Hva er hjemmekino?

Av Espen Braathen

"Film er best på kino", heter det i slagordet til kinoene. På tross av at mange vil være enig i den påstanden, er virkeligheten den at de store inntektene en film spiller inn i dag, først og fremst kommer fra videoutgavene og fjernsynsrettigheter. De fleste foretrekker å se på film i sin egen stue, på tross av at både lyd- og bildekvaliteten som oftest ikke kan måle seg med kinosalens brede lerreter og surround-lyd. Det å gå på kino er selvsagt også en sosial begivenhet, hvor man kan treffe venner og kjente, men den stadige knittringen fra publikums snacksposer (surroundlyd?) er ikke like passende for alle typer filmer! Hvis du vil oppleve en filmpresentasjon av høy kvalitet i din egen stue blir løsningen at du kjøper din egen hjemmekino.

Filmlyd

Når du ser på en spillefilm hjemme i din egen stue, enten den blir avspilt fra en videokassett eller du mottar en tv-sending, har du i prinsippet flyttet kinosalen inn i din egen stue. Dermed kan vi kanskje si at et hjemmekinoanlegg kan bestå av et tv-apparat og en videospiller. Men lyden fra det innebygde lydanlegget i fjernsynsapparatet ditt er alltid av tvilsom kvalitet samenliknet med f.eks. et stereoanlegg og bildet på tv-ruten oppleves som et frimerke iforhold til kinosalens brede lerret. Hvis du har en videospiller og/eller tv-apparat med stereolyd kan du få en betraktelig bedre lydgjengivelse ved å koble lyden fra disse apparatene til stereoanlegget ditt. Plasser høyttalerne på hver side av skjermen og prøv selv! (Din nærmeste radio/tv-forhandler har ledningen klar.) Du vil da oppdage at det er umulig å bygge et skikkelig lydanlegg inn i et tv-apparat og forhåpentligvis vil du deretter la tv-apparatet gjøre det som det er konstruert for; å gjengi bilder. En slik enkel oppgradering vil bringe deg et steg videre mot skikkelig filmlyd i stua.

Men det er ikke til å komme utenom at når vi snakker om hjemmekinolyd så mener vi først og fremst gjengivelsen av den flerkanalslyden (surroundlyd) som flesteparten av dagens filmer og mange tv-programmer er innkodet med. Under vårt besøk i kinosalen har vi sett at mesteparten av dagens filmlyd inneholder flere kanaler en de to som de fleste kjenner fra et vanlig stereoanlegg (venstre og høyre). Hvis vi ser bort i fra digital filmlyd, som foreløpig kun er tilgjengelig til hjemmebruk fra LaserDisc og det nye DVD-systemet, inneholder de fleste moderne stereolydspor fire kanaler: venstre, senter, høyre og surround.

Siden filmkopien bare hadde plass til to lydspor måtte man ta i bruk en spesiell teknikk for å få overført de fire kanalene ved hjelp av de to tilgjengelige kanalene på filmkopien. På studiosiden blir de 4 kanalene innkodet i et vanlig stereospor og ved avspilling blir de 4 kanalene gjenvunnet ved hjelp av en spesiell dekodingsprosess. Denne prosessen kalles derfor for en 4-2-4 prosess. I kinosalen kalles denne prosessen Dolby Stereo etter firmaet Dolby Laboratories som lanserte den på midten av 70-tallet. Ved overføring av spillefilmer til videoformater vil den spesielle 4 kanals innkoded lyden følge med stereolyden. Som en konsekvens av dette var det naturlig at dekodere til hjemmebruk etterhvert kom i salg, slik at man også kunne høre på surroundlyd når man ser på filmer hjemme i stua. Men på grunn av den kompliserte teknikken som brukes i dekoderen skulle det gå mange år før billige prosessorer for 2-4 dekoding av Dolby Stereo innkodede lydspor kom i salg.

En lydgjengivelse over bare to kanaler/høyttalere er ikke istand til å skape noen form for et realistisk tredimensjonalt lydbilde. For å omgi lytteren med lyd trengs det flere kanaler og flere høyttalere i lytterommet.

