"Film er best på kino", heter det i slagordet til kinoene. På tross av at mange vil være enig i den påstanden, er virkeligheten den at de store inntektene en film spiller inn i dag, først og fremst kommer fra videoutgavene og fjernsynsrettigheter. De fleste foretrekker å se på film i sin egen stue, på tross av at både lyd- og bildekvaliteten som oftest ikke kan måle seg med kinosalens brede lerreter og surround-lyd. Det å gå på kino er selvsagt også en sosial begivenhet, hvor man kan treffe venner og kjente, men den stadige knittringen fra publikums snacksposer (surroundlyd?) er ikke like passende for alle typer filmer! Hvis du vil oppleve en filmpresentasjon av høy kvalitet i din egen stue blir løsningen at du kjøper din egen hjemmekino.
Men det er ikke til å komme utenom at når vi snakker om hjemmekinolyd så mener vi først og fremst gjengivelsen av den flerkanalslyden (surroundlyd) som flesteparten av dagens filmer og mange tv-programmer er innkodet med. Under vårt besøk i kinosalen har vi sett at mesteparten av dagens filmlyd inneholder flere kanaler en de to som de fleste kjenner fra et vanlig stereoanlegg (venstre og høyre). Hvis vi ser bort i fra digital filmlyd, som foreløpig kun er tilgjengelig til hjemmebruk fra LaserDisc og det nye DVD-systemet, inneholder de fleste moderne stereolydspor fire kanaler: venstre, senter, høyre og surround.
Siden filmkopien bare hadde plass til to lydspor måtte man ta i bruk en spesiell teknikk for å få overført de fire kanalene ved hjelp av de to tilgjengelige kanalene på filmkopien. På studiosiden blir de 4 kanalene innkodet i et vanlig stereospor og ved avspilling blir de 4 kanalene gjenvunnet ved hjelp av en spesiell dekodingsprosess. Denne prosessen kalles derfor for en 4-2-4 prosess. I kinosalen kalles denne prosessen Dolby Stereo etter firmaet Dolby Laboratories som lanserte den på midten av 70-tallet. Ved overføring av spillefilmer til videoformater vil den spesielle 4 kanals innkoded lyden følge med stereolyden. Som en konsekvens av dette var det naturlig at dekodere til hjemmebruk etterhvert kom i salg, slik at man også kunne høre på surroundlyd når man ser på filmer hjemme i stua. Men på grunn av den kompliserte teknikken som brukes i dekoderen skulle det gå mange år før billige prosessorer for 2-4 dekoding av Dolby Stereo innkodede lydspor kom i salg.
| En lydgjengivelse over bare to kanaler/høyttalere er ikke istand til å skape noen form for et realistisk tredimensjonalt lydbilde. For å omgi lytteren med lyd trengs det flere kanaler og flere høyttalere i lytterommet. |
I 1986 var antallet produsenter av Dolby Surround-dekodere kommet opp i 12 stykker og enklere tilgang til videokassetter med stereolyd (som er en forutsetning for Dolby Surround-lyd) førte til økende interesse for hjemmekinolyd. Dekoderen var fremdeles av den enkle typen. I 1987 kom imidlertid gjennombruddet som må sies å være starten på dagens store interrese for hjemmekino. På en elektronikkmesse i januar dette året viste man for første gang frem en prosessor basert på den samme teknikken som i de profesjonelle filmlydprosessorene. Prosessoren kunne i likhet med disse også dekode en senterkanal og kanalseparasjonen til den nye prosessoren var lang bedre en tidligere. Den nye prosessen var i likhet med Dolby Stereo-filmlydsprosessorer basert på en aktiv logikk som analyserer og styrer den dominerende retningen i lydbildet og dekoderen fikk derfor navnet Dolby Surround Pro Logic.
De første Pro Logic-produktene var dyre high-end produkter fordi dekoderen var bygget opp av separate komponeneter, men allerede i desember 1987 hadde Sanyo i Japan den første integrerte kretsen med nesten hele Pro Logic-dekoderen innebygget klar til bruk. I 1988 kom de første rimelige Pro Logic-produktene basert på den nye IC-kretsen i salg og hjemmekinorevolusjonen var i gang. Etter at Pro Logic-teknologien ble billig har den enkle Dolby Surround-dekoderen uten aktiv styring av lyden blitt uaktuell og i dag har så godt som alle nye hjemmekinoprodukter en dekoder av Pro Logic typen.
| Det som kalles Dolby Stereo i kinosalen heter Dolby Surround Pro Logic-dekoding når teknikken brukes i underholdningselektronikk. Teknikken er den samme, selv om navnet er forskjellig. |
En videokabel brukes for å få overført videosignalet fra signalkilden til tv-apparatet.
