Strandsmedjans Osko, aka. Mikke

Del 4

20.12.2006

Fritt ved foten

Vanlig tur i skogen i dag. Gjett hvem reiste bust og gikk som en ballettdanser? Dette skjedde da vi holdt på a returnere mot bilen. Fra ca 400 meters avstand fra bilen begynte Mikke å demonstrere til meg at der ute er et eller annet som vi skal være obs på. Jeg tenkte på elg. Prøvde å lytte, men hørte ingen rasling som skulle tyde på det. Men Mikke var helt tydelig med sin tale.

- Pappa, da! Det er et eller annet der foran oss. Skal ikke vi være litt forsiktige nå?

- Nei, gutten min. Vi er på tur og vi går som vi pleier å gjøre.

Jeg prøvde alt jeg vet om beroligende signaler, snakket litt til furuene og tok et par appell-øvelser slik at Mikke kunne få en godbit for noe han gjorde.

Men så såg jeg det. Det var en parkert bil der på skogsveien. Vi har gått turer der hele høsten, men aldri har vi møtt andre akkurat der. Omsider så kom vi på grusveien, jeg hadde Mikke i bånd nå. Foran oss gikk en eldre herre sakte men sikkert videre frem.

Mikke fikk overvær av denne herren, og det fra en avstand på ca 400 meter. Ikke dårlig. Det var ikke mye vind, men det lille som det var, var fra veien og inn i skogen der vi hadde gått. Det er greit nok. Men det som var det store poenget, var jo selvsagt Mikkes tydelige signaler. Jeg kunne lese ham som en åpen bok. Og han skjønte at også jeg hadde registrert at noe spesielt var på gang, han tok fint kontakt med meg men holdt sine signaler helt til vi såg mannen. Selvsagt fikk Mikke hilse på ham, han var en snill man. Han gav tom. lov til meg å hente et juletre fra hans skog.

Så kom vi hjem, og jeg tenkte at vi må komme videre i appelltreninga vår. Mikke kan i dag innkallingen, fot eller på plass, apporteringen, sitt, og fra rundering kan han meldingen. Nå er det dags å finne frem klikkeren igjen. Det blir fri ved foten. Inne på kjøkken.

Jeg går frem slik: tar valpen i utgangsstilling, dvs. kaller ham "fot!". Da han setter seg og har øyekontakt med meg tar jeg et steg fremover. Om han ser inn i øynene mine og beveger med meg blir det Klikk og Godbit. Ellers blir det ingen verdens ting.

Det gikk så fint så. Jeg kunne etter hvert ta flere steg og tom. vendinger, og Mikke var som limt ved siden av meg. Han følger med inntil han hører klikk. Da han gjør det, så vet han at han skal få sin godbit. Det kaster jeg til ham og han snapper den fra luften. Det eneste problemet er at av og til blir Mikke for ivrig og han går tvers foran meg. Det vil jeg absolutt ikke ha - det synes jeg er stygt, upraktisk, og noen gang tom. farlig både for hunden og føreren.

Jeg må bare huske: "Click for action, feed for position!" og dette retter seg.

21.12.2006

Han tok det som et ekte mannfolk, del II

Så var det gjort for rabiesvaksinasjoner for et år. Mikke sa ikke et pip nå heller. Veterinæren (ikke den samme som sist) sa til oss at det er så morsomt da hun får slike kunder som Mikke. Så tillitsfull og åpen skal en valp være, sa hun. Jadda, jadda, jeg er enig. Så nå må vi bare håpe at Mikke utvikler de nødvendige motstoffene slik at vi kan reise litt rundt neste sommer.

Nå er det jul snart

...og vi har fått kanskje den beste julepresangen som vi kunne ønske, Mikke og jeg. Raija tillot meg å melde oss på HundeCampus' kurs for spesialsøkshunder. Kurset er ettårig. Dette blir riktig gøy. Det blir samling ved HundeCampus fem ganger i år 2007, den første i slutten av januari. Hver samling varer i 4 dager. Det er såååå lenge siden jeg har fått være deltager på et hundekurs. Instruktørjobber har jeg hatt mange, men å komme med på kurs som deltager blir helt vanvittig gøy.

Nesa funker den

Det var bikkjekalt i skogen i dag.

