Strandsmedjans Osko, aka. Mikke

Del 12

29.08.07

Happy birthday to you .... dear Mikke, happy birthday to you!

As a nice birthday present, we got a mail from HundCampus-Lennart.

Lennart sendte oss fine bilder tatt i løpet av våre oppmøter ved campus i fm. spesialsøkstreningen. Se mailen og bildene her.

01.09.07

 Grilling

I går grillet vi på verandaen. Vi har en gammel gassgrill. Og den lekker gass.

Hvordan vet jeg det? Jo, Mikke har fortalt dette til meg. Han hadde en så tydelig markering på den gamle gassslangen at jeg er ikke i tvil. Han holdt snuten på stedet hvor man har koblet to slanger med hverandre. Der lekker det.

Ikke har vi trent gasssøk siden vi var på HundCampus heller. Men det var en så klokkeren markering at man kan ikke ta feil. Mikke har generalisert fra narkosøk til søk av gasslekkasjer helt av seg selv. Ganske utrolig.

02.09.07

Andre kan også

Apparater, som Plattform eller min egen baserer seg på operant betinging og det første av slike apparater var selvsagt Skinnerboksen, hvor B.F.Skinner lærte/studerte rotter.

Jeg er selv mye mer opptatt av kvaliteten av forsterkere enn hva folk ved HundCampus har vist seg å være. Jeg ønsker å bruke det beste hunden vet i alle situasjoner som gjelder trening. Dvs. noen ganger er kanskje Kongen det beste Mikke vet om, en annen gang den samme effekten har en liten pølsebit. Det å hele tiden bruke små biter av Frolics uansett hva hunden skulle mene om de, er etter min mening ikke så bra.

Kanskje noen hunder ville lære tom spesialsøk og luktdiskriminering raskere om man skulle kunne benytte seg av også andre forsterkere enn de sedvanlige Frolics.

I den forbindelsen ønsker jeg å vise frem et bilde av et apparat hvor man kan bruke tennisballer eller tom Konger som forsterkere.

Design by Randy Hare, Monroe, Louisiana, USA. Han er en politimann med lang erfaring innenfor all spesialsøk. I dette apparatet brukes det tennisballer som forsterkere. Apparatet er også til salgs.

04.09.07

Spesialsøkstrening på stedet hvil!

På grunn den slikkingen som Mikke gjør når vi søker etter narkotika, har jeg nå bestemt å kutte ut narkosøket for en tid fremover. Jeg må løse dette problem på en eller annen måte før vi fortsetter med den type spesialsøkstrening. I tilfelle man en eller annen gang i fremtiden kommer til skarp søk og hunden skulle være uheldig å slikke på riktig narkotika, kan det være rett og slett katastrofalt.

Alle som har gode ideer og råd ang. slukking av denne type atferd er velkommen til å maile meg eller benytte kommentarknappen nedenfor. Man kan kommentere også ved klikke dette!

Jeg diskuterte dette elektronisk med en som har formidabel erfaring av all slags trening av dyr. Hun heter Tuire Kaimio og har sine hjemmesider her. Dette satt meg på tanken å kutte ut spesialsøkstreningen for en stund. Jeg vil ikke fortsette å trene med riktige preparater og la hunden slikke på de. Repetisjon av feil vil bare forverre den. I stedet trener jeg noe annet hvor samme type atferd skal trenes frem. Om jeg lykkes med det uten at Mikke slikker, kan jeg så prøve forsiktig å generalisere dette også til situasjoner hvor narkolukt igjen brukes. Tuire nevnte at hun ville aldri prøve ting på scenen (på teater, f. eks), hun ville gjøre slik prøving og eventuell feiling helt andre steder for ikke å ødelegge noe som dyret skal gjøre på scenen etterpå. Og det er dette råd jeg skal følge.

På denne måten kan jeg prøve og feile uten at dette ødelegger for søk av skarp narkotika.

