Lek med en for ivrig biter bør være rolig lek, ikke kamp, eller konkurranse om noe. Da man skal ta noe bort fra hunden, bør også dette gjøres smidig, for eksempel alltid ved å bytte dette til en godbit.

Straff har alltid en negativ side i seg selv. Valpens sosial atferd bygges på to ulike sider:

Disse to sidene er motsetninger av hverandre, jo mer konkurranse det blir, desto lenger blir avstanden til dens flokk, jo mer hunden føler seg tilknyttet til sin flokk og sine familiemedlemmer, desto mindre konkurranse blir det om flokkens ressurser. Om man så straffer valpen for dens lek som ofte skjer i form av konkurranse (dette kan være lek med ball eller en annen type lek), vil straffen øke dens behov å ta enda mer kontakt med sine familiemedlemmer (sin flokk). Dette vil da skje med en økt styrke, og vi mennesker tolker ofte dette som en ondsinnet angrep på oss. Dette kan være begynnelsen av en vond sirkel, som kan til og med få katastrofale følger da valpen blir en voksen hund.

Straff i seg selv lærer ikke hunden den rette måten å bete seg på.

Fordi det å bruke straff inneholder så mange farer for valpens senere liv som en voksen hund, vil jeg anbefale å bruke time-outs og ved hjelp av operant læring lære valpen å bli mer interessert i riktig atferd enn i det motsatte.

Time-out betyr at så fort valpen beter seg på uønsket måte, blir den stengt inn på et rom hvor den må være alene og så lenge at den roer seg ned. Når valpen har roet seg ned, åpner man døren men tar ikke annen type kontakt med den. Valpen kan altså komme tilbake til resten av familien av seg selv, eller velge å bli igjen på sitt rom. Når man gjør dette konsekvent og alltid når valpens beteende blir uhåndterbar, vil dette etter hvert gi ønskede resultater.

Operant læring betyr at handlinger skal ha konsekvenser. Men vi ønsker primært å konsentrere oss om de ønskede handlingene og gi disse positive konsekvenser, dvs. forsterke det ønskede atferd. Den operante læringen brukes til å lære valpen normale lydighetsøvelser og ting som er nyttige. Da dette gjøres ved å bruke positive, operante metoder, vil valpen oppleve dette som noe den ønsker å sysle med, og etter hvert den ønsker mer slike treningsøkter enn å herje rabiat med sine familiemedlemmer. Dvs. å være rabiat resulterer i ingenting annet enn å måtte være alene på sitt rom, men å trene og å være sammen med oss andre resulterer i godbiter, kos og behag. Da vil valpen etterhvert velge heller de tingene som gir den positive opplevelser.

Biting vil også forminske da valpen skifter tenner. Dette skjer i en alder av 4-6 måneder, men dette varierer en del. Da vil valpen bli mye roligere, men dette forutsetter at den har ikke måttet herje og slåss med sine omgivelser da den var ung.

De aller fleste valper slutter med bitingen i en alder av 5 måneder. Den verste tingen som kan skje før valpen blir så gammel, er at man ødelegger hundens relasjon til sin familie. Derfor er time-out en mye bedre løsning enn det å straffe. Med straff menes her det vi i læringspsykologien kaller positiv straff (P+). Vi ønsker at time-out i seg selv begynner å fungere som negativ straff (P-).

En sliten og trøtt valp vil lettere ty til herjing, slåssing og dårlig oppførsel enn en pigg, frisk og opplagt hund. Mikke har, for eksempel av og til vanskelig å roe seg ned for å sove, hvis den befinner seg sammen med oss. Derfor må jeg noen ganger stenge den til et rom, der den har tilstrekkelig ro og da sovner han også raskt.

En rottweiler lærer også dårlig om man straffer den, de vil da heller ta opp kampen som om det skulle være en konkurranse om et eller annet. En rottweiler vil helst ikke tape, aldri.

Jeg lærte Mikke til å sette seg da jeg sier "Sitt!" til den. Om han biter meg, så kan jeg kommandere "Sitt!" så setter han seg og får en godbit av meg. Da vinner vi begge to, det blir ingen tapere.

Andre aktiviteter lærer hunden til å omgås med oss mennesker, det kan være lange spaserturer i skogen, søkstrening eller bare å la hunden løpe fra et familiemedlem til et annet og så å bli belønnet da den kommer frem. Hjemme kan du la valpen søke etter godbiter fra gulvet.

Klikkertrening er en meget bra måte å lære hunden nye ting. Jeg vil anbefale boken "Klikkertrening for din hund" som en introduksjon i klikkertreningen, den kan kjøpes her hos www.canis.no. Min egen bok om klikkertrening er for tiden utsolgt.

Klikkeren kan brukes i å lære en valp å ikke bite. Du må da klikke et par sekunder før valpen biter. Dette som regel får den å slutte sitt beteende og den snur i den håp å få servert en godbit. Den skal også få sin godbit, den snudde jo. Se video om slik trening, her.

Hva man skal ikke gjøre

Bruk av vold, dvs. straffe valpen med vold, være det nakkeskinngrepet o.l., er ikke å anbefale. Det er sant at straff forminsker atferds sannsynlighet, hyppighet og dens styrke, men straff har så mange negative sideeffekter.

Bruk av menneskelige uttrykk, som "Nei, ikke gjør slik!" er både forgjeves, fordi hunden forstår ikke språk. For det andre slik menneskeligjøring av hunder er urettferdig for hunden. For det tredje, slik tale kan forsterke hundens ikke-ønsket atferd. Valpen får jo skapt en respons, og respons er respons er respons. Ofte, veldig ofte, vil slike respons fungere som en forsterker i situasjonen. Dermed vil virkningen være det absolutt motsatte enn det man ønsket.

Altså, man bør på alle måter unngå å forsterke valpens rabiat atferd. Den skal ikke få noe som helst positive resultater, helst ingen resultater med det den gjør. Derfor er time-out en ypperlig måte å takle dette på.

Les videre dette her! Den gir ytterligere gode råd og vinkler saken kanskje litt annerledes.