Mikke forsvant til høyre i skogen. Javel, tenkte jeg, elgskit eller noe sånt. Om noen sekunder ropte jeg på ham, og tenkte at han kommer vel ikke om han har begynt å spise dritt. Men så hører jeg Mikke i galopp mot meg. Han hadde fått overvær fra en neseduk som jeg hadde mistet kanskje 10-25 minutter siden da vi gikk den andre veien. Fra en avstand på ca. 40 meter! Han apporterte neseduken og galopperte til meg. Mikke fikk sin velfortjente godbit og jeg duken tilbake i lomma mi.

Denne hunden er en gullklump. Ikke fordi den apporterer neseduk, men fordi den bruker nesa si, og den vil samarbeide og fordi den er så glad når den får jobbe.

23.12.2006

Melding sitter som den skal

Ja, nå kan jeg helt ærlig skrive at meldingen sitter som den skal. Kjører selvklart melding med løsbitt men alt funker bra. Under hele meldetreninga har Mikke mistet bittet bare en eneste gang. Det var da bildet ble tatt! Alle andre ganger har Mikke levert bittet i mine hender, akkurat som en runderingshund skal. En av de mest irriterende feil i rundering er det at hunden leverer ikke bittet til hundeføreren og at hundeføreren bryr seg ikke. Det fins tom. instruktører og dommere som ikke bryr seg. Vel, vi bryr og hos oss leveres alt som leveres skal til hundeføreren, i hans hender.

Ja, vi trente melding med Mikke idag. Med usynlig figurant, som Mikke fikk se når vedkommende gjømte seg. Jeg var meget nøye at Mikke fikk ikke sporløsning og han tok faktisk funnene med overvær.

Jeg er av den oppfatningen at de første utslagene bør være minst 50 meter dype. Unntaket er små valper, hvor 50 meter alene i skogen blir fort et faktor som stresser for mye. Mikkes utslag har også vært mellom 20 og 40 meter, men i dag trente vi nesten bare ut til 40 meter og noe over det. Som om han brydde om det? Den farta som min lille hund viser i skogen kan man bare være fornøyd med.

Nå kjører jeg også en hel atferdskjede før forsterkeren serveres. Forsterkeren får hunden først hos figurant ved påvisning. Mikke lurte ikke lenge på hva han skulle gjøre da jeg kuttet ut godbiten på midtlinja. Som om han skulle ha tenkt

- Shit, om ikke jeg får en godbit her, har vi en mulighet til, og den er hos figuranten!

Dermed brakte veien til figuranten. Hele øvelsen skjer med formidabel fart. Etterpå oppfører Mikke som om han hadde fått seg en adrenalinkick. Løper, herjer, småslåss og knurrer med alt og alle. Men med en snill måte, da.

24.12.2006

Ikke se på dette ...

...om du sover dårlig. Jeg har tidligere forsøkt å få tatt bilde av Mikkes valpetenner. Nå lykkes vi i dette. De ser noe latterlige ut nå at han har begynt å miste melketennene sine. Da bildet ble tatt har han mistet 4 melketenner, to fortenner fra over- og to fra underkjeven. I tillegg er det et par som sitter veldig løst.

Mikke ble noe overivrig i situasjonen fordi jeg måtte holde ham for at Raija fikk tatt et bilde. Iveren er tydelig, se på de store pupillene hans! I slike tilfeller som dette, det viktigste å observere er hvor raskt er hunden i stand til å roe seg ned igjen da situasjonen er over. Mikke har absolutt ingen problemer med å roe seg ned. Uansett hvor stygt dette ser ut, var han hele tiden leken og kunne fortsatt styre bitinga si. Det ble ingen hull i skinnet ... njaa, bortsett fra et lite hull, da .

29.12.2006

Trening i romjula

Det blir flere treningsøkt nå i romjula. Den ene som har vært helt rævva, ble gjennomført i Horten. Fremmed miljø, fremmede figuranter, helt ulik gjennomført opplegg som vi (les: Mikke) er vant til. Altså jeg gjorde mange feil, så pass mange at kvote er sprengt for en lang tid fremover. Jeg må være mye mye mer tydelig i å si fra hva jeg ønsker altså. Men men ... ingenting katastrofalt skjedde, Mikke bare ville ikke returnere til meg fra figuranten, ville helst ikke påvise men skulle være sammen med resten av gruppa på midtlinja, osv. Dette reparerte vi i går med Raija, Mikke fikk nesten ukjent oppgave, figurant ble gjort synlig bare en aning, slik at hunden kunne ikke vite hva det var. Alt funka akkurat som før. Dette må jeg repetere flere ganger nå.

