NB! Reportasjen ble skrevet i 1996 og publisert i Hjemmekinoguiden samme år.
Høsten 1994 åpnet det som på mange områder har blitt Norges beste kinosal i Bø i Telemark. Den nye kinosalen inngår i det nye kultursenteret Gullbring kulturanlegg. Kinosalen har THX godkjenning og det skal bety at både bilde og lydopplevelsen er av topp kvalitet. I tillegg til at lydgjengivelsen i denne salen kanskje er Norges beste, fant vi i Hjemmekinoguiden det interresangt å besøke nettopp denne kinoen fordi den beviser at det vil lønne seg å satse på topp teknisk kvalitet også i kinosaler på et mindre sted.
Da vi ankom Bø Kino for å lage denne reportasjen ble vi mottat av kinosjef Svein Arntsen og sjefsmaskinist Ivar Norbø. De fortalte oss først den interresange historien bak den nye kinosalen, før vi tok en nærmere kikk på selve kinosalen og maskinrommet. Kommunestyret i Bø var til å begynne med ikke interresert i å bevilge penger til en ny kino i det planlagte kulturbygget. Det var iherdig innsatts fra blant annet kinosjefen og kinomaskinisten som gjorde at prosjektet til slutt gikk igjennom. Det var også sjefsmaskinist Ivar Norbø som ivret for at kinosalen skulle bygges som en THX godkjent kinosal. Da det endelig ble bestemt at kulturhuset også skulle inneholde en THX godkjent kinosal var allerede anleggsvirksomheten i full gang og deler av byggverket måtte derfor rives og bygges på nytt etter nye tegninger for at man skulle få plass til kinosalen!
Et av kravene fra komunestyret var at byggingen av den nye kinosalen ikke skulle bli noen stor utgiftspost på budskjettet og kinoen tok derfor opp et eget lån på 600.000 kroner for å få penger til innkjøp av det kinotekniske utstyret. Nå, etter to års drift av den nye kinosalen, er det ingen som i etterkant som angrer på at den nye kinosalen ble bygget. Publikumsøkningen har vært enorm og den nye kinosalen har utvilsom mesteparten av æren for dette. Skal man lokke folk til å ta turen til kinoen, fremfor å sette seg ned med en film i videospilleren, hjelper det utvilsom at man kan gi publikum en lyd og bildeopplevelse som de fleste ikke vil kunne oppleve hjemme. Forhåpentligvis vil flere kinoer oppdage det etterhvert.
Med untaket av høyttalerne og lerretet (som vi kommer tilbake til senere) befinner det kinotekniske utstyret seg i et maskinrom som ligger bak selve salen. Flerer vinduer ut til kinosalen gjør at det projiserte bildet kan vises på lerretet uten at publikum blir forstyrret av støy fra kinomaskinen og det øvrige kinotekniske utstyret. Det bråker nemlig en del når filmen kjøres gjennom kinomaskinen og vinduet ut til salen har ofte flere lag med glass for at støyen skal bli tilstrekkelig dempet.
THX salen til Bø kino bruker 2 stk Erneman kinomaskiner for 35 mm filmkopier. En vanlig spillefilm har en lengde på flere tusen meter og det er derfor vanlig å spole opp filmen på to eller flere spoler med film. Ved å bruke to kinomaskiner kan kinomaskinisten kjøre over fra den ene spolen til den andre uten brudd i visningen. Lyskilden i kinomaskinen er en xenonlampe som avgir mye varme og det er derfor vanlig at lampehuset på kinomaskinen er direkte tilkoblet ventilasjonsanlegget for effektiv bortføring av varmen. Ved hjelp av et objektiv foran kinomaskinens filmport projiseres bildene fra filmen opp på lerretet i kinosalen.
Kinosalen i Bø er utsyrt for avspilling av tre ulike lydsystemer: analog Dolby Stereo-lyd og de to digitale lydformatene Dolby Digital og DTS. På kinomaskinene er det derfor festet tre ulike lydhoder/lesere som registrerer informasjonen for hvert sitt lydsystem fra filmkopien. Alle filmer har et optisk stereolydspor som standard, men hvis filmkopien er utstyrt med et eller flere av de digitale lydsystemene velges dette lydsporet for avspilling istedenfor den analoge lyden. Signalene fra de ulike lydhodene/leserne går til sine respektive filmlydsprosessorer som er plassert i lydracket. Når kinomaskinisten kjører over avspillingen av filmen til den andre maskinen må selvsagt også lydhodene kobles over. Dette gjøres normalt ved hjelp av en automatisk funksjon som kontrollerer hvilken kinomaskin som er i bruk.
