Strandsmedjans Osko, aka. Mikke

Del 11

28.07.07

Kan det være

Kan det være sååå vanskelig? Å trene hund? Jeg er sikkert ikke den første, ei heller den siste, for ikke å snakke om den mest erfarne som gjør slike feil som jeg bestandig gjør.

Jeg skrev jo sist at sporet var noe lenger enn optimalt og allikevel gikk jeg i dag et enda lengre spor til Mikke. Riktignok konsentrerte jeg meg om å roe ham ned, at han ikke skulle bli så hissig når jeg gjør selen og linen klar. Dette skulle jeg jo gjøre basert på den forrige treningen. Dette gikk jo for så vidt bra. Men sporets lengde var dobbelt så mye som den skulle vært.

Mikke går jo bra spor, også de litt for lange spor, men omtrent halvveis begynner han å vandre på sporet, dvs. gå sik-sak og beveger seg 1-2 meter utenfor det primære sporet. Det vil jeg ikke ha. Jeg vil at han går akkurat der hvor sporleggeren har gått.

Neste gang må jeg huske å trene korte spor, men de kan gjerne være eldre. Spor som er noe underkant en time gamle har han ingen problemer med.

Feltsøk går bra, eller bedre og bedre. Der bruker jeg min egenutviklet metode, som beskrevet i min bok.

30.07.07

Fan skal man gjøre?

Jeg løper på vegger. Jeg har miljøtrent, miljøtrent og atter miljøtrent denne lille energibunten av rasen Rottweiler og som heter Mikke. I håp om at en vakker dag han skal kunne være rolig i alle miljøer, alle selskap, blant alle folk og dyr. Men den gang nei.

Vi hadde gjester i helgen som gikk. Om Mikke fikk hilse på gjestene våre som han ville, skulle han løpt på de omtrent hele tiden. 50 kg stramme Rottweilermuskler løpende på vanlige folk. Det går jo ikke. Men han prøvde seg. Han prøvde seg så pass mye at jeg begynte å føle meg utmattet og hjelpesløs.

Jeg hadde null og niks problemer i å oppnå kontakt med Mikke. Å få han til å sette seg ved siden av meg eller å ligge stille, eller å "gi hals!" eller å gjøre noe annet han kan. Men så fort han ikke fikk jobbe med meg tok han sikte på våre gjester igjen. Ikke kunne jeg ha han løs da vi alle gikk en tur i skogen heller. For han hadde utviklet en så intens interesse i disse menneskene at han skulle løpt rett på de, om han hadde fått gjøre som han ville. Om en dag med time-out'er og gradvis å få lov å nærme seg gjestene, begynte dette gå bedre men ikke hundre prosent. Og så reiser jo gjestene hjem og vi står der med en uforrettet sak.

Noen ADHD hunder (hyperaktive) og ditto barn kan ha utviklet ADHD pga. en MBD (minimal brain dysfunction). I enkelte tilfeller kan dette skape slike tilstander som Mikke demonstrerer med våre gjester. Altså at han kan jobbe og konsentrere om jobbinga så lenge det foregår, men da må dette være helt kontinuerlig jobbing. Treningssituasjoner som gir individet muligheter til å bli belønnet hele tiden. Disse individer har en ikke fullt fungerende senter i hjernen som har problemer i å produsere følelser om tilfredsstillelse og behag. De oppelever behag kun om slike stimuli mottas i en kontinuerlig strøm. Generelt sett er ikke Mikke slik. Heldigvis. Men han er slik i visse situasjoner. Og gudene vet hvor mange hundre timer jeg allerede har nedlagt i miljøtrening av Mikke for å overvinne disse situasjonsbetingede problemene hans. Derfor blir jeg noe oppgitt når jeg hører eller føler kritiske meninger om Mikke i disse situasjonene. Hva vet de om det? (Våre gjester var forståelsesfulle og hadde heldigvis ikke slike meninger).

