Strandsmedjans Osko, aka. Mikke

Del 3

1.12.2006

Biting revisited

Tidligere skrev jeg litt om Mikkes biting og hvordan den begynte å avta (her). Men da sant skal sies, så bruker Mikke sine tenner fortsatt. Heldigvis ikke mer enn at jeg føler at dette er under kontroll, men etter min mening skal Mikke også føle seg heldig at han havnet ikke hos en førstegangs hunde-eier. Hadde jeg begynt å herje med ham ved avstraffelser for hver gang han har bitt meg, så hadde jeg fort ødelagt hele hunden. Bruken av time-out har gjort underverk.

Nå har jeg fått vite, at i alle fall en av Mikkes kullsøsken er en flittig biter. Mine medfølelser er hos dem. Time-out, time-out, time-out. Og tålmodighet. Det ordner seg! Her kan du lese mine råd for de som får en alt for ivrig biter.

I dag, da vi var på vår daglige skogstur, gjorde Mikke meg tilfreds til de grader. Han fikk et gledesanfall, et sånt når hunden bare løper vilt rundt og rundt. Jeg bøyde meg ned og tok Mikke imot med mine hender. Tidligere kunne det skje at han hogget seg fast i hendene mine og det gjorde sabla vondt. Men ikke i dag. I dag løpte han full fart mot hendene og jeg følte den myke snuten hans å røre mine hender. En storartet følelse etter all den bitingen som også han har prestert. Så han lærer gradvis til å omgås med oss mennesker og det er bra.

Første trening i skogen

I dag trente vi rundering! Tenk på det, en for så vidt 3 måneder gammel valp trenes i skogen i øvelsen rundering. Vi gjennomførte meldingstrening med løsbitt. I min bok har jeg presentert en metode for innlæring av runderingen, og vi følger selvsagt denne metoden.

Mikke fikk løpe på påvisning til figuranten. Dette gjorde vi flere ganger. Vi repeterte så lenge at Mikke løpte rett til figuranten med full galopp og helt frem. Så fikk figuranten ta Mikke med seg ut, hun gav Mikke løsbitt og Mikke galopperte til meg, leverte bittet i min hånd og fikk så løpe tilbake til figuranten.

Egentlig så skulle jeg stoppet der, men da alt gikk så bra, så tok vi til sist en hel melding. Mikke ble sent ut på utslag, kom til figuranten, tok bittet, løpte til meg, leverte bittet og fikk så løpe tilbake til figuranten og fikk sin belønning. Kokt kyllingfile.

Da vi kom hjem sovnet Mikke omtrent med en gang. Jeg er så ufattelig fornøyd med lille Mikke. Jeg håper at han er fornøyd med sin familie, han også!

10.12.2006

Tilbake fra hestestallen

Dette var en gøy helg. Vi var i Sverige og møtte Mikkes kullsøsken. I tillegg fikk Mikke treffe mange andre dyr deriblant katter, hester, høner, mennesker, ender, osv. Mye hestemøkk fikk han også spise. Han fikk sin dose med traktorlyd og disellukt. Og et par meter pølsespor på en våt åker. Dagen før bildet ble tatt snuste Mikke disse hestene med snute mot snute. Han ble faktisk vant til de ganske fort. Det var verre med traktor. Med hester i nærheten var det ikke noe problem å oppnå bra kontakt med valpen. Dette ser man tydelig fra bildet.

Søsteren til Mikke var imidlertid veldig godt kjent med traktoren. Det er Osca som sitter inne i traktoren. Etter kanskje 10 minutter med trening med traktorlyd da Maria kjørte den frem og tilbake og flyttet høy til hestene, ble Mikke helt rolig med denne lyden og traktorkjøringen. Jeg håper at noe av dette kommer til å sitte igjen inne i hans lille hode. I bildet sitter Osca inne i traktoren og tar livet med stoisk ro.

Alle Mikkes søsken var veldig pene, de lekte med hverandre på en fin måte og det oppstå ingen store krangler. Mikke var noe reservert i å begynne med, men han jobbet seg godt inn i flokken og da vi samlet på lørdags kveld på manesjen var Mikke ivrig og rask med å ta opp leken med sine søsken. De lille pølsesporene som ble lagt ut, var jo raskt oppspist ;-). Vi fikk bekreftet at en rottweiler spiser ivrig kjøttboller på en åker. Alle valpene fungerte normalt i så måte.

Bilturen frem og tilbake var noe over 60 mil til sammen. Mikke liker godt å kjøre bil og det er bra.

Jeg retter en kjempestor takk til Maria Winberg (http://www.stuterimw.com/) for initiativet for denne samlingen. Takk også til de dyktige instruktørene, Per og Therése, fra Kennel Adius (hvor Mikkes far, Adius Olsson, kommer fra). Og selvsagt takk til alle som var med for en fin og hyggelig helg. Dette var noe som Mikke trengte og fikk mye god miljøtrening av!