Mesteparten av lydutstyret er montert i et 19 tommers proffesjonelt utstyrsrack. Siden de ulike digitale lydsystemene kommer fra hver sin produsent, trengs det en separat filmlydprosessor for Dolby Digital og DTS. Det er også en egen prosessor for analog Dolby Stereo-lyd. Denne prosessoren fungerer som kontrollsenteret i anlegget, fordi lydsignalene fra de to digital filmlydsprosessorene blir tilkoblet denne prosessoren slik at alle lydsignalene går igjennom den felles equalizerdelen og regulering av lydstyrken. (Dolby har nå kommet med en ny filmlydsprosessor som inneholder utstyr for avspilling av både analog Dolby Stereo og Dolby Digital i samme kabinett, men den nye prosessoren var ikke på markedet da man kjøpte inn lydutstyr til Bø Kino.) For at kinomaskinisten skal kunne tilpasse lydstyrken etter hvor høyt nivået er i kinosalen, finnes det en mulighet for å fjernstyre lydstyrken m.m. ved hjelp av et kontrollpanel som er plassert bakerst i kinosalen. Ved visning av reklameslides og før selve filmen begynner er det vanlig å spille musikk i kinosalen og derfor finners det også en CD-spiller i lydracket, som er tilkoblet en egen inngang på den analoge filmlydprosessoren (siden denne lyden ikke spilles synkront med bildet, kalles denne inngangen for en non-sync inngang). Mens både det analoge og digitale lydsystemet til Dolby henter sin lydinformasjon fra selve filmkopien, benytter DTS systemt seg av 2 CD-ROM plater som lydbærer. DTS-6 prosessoren har derfor to CD-ROM spillere som er synkronisert til filmen ved hjelp av en tidskode på selve filmkopien. Fordelen med DTS er at systemet er meget robust i drift, ulempen er selvsagt at man håndtere de løse CD-ROM-platene i tillegg til filmkopien. Etter at lydsignalene er behandlet i filmlydprosessoren blir de ulike kanalene forsterket opp og sendt til høyttalerne i kinosalen.
Analog vs digital filmlyd |
For at man skal være istand til å fylle en stor kinosal med et høyt lydtrykk er både effektforsterkerne og høyttalerne som brukes av den proffesjonelle typen som bygger på prinsippene til PA utstyr. I Bø kino bruker man totalt 8 QSA effektforsterkere og kinohøyttalere fra JBL. Effektforsterkerne er plassert nederst i utstyrsracket. Tre stereo effektforsterkere med 270 watt i hver kanal brukes til fronthøyttalerne (egentlig kalles disse for frontsystemer siden konstruksjonen er todelt). Det er nødvendig med 2 effektforsterkerkanaler til hver frontkanal siden Lucasfilm spesifiserer bruken av et aktivt delefilter for frontsystemene. Dette delefilteret, som også er plassert i utstyrsracket, er det eneste kinoutstyret som THX produserer selv. I tillegg til å sørge for elektronisk deling av signalet til diskant og bassområdet, inneholder også delefilteret en monitor-funksjon som gjør at kinomaskinisten kan følge med på lyden over en egen høyttaler i maskinrommet. Delefilteret skiller diskant- og bassfrekvensene ved 500 Hz. Fronthøyttalerne er 3 stk JBL 4675C systemer, som består av en kompresjonsdriver med tilhørende horn for diskantområdet og en direktestrålende basshøyttaler med 2 stk 15 tommers høyttalerelementer i en stor bassreflekskasse. Basshøyttalerne har en frekvensrespons ned til 40 Hz.
| Skjefsmaskinist Ivar Nordbø viser frem de tre JBL subwooferne som er plassert i en klynge midt under lerretet. |
For gjengivelsen av de aller dypeste frekvensene brukes 3 stk JBL 4645 subwoofere. Disse består av et 18 tommer stort høyttalerelement i en bassreflekskasse. Subwooferne drives av tre QSA effektforsterkere som har en utgangseffekt på 850 watt hver! De tre subwooferne er plassert rett ved siden av hverandre på midten under lerretet for best mulig bassgjengivelse. (Hvis det er stor avstand mellom subwooferne vil man få en redusert effekt på grunn av problemer med utfasing. Ved å plassere subwooferne direkte ved siden av hverandre vil de tre 18 tommerne skape en kraftig felles lydbølge.) Ved avspilling av analog Dolby Stereo-lyd får subwooferne tilført en dypbasskanal som blir skilt ut fra de to stereokanalene, mens de under avspilling av digital filmlyd gjengir den lavfrekvente effektkanalen (LFE) som den nye 5.1-kanalkonfigurasjonen overfører.