Kanskje plages Mikke også av mangel på dopamin? Dopamin er kroppens eget dop. Stoffet dopamin er en signalsubstans (et stoff som overfører kjemiske signaler fra en nervecelle til en annen, synapser kalles de) og som dannes naturlig i hjernen. Stoffet er viktig for hjernens belønnings- og motivasjonssystemet. Belønningssenteret stimuleres av signalstoffet dopamin. Høyt dopaminnivå gir økt følelse av glede og velvære. Dopamin utskilles i hjernen og er knyttet til følelsen av behag og tilfredshet, i kraft av at det forsterker intensiteten av nerveimpulsene. Det fins andre, serotonin, for eksempel, og endorfiner. De er alle stoffer som kroppen produserer av seg selv. Men at Mikke skulle lide av en nedsatt produksjon av disse stoffer -- nei, det er vel ikke tilfelle . Han ville ha adferdsproblemer så å si hele tiden, og det har han ikke. Han ville ikke være så lett å trene heller som han egentlig er.

Jeg satte ned, diskuterte med Raija og prøvde og prøvde å erindre tilbake i tid. Hvordan var de tidligere hundene våre? Ingen kan ha vært så ille i dette som Mikke. For, om de hadde vært slike, så hadde vi husket det. Den eneste som var i nærheten like ivrig var nok Pekka, den gærne riesenschnauzeren. Han forble gaern, men lærte allikevel å omgås med folk da han ble voksen. Altså der fins håp. En rottweiler hann blir voksen sånn ca 2,5 - 3 år gammel. Altså skal dette foregå enda 1 - 1,5 år?

06.08.07

Vi har begynt med heroin

Mikke har søkt etter heroin. Kun på plattformen men dog. Jeg innrømmer at det føltes som at en milepæl var nådd. Men det er bra at alt til nå er blitt så grundig gjennomgått. Det hvor raskt Mikke tok opp heroinlukt var et bra bevis på det. Som distraksjon i luktdiskrimeringstreningen av heroinlukt hadde Mikke bl.a. lukt av høyløpsk tispe. Han brydde seg ikke om tispelukta men markerte heroin i stedet. Jeg ble imponert. Metodene/teknikkene som HundCampus bruker fungerer utmerket. Synd at jeg har ingen bilder fra HundCampus denne gang. Jeg har vanskelig i å interessere meg i både fotografering og hundetrening samtidig. Jeg får vel se om jeg kan låne bilder av andre som var med. På den måten er det jo lettere å få Mikke med på bildene også.

På veien tilbake hjem hadde jeg flere stubbøvelser, dvs. tok meg tid til å tenke over ting og tang rundt Mikkes videre trening.

Hva skal den endelige markeringsformen bli? Ligg- eller halsmarkering. Begge er Mikkes favoritter når det gjelder å tigge om ting. Begge er for så vidt uforenlige med Mikkes tendens å slikke på det han finner. Jeg liker ikke tanken at han skulle slikke på ren heroin! Men jeg tror nå også at plattformtrening har en stor del av skylden i at Mikke slikker objekter han skal lukte på. På plattformen kommer jo godbiten bak preparatboksen og da faller det både spytt og små smuler av godbiter på boksen. Hunden vil jo helt naturlig slikke disse vekk. Samtidig lærer han seg et mønster. Dette blir også forsterket med klikk og nye forsterkere. Stubbøvelsen ga meg noen ideer om å unngå dette. Jeg må til butikken og skaffe meg råvarer fordi jeg skal snekre et noe annerledes apparat.

Å bruke godbiter som ikke smuler seg ville også hjelpe i dette, men så lenge det er varmt (om sommeren) så vil en rottweiler sikle en del og det vil da lukte godbiter i spyttet også.

Bifag: lekkasjesøk

Som en slags bifag i Mikkes skolegang tok vi opp søk av gasslekkasjer. Det påminner mye om feltsøk av gjenstander i alle fall i begynnelsen. Dette skapte også noen problemer i treningsstart. Man skulle tatt bedre hensyn til dette da vi begynte treningen. Jeg skulle ha vært mer tydelig og visst noe mer om hvordan treningen skulle begynnes.

