Strandsmedjans Osko, aka. Mikke

Del 10

02.07.07

We are back!

Mikke og jeg kom hjem for et par dager siden. Det var en vellykket turné, men det var slitsomt. Spesielt for Mikke. Han har opplevd mye nytt i Juni. Men Mikke har tålt all reisinga bra. Han har vært en snill gutt. Noe problematisk på ferga fordi han skulle hilse alle passasjerene og helst alle samtidig. Dette var slitsomt. Man skulle gjerne brukt anledningen til miljøtrening, men begge vi var for slitne for det. På vei tilbake var han litt roligere. I lugaren oppførte han seg eksemplarisk, vel nesten. Han rev i stykker en dagsavis da jeg var oppe og spiste middag. Men ellers gikk det bare bra.

Først var vi i Hällefors, HundCampus, så tok vi ferge fra Stockholm til Åbo, kjørte til hytta ved Mustajärvi. Et kurs, eller treningssamling for redningshundgruppa fra Esbo, så til redningshundfolk fra Tavastehus, og til sist et lengre kurs, i tiden rundt Sankt Hans, for hundeklubben Canidae i Ingå. Mikke måtte leve mye i bilen imens jeg instruerte, men han fikk trene også en del. Det ble trening i spor og rundering. Ved hytta i Mustajärvi trente vi "ytsøk" med te. Liptons Yellow Label. Mer om det senere, ugh.

05.07.07

Svømming

Jeg skulle lære Mikke til å svømme da vi var på hytta i Finland. Det gjorde jeg også, men ikke så godt som planlagt. For det var det for mange kalde og regntunge dager. Men han likte seg i vannet, hentet ball da jeg kastet den, vasset rundt omkring og blåste bobler.

Han jaget små insekter fra vannflaten og da disse forsvant, prøvde han å snuse på overflaten og litt i selve vannet også.

13.07.07

Barn

Barn og barnebarn besøkte oss denne uka. Det ble en velkommen anledning å ha litt miljøtrening igjen. Mikke vil jo helst hilse alle samtidig og slikke de fra topp til tå. Slikt er ikke bra. I hvert fall om det foregår timevis som det skulle om Mikke fikk bestemme seg.

Mikke fikk selvklart hilse gjestene mange ganger, og etter hilsinga skulle han roe seg ned. Det gikk lang tid for å roe Mikke ned, faktisk et par døgn! Han roet seg selvsagt ned om nettene, men ved frokost om morgen så skulle hilseritualer fortsettes. Dette kunne vi ikke tillate. Av og til måtte Mikke isoleres på samme måte som vi gjorde mens han hadde sine anfall som valp. Av og til rakk det å bare holde ham unna gjestene våre for å roe ham ned. Av og til var det nok å si fra til ham.

Men litt av gangen begynte han akseptere den nye situasjonen, altså at det var flere interessante mennesker i huset enn vanlig uten at man skulle hele tiden aktivisere seg til noe. Da han fikk noe å gnage på, som tuggebein o.l. gikk dette mye raskere.

Men alt i alt så gikk dette ganske bra. Gitt at barnebarna var jo ganske små (i forhold til hunden) og at Mikke skapte ingen farlige situasjoner eller situasjoner hvor barna fikk vondt, må man i alle fall være litt fornøyd. (Med 'vondt' mener jeg som å hoppe på barna, tråkke på deres tær eller noe sånt.) Mikke var hele tiden snill, men det kan bli for mye av det også.

Jeg trente også kontaktøvelser da alle var samlet i et og samme rom. Det var ingen problemer i å oppnå kontakt med Mikke. Targettrening likk bra likeså.

Men nå har gjestene fløyet sin vei. Vi lengter allerede etter de, men ønsker de samtidig en trygg reise videre på ferien.

Du verden hvor leken og glad Mikke ble da jeg gikk så en tur med ham - bare vi to! Det var ikke måte på! Han løpte frem og tilbake, hentet kvister og inviterte til lek. Heldigvis hadde jeg en Kong med meg og vi lekte med den. Mikke var tydeligvis glad for å endelig få lov å ha hele meg for seg selv. Slikt gjør meg glad også!

22.07.07

Long time no train

Det har gått lang tid uten trening av spesialsøksøvelsene. Men så omsider har vi nå tatt opp disse også. Og som man kan tenke seg, gikk "ytsøk" ikke så bra. De første gangene, altså. Men allerede ved neste anledning begynte Mikke å jobbe mye bedre.

I "ytsøk" hender det at Mikke går litt i feil retning og misser lukten, vandrer forbi den og må kalles tilbake. Jeg er noe usikker om jeg skulle bruke mer av den Hellige Teen, eller starte nærmere eller dirigere hunden mer bestemt. Jeg har nå valgt å starte nærmere, slik at han kan nesten ikke gjøre feil. Te bruker jeg bare noen få dråper av gangen.

Det som er tydelig, er at hunden har forstått øvelsen. Så fort han finne lukten, så stopper han og venter på belønning.

Men i dag tenker jeg å trene spor. Om det ikke blir regn (som det har vært hele sommeren), tar vi noen økt med ytsøk senere i kveld.

Spor

Artig. Det er noe helt annerledes enn mine tidligere hunder som Mikke jobber på sporet. Kanskje har dette noe med spesialsøkstrening å gjøre, kanskje skjer dette kun pga. det som er hardwired i hans gener. Hvem vet?

Sporoppsøk, som vi har trent bare litt kan tas som eksempel. Mikke jobber seg fint frem til sporet - ingenting spesielt i det. Men da han finner et fottrykk stopper han opp og bruker kanskje et halvt minutt bare i å snuse på dette forttrykket. Kanskje noe mindre, men han bruker tydelig en del tid kun på det første trykket. Det har jeg sett nå ved flere anledninger.

Mine andre hunder har ikke stoppet, de har valgt en retning og begynt å langs sporet. Om de har valgt en feil retning, har de snudd om 1-3 meter og begynt å gå riktig.

Mikke har ikke tatt feil retning - ikke en eneste gang. Han bruker den tid han trenger på det første fortrykket, velger retning og begynner å følge opp sporet. Det er fasinerende. Og jeg lar han undersøke uten å si noe som helst.

Da han så følger sporet gjør han det med ganske stor nøyaktighet. Om sporet er lenger enn det nivået han befinner seg på skulle tilsi, mister han noe av konsentrasjonen, men jobber også i disse tilfellene seg fint helt til sporets slutt.

På dagens spor hadde jeg en 90˚ vinkel. Der gikk Mikke et par meter rett frem, stoppet opp og snudde. Da han kom tilbake til sporet jobbet han akkurat på den samme måten som ved oppsøket. Han brukte en del tid til å snuse det første fotsporet han fant etter å ha gått over vinkelen og mistet sporet. Og så fortsatte han i bra tempo - ikke for fort men med stram line. Slik som jeg vil hat dette. Slik at jeg kan trene spor uten hansker men med bra drag i linen. Med Jekku var det umulig å gå spor uten hansker, helt fra begynnelsen i Mikkes sportrening har jeg konsentrert i å beholde bra fremdrift men ikke overdrive dette. Ser ut at vi har lykkes.

24.07.07

Spor igjen

Neste spor ble i går. Omtrent samme slags spor som dagen før: noe underkant 1 time gammelt, et par hundre meter, og med en 90˚ vinkel. Men denne gang la ned et par gjenstander på sporet, i tillegg til sluttgjenstanden, dvs. Kongen.

Det irriterer meg grenseløst at Mikke er så rastløs og til tider vanskelig å oppnå kontakt med når vi skal gjøre noe spennende. Dette var nok hovedårsaken at Mikkes konsentrasjon på sporet var ikke så bra som forrige gang. Altså min irritasjon, ikke Mikkes iver! Han gikk mer med vinden enn jeg ønsker, men korrigerte seg hver gang når jeg bare holdt igjen. Hadde jeg bare holdt ned min egen irritasjon og roet ned også Mikke til riktig arousal-nivå så hadde alt gått enda bedre!

Vinkelen var denne gang klokkeren. Enda det var en aning med vind vi møtte akkurat der så fortsatte han helt til den skarpe vinkelen og tok en fin fin nittigraders vinkel, med nesen nede hele tiden. Dette var meget bra.

Begge gjenstandene ble plukket opp av Mikke og levert til meg, men spesielt den siste, en golfball, var litt overkant interessant, slik at Mikke ville helst beholde den enn å bytte den i de godbitene som han omsider fikk.

Alt i alt det var bra trening, bortsett fra starten hvor han hopper og er utålmodig til tusen.

Jeg kan ikke skjønne Mikkes væremåte når han blir så gira opp. Tom. Pekka, en gaern riesenschnauzer jeg hadde ca 15 år siden vær mer rolig å ha enn Mikke i disse situasjoner. Og så mye arbeid som jeg har nedlagt i akkurat dette. Men jeg må se på dette fra den annen side: uten den trening som jeg har gjort, ville det være så godt som umulig å trene ham i noe som helst. Det er jeg helt sikker på.