The Audience is Listening
|

| Baffelveggen til Bø kino. Baffelveggen der fronthøyttalerne er montert er her vist i grått. Lerretet er markert med stiplede linjer, etter de ulike filmformatene (1,33:1, 1,66:1, 1,85;1 og 2,35:1). |
Mens lyden fra frontkanalene skal ha en klar retning som samsvarer med bildet på lerretet, er det ønskelig at lyden fra surroundkanalene skal ha en diffus karakter slik at samtlige av publikum i salen blir innhyllet i lydbildet. Surroundkanalen gjengies derfor av flere høyttalere. I THX salen i Bø brukes det totalt 10 stk JBL 8330 surroundhøyttalere. Fire surroundhøyttalere er plassert på hver av sideveggene og to på bakveggen. De fem høyttalerne i hver halvdel av surroundkjeden drives av en felles kanal på en QSC stereoeffektforsterker som leverer 2 * 360. Dette gjøres ved å serie- og parallellkoble de 5 høyttalerne. Ved avspilling avdigital filmlyd får de to delene av surroundkjeden tilført vær sin kanal (høyre og venstre surroundkanal), mens ved avspilling av analog Dolby Stereo-lyd får de to sidene tilført et monofonisk surroundsignal. Plasseringssted og måten surroundhøyttalerne er vinklet på er nøye fastsatt av Lucasfilm for å få et best mulig lydbilde for samtlige av publikum.
("Audiofile" lesere vil sikkert bli forbauset når de hører at det kun brukes vanlig 2,5 (surround) og 4 (front) kvadratmillimeter tykke høyttalerkabler i de flere titalls meter lange forbindelsene mellom effektforsterkerne og høyttalerne. Men denne tykkelsen er godkjent av Lucasfilm!)
Lydtrykket i denne salen kan nå uante høyder i dypbassområdet, og en bekymret kommunelege har vistnok vært i kontakt med kinosjefen for å sjekke om lydstyrken ikke er litt for høy? Et anstendig kinolydssystem skal klare å gjengi et lydtrykk på maksimalt 115-120 dB i dypbassområdet (dette gjelder ved digital filmlyd) og det er ikke farlig høyt (på grunn av hørselens reduserte følsomhet for frekvenser i bassområdet oppfattes 120 dB ved 40 Hz som like høyt som en frekvens på 1000 Hz som har et lydtrykk på 90 dB). Kinomaskinisten kunne forøvrig fortelle at han regelmessig må stramme skruene som brukes til å feste subwooferne fast i kassen. Også andre byggningstekniske detaljer, som nødlyset ved nødutgangen, må festes skikkelig fast dersom man vil ungå at uønskede vibrasjoner skal oppstå.
Ikke alle er like begeistret for mye dypbass og det forekommer regelmessig klager på lydstyrken (sikkert fra folk som har reiseradioen på kjøkkenet som referanse!), men flesteparten av publikum ser ut til å sette pris på skikkelig lydopplevelse. Besøkstallet til Bø Kino har nemlig blitt fordoblet etter at den nye kinosalen ble tatt i bruk!
Utstyrsliste for lydsystemet til Bø Kinos THX sal (i 1996) |
| Dolby Model CP65 | Dolby Stereo analog filmlydprosessor |
| Dolby Model DA20 | Dolby Digital-filmlydprosessor |
| DTS-6 prosessor | DTS digital filmlyprosessor m/CD-ROM |
| 3 x QSC USA850 | Effektforsterkere til fronthøyttalere, 2 x 270 watt til hver kanal |
| 3 x QSC USA850 | Effektforsterkere til subwooferne, 850 watt til hver subwoofer (brukoblet) |
| 2 x QSC USA1300 | Effektforsterker til surroundkanalene, 360 watt til hver side av høyttalerkjeden |
| 3 x JBL 4675 C | Fronthøyttalersystemer m/horndiskant og 2*15 tommers basselementer |
| 3 x JBL 4645 | Subwoofere med 18 tommers basselement |
| 10 x JBL 8330 | Surroundhøyttalere |