Men tilbake til treningen i Horten. Jeg har en regel, som lyder slik: minimum antall variabler. Med dette mener jeg at i generaliseringsfasen skal man etterstrebe etter å endre minst mulig fra treningsøkt til treningsøkt. Helst skal bare en ting endres, altså kun en variabel. I Horten ble nesten alt forskjellig fra det vanlige. Ikke rart at det gikk som det gikk. Hvem var igjen dum, dummere eller dummest?

Ny økt

Ja da ble det en ny treningsøkt. Denne gang utslag helt uten påvirkninger, i hvert fall synspåvirkninger. Hva hunden opplever som påvirkning er jo umulig å vite. Men figuranten (den samme gamle), gikk og gjømte seg mens jeg parkerte bilen og tok Mikke ut. Jeg gikk til avtalt sted og sendte ham ut. Full fart, bang - funn og tilbake med melding. Påvisning i fart som en liten hund klarer.

Så gikk vi tur. Om en stund gjentok vi det hele på et annet sted, men slik at vi kunne avtale eksakte gjømmested og sted hvor hunden skulle sendes ut. Kanskje er det en påvirkning å ta hund i kobbel mens vi er på tur men vi kjørte dette uten synspåvirkning. Mikke galopperte ut i den retning jeg sendte ham. Dette overrasket meg fordi han var ivrig å gå etter Raijas spor, som gikk i en helt annen retning. Mikke løpte ut til ca 55 meter, fikk overvær og snudde som om han hadde løpt i en vegg.

Mere gjorde vi ikke. Bortsett fra å gå videre en liten skogstur.

30.12.2006

Gleder meg som en liten valp

Jeg fikk idag en bekreftelse at vi er med på HundCampus sitt årskurs for spesialsøkshunder. Her er en gammel mann som gleder seg som en liten valp. Første samling starter fredag den 26.1.2006. Spennende.

Ellers har Mikke i dag vært som en tenåring. Dvs. ikke så valpeaktig som han pleier å være. Skogsturen gikk nok gjennom med samme fart som tidligere. Han liksom flytter ikke seg fra A til B, da han skal bevege seg fra A til B i skogen, skjer alt med en voldsom intensitet og stort sett med full fart. Som om han ikke kunne spasere rolig fremover.

31.12.2006

Dette er bare hundetrening

Siden vi var og trente i Horten har liksom alt fungert sånn "ikke_helt_så_bra". Mikke returnerer ikke direkte fra figuranten. Han herjer hos figuranten, løper opp og på denne. Blir igjen hos figuranten. Mister bittet underveis. Slik kan det gå da man endrer alt i sin trening. Men rett skal være rett: alle som hjalp meg i Horten gjorde en bra jobb - det var jeg selv som sviktet. Dessverre, instruerte jeg ikke tilstrekkelig detaljert hva jeg ønsket, og dessverre fortsatte jeg treningsøkten enda jeg så at det fungerte dårlig. Som å håpe på en mirakel at alt plutselig skulle falle på sin plass.

Heldigvis er dette bare hundetrening. Og heldigvis det er aldri feil å gå litt tilbake i sin trening for å reparere ting.

Men det går aldri så dårlig at det ikke er noe positivt også. Mikke har lært seg hva kommando-ordet "Finn mann!" (på finsk, "Etsi mies!") betyr. Han er ikke helt 100% avhengig av påvirkninger nå lenger. Det er voldsomt bra for en så ung hund som han. I dag og i går løpte han ut helt uten påvirkninger, og i dag viste han med sine signaler at han visste hva vi skulle gjøre i det jeg pekte ut for å sende ham. Og uansett hvilke feil han fortsatt gjør, han løper rett ut. Rett i den retningen jeg peker på.

Dette skal nok bli bra!

Jeg har litt glemt treningen av fri ved foten. I dag fortsatte jeg med dette. Det går men ... lydighet har jeg liksom aldri likt. Mikke har en tendens til å gå for fort og er alltid i fare å bli tråkket på. Jeg må bare ha mer tålmodighet og trene litt av gangen. Ofte men med små skritt fremover. Har noen av dere som leser dette gode råd og forslag (hvordan en for ivrig valp skal lære seg å gå ved siden av meg isteden for å prøve å komme tvers over foran meg, mail me, eller skriv til min diskusjonsforum. Jeg vil sette stor pris på det!