Jeg har flere lek med Mikke, feltsøksleken foregår slik at Mikke løper ut, søker etter gjenstander, griper, og bringer de til meg. Så har vi et ritual hvor han får sin belønning. Men feltsøkstrening begynner vi med at jeg går ut med en gjenstand, kommer tilbake til hunden og sender hunden i søk. Leken i gasssøk var i begynnelsen nesten den samme men bare nesten. Her ser hunden på når hundeføreren løper ut og gjømmer en gjenstand (som i feltsøkstrening), så går man tilbake til hunden (som i feltsøkstrening), sender hunden i søk men hundeføreren går/løper sammen med hunden ut (dette gjør vi ikke i feltsøkstrening), hunden finner gass og blir belønnet av at gjenstanden ligger i gasslukt. Så leker man med gjenstanden. Senere skal hunden finne bare gass og får sin belønning fra hundeføreren. Mikke ble noe distrahert av at jeg løpte ut sammen med han. Dette gjør jo jeg ikke når vi trener feltsøk. Og da han finner lukt (gass) finner han ingenting å gripe i. Det gjør han i feltsøket. Derfor har han en tendens til å fortsette letninga etter å ha funnet gass. Han har jo funnet bare lukten, men ingen gjenstand! Under de første treningsøktene var både gassflasken og røret slik plassert at Mikke hadde lett å gripe disse. Dette var særdeles dumt! I den senere treningen forsøkte han i å finne både den plastslangen og gassbeholderen, som man benytter seg av i treningen. Han skulle gripe de og eventuelt avlevere de til meg som gjenstander i feltsøk. Nå må vi trene både feltsøk og lekkasjesøk parallelt og med så tydelige men forskjellige signaler (dvs. arbeidstegn) som mulig. Da lærer Mikke å gjøre forskjell mellom disse to søksform.

Lyset og tunnelen

Hva er det? Dagslys eller imotkommende tog i tunnelen? Mikkes hilsing av folk har vært noe problematisk, å si det mildt. Men nå ser jeg lys i tunnelen. Jeg tror at det må være alderen. Sammen med all miljøtrening blant folk selvklart. Men om det er et tog som kjører mot oss i tunnelen får vi vite først om noen tid. I hvert fall har det vært slitsomt og det er det fortsatt, men som sagt så et eller annet glimter i enden av den mørkbelagte tunnelen.

12.08.07

Fjell, telt og fisk ... og knott

Det ble noe kortere tur enn planlagt, men morro var det likevel. Mikke fikk oppleve første overnattinger i sitt liv i telt. Være med på vandring på fjellet og lukte ekte fjellørret.

Ustanselig var han. Som alltid.

Han skulle være med å hente vann.

Men han datt inn i vannet og ble våt. Gjett om det var morsomt!

Denne bakken var bratt!

Sliten ble han også

Å sove i telt gikk greit. Det var bare små problemer. Da vi skulle inn i soveposene våre skulle han hjelpe til. Og så oppdaget Mikke de små insektene på teltveggen. Selvklart  at de skulle jages og undersøkes. Eller da det gikk tre menn forbi vårt telt. Da skulle Mikke helst ut og det fort. Ute i skumringen sto mennene kanskje 50 meter unna og ville vite om vi hadde sett andre langs elva som rant ned fra vannet. Mikke var så rasende mot disse figurer at jeg turte ikke å slippe ham løs.

Men sliten ble han også og sov rolig både i telt og ute. Ute måtte vi bruke myggspray på Mikke, fordi det var en del knott på fjellet.

Skal vi ikke legge oss snart?

Han fisker og jeg må være her! Det er ikke rettferdig! Knotten biter på ballene mine og ingen bryr seg om meg! Eller?

Mikke ville være med på alt. Spesielt ble han alltid med da noen skulle gå og hente vann. Han undersøkte nøye vannet der, som om han kunne ikke forstå hvorfor man hentet vann akkurat derfra. Som om det måtte være noe der som han prøvde å finne ut.

Hva er det med vannet her? Snuse, snuse, snuse.

Det ville dyret i villmark

Jeg har alltid likt tanken at hundenes opprinnelse kommer bedre til syn i ville omgivelser. Jeg husker alltid da jeg var ute på en vintertur med mine to rottweilere på 80-tallet. Det var full måne, kanskje 20 grader kalt og vi lå inne i en snøhule. Da jeg tok hundene ut siste gang før vi skulle legge oss, gikk den ene av de opp på en snøskavl og begynte å ule. Han løftet snuten opp mot månen og ulte som en ulv. Jeg fikk, og får fortsatt, gåsehud av å erindre dette.

Jeg ønsker å gi mine hunder en liten påminnelse av hva de engang var. Dette kan jeg best gjøre ved å ta de til villmark. La de oppleve natur.