Historikk

Den første prosessoren for dekoding av surroundlyd fra Dolby Stereo innkodede filmer kom i salg så tidlig som desember 1982. Men dekoderen var på langt nær like avansert som de profesjonelle filmlydsprosessorene som ble brukt i kinosalen og på grunn av begrenset kanalseparasjon var det bare praktisk å dekode surroundkanalen (og ikke senterkanalen). Dolby Laboratories besluttet derfor å kalle denne dekodingsprosessen til hjemmebruk for Dolby Surround. Systemet fikk en langsom start og først på sommeren 1985 ble Dolby Surround-logoen brukt for første gang på omslag for videokassetter og LaserDisc-plater for å indikere at lydsporet var beregnet på dekoding av en surroundprosessor. Fremdeles var det få produsenter av Dolby Surround prosessorer til hjemmebruk.

I 1986 var antallet produsenter av Dolby Surround-dekodere kommet opp i 12 stykker og enklere tilgang til videokassetter med stereolyd (som er en forutsetning for Dolby Surround-lyd) førte til økende interesse for hjemmekinolyd. Dekoderen var fremdeles av den enkle typen. I 1987 kom imidlertid gjennombruddet som må sies å være starten på dagens store interrese for hjemmekino. På en elektronikkmesse i januar dette året viste man for første gang frem en prosessor basert på den samme teknikken som i de profesjonelle filmlydprosessorene. Prosessoren kunne i likhet med disse også dekode en senterkanal og kanalseparasjonen til den nye prosessoren var lang bedre en tidligere. Den nye prosessen var i likhet med Dolby Stereo-filmlydsprosessorer basert på en aktiv logikk som analyserer og styrer den dominerende retningen i lydbildet og dekoderen fikk derfor navnet Dolby Surround Pro Logic.

De første Pro Logic-produktene var dyre high-end produkter fordi dekoderen var bygget opp av separate komponeneter, men allerede i desember 1987 hadde Sanyo i Japan den første integrerte kretsen med nesten hele Pro Logic-dekoderen innebygget klar til bruk. I 1988 kom de første rimelige Pro Logic-produktene basert på den nye IC-kretsen i salg og hjemmekinorevolusjonen var i gang. Etter at Pro Logic-teknologien ble billig har den enkle Dolby Surround-dekoderen uten aktiv styring av lyden blitt uaktuell og i dag har så godt som alle nye hjemmekinoprodukter en dekoder av Pro Logic typen.

Det som kalles Dolby Stereo i kinosalen heter Dolby Surround Pro Logic-dekoding når teknikken brukes i underholdningselektronikk. Teknikken er den samme, selv om navnet er forskjellig.

Det grunnleggende utstyret

Hvis du har lest Hjemmekinoguidens innledene reportasjer om filmlyd og gjengivelsen av den i en moderne kinosal, bør du allerede nå ha dannet deg en grunnleggende ide om hva slags utstyr som trengs i en hjemmekino. Sannsynligvis har du allerede en eller flere av følgende byggeklosser som trengs i et hjemmekinoanlegg:

Signalkilden

Signalkilden for lyd og bilde vil ofte være en VHS-maskin hvis vi snakker om forhåndsinnspilt programmateriale. Andre muligheter er å bruke en LaserDisc-spiller (som gir bedre lyd og bilde enn VHS), et system som lagrer lyd og bilde på store optiske plater. Et nytt videoformat som lagrer lyd og bilde digitalt på en liten optisk plate i CD-størrelse er under langsering, men vil nok ikke bli tilgjengelig i Norge før til neste år. Det nye systemet kalles DVD - Digital Video Disc og de store elektronikkgigantene håper at DVD etterhvert vil erstatte VHS videokassetter som det mediet du kjøper og leier videofilmer på. Signalkilden kan også være tv sendinger fra bakkesendere og satelitter. Den eneste begrensningen er at lyden må være i stereo for å få overført Dolby Surround informasjonen. Du må med andre ord ha en VHS-maskin med HiFi-stereolyd for å oppleve Dolby Surround. Hvis du bare har en videospiller med monolyd er du fortapt!

TV eller projektor

Fremvisningsenheten for bilde kan være et vanlig tv-apparat, men hvis du ønsker det kan du investere i utstyr for videoprojeksjon eller et storskjermsapparat. Slikt utstyr er istand til å gjengi et mye større bilde en et vanlig tv-apparat, en bildestørrelse på langt over 100 tommer er ikke noe problem! Dette utstyret er foreløpig dyrt, særlig hvis du vil ha en høy bildekvalitet, men muligheten er absolutt tilstede hvis du ønsker å få videobilder i kinostørrelse i hjemmekinoen din.

En videokabel brukes for å få overført videosignalet fra signalkilden til tv-apparatet.