Flere bilder fra treffet fins her: Marias bilder.

11.12.2006

Ikke rør

Det at hunden ikke skal ta et eller annet kan trenes inn på så mange ulike måter. Jeg bruker klikker og forsterker det at hunden gir opp. Altså akkurat ved det tidspunkt at valpen trekker seg litt tilbake fra det han ønsker å få, klikker jeg og belønner. Normalt trenger vi ikke mange repetisjoner at valpen skjønner hvordan den fortest får tak i en godbit. Da dette funker, setter vi denne atferd under stimulus kontroll. Stimulus kontroll betyr at hunden gjør et eller annet kun og bare kun når kommandoordet er gitt. Altså under det vi kaller diskriminerende stimulus.

Videoen som vi tok om Mikkes trening, er ikke den beste, men den forhåpentligvis demonstrerer hvor raskt en liten valp skjønner poenget. Altså så fort han gir opp, så får han det han ønsker. Først måtte jeg holde hånden lukket, men så kunne jeg bruke en åpen hånd uten at Mikke prøvde å ta godbiten fra meg.

Denne type trening kan også brukes til å lære valpen å ikke bite hender (eller noe annet). Se video.

12.12.2006

Traktor

I Sverige fikk Mikke en ypperlig anledning til å bli kjent med traktorlyd og traktor i bevegelse. I dag fikk jeg se litt av resultat fra denne lille miljøtreningen.

Vi var på tur i skogen da det plutselig dukket opp traktor i nærheten. Mikke var løs og jeg begynte å iaktta ham. Hans første reaksjon påminnet meg om det han viser da Raija kjører hjem fra jobben med sin egen bil. Mikke kjenner igjen denne lyden og vil så absolutt løpe til bilen for å hilse Raija imens hun kommer ut av bilen.

Nå skulle Mikke så absolutt løpe til traktoren, antagelig for å hilse både Maria og Osca som etter hans mening skulle snart komme ut av traktoren. Jeg måtte ta Mikke i kobbel for at han ikke skulle forsvinne fra meg mot traktorlyden.

Ja, vi fikk igjen bekreftet at trening hjelper.

Så dum kan jeg være

Jeg vet så inderlig bra hvor effektiv klikkeren kan være. Enda har jeg latt være å seriøst bruke den for å lære Mikke å ikke bite verken sofa, mine hender, mine klær, eller ja nesten hva som helst. Men i kveld bestemte jeg å gjøre dette. Dette fungerte bare såååå bra, at det er enda en mirakel.

Så dum kan man være. Shit happens and all that ...

Jeg satt på sofaen og så på TV, hadde en del godbiter foran meg samt klikkeren i hånden. Jeg provoserte Mikke (som om han trenger noe provosering) til å bite mine hender, lot han ha hånden min i sin munn, men akkurat da han skulle slippe taket, eller først da jeg følte mindre trykk fra hans valpetenner, så klikket jag. Han slapp taket for å ta imot sin godbit. Etter ca. 7-10 klikk var saken så godt som i boks. Helt tydelig så han begynte unngå å ta min hånd i sin munn, enda jeg provoserte han nå ganske mye.

Hvorfor i all verden har jeg ikke gjort dette 3-4 uker siden.

Jeg vil ikke ta en ny video om dette, men de som er interesserte kan se et tidligere opptak som demonstrerer dette. Denne videoen er ikke akkurat om biting i hendene, men ideèn er den samme.

16.12.2006

Trening i dag

Vi var i skogen i dag igjen. Fint vær, ca 0 grader og sol. Vi gikk først en bra tur, hørte en elg rusle sin vei, Mikke luktet den reiste bust og bjeffet som en elghund.

Men så trente vi melding. Dette var den andre gangen vi trente melding, sist gikk det bra med de første fasene. I dag begynte vi med full melding, uten å kjøre de innledende faser. Mikke kan meldingen, men det blir noe før fristende å bli igjen hos figurant (som hele tiden er en kjent person, dvs. Raija). Hunden blir altså hos figurant og først etter noen tids venting returnerer den til meg. Men da i full fart og den har absolutt ingen problemer i å ta bittet helt til meg og levere det til min hånd.

Jeg venter ganske, men ikke helt passivt da Mikke blir igjen hos figuranten. Tankegangen er å la valpen velge det riktige å så forsterke dette. Valpen rusler litt rundt der men etter 20-40 sekunders venting tar den bittet, setter i gang full gallop og løper til meg. Etter å ha levert bittet får den løpe tilbake på påvisning. Påvisning forgår også i meget rask tempo.

Jeg tror jeg må bare smøre meg med tålmodighet og la valpen lære at den raskeste veien til belønning vil hele tiden være å bringe bittet til meg for så å løpe tilbake til figurant og belønningen.

Men, bortsett fra en enda treningsøkt, gikk alle meldingene bra sånt sett at hunden gjorde alt riktig, om man ser bort fra den lille ventingen. I et tilfelle var det en elg igjen som ødela for oss. Mikke hadde akkurat kommet til figurant og apporterte bittet da vi hørte elg i nærheten. Mikke fikk tydelig overvær fra den også og bjeffet med bitt i munnen, reiste bust og begynte å rase mot elgen (4 mndr gammel, men allerede en tøffing, altså). Valpen stoppet opp etter ca 10 meter og returnerte til figurant. Jeg bestemte å avbryte øvelsen der og da, fordi jeg visste ikke hva elgen hadde tenkt å gjøre. Den forsvant dog sin vei.

Summa summarum, jeg er fornøyd, dette kommer til å gå bra. Vi trenger litt flere treningsøkter, om været holder seg så i løpet av en måned skal dette gå som smurt.

17.12.2006

Mikke i farta

Det var treningsdag i dag igjen. Vi tok med oss kamera for å forevige Mikkes formidabel fart både i treningen og ellers i skogen. Problemet med fotografering er jo det man også ønsker å fotografere: valpens fart og iver. Noe fikk vi allikevel til.

I går ble Mikke igjen hos figuranten etter å ha tatt bittet, før han returnerte til meg. Det gjorde han i dag også, men i mye mye mindre grad. Dette beviser at om man er tålmodig, venter "ut" hunden og lar ham å velge det riktige, skaper dette læring. De siste øktene i dag var godkjente, Mikke egentlig snudde nesten med en gang.

Det som var den største fremgangen, var at nå ble vi figuranten et par ganger gjømt helt fra valpen. Tidligere har jeg brukt synlige figuranter.

Første gang stoppet Mikke opp, så på meg men så fortsatte den, fikk overvær og gjorde et funn. Kjempebra. Den andre gangen var han ikke i tvil, bare raste sin vei, tok bittet og satte i gang løpinga i full fart mot meg. Der var jeg på kne, pekte med kameraet mot Mikke, og i det blitslyset gikk av, åpnet Mikke munnen og bittet fløy sin veg. Dette ser man i bildet ved siden av. Men da jeg løftet blikket fra kameraet satt Mikke allerede foran meg med bitt i kjeften. Jeg rakk ikke engang å se ham å ta opp bittet igjen, så rask var han. Er han god eller er han god? Jeg er i hvert fall meget fornøyd. Mikke har atter igjen demonstrert til meg hvor viktig det er å trene inn apporteringen før man begynner med meldetrening.

Før vi satte i gang treningen, gikk vi en passe lang tur. Mikke hadde sin vanlige fart gjennom hele turen. Det andre bildet viser hans fart. Slik er han normalt i ca. 30-40 minutter da vi spaserer i skogen. Da vi kommer hjem, får han sin mat og så omtrent kollapser han og sover et par timer.

Jeg tror jeg må snart

få bruke ukjente figuranter
begynne med sportrening

Bare snøen uteblir og vi får fortsette å trene barmarksøvelser.

Jeg er bare så fornøyd med min lille hund!

18.12.2006

Mikke blir mer voksen

Jeg lekte med Mikke i dag tidlig. Han begynte å vise sine tenner i mens vi lekte og igjen tenkte jeg at jeg skulle ta bilde av hans små valpetenner, som begynner å se så latterlige ut. Og der var det et merkelig hull i underkjeven. Den fremste av de to fortennene i underkjeven var borte. Dette var den venstre av de to, den andre sto skeivt den også.

Jasså, gutten har begynt å skifte tenner. I går kveld tenkte jeg, da jeg satt på sofaen med Mikke "next to me", at så rolig han er blitt.

Det at hundevalper endrer sin atferd i samme takt med skifting av melketenner, har jeg en egen teori om. En teori, som jeg ikke husker å ha lest noe sted eller hørt fra noen annen. Jeg tror at der ligger mange ulike årsak at valpen bruker sine skarpe nåler så flittig, når den er liten.

For det første er det at den er så liten. Altså må den bruke alt den har for å sikre seg de nødvendige ressurser den trenger for å overleve. Den trenger også alt den har for å forsvare seg. Denne delen hører med i Darwins evolusjonsteorien, tror nå jeg.

Den andre delen er mer operant. Altså da valpen skifter tenner, må det jo gjøre vondt å bite å herje på samme måten som den har gjort da den var liten, dvs. enda mindre. Dette vil naturlig forminske valpens iver i å bite så flittig.

Sikkert der fins en masse andre årsaker også.