1.1.2007

Godt Nytt År

Nyttårsraketter brydde vi ikke om. Trening hjelper, bare se på dette! Mikke bjeffet litt på de smellene som han ikke likte, men dette gikk ellers meget bra. Ut i fra hva jeg har sett tidligere i høst så dette gikk overraskende bra.

Festen var ikke verre ellers heller enn at vi var ute i skogen og trente i dag også. Og nå er jeg igjen fornøyd. Trening hjelper. Det vi trente i går gav umiddelbart meget gode resultater. Altså trening av ren innkalling fra figuranten. Uten bitt og bare på grusveien. Mikke fikk løpe til meg i går kanskje 7-8 ganger. Det gjelder altså å ta enkeltkomponent ut fra helheten og trene kun de inntil de fungerer godt nok.

I dag løpte han ut på utslag uten påvirkninger, figuranten var godt gjømt. Mikke løpte ut, søkte litt og fikk overvær. Kom til figuranten, tok bittet og returnerte til meg. Men nå har jeg måttet gå tilbake til å bruke godbiter på midtlinjen. Påvisning forgikk igjen med full fart.

Jeg vil nok etter hvert slutte å bruke godbiter på midtlinja. Dette for at sekvensen skal danne en atferdskjede, som skal forsterkes i slutten. Men nå skal jeg bruke godbiter for en stund fremover. Les mer om godbitbruken fra en av mine skriverier!

2.1.2007

Feltsøk

Så prøvde jeg litt feltsøk også. Mikke fikk tre funn av en gjenstand som jeg har trent apportering med og som kan ses i videoen. Det gikk som forventet. Dvs. Mikke løpte ut for å finne et eller annet, fant den kjente gjenstanden, apporterte den og kom med den til meg. I to av tre ganger gjorde han funn ved hjelp av nesebruk, en gang fikk han øye på gjenstanden.

Allikevel, jeg ble litt betenksom fordi Mikke helt tydelig løpte ut for å finne figurant. Da begynte jeg lure litt på om vi skal la være å trene feltsøk så meget. Ikke enda. Først skal vi ha noen skikkelige utslag i runderingsterreng, tror jeg. Ikke for at jeg er redd i å trene flere ting samtidig, men litt bør man vel konsentrere seg på de enkelte øvelsene. Vi trener jo også fri ved foten.

Jeg forsøker å få en liten økt 'fri ved foten'-trening omtrent hver dag. Det blir bare en kort økt om morgenen, men ting ser ut til å gå i den riktige retningen der også.

8.1.2007

Dynamite Harry

En venn av meg kalte Mikke Dynamitt Harry. Kanskje av flere årsak, men ikke minst pga. den intensiteten som Mikke har i alt han foretar seg.

Men han er litt av en gutt ellers også. Han har for eksempel allerede for flere uker siden begynt å løfte bein mens han pisser. Ikke alle ganger men oftest. For en så ung valp som han er, er dette litt av det tidligste laget. Men det er ikke bare det. Han har også for flere uker nå sparket kraftig med sine bakbein etter å ha bæsjet. Jeg har aldri sett en så ung hund å gjøre dette. Det bor mye hund i min Mikke.

Han får fortsatt lekefulle anfall under hvilke han løper rundt, rundt og rundt. I vill fart. Og hver gang han passerer meg, prøver han å sette sine skarpe tenner i mine klær. Det er bare lek for Mikke, men jeg vil ikke ha slikt. Om han lykkes i sine forsøk blir det hull i klær. Det eneste som hjelper i disse situasjoner, er å få tak i hunden og stoppe dette så fort som råd er. Han har sine skarpeste valpetenner fortsatt intakt.

Han gjør dette mer med Raija, og mitt råd til henne er: ha en godbit klar, når han kommer i full fart mot deg, kommander "Sitt!", og i det han setter seg belønn med godbiten. Faren med dette er selvsagt at dette blir en atferdskjede, altså at hunden lærer å gå i sine lekefulle angrep for å fortjene en godbit. Derfor må man foreta ofte også helt normale innkallinger og så kommandere hunden til å sette seg.

Det bor mye hund i min lille Dynamitt Harry!

Meldetrening

Meldingene gå så bra så. Mikke krever ingen påvirkninger lenger. Han løper rett ut til 50 meter og søker overvær. Han har en formidabel fart og interesse for figuranter. Det er altså ikke lenger direkte meldetrening, nå trener vi utslag med ferdig utlagte figuranter.