Pro Logic

For dekoding av Dolby Surround-lyden må du ha en surroundprosessor med Pro Logic-dekoding og effektforsterkere til samtlige kanaler. Den enkleste måten å få dette på er å kjøpe en integrert hjemmekinoforsterker, som har samtlige funksjoner som forforsterkerdel (kildevelger), surroundprosessor og effektforsterkere integrert i et enkelt kabinett. Hjemmekinoforsterkeren kan også være utstyrt med en radiomottaker og da kalles det for en hjemmekinoreceiver. Slike hjemmekinoprodukter kan fåes i alle prisklasser fra ca 4.000,- til 25.000,- kroner og de er den enkleste måten å få hjemmekinolyd på. Entusiastene kan isteden kjøpe seg en separat surroundprosessor og løse effektforsterkere. Dette er normalt en dyrere og mer plasskrevende løsning, men belønningen er at lydanlegget ditt ser mer imponerende ut (!) og som oftest vil lydkvaliteten være mye bedre en det du kan finne i et integrert produkt.

Det finnes tv-apparater som har et innebygget lydsystem med Dolby Surround Pro Logic-lyd, men hvis du har ambisjoner om å oppnå en tilfredsstillende lydkvalitet vil jeg råde deg til å ungå en slik løsning. Det finnes også "utbyggingsprosessorer" som kan hektes på en vanlig stereoforsterker, men ulempen med en slik løsning er at den blir noe upraktisk og tungvind i bruk. Men hvis du har en stereoforsterker fra før, som du ikke vil bytte ut, kan et slik løsning være et bra valg for deg.

Prinsippet bak Dolby Surround er at 4 kanaler (venstre, senter, høyre og surround) blir "foldet" inn i et stereolydspor på studiosiden for overføring på lagringsmedia med stereo lyd. En Dolby Surround Pro Logic-dekoder gjenvinner de fire lydkanalene når du spiller av lydsporet.

Høyttalere

Etter Pro Logic-dekoding i Dolby Surround-prosessoren har stereolydsporet fra signalkilden på en nærmest mirakuløs måte blitt forvandlet til fire kanaler (venstre, senter, høyre og surround). Etter effektforsterkning må de fire kanalene til filmlyden gjengies over passende høyttalere i lytterommet ditt. I tillegg til de to vanlige høyttalerne for venstre og høyre kanal, som plasseres på hver side av tv-apparatet, benytter også Dolby Surround-systemet en egen senterkanal som gjengies fra en senterhøyttaler plassert midt imellom høyttalerne for venstre og høyre kanal. Dette betyr normalt at senterhøyttaleren er plassert over eller under tv-apparatet.

Senterhøyttaleren blir ofte feilaktig beskrevet som en dialoghøyttaler. Det er riktig at dialogen som regel er plassert i senterkanalen, men denne kanalen inneholder alle lyder som er plassert mot midten av frontlydbildet. Vanlig stereofonisk lydgjengivelse fra to høyttalere har tradisjonelt bare et begrenset lytteareal. Hvis du sitter utenfor dette lyttearealet (som er midt imellom høyttalerne), vil lydbildet bli skjevt og lokalisert til den nærmeste høyttaleren. Bruken av en senterkanal med tilhørende høyttaler gjør at denne hørbare skjevheten ikke blir like stor selv om du sitter utenfor lyttearealet. Også når du sitter i den optimale posisjonen ("sweet spot") vil en senterkanal som gjengies over en senterhøyttaler skape et tydeligere frontlydbilde, hvor det blir enklere å fastsette posisjonen til lydkildene i frontlydbildet, samtidig som dialogen blir enklere å forstå.

Selv om Dolby Surround bare overfører en surroundkanal, er det vanlig at denne gjengies fra to høyttalere. Gjengivelsen av surroundkanalen blir på denne måten mindre lokalisert til et bestemt punkt i lydbildet og lytteren vil oppleve et mer tredimensjonalt lydbilde. De to surroundhøyttalerne plasseres enten bak lytteposisjonen, eller med en høyttaler på hver side. Surroundkanalen brukes av lydmikseren til å omgi publikum med tredimensjonale lydbilder (lydatmosfærer) og lydeffekter. Man kan også panorere lydeffekter mellom frontkanalene og surroundkanalen, for på denne måten å f.eks. gjengi et helikopter som flyr over lytteren, lyden av kuler som viner forbi deg etc. Mulighetene er mange og begrensningene ligger stort sett bare hos lydmikserens kreativitet.

Subwoofer

I tilegg til de fem hovedhøyttalerne er det også vanlig å bruke egne subwoofere (dypbasshøyttalere) for å gjengi de dypeste bassfrekvensene på et tilstrekkelig høyt lydtrykk. Filmlyd bruker dypbass på en helt annen måte en vanlige musikkinnspillinger og selv om du har store fronthøyttalere som du synes gir nok bass ved avspilling av musikk, vil du kunne ønske deg mer dypbass ved avspilling av filmlyd. Undersøkelser har vist at de fleste ønsker fra 6 til 10 dB kraftigere bass under 60 Hz ved gjengivelse av filmlyd (10 dB tilsvarer en dobling av hørestyrken). Filmlyd bruker ofte overdreven kraftig dypbass for å gi seeren en fysisk innlevelse i filmens handling. Når dinosaurene kommer gående i Jurassic Park vil hele rommet være i bevegelse dersom du har skikkelige dypbasshøyttalere! Ikke alle liker slik kraftig dypbass og det er selvsagt opp til den enkelte å avgjøre hvor kraftig bass man ønsker. Det er det som er en av fordelene med hjemmekino opplevelsen fremfor kinosalen: Du har full kontroll!

Opplevelsen

Du finner mange filmomtaler på mine hjemmesider og etter å ha lest disse anmeldelsene vil du oppdage at hjemmekinolyd vil øke filmopplevelsen enten du ser på actionfilmer med Schwarzenegger eller Disneys siste tegnefilm. Du vil oppdage at man ofte bruker actionfilmer når man demonstrerer surroundlyd på hifi-messer og i hifi-butikker, men ikke la det skremme deg fra å utforske hjemmekinolydens spennende lydbilde hvis du er interresert i helt andre typer filmer. Det er ofte slik at action filmer inneholder den mest aggresive bruken av surroundlyd og rettningsbestemte lydeffekter, men den mer underbeviste bruken av surroundlyd, som man som regel finner i dramaer og komedier, vil kunne skape en like imponerene flerkanals lydgjengivelse. Naturlige miljølydbilder og lydatmosfærer som omgir deg vil uten tvil bidra til å øke filmopplevelsen din også når du ser på Kieslowskis trilogi om de tre fargene Blå, Hvit og Rød.

Siden 1975 har over 7000 filmer blitt utstyrt med et Dolby Surround-lydspor.

Selv om du ikke er noen filmelsker, men kanskje foretrekker å se på sportsprogrammer på tv, så kan hjemmekinolyd være noe for det. Et stadig økende antall tv-serier og sportsprogrammer produseres nå med surroundlyd. I sommer ble f.eks. flere av sendingene fra OL i Atlanta sendt med Dolby Surround-innkodet lyd. Foreløpig er det mest utenlandske tv-programmer som sendes med surroundlyd, men våre lokale fjernsynsselskaper er også igang med å bruke denne teknologien. Både NRK og TV2 sender regelmessig innkjøpte programmer med surroundlyd. NRK vil av en eller annen grunn ikke forhåndsannonsere om et program blir sendt i Dolby Surround, angivelig fordi de ikke ønsker å reklamere for dette systemet! Dette er en situasjon som også skal eksistere i andre land og det er derfor blitt vanlig at man viser Dolby Surround-logoen i begynnelsen av programmet slik at de med hjemmekinoanlegg kan koble inn riktig lydgjengivelse. På den annen side har vi TV2 som nå bruker Dolby Surround-logoen aktivt under innannonseringen av programmer med slik lyd.

Analog filmlyd har etterhvert nesten blitt synonymt med lydsystemet til Dolby Laboratories. Men Dolby Stereo/Surround er ikke den eneste innkodingsprosessene for 4-2 innkoding som finnes på markedet. To andre systemer, med betegnelsen Ultra Stereo og DTS Stereo/Surround, er også i bruk. Logoen for disse systeme vil du fra tid til annen kunne se i slutten av rulleteksten på en rekke filmer. Disse innkodingsprosessene er 100 prosent kompatible med Dolby Surround og et slikt lydspor kan derfor dekodes med en Pro Logic-prosessor med godt resultat.

Vil du vite mer?

Jeg har skrevet en 120 siders bok om hjemmekinolyd som beskriver prinsippene for hjemmekino og flerkanalslyd i detalj.


Tilbake til index-siden!
© Copyright 1997-98 Espen Braathen. Layout av Espen Braathen 17 oktober 1998.