Det er mulig at slikkingen er et resultat av autoshaping, som er et fenomen innenfor læringspsykologien. I autoshaping vil ikke atferd være kontrollerbar av sine konsekvenser men er frembrakt av foregående stimuli. I dette tilfelle godbitene. Og da slik atferd kan ikke kontrolleres av sine konsekvenser, vil man ikke kunne trene den bort ved å ta vekk forsterkeren heller. Vrient. Man skal enten totalt slukke hele atferden og så bygge den opp igjen, eller gjøre som jeg skal prøve: trene tilsvarende atferd innenfor helt annet miljø og så forsiktig ved hjelp av generaliseringen bringe den til det opprinnelige miljøet.

I en ukes tid, kanskje noe lengre og, skal jeg kun trene target stick. Det er for så vidt enkel trening, men jeg skal gå meget forsiktig frem. Slik ønsker jeg å unngå at Mikke begynner også å slikke target sticken. Normalt skulle target stick kunne læres inn i løpet av noen få treningsøkter.

Herregud, jeg kan jo lett ofre minst en hel uke til dette. Gutten er jo bare et år gammel!

17.09.07

Det var en slit

Vi, Mikke-boy og meg, var i Haugesund i en treningssamling i regi av NRH dio Hordaland.

Trening skulle skje mer i ruinsøkliknende omgivelser enn i skogen. Man kan vel trygt si at dette var et ledd å få folk til å bli interessert i aktiviteter av the Norwegian Rescue and Search Team (NORSAR). NORSAR er en sammenslutning av Norske Redningshunder (NRH), Oslo brann og redningsetat (OBRE) og  Norsk luftambulanse (NLA). De er spesialtrent for å finne og redde mennesker i ulike katastrofeområder, inn og utland. Les mer om NORSAR her!

Jeg var der som instruktør for håpefulle og forhåpentlig blivende redningshundekvipasjer.

Mine elever, Bente & Bente, Rune, Torhild, Gunhild og Sidsel, dannet sammen med meg Lag 2. Det var et flott lag. Ikke sure miner, bare glade ansikter og motivert jobbing med sine hunder. Vi klatret i bratte "åpne" trapper, søkte inne i labyrintaktige hus med glatt eller gjennomsiktig gulv. Vi søkte i mørke tunneler, som var over hundre meter lange og i "helikoptervrak" eller på helikopterplattform, oppe i høyden. Vi jobbet inne i hus som var brant "ned" ved hjelp av olje og som luktet stikkende. Der inne skulle hundene finne og lokalisere bortkomne mennesker. Spennende. Bra miljøtrening både for en hund og hundefører. Det gir et meget godt utgangspunkt for enhver hundefører å kunne jobbe sammen med sin hund i slike omgivelser. Uansett hva hunden skal brukes for. Jeg retter en stor takk til hele lag 2, både Mikke og jeg hadde en lærerik, spennende, trivelig helg.

Men det var ikke bare fryd og gamme! Da vi ankom ResQ leiren i Haugesund, var det så godt som full storm i området. Og jeg som hadde bestemt å sove i bil. For sove i bil gjorde jeg. Jeg overnattet med Mikke i bilen allerede på vei til Haugesund i 1000 meters høyde i Haukeliseter.

De driver opplæring av all type redning i ResQ, bare se på disse spennende bilder om sjøredning.

Det fortsatte å blåse og regne da vi ankom Haugesund. Men heldigvis avtok vinden etter hvert og trening både lørdag og søndag foregikk i relativt godt vær.

Dessverre hadde jeg bare mobiltelefonen å ta bilder med...men andre hadde kameraer med seg.

Det var en slit å kjøre hjem igjen. Vi møtte brøytekanter oppe i høyden, måtte kjøre omvei i kolonne pga. veiarbeid i tunnelen. Og da vi nærmet oss hjem ble det full storm igjen. Tom. bilen begynte å hoste og harke. Jeg var redd for å få motorstopp inne i noen av de lengste tunnelene på vestlandet. Men det gikk bra til slutt. Vi kom hjem. Slitne men lykkelige - Mikke var et virvar av glede bare for å komme hjem.

20.09.07

Autoshaping

Enkelte atferdsformer synes å være under operant kontroll, liksom Mikkes markering av narkotika. Men noe av markeringen kanskje ikke allikevel ligger under operant kontroll, liksom Mikkes tendens til å slikke på preparatbokser mens han markerer de. Om også dette hadde vært under operant kontroll, så hadde den blitt gradvis borte og forminsket i hyppighet da man unnlot å forsterke slik atferd. Men slikkingen ble ikke borte enda jeg tok bort hans mulighet til forsterkeren da han slikket på preparatboksen. Da er slik atferd kontrollert av noe annet enn forsterkeren eller "belønningen".

Autoshaping som noen forskere mener er detsamme som sign tracking, og andre igjen mener at disse er to forskjellige ting, skaper atferd som er ikke kontrollert av sine konsekvenser men av foregående stimuli! Forskere som Brown og Jenkins (1968) og Williams og Williams (1969) gjorde en eksperiment med duer som illustrerer dette. De viste frem lysende skiver før mat ble servert til fuglene. Dette resulterte i at duene begynte å hakke på disse skiver, som om de på den måten kunne få maten sin. Hakking var imidlertid ikke nødvendig for å oppnå mat, den ble servert uansett. Dette fenomen ble oppdaget av Brown og Jenkins. Dette blir kalt autoshaping. Williams og Williams tok bort matforsterkeren om duene hakket på skiven som signaliserte matpresentasjon. Allikevel fortsatte duene å hakke på skiven. Dermed, konkluderte forskerne, er slik atferd ikke kontrollert av sine konsekvenser og den er ikke operant.

Slik er det med Mikkes slikking også. Den blir ikke mindre sannsynlig eller mindre hyppig om jeg tar fra ham muligheten til å oppnå sin belønning da han slikker på preparatboksene. Hasjluktende preparatbokser er blitt en signal for mat, akkurat som klokkeringingen for Pavlovs hunder. I Mikkes tilfelle skaper dette refleksiv reaksjon i form av slikking. Pavlovs hunder begynte å sikle ved at han ringte på klokkene.

Pavlov rapporterte (1941) også om en av sine hunder som under en klassisk betingingseksperiment begynte å nærme seg et lys som signaliserte presentasjon av mat. Hunden begynte så gradvis å slikke på lyset (R.A.Powell, D.G.Symbaluk, S.E.MacDonald, 2002). Og dette er da akkurat det Mikke gjør også.  I dag kalles dette fenomenet sign tracking. Sign tracking ble definert av Tomie, Brooks og Zito, 1989 slik:

• In sign tracking an organism approaches a stimulus that signals the presentation of an appetitive event.

I tillegg konstaterer de at en slik tilnærming (approach) ser mye ut som operant atferd fordi den er så målrettet, men at allikevel læring som skaper slik atferd hører til klassisk betinging. Vi kan vel trygt si at slike fenomener som autoshaping, sign tracking og instinctive drift inneholder elementer fra både operant og klassisk betinging.

Så, tilbake til Mikke og hans slikking. Den er så godt som borte! I hvert fall da vi trener vanlig target trening. Den ble borte i løpet av noen få dager. Hva gjorde vi? Satt oss ned, tenkte grundig, og diskuterte med venner som kan dette. Samt at jeg tok frem mine bøker og studerte både autoshaping og sign tracking.

Enkelt og greit så tok jeg bort det som i definisjonen av sign tracking blir kalt an appetitive event, dvs. jeg bruker ikke lenger mat som forsterker. Så enkelt var det. Akkurat før jeg begynte å skrive dette gjorde vi en test. 10-20 repetisjoner med target stick og Mikke slikket ikke en eneste gang. Tidligere ville han slikket minst 3/4 av forsøkene. Tidligere prøvde han tom. bite på target stick'en.

Nå må jeg ha en ny stubbøvelse og finne ut hvordan min luktdiskrimineringsapparat skal modifiseres slik at jeg kan bruke tennisballer som forsterkere. I dag handlet jeg allerede fire nye tennisballer.

Og hva skjer ved HundCampus neste gang!? Der er bruken av Frolics så populært? Det ville være synd å få et tilbakefall igjen pga trening på plattformen med Frolics. Jeg skulle ønske at HundCampus plattform ble modifisert slik at andre forsterkere enn kun mat kunne brukes. En rottweiler er en rottweiler er en rottweiler. Den sikler og slikker kanskje lettere enn en hund av xyz-rasen. Kanskje hadde Pavlovs hunder litt rottweilerblod i dem?

21.09.07

Slikke eller ikke slikke?

