I denne artikkelen har jeg tatt for meg hver enkelt bokstav i alfabetet og funnet et uttrykk fra hjemmekinoterminologien som forklares under hver bokstav. Ved å lese hele abc'en fra a til å vil du få god kjennskap til dagens og fremtidens hjemmekino-teknologi.
AC-3 er et akronomy for Audio Coding-3, en betegnelse som brukes på Dolbys lavbithastighets psykoaskustiske datareduksjonsteknikk (et vanskelig begrep for et system som reduserer informasjonsmengden til de digitale lydsignalene ved å fjerne informasjon som hørselen ikke kan oppfatte). AC-3 brukes til å redusere mengden på den digitale lydinformasjonen i Dolby Digital-systemet. Dolby Digital (AC-3) overfører lyden i henhold til 5.1 kanalkonfigurasjonen: 5 kanaler med full bånbredde (venstre, senter, høyre, venstre surround og høyre surround) og en lavfrekvent effektkanal. I forhold til Pro Logic vil det nye digitale hjemmekinolydsystemet være istand til å gjengi et mye mer naturlig tredimensjonalt lydbilde.
Bildestørrelsen er viktig for at hjemmekinoopplevelsen skal bli like stor som i kinosalen. Dagens tv-apparater med vanlige bilderør i glass har en klar begrensning i hvor stor bildestørrelse de kan gi. Det er ikke praktisk å produsere slike bilderør i størrelser over 40 tommer og på apparater med større bilde enn 29 tommer vil bildekvaliteten (som bildets geometri og konvergens) måtte vike for ønsket om et større bilde. Dersom du ønsker et større bilde enn det et vanlig tv-apparat kan gi, finnes det projeksjons-tv-apparater med bildestørrelse opp til 50 tommer og videoprojektorer som kan gi et brukbart bilde over 2,5 meter bredt. Men prisen for disse løsningene er høy. Enklere LCD-projektorer er også på markedet til en rimeligere penge, men de gir foreløpig ikke en bildekvalitet som er god nok til kritisk seeing.
Cinema DSP er Yamahas varemerke for ekstra signalbehandling av den dekodede Dolby Surround-lyden. I mange år har Yamahas hjemmekinoprodukter vært utstyrt med spesielle DSP-moduser (Digital Soundfield Processing), kalt Enhanced Pro Logic, Cinema DSP og 70 mm etc, som har til hensikt å gjennskape den akustiske klangen fra en stor kinosal hjemme i din egen stue. Yamahas nyeste hjemmekinoprodukter med Dolby Digital-dekoding er utstyrt med egne DSP moduser for lydfeltsbehandling av lydspor i 5.1-kanalkonfigurasjonen.
Dolby Surround er betegnelsen på Dolby Laboratories system for innkoding av 4-kanaler (venstre, senter, høyre og surround) i vanlig to-kanals stereolyd på produksjonssiden og deretter dekoding tilbake til de fire orginale kanalene ved hjelp av en Dolby Surround Pro Logic-dekoder under avspilling. Systemet ble først utvikklet for kinobruk under navnet Dolby Stereo. Siden de fire innkodede kanalene følger med overføringen til video (dersom lyden er i stereo), besluttet Dolby Laboratories seg på midten av 80-tallet for å lisensiere Pro Logic-dekoderteknologien til produsenter av vanlig forbrukerelektronikk for bruk i hjemmekinoprodukter. For å skille systemet fra den profesjonelle kinodelen og sikkert for å fremheve surroundkanalen (som kan omgi publikum med lydeffekter), ble navnet på forbrukerversjonen endret til Dolby Surround (selv om teknikken er den samme).
Effektforsterkere er nødvendig dersom du velger en løsning med separate komponenter (surroundprosessor og effektforsterkere) fremfor en integrert hjemmekinoforsterker. En slik løsning er å foretrekke dersom du vil ha muligheten til å oppgradere systemet ved en senere anledning. Separate komponenter bør ikke koste mer en integrert forsterker, da de finnes surroundprosessorer som koster mindre enn 5000,- kr på markedet. Ved valg av effektforsterkere er det viktig å ta hensyn til om du ønsker å spille av lydsporet på det såkalte referansenivået (se dette ordet). I motsettning til musikk er nemlig filmlyd mikset under den forutsetning at lydstyrken under avspillingen i kinoen og hjemmekinoen din er kjent. Standarden fastsetter et lydtrykk på 85 dBC ved 0 VU og med et dynamikkområde på 20 dB over referansenivået. Dersom du ønkser å få gjengitt lydtrykket og dynamikken på en tilfredsstillende måte, må du regne med minst 100 watt RMS forsterkeeffekt til hver kanal og ennå mer i større rom. Effektforsterkernes oppgave er å forsterke opp linjesignalene fra surroundprosessoren eller forforsterkeren slik at de kan drive høyttalerne.
Flerdimensjonslyd er betegnelsen på lydgjengivelse fra mer enn en kanal (mono). Vanlig to kanals stereo kan gjengi to dimensjoner, horisontal bredde og dybde foran lytteren. For å kunne gjenskape et naturlig tredimensjonalt lydbilde kreves det derfor flere kanaler som må gjengies av høyttalere plassert bak eller på siden av lytteposisjonen. Dolby Surround kan gjenskape et horisontalt lydbilde med dybdevirkning bak lytteren, men siden det bare er en surroundkanal (i mono) kan Dolby Surround ikke gjengi bredde i lydbildet bak lytteren. For å gjenskape et naturlig tredimensjonalt lydbilde kreves det derfor to surroundkanaler (stereo/split surround) og denne kanalkonfigurasjone er allerede i bruk på kinoer med digital lyd. To surroundkanaler er også standard på de nye digitale surroundsystemene, Dolby Digital (AC-3) og DTS Digital Surround, som nå er tilgjengelig på LaserDisc og CD-plater. Slike 5.1-kanals lydsystemer vil også bli tilgjengelig på den nye DVD-platen (Digital Video Disc).
Groundhoug Day er en av de over 5000 filmene som til dags dato er innkodet med Dolby Surround-lyd. I tillegg er det mange tv-serier, musikkinnspillinger, dataspill, musikkvideoer og underholdningsprogrammer som er innkodet med Dolby Surround. Enten du ser på leiefilmer eller sportssendinger på tv, er det stor sannsynlighet for at du ikke får den fulle lydopplevelsen hvis du ikke har et hjemmekinoanlegg med Dolby Surround.
Haas effekten er forklaringen på at alle surroundprosessorer er utstyrt med en tidsforsinkelse av signalet i surroundkanalen. På grunn av begrensningene til Pro Logic-prosessen vil det alltid være problemer med overhøring av uønsket informasjon fra frontkanalene til surroundkanalen. Dersom vi forsinker signalet i surroundkanalen slik at det blir en tidsforskjell på omtrent 20 ms (millisekunder) mellom den tiden signalet fra frontkanalene og surroundkanalen når øret, vil hørselen oppfatte det som om lyden kommer fra den retninhgen som først kommer frem til øret. Den tilsynelatende kanalseparasjonen mellom front og bakgrunnen i lydbildet blir på denne måten øket.
Integrert hjemmekino eller audio/video-forsterker, er en forsterker hvor både forforsterkerdelen (signalvelgerene), Pro Logic-dekoderen og effektforsterkere til samtlige kanaler/høyttalere i et hjemmekinoanlegg er integrert i et og samme kabinett. Den motsatte løsningen er å benytte en egen forforsterker/surroundprosessor og separate effektforsterkere.
Justering eller kalibrering av surroundprosessoren til korrekt inngangsnivå, utgangsnivå og tidsforsinkelse av surroundkanalen er viktig for korrekt lydgjengivelse i hjemmekinoen. Utgangsnivået skal justeres slik at alle kanalene spiller en testtone like høyt (vanlige surroundprodukter) eller på referansenivået (THX godkjente prosessorer). Tidsforsinkelsen av surroundkanalen gjør at overhøring fra frontkanalene ikke vil bli oppfattet like god som en følge av Haas-effekten (hørselen vil ikke oppfatte en lyd som når øret like etter en identisk lyd, resultatet blir at det tidsforsinkede frontkanalsignalet fra surroundkanalen blir maskert bort av hørselen). Bruksanvisningen til det utstyret du velger inneholder som regel en detaljert guide til korrekt justering av de ulike innstillingene.
Koherent er et fremmedord som betyr "samstemt" eller "i takt". I beskrivelse av lyd brukes ordet til å betegne et lydbilde hvor de ulike toneområdene (bass, mellomtone og diskant) er integrert i en naturlig og vellydende helhet. I hjemmekinosammenheng brukes ordet til å beskrive et lydbilde hvor de ulike kanalene (venstre, senter, høyre og surround) danner et naturlig tre-dimensjonalt lydbilde. På grunn av Dolby Surround-systemets monofoniske surroundkanal, som kun inneholder frekvensområdet fra 100 Hz til 7 kHz, er dette systemet ikke istand til å danne et koherent tredimensjonalt lydbilde. De nye digitale surroundsystemene med to surroundkanaler og full båndbredde vil rette opp denne svakeheten.
LaserDisc er optisk avlest plate som leverer både lyd og bilde av høy kvalitet. I forhold til VHS videokassetter er bildekvaliteten omtrent dobbelt så god, i tillegg har LaserDisc-platene digital lyd i CD-kvalitet. De fleste platene er tilgjengelig på det tv-systemet som brukes i USA, NTSC, men multistandard LaserDisc-spillere og fjernsynsapparater gjør at du uten problemer kan spille av disse platene i Norge. LaserDisc-plater i NTSC-format er det første videoformatet som leverer Dolby Digital-kodet lydinformasjon i henhold til 5.1 kanalkonfigurasjonen i hjemmekinoen.
Mono er en forkortelse for monofonisk og er i lydsammenheng betegnelsen på lydgjengivelse fra en enkelt kanal/høyttaler. Har du et fjernsynsapparat eller videospiller med monolyd vil du ikke kunne høre lyd i Dolby Surround, siden forutsetningen for å få overført denne lydinformasjonen er en to-kanals stereofonisk lydgjengivelse.
NICAM er et akronym for Near Instantaneous Companding Audio Multiplex og er et system for overføring av digital stereolyd sammen med tv-bildet over bakkesendere. I motsetning til det reklamen ofte hevder gir ikke NICAM lyd med CD-kvalitet. Lydinformasjonen blir komprimert og dynamikkområdet er på bare 60 dB i motsetning til CD-platens 96 dB. Lydkvaliteten er imidlertid langt bedre en den gamle analoge monolyden og dessuten gir NICAM stereolyd, noe som er en forutsetning for å få Dolby Surround-lyd.
Oktav angir frekvensområdet imellom en dobbling av en gitt frekvens. Det hørbare lydområdet deles normalt inn i ti oktaver, 20-40, 40-80, 80-160, 160-320, 320-640, 640-1280, 1280-2560, 2560-5120, 5120-10240 og 10240-20480 (alle verdiene i Hertz). Den fysiske følelsen av lyden ligger i de to nederste oktavene (dypbass). For å få tilstrekkelig med lydtrykk i disse oktavene i et hjemmekinosystem (minst 105 dB ved 20 Hz) for realistisk gjengivelse av lydeffekter (jordskjelv, knyttneveslag, helikopterdur osv.) er det vanlig å skille ut dypbassen fra resten av toneområdet med et delefilter (x-over) og gjengi den over en eller flere subwoofere.
Pro Logic er betegnelsen på den teknikken som brukes for å dekode de fire kanalene (venstre, senter, høyre og surround) som er innkodet i et Dolby Surround-kodet lydspor. Pro Logic-dekoderen bruker en adaptiv matrise som kan oppfatte retningen til den dominerende lyden i lydbildet og deretter forsterkes denne lyden for å øke kanalseparasjon mellom de dekodede kanalene. Pro Logic-dekoderen har en kanalseparasjon som er større en 30 dB og det er tilstrekkelig for at man skal kunne klare å gjenskape det orginale lydbildet. Prosessen er ikke uten bivirkninger, men ved hjelp av informasjonen fra bildet blir hjernen hjulpet til å overse de fleste av bivirkningene som ligger i matriseprossesen.
Quadrofoni var betegnelsen på flere forskjellige 4-kanals lydsystemer som ble introdusert på markedet på midten av 70-tallet. På grunn av at de var flere konkurrerende ikke kompatible systemer på markedet, ble ikke systemene akseptert av den vanlige forbrukeren og forsvant raskt fra markedet. Quadrofonisystemene virket i prinsippet på samme måte som Dolby Surround, med innkoding av 4 kanaler i vanlig stereolyd. Men i motsettning til Dolby Surround, som bruker 3 av kanalene til å gjengi lyd i front av lytteren og bare en diffus surroundkanal i mono bak, hadde quadrofonisystemene to frontkanaler og to bakgrunnskanaler i stereo også bak lytteren. Denne kanalkonfigurasjonen ga et mer naturlig tredimensjonalt lydbilde, men Dolby offret denne muligheten for å få den fordelene en ekstra frontkanal i midten (senterkanalen) gir i en stor kinosal der hele publikum må høre dialogen fra midten av lerretet. (Dolby ble på et tidspunkt tilbudt å bruke en spesiell prosess som kunne innkode hele fem kanaler i vanlig stereolyd, men avslo denne muligheten med den begrunnelsen av at en surroundkanal var nok!) Den store populariteten til flerkanals Dolby Surround-lyd som vi har i dag, skyldes først og fremst at videokassetter og LaserDisc-plater med stereolyd allerede inneholder 4-kanals kodingen, slik at man bare trenger å kjøpe en hjemmekinoforsterker og ikke nye filmer (programvare) for å høre Dolby Surround-lyd hjemme.
Referanse nivået er betegnelsen på den standardiserte lydstyrken som all filmlyd er beregnet å avspilles på. I motsetning til musikk er filmlyd mikset under den forutsetningen at lydstyrken under avspillingen er kjent. Hensikten er at den lydstyrken som lydmikseren (og regissøren) fastsetter under mikseprosessen i miksekinoen, skal være identisk med den lydstyrken som publikum hører i kinosalen. Lydtrykket ved referansenivået 0 VU er fastsatt til 85 dBC fra hver kanal. Over referansenivået har man et headroom på +20 dB, slik at lydtrykket fra hver kanal maksimalt vil bli 105 dBC. Dialogen mikses normalt med et lydtrykk på 85 dBC, mens det fulle dynamikkområdet blir brukt til å gjengi eksplosjoner og andre kraftige lyder. Korrekt innstilling av referanse nivået gjøres på THX godkjente surround-prosessorer ved å justere utgangsnivåene til de ulike kanalene slik at en lydtrykksmåler i lytteposisjonen viser et lydtrykk på 85 dBC (langsomt utslag). En vanlig hjemmekinoforsterker uten THX godkjenning er som regel ikke konstruert med tanke på nøyaktig kalibrering av lydstyrken til referanse nivået.
Subwoofer er en høyttaler som er konstruert for å gjengi de to aller dypeste oktavene i det hørbare frekvensområdet (20 - 40 og 40 - 80 Hz). Den norske betegnelsen på en subwoofer er dypbasshøyttaler. En høyttaler må være istand til å flytte store mengder luft for å kunne gjengi 20 Hz på et realistisk lydtrykk og derfor har som regel høyttalerelementet i en seriøs subwoofer en størrelse på 12 til 15 tommer. I hjemmekinoen bør lydtrykket i dypbassområdet være på minst 105 dBC dersom du ellers har kalibrert lydstyrken til referansenivået. En subwoofer kan være aktiv (med innebygd effektforsterker) eller passiv (trenger en utvendig effektforsterker).
THX er betegnelsen på en standard for kinolyd som Lucasfilm har fastsatt. Etter at hjemmekino ble vanlig har Lucasfilm også fastsatt en standard for hjemmekinolyd: Home THX. Lucasfilm produserer ikke utstyr selv men lisensierer prinsippene bak Home THX til elektronikkprodusenter. Standarden fastsetter strenge krav til såvel surround prosessor, effektforsterkere, kabler og høyttalere som kan brukes i et THX godkjent hjemmekinoanlegg. Et av kravene til et THX godkjent hjemmekinosystem er at det skal være enkelt å kalibrere lydstyrken til referansenivået og THX godkjente surroundprossesorer er derfor konstruert med tanke på at det skal være mulig å foreta denne kalibreringen. Likeledes skal THX godkjente høyttalere og effektforsterkere være istandt til å gjengi det fulle lydtrykket, dypbassen og dynamikken i filmlyd, uten forvregning eller klipping av signalene.
Ultra Stereo er betegnelsen på en 4-2-4 innkoding/dekoding som er kompatibel med Dolby Stereo/Surround. En rekke filmer er innkodet med Ultra Stereo og disse kan dekodes med en Dolby Surround Pro Logic-dekoder med et godt resultat. Forskjellen på Ultra Stereo og Dolby Stereo ligger hovedsakelig på produksjonssiden. Mens det bare er mulig å leie en Dolby Stereo-innkoder er det mulig å kjøpe en Ultra Stereo-innkoder. Filmselskapene slipper dermed å betale den lisensen som Dolby krever for å få lov til å bruke Dolby Stereo på filmutgivelsen. Ultra Stereo brukes derfor først og fremst på lavbudsjettsproduksjoner. I den senere tid har noen filmselskapene tatt i bruk en tredje 4-2 innkodingsprosess som kalles DTS Stereo/Surround. Den er også dekoder kompatibel med Dolby Surround Pro Logic. For brukeren spiller det med andre ord ingen rolle om filmlyden er innkodet med Dolby Stereo/Surround, Ultra Stereo eller DTS Stereo/Surround. En Pro Logic-dekoder vil i alle tilfeller gi den korrekte dekodingen av lydsporet.
Videoprojektor eller videokanon er tingen for deg som ønsker et større bilde enn det et fjernsynsapparat med et vanlig bilderør kan gi. En videoprojektor viser videobilde på et lerret og bildestørrelsen kan dermed økes til flere hundre tommer uten at man trenger å ta hensyn til den begrensingen som ligger i et vanlig bilderør. Når HDTV blir en realitet vil sannsynligvis videoprojektorer bli mye vanligere enn i dag, siden en god videoprojektor har muligheten til å gjengi et mye bedre bilde en et vanlig tv-apparat. En videoprojektor med en brukbar kvalitet er foreløpig en kostbar fornøyelse og de er også vanskelige å sette opp. Det finnes rimelige typer med LCD-teknikk, men disse har en bildekvalitet som foreløpig ikke er tilfredsstillende til seriøs hjemmekinobruk. Denne teknologien er i voldsom utvikling og prisene blir stadig lavere samtidig som bildekvaliteten øker.
Widescreen er en betegnelse på et bildeformat som er bredere enn bredde/høyde forholdet 4:3 (1,33:1). I tv sammenheng brukes betegnelsen på breddeformatet 16:9 (1,78:1) som man ønsker å innføre sammen med HDTV. I kinosammenheng angir widescreen en bilderute med formatet 1,85:1. Betegnelsen widescreen blir ofte brukt til å angi en film-til-video overføring i orginalformatet. Siden bredden på film-bildet er større en tv-skjermen får man sorte kanter over og under bildet dersom den orginale bredden beholdes. Den korrekte betegnelsen på denne metoden er letterbox, men widescreen blir ofte feilaktig brukt. Det motsatte av letterboxing er pan & scan, hvor man istedenfor å beholde orginalformatet fyller hele tv-ruten med bildet og dermed mister mye informasjon på sidene. Avhengig av hvilket format filmen er tatt opp i kan man miste så mye som 50 prosent av bildet på en pan & scan overføring.
X-over eller delefilter benyttes til å skille de ulike toneområdene i lyden fra hverandre, slik at de kan gjengies av hvert sitt høyttalerelement (bass, mellomtone og diskant). I hjemmekino-sammenheng er det vanlig å skille ut dypbassområdet (20 Hz til 80 Hz) for gjengivelse over en eller flere subwoofere.
Y-splitter er betegnelsen på en grenkobling som kan benyttes til å tilkoble det samme linjesignalet til to effektforsterkere eller aktive subwoofere. Dette kan være aktuelt dersom du ønsker å gjengi det summerte dypbasssignalet fra THX kontrollerens innebygde dypbassdelefiler fra to subwoofere som drives av hver sin effektforsterker. Du vil dermed få en økning av dypbasslydtrykket på 6 dB, i forhold til bruk av bare en subwoofer.
Zoran er en produsent av blandt annet DSP-prosessorer til audioformål. Zorans prosessor med betegnelsen ZR38500 brukes i mange produkter med Dolby Digital-lyd til å dekode AC-3 informasjonen. Andre kjente produsenter som lager DSP-prosessorer til audioformål er Motorola og Analog Devices.
Æra eller tidsalder brukes som betegnelse på en epokegjørende tidsperiode. Forbruker-elektronikken er nå utvilsomt inne i hjemmekinoens og flerkanalslydens tidsalder.
Ørene dine vil få en større lydopplevelse dersom de hører på flerkanalslyd! På grunn av det ytre ørets påvirkning av frekvensgangen til lydsignalet (retningsavhengig filtrering) og det faktum at vi har to stk ører er vi mennesker istand til å bestemme i hvilken retningen lydkilden er plassert. Vanlig to kanals stereolyd er ikke istand til å skape et tredimensjonalt lydbilde som ørene og hørselen vil oppleve som ekte. For å klare det trenger vi flere lydkanaler.
Ångstrøm er en måleenhet for lengden til lysbølger (etter fysikeren A.J. Ångstrom). En amerikansk elektronikkprodusent har tatt i bruk dette navnet som et varemerke på sine surroundprosessorer.