Hardangervidda er fortsatt vill. Måtte den forbli slik. Her er vi oppe på ca. 1200 meters høyde.

Det var utrolig mye fisk å se, men ikke så mange å få.

Mikke fikk lukte på en ekte fjellørret. Han synes den var ekkel. Men da den er stekt, da vil han gjerne spise den. Han får spise hodet og bein.

18.08.07

...

19.08.07

Apparat

bygging har tatt treningstiden. Jeg har bygget meg et apparat og det har tatt tid. Men jeg regner med at da apparatet blir ferdig, vil treningsresultatene komme mye fortere enn uten det.

Prosjekt

Dette er en prototyp, en som man kan sjekke sine idèer med. Men tom. Skinner skulle være misunnelig på den. Plattform, som brukes ved HundCampus baserer seg selvsagt også på idèen fra Skinner-boksen, men mitt apparat bygger på mine erfaringer og retter opp ting, som jeg mener fungerer mindre bra på Plattformen.

I mitt apparat skal det ikke være bord som hunden skal klatre på. Hunden skal føle seg så trygg som mulig, helt fra begynnelsen av. Stakkars Rex har dettet ned fra Plattformen så mange ganger at hunden begynner å bære preg av dette i alle søkeøvelsene. Det gjorde Mikke også i en fase. Heldigvis så lærte Mikke å jobbe på Plattformen etter litt intensivtrening om kveldene.

I dag (19.08.2007) skal dette testes med ecstasy, cannabis og/eller cocaine. Rapport om dette kommer om ikke så lenge!

Som sagt, dette er en prototyp. Det fins mange små detaljer - og noen ikke så små - som jeg må lage bedre etter hvert. For eksempel så skulle apparatet være justerbar i høyde. Jeg skal også dekke sidene, slik at hunden vil ikke se når boksene beveger. Og et lite bord bak i apparatet skulle være kjekt å ha. Men B.F.Skinner skulle vært stålt av dette også ;-).

Men nå skal dette testes i praksis.

Første test er over

Det ble cannabis. Tok litt tid før Mikke skjønte at nå skal det snuses på en vertikal vegg og gjennom mye mindre hull enn tidligere. Og at det var flere hull på veggen enn de med preparatene. Godbithull ser akkurat lik ut som preparathull. Av sånt kan det oppstå kaotiske forhold i et lite Rottweilerhode. Helt i begynnelsen prøvde Mikke å lukte på alle hull i en forholdsvis rask tempo. Men da kun de riktige hull ga de ønskede resultater, begynte han å danse vår dans.

I tillegg til nytt apparat begynte vi også med nytt preparat. Cannabis har jo Mikke ikke tidligere luktet på. Derfor begynte vi med preparatet i den ene boksen og brukte ellers bare tomme bokser. Men jeg var nøye med å smitte min egen lukt til alle boksene (boks = dings hvor man setter teen inn og som man dypper inn i varmt vann for å lage te).

Markering! Funn av cannabis! Skikkelig trynemarkering.

Her og! Cannabis!

Hørte jeg klikk? Godbiten kommer vel den også? Man må være rask for ikke å miste sine små Frolics.

20.08.07

Luktdiskriminering cannabis

I går var det mer eller mindre testing av mitt apparat. I dag har vi trent. Det går som hakka møkk. Det er gøy å kunne trene så effektivt, å se resultatene komme i en eller to treningsøkter. Dette må jeg bare takke HundCampus for. Grunntrening har vært super.

Jeg trente cannabissøk med min apparat 2-3 ganger slik at Mikke fikk presentert kun preparatlukt og ingenting annet. Altså ellers var det tomme bokser. (Jo, vi vet, de lukter de også). Så ble Mikke så sikker i sin markering, så sikker i det hvilke hull han skulle sjekke og så sikker i det hvordan denne nye leken skal foregå at jeg bestemte å blande litt i kortene.

Men da man begynner å blande i kortene, da skal man holde tunga rett i munn. Ellers blander man jo sine egne kort også. Derfor følgende arrangement:

I boksene hadde jeg følgende stoff:

1. Frolic

2. Ren tøy, samme tøy som cannabislukt er smittet i. Dette tøyet er usmitta. Altså ikke kontaminert med cannabis.

3. En sukkerbit

4. En bit av vanlig papp

5. Ren tøy

6. Ren tøy

og den ene boksen har fortsatt den samme kontaminerte tøybiten (dvs. hasj-lukt) som vi begynte med i går. Jeg lagrer den forsvarlig inne i en lukket plastpose.

Og så skulle det bli spennende hvordan Mikke ville klare oppgaven. Han skulle altså kunne diskriminere cannabislukta fra de andre luktene.

Trodde jeg. I følge Mikke var dette ikke spennende i det hele tatt. Frolicen tok, som forventet, litt tid men bare litt. Utrolig raskt skjønte Mikke hvordan dette skulle lekes. Og her kommer frem det vi har gjort i HundCampus: grundig grunntrening.

Jeg måtte også i dag gjøre noen forbedringer. Den ene var at godbitene skulle falle raskere ned slik at de ikke blir hengende inne i røret. Og den andre en følge av det første: jeg måtte hindre at utkommende godbiter flyr ned på gulvet. Slik ser apparatet ut etter disse forbedringer:

Man tager det man haver har vært prinsippet i bygging av dette apparat. Men noe måtte jo kjøpes også. Jeg ville først og fremst teste mine idèer, og jeg har nå fått bekreftet at de virker. Mikkes slikking er nesten så godt som borte. Selvsagt så slikker han Frolic bitene og smulene fra skålene, men han slikker ikke preparatene eller ikke engang prøver å gjøre dette.

Mikke har ingen problemer med "bordet" fordi han står jo på gulvet. På Plattformen må hunden stå på mer eller mindre ustabile bord. Bord som heller i den ene eller andre retning og gjør livet sur for den stakkars hunden som ikke er blitt trent opp til å stå på sånne underlag. Vel, Mikke har ikke store problemer med de bord lenger, men i en periode han hadde det. Og da må man konsentrere seg på andre ting enn det å trene spesialsøk.

Slik er det bare. Med prototyper og nye ting. Lærdom og Mikkes utvikling ved HundCampus har allikevel vært enestående. Folk ved HundCampus lærer også hele tiden og sakene blir finpusset og forbedret. Jeg kan bare nevne at for Mikke og meg hadde de siste gang tatt i bruk videokamera. Kameraet var slik plassert at når jeg sto bak Plattformen og trente Mikke, kunne jeg samtidig se hundens snute og følge med om han slikket på preparatboks eller ikke. På denne måten kunne jeg unngå å forsterke hans tendens til å slikke ting.

Min stubbøvelse, da jeg kjørte hjem fra siste møte ved campus, resulterte altså i en annen løsning med hvilken jeg også unngår å forsterke slikking. I tillegg kan jeg nå kjøre inn nye preparat i en rask tempo.

21.08.07

...

22.08.07

...

23.08.07

...

24.08.07

The real thing?

Ved hjelp av luktdiskrimeringsapparatet (plattform, mitt eget) kan vi raskt lære en hund hvilke lukt er viktige og gir den en belønning. Faktisk går dette - etter grunntreningen - så raskt at såpass garvede hundeenthusiaster som meg selv blir overrasket. Overrasket til de grader! Men hva så?

Det er et godt spørsmål - hva så? Om en hund kan diskriminere, dvs. finne ut forskjell på den ønskede lukten fra alle andre lukter, hva har vi oppnådd? Ikke nødvendigvis så mye. Hunden har oppnådd en masse godbiter og trening, dvs. kvalitetstid med sin fører, men det er alt. Om ikke ... man gidder å fortsette med treningen.

Nå skal Mikke og jeg gå videre med dette. Vårt standpunkt er følgende:

• vi har gjennomgått grunntrening og kan de grunnleggende prinsippene ang. den type spesialsøk som f.eks. narkosøk består av.

• vi har et apparat, som kan brukes til å introdusere nye lukter. Vi kan altså lære hunden til å

1. detektere nye lukter, og

2. gjøre luktdiskriminering, dvs. skille fra hverandre ulike lukter og velge den eller de luktene som vi søker etter

Videre trening skal lære hunden også

3. identifisere disse luktene blandt alle andre lukter, dvs. i praksis gjøre et søk og ved et funn presentere en markering av funnet.

Nå skal Mikke og jeg altså avansere til pkt. 3.

Jeg har gått rundt i sirkler og tenkt på hva slags markering vi skal ta i bruk. Ligg, sitt, hals, eller noe annet. Ved skrivende stund er jeg ikke helt 100% sikker ennå, men jeg tror at Mikke vil velge først å peke funnet ved hjelp av sin snute og da dette ikke gir den noe belønning så vil han enten sette seg eller legge seg. Det han velger skal vi forsterke og bruke i denne form av søk.

Okay, nok av skriverier, nå skal det jobbes. Men først skal jeg til butikken. Jeg skal skaffe meg noe ekstra gode godbiter, kjøttboller, pølser eller noe i den duren.

It's another kettle of fish!

Innesøk av preparat er noe helt annet. Mikke har viljen og motivasjonen, men mangler erfaring og derfor (?) går det av og til litt for raskt i svingene. Men da han gjør et funn så setter han seg. Altså det ser ut til å bli en sittende markering.

Nå lurer jeg på om jeg får mer konsentrasjon og nøyaktighet inn i Mikkes arbeid kun ved hjelp av repetisjoner eller må vi ta i bruk noe annet også? Det jeg har tenkt på er minisøk med preparatet. Men jeg venter med det og gir Mikke en del repetisjoner med det vi nå har begynt med. Det ville vært urettferdig mot hunden å ikke la ham vise hva han er god for.

Trening fortsetter, 22.08.2007

Her en liste jeg må jobbe med:

1. Han slikker fortsatt, derfor er det OK å bruke sitt-markering, fordi da må han ta litt (i hvert fall litt) avstand og da er det ikke så lett å fortsette slikkinga. Han slikker ikke så mye under apparat-trening, men i forbindelse med frisøk og funn kommer tungen ut alt for lett.

2. Plutselig var det ikke så gøy lenger, syntes Mikke. Det er så ulik ham at jeg måtte ta en titt i speilet for å finne årsaken til det. Gjett hvem var der? Han som jeg så i speilet gjorde den samme gamle, klassiske feilen, som han har gjort hundretalls ganger før. Oppgaven ble for vanskelig til hunden, og forsterkningsfrekvensen gikk ned. Da jeg gjorde en serie med enkle ting, ble det plutselig morsomt igjen å finne narkotika inne i vårt hus!

3. En annen ting jeg må huske på, er viktigheten å vise ved hjelp av godbitene hvor målet av søket, dvs. narkotika, ligger. I går ble jeg så begeistret av å få ham til å sette seg at jeg glømte dette, og så begynte han å sette seg på en meters avstand fra funnet. Det var litt drøyt. Nå la jeg godbitene helt inntil preparatet og markeringen ble med en gang mye bedre.

4. Den tredje tingen å skrive ned om er enda en feil jeg gjorde: jeg gjømte preparatet som den er, uten en beskyttende boks rundt den. Jeg la den i en skuff, slik at han kunne ikke komme bort til den (med hensyn til slikkingen). Etterpå markerte Mikke flere ganger på skuffen uten at det lå noe inne der. Altså ble skuffen kontaminert av preparatet og lukten ble igjen inn i skuffen for en lang tid fremover.

Trening fortsetter, 23.-24.08.2007

Vi har nå trent inne i stuen.

1. I begynnelsen gikk Mikke for fort frem og gikk forbi preparatboksene (jeg bruker de små telagingsdingsene inne også).

2. Og han prøvde igjen å slikke preparatboksen så fort han gjorde et funn.

For å rette opp den første feilen, begynte jeg å trene dette som ytsøk. Altså med små arealer ( i begynnelsen) og funn så nær inntil hunden som mulig. Og - heureka - dette gir nettopp de riktige resultatene! Intensiteten ble bedre, han snuser mye mer intensivt, og avanserer saktere. Men vi nå fortsette med dette en god del tid fremover.

For å bote på den andre feilen, begynte jeg igjen å klikke raskere, så fort snuten berørte boksen eller var så nær som det gikk an. Og da Mikke hørte klikk så satt han seg. Det var jo bra! Altså han fortsatte med sittemarkeringen sin enda jeg klikket så fort som han gjorde funnet. Dette må jeg nå bare fortsette med, i følge teorien vil slikkingen gradvis forsvinne fordi den bare forlenger tiden til primærforsterkeren gis til hunden.