinosaler.