Strandsmedjans Osko, aka. Mikke

Del 5

16.1.2007

 Mer dynamitt

Tidligere skrev jeg om Dynamitt Harry. Mikke har ennå ikke fylt 5 måneder men har begynt å markere når han pisser. Han har ju for lengst begynt å løfte bein, men nå søker han seg til busker, stein og andre landmerker for å sette sine spor etter seg. Og bakbein blir ofte løftet så høyt opp at den lille kroppen hans ser ut som korketrekker. Dette skjedde dog ikke i bildet hvor Mikke tisser på en liten granbuske.

Dette er også litt i tidligste laget.

Jeg lurer på om det renner blod i årene hans i det hele tatt. Kanhende det er rein testosteron som sirkulerer i hans blodårer.

Nesa

Jeg lurer på om det fins noen som jobber med hunder og aldri blir overrasket over deres luktesans. Ikke jeg. Vi var på vår skogstur tidlig idag. Det er forresten ren vårstemning ute i januar. Nesten + 10 grader varmt, sol og absolutt ingen vind. Utrolig.

Men tilbake til hundenes evne til å overraske meg med sine luktesanser. Jeg kastet en ball ut mens Mikke satt ved siden av meg og så på. Ballen spratt høyt opp og rullet ganske langt og inn i lyngen. Jeg slippet Mikke ut for å søke, men sa stille for meg selv

- dette finner du aldri, Mikke, den ble litt vanskelig. Dessverre.

Og det tok ca 10 sekunder før Mikke kom galopperende mot meg med ball i kjeften! Ja, ja, nesa funker den! Motivasjon er på plass. Han gleder seg av å snuse, finne, jobbe og levere ting til meg. Hunder er gøy.

Mikke måtte i dusjen

Denne historien hører også til Dynamitt gruppen eller testosteron klassen, tror jeg. Mikke har en stor interesse i alt som lukter dritt og skitt. Han har også tidligere prøvd å gni seg i slikt men i dag klarte han å gjøre det skikkelig. Det hang store klumper avføring fra nakkeskinnet til Mikke da han kom til meg. Glad som alltid. Heldigvis fant jeg litt gammel snø ved siden av bilen, slik at jeg kunne gi ham en liten "førstehjelp" før han fikk lov å hoppe inn i buret sitt. Hjemme gikk veien direkte inn i dusjen. Det likte han i begynnelsen ikke, men etterhvert var det bare kos.

Jeg ble like våt som hunden. Vel, nesten.

19.1.2007

Halt

Han halter. Venstre forbein. Under vår skogstur såg jeg på Mikke og lurte på om han halter, men bestemte så at nei, det gjorde han ikke. Hjemme så jeg bedre. Når han har ligget en stund og reiser opp for å begynne å gå, så halter han tydelig.

Jeg tror ikke at dette er noe seriøst, men vi må ta et par dager  med ro. Om det nå er mulig med Mikke.

Jeg har undersøkt labbene men finner ingen ting. Jeg har undersøkt beina, skulder og alt annet men alt ser ut til å være i skjønneste orden. Så vi må da vente å se.

Stakkars.

20.1.2007

Latterlig

Jeg kjøpte igår litt snadder til Mikke. Tørrfisk. Fytterakker'n at den lukter. Jeg tenkte at han får litt å gnage på mens jeg ser på Beat for Beat. Det var bare at han misforsto det hele. Etter å ha fått en bit illeluktende tørrfisk, løpte han stolt til sin madrass, la fiskebiten på madrassen og kastet seg på ryggen over tørrfisken. Han skulle rulle over den. Så pass ille luktet den altså. Etter hvert begynt han å gnage på den også og han fikk spist den.

Jeg måtte så prøve å ta en bit fra ham. Bare for å se om han forsvarer maten sin da det er noe helt spesielt som han spiser. Jo, han prøvde å holde igjen men der var absolutt ingen aggressivitet i bildet, og jeg kunne lett ta fiskebiten fra ham. Jeg mener at dette forsterker mitt bilde av hans biting. Da han begynner å bite i hendene mine, er det lek. Han kan rett og slett ikke beherske sin iver i leken sin. Aggressiv var han i hvert fall ikke. Og godt er det.

Elghund?

I dag ble kameraet med på turen.

22.1.2007

Stige

Om noen dager skal Mikke og jeg til HundCampus. Vi skal delta på spesialsøkskurset. Normalt skal deltagere ha gått på grunnkurs før man deltar på hovedkurset. Vi fikk disp, og kom direkte på det ettårige kurset uten grunnkurs. Derfor har jeg prøvd å finne ut hva de gjorde på grunnkurset og fant ut at i alle fall fikk hundene prøve seg på et bord eller plattform for å lukte på ulike stoff. Noen hunder hadde hatt problemer i å ta seg opp på bordet. Dit skulle man langs en rampe eller stige som såg ikke ut til å være veldig bred. OK, tenkte jeg, dette skal trenes. For at ikke Mikkes trening skulle bare bestå av å trene å gå langs en slik rampe, må dette trenes litt før vi drar til HundCampus.

Jeg snekret rampen, og la den slik til at Mikke kunne gå langs den inn i bilen og i sitt bur. No problems. Han løpte frem og tilbake på rampen og fikk masse godbiter. Dette skjedde noen dager siden. I dag tok jeg den fram fra garasjen og Mikke ble helt vill. Han prøvde å komme på den før jeg hadde fått den på plass. Nå var det litt snø på bakken og det kom også litt snø på denne "rampen" slik at den ble glatt og derfor datt Mikke ned et par ganger men han ville løpe frem og tilbake på den allikevel. Til og med da jeg satt den på bakken så skulle han løpe på den. Den gynger litt under hans gang men han bryr seg ikke om sånt. Nå er ikke min stige sikkert akkurat slik som den de har i HundCampus, men noe har han i alle fall lært og fått prøve seg på. På bildet ser man HundCampus sitt luktlaboratorium og treningsbordet de kaller Plattform.

Han er en klatrehund. I stua har vi et rundt bord. Mikke skulle absolutt rive i min genser da jeg tok den av. Derfor plasserte jeg genseren midt på bordet slik at han ikke fikk tak i den. I det jeg snudde bort og så tilbake, så hadde Mikke klatret først på en stol og derfra opp på bordet. Han sto midt på bordet og såg ut til å være veldig fornøyd med seg selv.

Så nå kan vi konsentrere oss om søkstrening i steden for å trene dette å ta seg opp på plattformen.

24.1.2007

Bli liggende

Å trene Bli liggende! eller bare Bli! til en ung hund eller en valp kan være litt av en utfordring. Derfor har jeg ikke begynt med det. Inntil nå. Og som skrevet foran, er dette en utfordring med en valp som Mikke. En som har mye energi og lyst til å bevege seg. Litt som Pekka, en riesensnautser som jeg hadde noen år tilbake. Også han hadde det vanskelig å ligge stille. Men en rottweiler hann jeg hadde enda lengre tid siden, Taku, hadde det meget lett å lære seg å ligge stille. Og Taku fungerte bra både som Lavinehund og Ettersøkningshund.

Det er enkelt, eller rettere sagt det var enkelt å lære Mikke å legge seg. Men å bli liggende, er altså et par hakk mer krevende. Det jeg gjør er å be han å legge seg og så umiddelbart belønne ham imens han ligger. Reiser han seg opp betyr altså ingen godbiter. Derifra er det enkelt å forlenge tiden fra å legge seg og å bli belønnet. Helt i begynnelsen venter jeg bare et par sekunder. Så litt til, osv. Så tar jeg et steg bort fra hunden og deretter belønner jeg ham, men bare om han fortsatt ligger.

Enkelt? Ja, men bare i teorien.

Det man skal huske på er at vellykkede treninger bringer dette hele tiden frem, imens av treningsøkter som mislykkes lærer hunden ingen ting. Om man husker dette, er det kanskje lettere å gå forsiktig frem. Man skal på sett og vis samle så mange vellykkede bli-liggende-øvelser som mulig.

I to dager har jeg trent dette noen få minutter. Nå kan jeg ha Mikke liggende på kjøkkengulvet og selv bevege meg inn i stua, slik at han ser meg, gå rundet bordet (som han klatret på) og så gå tilbake til hunden. Det er viktig å hele tiden belønne hunden mens han fortsatt ligger nede. Reiser han seg opp, sorry, ingen godbiter denne gang.

K-k-kaldt

Det har plutselig blitt noe så inn i h******s kaldt. Det ble en overraskelse til Mikke og. I begynnelsen da det var ca -15 C trengte vi ikke være lenge ute da han frøys i en eller flere bein og prøvde å gå på tre fot. I dag frøys også jeg da vi var på vår skogstur, spesielt da vi kom inn i en dalsøkk, hvor underlaget er fuktig myr. Tidligere ble han våt på beina der men brydde seg ikke om det. Nå har det fryst der og våt blir han ikke lenger. Et par dager siden, da kulden kom, prøvde han å gå på tre fot der men det lykkes ikke. I dag var den kalleste dagen hittil i hans liv men han såg ikke lenger til å bry seg om kulden. Han er blitt vant til den og nyter våre turer som før. I dalsøkket måtte det være nærmere -20 effektive kuldegrader. Jeg måtte gå med hendene i lomma for ikke å fryse i hendene mine, men som sagt Mikke såg ikke ut til å være plaget av kulden.

Under morgenturen vår var det noe som plaget ham. Denne turen gjør vi rett utenfor huset vårt. Han knurret kraftig og reiste bust og fortalte meg med alle sine signaler at et eller annet plaget ham.

Gudene vet hva det var, ikke hørte jeg noe, ikke såg jeg noe. Antagelig elg eller rådyr, rev eller nabokatten. Om ikke den sabla grevlingen som angrep meg og Jekku i sommer! Den som beit meg i foten. Den er jeg litt redd for, ikke ellers men om den angriper Mikke.