Det finnes tv-apparater som har et innebygget lydsystem med Dolby Surround Pro Logic-lyd, men hvis du har ambisjoner om å oppnå en tilfredsstillende lydkvalitet vil jeg råde deg til å ungå en slik løsning. Det finnes også "utbyggingsprosessorer" som kan hektes på en vanlig stereoforsterker, men ulempen med en slik løsning er at den blir noe upraktisk og tungvind i bruk. Men hvis du har en stereoforsterker fra før, som du ikke vil bytte ut, kan et slik løsning være et bra valg for deg.
| Prinsippet bak Dolby Surround er at 4 kanaler (venstre, senter, høyre og surround) blir "foldet" inn i et stereolydspor på studiosiden for overføring på lagringsmedia med stereo lyd. En Dolby Surround Pro Logic-dekoder gjenvinner de fire lydkanalene når du spiller av lydsporet. |
Senterhøyttaleren blir ofte feilaktig beskrevet som en dialoghøyttaler. Det er riktig at dialogen som regel er plassert i senterkanalen, men denne kanalen inneholder alle lyder som er plassert mot midten av frontlydbildet. Vanlig stereofonisk lydgjengivelse fra to høyttalere har tradisjonelt bare et begrenset lytteareal. Hvis du sitter utenfor dette lyttearealet (som er midt imellom høyttalerne), vil lydbildet bli skjevt og lokalisert til den nærmeste høyttaleren. Bruken av en senterkanal med tilhørende høyttaler gjør at denne hørbare skjevheten ikke blir like stor selv om du sitter utenfor lyttearealet. Også når du sitter i den optimale posisjonen ("sweet spot") vil en senterkanal som gjengies over en senterhøyttaler skape et tydeligere frontlydbilde, hvor det blir enklere å fastsette posisjonen til lydkildene i frontlydbildet, samtidig som dialogen blir enklere å forstå.
Selv om Dolby Surround bare overfører en surroundkanal, er det vanlig at denne gjengies fra to høyttalere. Gjengivelsen av surroundkanalen blir på denne måten mindre lokalisert til et bestemt punkt i lydbildet og lytteren vil oppleve et mer tredimensjonalt lydbilde. De to surroundhøyttalerne plasseres enten bak lytteposisjonen, eller med en høyttaler på hver side. Surroundkanalen brukes av lydmikseren til å omgi publikum med tredimensjonale lydbilder (lydatmosfærer) og lydeffekter. Man kan også panorere lydeffekter mellom frontkanalene og surroundkanalen, for på denne måten å f.eks. gjengi et helikopter som flyr over lytteren, lyden av kuler som viner forbi deg etc. Mulighetene er mange og begrensningene ligger stort sett bare hos lydmikserens kreativitet.
| Siden 1975 har over 7000 filmer blitt utstyrt med et Dolby Surround-lydspor. |
Selv om du ikke er noen filmelsker, men kanskje foretrekker å se på sportsprogrammer på tv, så kan hjemmekinolyd være noe for det. Et stadig økende antall tv-serier og sportsprogrammer produseres nå med surroundlyd. I sommer ble f.eks. flere av sendingene fra OL i Atlanta sendt med Dolby Surround-innkodet lyd. Foreløpig er det mest utenlandske tv-programmer som sendes med surroundlyd, men våre lokale fjernsynsselskaper er også igang med å bruke denne teknologien. Både NRK og TV2 sender regelmessig innkjøpte programmer med surroundlyd. NRK vil av en eller annen grunn ikke forhåndsannonsere om et program blir sendt i Dolby Surround, angivelig fordi de ikke ønsker å reklamere for dette systemet! Dette er en situasjon som også skal eksistere i andre land og det er derfor blitt vanlig at man viser Dolby Surround-logoen i begynnelsen av programmet slik at de med hjemmekinoanlegg kan koble inn riktig lydgjengivelse. På den annen side har vi TV2 som nå bruker Dolby Surround-logoen aktivt under innannonseringen av programmer med slik lyd.
| Analog filmlyd har etterhvert nesten blitt synonymt med lydsystemet til Dolby Laboratories. Men Dolby Stereo/Surround er ikke den eneste innkodingsprosessene for 4-2 innkoding som finnes på markedet. To andre systemer, med betegnelsen Ultra Stereo og DTS Stereo/Surround, er også i bruk. Logoen for disse systeme vil du fra tid til annen kunne se i slutten av rulleteksten på en rekke filmer. Disse innkodingsprosessene er 100 prosent kompatible med Dolby Surround og et slikt lydspor kan derfor dekodes med en Pro Logic-prosessor med godt resultat. |