Dynamitt Harry viser seg nok her også. Ikke bare gjennom sin måte å arbeide, men også i det at figuranten skal helt fra valpestadium, dvs. allerede nå, kutte ut all lek, ekstra kos, osv., ved påvisninger. Mikke må lære å sette seg rolig ned for å få sin forsterker. Ellers tar han overhånd, dvs. han begynner å leke med en overveldende energi og det er ingen figuranter som tåler sånt i det lange løpet.

På plass

Jeg besluttet å trene "Fot!", eller "På plass!", eller "Jalalle!" om igjen. Jeg gjorde dette altså allerede en gang, men jeg gjorde det slik som jeg har gjort med alle mine tidligere hunder, dvs. å gå rundt bak meg og så komme å sitte ved siden av meg. Dette fungerte for så vidt med Mikke og, men den Dynamitt Harry'en som han er, utviklet han fort en uvane å sette seg tvers foran meg. Det er ikke bra spesielt med tanke på å gå fri ved foten. Da sitter jo hunden i utgangspunktet i veien for føreren.

Den nye måten er å gå rundt seg ved siden av meg, som den moderne måten er. Dette fungerer mye bedre og valpen lærer fort å sette seg som den skal.

Alene hjemme

Vi ble invitert på besøk hos naboen vår. (Takk for viskyen, Tullamore Dew smaker godt den). Mikke skulle være alene hjemme for en lengre tid for første gang. Det ble kanskje 5-6 timer. Han fikk være på kjøkken, hadde noen leker og et liggeunderlag der. No problems.

Vi kom hjem, og Mikke våknet opp fra liggeplassen sin. Pissetrang var han, men ikke verre enn at han gjorde dette ute (stående på tre bein).

12.1.2007

Kanalisering

Kanalisering av hundens overveldende og overflytende energi er en gammel gjenganger når det gjelder råd om å dressere valper. Gamle råd er gode. Ikke alltid men ofte. Jeg prøvde nå et slikt i alle fall, og det gav meget gode resultater.

Når Mikke setter i gang sin lek, egentlig en slags jaktlek (les mer for eksempel her), hvor han jager meg eller en annen som går tur med ham, kan rådet brukes med hell. Man må være forberedt. Gå tur med ball i lomma. Da valpen raser mot deg, tar man ut ballen og kaster den et par ganger opp i luften. Mikke blir svært interessert i den. Så hører han "På plass!", og den lydige (og lykkelige) hunden han er, kommer han og setter seg ved siden av meg. Dette gjør han selvsagt i håp om å få ballen. Jeg setter en finger under halsringen hans og kaster ballen 20-30 meter fremover, slik at den fortrinnsvis blir gjømt i lyngen. Så slipper jeg valpen. Den løper ut for å søke etter ballen, og om vi er heldige, så er den slik gjømt at han finner den ved hjelp av sin luktesans. Da Mikke finner ballen, kommer han i full fart til meg for å levere den.

Da denne atferdskjeden er over får Mikke en liten godbit og vi fortsetter vår tur.

Her er det imidlertid mange små ting å merke seg:

Valpen må læres i dette. Valper har i begynnelsen vanskelig å følge en ball med blikket da man kaster den. Enkelte hunder blir flinkere i dette enn andre, akkurat som enkelte mennesker blir bedre i fotball enn andre. De første kastene skal derfor være korte og med tydelige armbevegelser.
Mikke kan sette seg på plass så å si 100%
Mikke kan apportere så å si 100%
Han kommer så å si 100% av tilfellene raskt til meg for å levere ballen. Dvs. han begynner ikke å tulle og leke alene med den.
Ball er innarbeidet hos Mikke allerede fra noen ukers alder. Jeg sendte oppdretteren en ball allerede da valpene var bare få uker gamle. Jeg fortsatte å leke med ballen da Mikke kom hjem. Vi brydde ikke om det at ballen var ikke det Mikke likte mest, vi lekte med den litt hver dag. Så prøvde jeg den av og til i skogen inntil Mikke fattet meget stor interesse i den. Da forsvant alle baller fra Mikkes hverdaglige leker og de skal heretter kun brukes i treningssammenheng.

Om disse småtingene ikke er grundig trent inn, kan det hende at hele seansen får et negativ preg. Da må man gå sakte frem og trene alle detaljene inn først. Men da alt funker, blir dette en alle tiders søkeøvelse og hunden får brukt sin energi på en riktig måte.