Nå er apparatet modifisert for også bruk av baller som forsterkere. Mikke synes at dette var gøy. Først forventet han at det skulle dette ned en godbit i skålen, men det var fort gjort at han ble interessert i å hente en ball tilbake til meg da den rullet ut av apparatet.

Jeg vet ikke ennå om slikkingen blir borte, for det må jeg bruke noen dager til. Men den blir nå i hvert fall ikke verre. Kanskje skulle jeg ikke brukt mat i de andre boksene som jeg gjorde. Dette gjorde jeg for å narre ham til å markere på feil boks. Det var tydelig at matlukt fikk han til å bruke munnen sin mer aktivt enn de boksene som ikke inneholdt mat. Allikevel det var nokså fort gjort at han la disse boksene være i ro. De ga jo ingen resultat til ham.

En annen ting er om jeg skal la være å bruke klikker for det blir litt mye med et par tennisballer, styring av apparatet og klikker. I tillegg trenger hunden også sin del av styring. Men jeg tror at også dette er til syvende og sist en vanesak.

Slikkingen forsvant ikke fra target treningen heller etter den første treningsøkten. Vi får nå se. Jeg tror i hvert fall i dette. Og å bruke ball som forsterkere vil i alle fall ikke forverre situasjonen.

1.10.07

Vestfoldsamlinga

Våt som fan. Det regnet, regnet og regnet. Men vi sto på og trente rundering og spor. Jeg var instruktør i Vesfoldsamlingen og fikk da også trent Mikke i rundering og spor. Bra miljøtrening for Mikke var det også. Han fikk for første gang i sitt liv overnatte alene i bilen. Jeg hadde separasjonsangst.

Hans problem er fortsatt i runderingen. Han vil gjerne bruke mye tid hos figuranten da han finner denne. Dette prøver jeg å løse ved å trene kun transport av bitt fra figurant og belønne dette umiddelbart etter at han leverer bittet til meg. Figurant tar med seg hunden inn i skogen, gir bittet til hunden og jeg kaller inn den. Ingen påvisning. Denne treningen hjelper. Nå har han begynt å returnere forholdsvis raskt tilbake til meg, men han må da slikke figurantens ansikt først en eller to ganger. Det er greit, det får han fortsette med!

Sporet var en bekreftelse at han kan det. Selvsagt kan og må han bli bedre, men sportreningen har gitt gode resultater. Terrenget var så ulendt at jeg ville ikke trene mer enn et spor med ham. Å gå i det terrenget måtte man selv konsentrere seg om å holde seg på beina og ikke trå feil. Å trene spor på sånt underlag er ikke bra. Der kan man kun stadsfeste nivået men noe moment trening kan man ikke drive.

04.10.07

Fyttigrisen

- Jeg har kanskje aldri sett en rottweiler løpe så fort!?

Dette tenkte jeg når jeg så Mikke løpe på jorda ved siden av huset vårt. Men så tenkte jeg på den stakkars katten. Fyttigrisen at den løpte raskt.

Da vi kom ut av huset hoppet Mikke over grøfta for å studere et eller annet der. Jeg la ikke så mye merke til det, men så såg jeg en katt der. Og da var det allerede for seint. Denne var ikke Mikkes gamle venn "nabokatten", denne var en annen katt. Men løpe kunne den.

I utgangspunkt ville Mikke altså bare bli nærmere kjent med katten. Også når de løpte mot buskene, løpte Mikke ved siden av katten og peip til katten, som om han skulle sagt

- La meg nå snuse på deg. Stopp opp og lek med meg!

Jeg er helt sikker på at Mikke var kun nysgjerrig og tok løpeturen som en slags lek. Han kunne grepet katten, kunne tatt tak i den, om han hadde hatt lyst. Men han ville da heller løpe med den som to lekende hunder ofte gjør: de løper ved siden av hverandre. Da de forsvant inn i buskene og alt stilnet seg, kalte jeg på ham. Han kom til meg som om ingenting hadde skjedd. Og vi fikk så gått vår tur.

08.10.07

Dope stinks! Believe us, we know!

Jeg driver for tiden trening av spesialsøk. Endelig fikk også jeg kjøpe strøersett hos Biltema. Kjøpte alle jeg fant i Bærum Biltema, det var 6 stk totalt, slik at jeg har nå 12 strøere (det fins 2 stk per pakke). De passer ypperlig til spesialsøk av narkotiske stoff.

Inspirert av kjøpet laget jeg også en "planke" med hull i passende størrelse, slik at jeg kan feste disse nye boksene på undersiden av planken og la hunden søke ovenfra for den rette boksen. Dette går som hakka møkk. Jeg vil påstå at Mikke er så godt som 100% sikker i sin markering av de riktige boksene. Grhm, 100% sikker kan man vel aldri være? Nei vel, men 99% da?

Innesøk, altså søk inne i stua er ikke så enkelt, og der varierer det en del. Der kom det noen feilmarkeringer også da vi prøvde sist. Men feilmarkeringene forsvinner fort med trening på planken.

I løpet av dagens trening satte jeg hasj i boks nr. 1 og ecstasy i boks nr. 6. I de andre boksene hadde jeg mat (2), rene tøybiter (2) og kaffe fra i går (1), Mikke gikk over boks nr. 1, og markerte på boks nr. 2 (jeg har 7 hull på planken), og jeg tenkte

- Hva er dette for noe tull?

dette skjedde før jeg rakk å lese på numrene. Vi hadde startet søket fra feil ende og Mikke markerte ecstasy boks, boks nr. 6, som er den andre boksen om man søker altså i motsatt rekkefølge. Det skjedde absolutt ingen skade, Mikke holdt markeringen sin så lenge at den gamle mannen rakk å lese nummereringen av boksene også. Da ble det klikk og belønning. Jeg varierer forsterkere, nå brukte jeg sosial forsterkning og godbit. Dette har jeg etter hvert funnet ut at virker bra.

Så fort Mikke markerer uten å slikke, roser jeg ham og tar på sett og vis del i markeringsprosessen. Da slikker han vanligvis ikke. Jeg avslutter seansen ved å klikke og gi ham en godbit, eller kaster en ball. Men etter å ha forsket rundt dette, mener jeg nå at den sosiale biten virker best. Hva jeg mener i morgen vites ikke!

Noe sporing også

Vi trener altså andre ting også. I går gikk vi et spor. Ca 45 min gammel på en åker, så over til en sti i skogsterreng, og til sist langs en grusvei. Han går, men jeg skulle ønske at intensiteten var større. Han finner alle gjenstandene, leverer de til meg, men allikevel skulle jeg ønske at intensiteten var noe bedre. Kanskje er dette for lette spor? Eller kanskje må jeg begynne å tenke på forsterkerkvaliteten her òg?

Rundering da?

Noen dager siden sist. Mikke går villig ut uten påvirkning, er blitt bedre hos figuranten, men jeg må bruke figuranter som ikke gjømmer sitt ansikt fra hunden. Ellers blir hunden så nysgjerrig at det tar lang tid før han returnerer til midtlinjen.

Under våre morgenturer trener vi også rundering! Uten figuranter. Mikke liker å løpe fra side til side i full fart. Da han befinner seg ca. 60-70 meter på venstre (på åpen jord) roper jeg på ham og setter opp min hånd. Da han ser dette kommer han mot meg det han orker. Akkurat i det han hopper over grøften, sier jeg

- Ut med deg!

og peker ut til den andre siden. Mikke løper like ivrig dit. Dette i gjentar vi flere ganger, og hunden synes hele tiden at dette er gøy. Hmm, det synes nå jeg også og det gjør ikke saken akkurat verre heller. Altså vi har funnet ut en lek vi liker å leke med hverandre.

Snakk om å snappe atferd under leken og å gjøre dette til noe som hunden liker. Samme skjer når en hund setter seg av seg selv og man begynner å forsterke dette. Man kan altså lære en hund å sette seg på den måten. Jeg bruker den samme metoden til å lære Mikke fine, fartsfulle og strake utslag fra midtlinjen. Jeg er sikker på at resultater av vår lek vil vise seg å være gull verd da vi begynner med skikkelig rundering, Mikke og jeg!

09.10.07

Kokain

I dagsrevyen i går ble det påstått at kokainbruket i Norge (!) har nådd nye høyder. At bruken av kokain skulle være like vanlig enn det å ta seg en halvliter! Det tror jeg simpelthen ikke. Men allikevel, etter å ha sett og hørt disse påstandene, har jeg bestemt å lære Mikke identifisere også kokain. I HundCampus lærte vi heroin, og hjemme har vi tatt opp både hasj og ecstasy. Jeg tenkte å vente med kokain, men skal nå altså ikke gjøre det.

Apropos det at ting er vanlige. Her om dagen var jeg på tur med Mikke da han plutselig stakk snuten på en sigarettsneip. Han var veldig interessert i den, men jeg ba ham å ikke røre den. Først etterpå tenkte jeg at kanskje han spontant holdt på sette i gang markering av sneipen. Hvem vet. Sneipen var så fersk at jeg tenkte at den kunne brenne fortsatt og ba derfor Mikke å la den være i fred.

10.10.07

Et lite spor

Gjorde et lite spor på jorda der hvor vi ofte går våre ettermiddagsturer. Hvordan det gikk? La meg spørre først

- hva er den mest graverende og groveste feilen man kan gjøre ifm. sportrening?

Vet ikke?

Å dra hunden ut av sporet! Jeg sier ikke mer!

12.10.07

HundCampus

Det er dette jeg liker mest med HundCampus. Det vi opplevde ifm. kokain. Det tok ikke mange minutter at Mikke ble ganske så sikker på kokain, etter at vi til sist fikk begynt med det. Kanskje 5, eller 10 minutters trening med luktdiskrimineringsapparatet mitt, og han ble bra nok i markeringen slik at vi fortsatte treningen på planken (eller banan, som de sier i HundCampus). Jeg tror nemlig at uten så god grunntrening som vi har vært igjennom i HundCampus, ville ikke innlæringen av et nytt stoff gå så smidig.

Han gjorde en feil. Den andre gangen på planken da han skulle markere kokain, gikk han over boksen og stoppet først noe senere og markerte på en boks der jeg hadde ecstasy. Men det ble ikke flere feil! Det er dette som er så utrolig. Jeg ville ikke ha klart dette uten god veiledning av folk som kan spesialsøk! Det er det bare å takke og bukke for.

En ny vri!

Så bestemte jeg å gjøre noe helt nytt. Fy fan! Det rev nesten nervene mine i stykker. Jeg la planken opp ned på en høyde noe over en meter. Dette slik at Mikke skulle lære å søke stoff som befinner seg ovenfor ham. Dette ble vanskelig. Uansett hva jeg prøvde, så skulle han søke nede. Jo mer jeg var med å prøvde å få ham til å skjønne poenget, desto mer ivrig ble han. Antagelig så luktet han preparatene, men klarte ikke å lokalisere de. Dette gjorde ham inni så fanken ivrig, han gikk frem og tilbake som en virvelvind. Planken veltet x antall ganger, men han synes ikke til å forstå poenget. Jeg pekte på rett boks men nei. Jeg vet ikke hvor lenge vi jobbet med dette før den første markeringen kom. Så tok det ikke lenge at han markerte også for andre og tredje gangen. Fortsatt brukte jeg både ecstasy og kokain. Dette er noe å tenke på i forbindelse med trening på plattformen o.l.. Hundene får så inni helsikes sterk og lang forsterkningshistorie i det å søke lavt, at det blir rett og slett problematisk å plutselig søke høyt oppe. Kanskje skulle man konstruere en plattform eller et tilsvarende apparat, hvor søket blir gjort både høyt oppe og lavt nede og alt i mellom.

Om våre venner fra kurset leser dette, anbefaler jeg på det sterkeste å prøve dette. Det ville vært interessant å vite hvordan deres hunder taklet den nye situasjonen!

13.10.07

Bilsøk

Nå begynner dette å bli spennende igjen. Jeg begynte å søke narkotika fra min bil. Bildene viser hvordan jeg gjømte preparatet:

Jeg måtte animere litt, jeg brukte Mikkes nysgjerrighet. Gikk langs bilen og snuste på den slik at Mikke ble meget nysgjerrig om hva i huleste kan dette være. Men igjen ville han begynne å søke lavt. Han fikk allikevel et raskt funn og da begynte han å søke også i høyden. I hvert fall opp mot siderutene.

Jeg ble imponert av min hund. Dette har vi ikke trent før, men også denne gang gikk dette fort frem. Nedenfor finner du en lenk som di kan klikke på og se en videosnutt om vår bilsøk. Faktisk var jeg så klønete, eller ble så ivrig, at dette var den tredje snutten som jeg tok, men den første som vi lykkes med. Søket i tidligere videoene var gode de også, men kamerabruket gikk skeis.

Klikk her for å se søket! Jeg setter ut hele videoen, den inneholder også de delene hvor jeg må gå fra og til kameraet. (Obs,obs, det kan ta noen minutter å laste ned filen, avhengig av bredden på "bandet" ditt).

Jeg har ikke trent spesielt mye sittemelding, kun noen få ganger. Den kommer av og til automatisk, noen ganger gjør den ikke det. Da Mikke setter ikke seg, bryr jeg ikke om det, ikke ennå. Men da han setter seg, er jeg med ekstra mye, som man kan høre og se på videosnutten !

16.10.07

Sove i sengen

Da jeg våknet opp i dag, sov Mikke ved siden av meg. Jeg sto opp og gikk en tur i badet. Da jeg kom tilbake såg jeg at Mikke hadde tatt en ny stilling i sengen. Dette måtte jeg bare å få et bilde av. Resultatet ligger nedenfor. Det er gutten sin. Ingen tvil at han trives. Man blir så glad og blid av se og føle sånt. Som om vi skulle ha sol og sommer hele dagen og ikke dette gråværet med duskregn.

16.10.07

A Car Loaded with Drugs

Ka' ska vi gjøre i dag da? Heldigvis så var det en bil full med narkotika parkert foran garasjen vår. Så søkte vi rundt den.

Jeg måtte bare prøve dette om igjen, fordi da vi gjorde våre første søk rundt en bil, gikk det utrolig bra. Kanskje det skulle gå verre i dag?

Det gjorde det ikke. Jeg la en et par uker gammel kokain preparat inn i karosseriet ovenfor venstre forhjul. Faktisk så trodde jeg ikke at Mikke skulle finne og markere dette. Jeg antok at dette ble for vanskelig. Det andre preparatet satt jeg inn under bensintanklokket. I denne setting søkte vi et par runder rundt den lille bilen. Mikke var bedre enn jeg trodde. Markeringene var fine og han var sikker i sin sak! Også det bitte lille kokain preparatet ble bare barnemat. Han slo på den kontant.

WebServiceProvider som jeg bruker (Telenor), funker ikke lenger, jeg har visst nok overskredet den tilgjengelige diskplassen, og kan ikke lenger nedlaste bilder dit. Da må jeg bare bite i den sure eplen og gå over til Opera. Dvs. fra nå av vil bloggen fortsette her: Les Videre om Mikkes Blogg. Dårlig gjort Telenor! (Jeg spurte om å få kjøpe mer diskplass, men det gikk ikke!)

Se bilder av søket her! Bilder fins ikke der lenger! Jeg vet ikke hvorfor!

30.10.07

My Opera Community

Jeg har tenkt å fortsette å blogge i My Opera Community. Egentlig har jeg allerede begynt der. Men antagelig skapte mitt brukernavn problemer fordi mine få innlegg forsvant og ble utilgjengelige for meg. Brukernavnet som jeg bruker på de fleste fora, er nemlig ---ekv. Alt virket bra den første uken, og jeg fikk lastet ned noen bilder, osv. men da vi kom tilbake fra vårt siste kurssamling i Hællerfors, ville Opera ikke la meg blogge mer. Jeg kan ikke komme på noen annen årsak enn brukernavnet mitt. Jeg har også sendt e-post til Opera, men inntil videre ser det ut til å ha forsvunnet i et sort hull. Det er derfor jeg egentlig ikke ville flytte min blogg til et annet sted. Her har jeg kontroll, i hvert fall stort sett. Men så var det jo Telenors kundeservice som ikke støtter oss bloggere.....

Jeg tenker å begynne blogge der med ett nytt brukernavn.

Kurset ved HundCampus ble altså avsluttet i helgen. Der søkte vi stort sett gass. Men litt narkotika fant vi også. Det er om det jeg kommer til begynne i Opera om en stund.