Strandsmedjans Osko, aka. Mikke

Del 2

18.11.2006

Biting

Mikke har helt tydelig og for noen dager nå blitt mye "snillere" med sine valpetenner enn før. Han tar mye mer kontakt og vil ha mye mer kos enn før. Klart han har fortsatt sine perioder med "vold" og herjing men jeg ser nå en slik utvikling som jeg ønsker. Han blir en bra gutt!

Som en liten sammendrag om hva jeg tror har vært årsaken at han nå begynner å vise seg snillere tendenser enn i begynnelsen, prøver jeg her med en stikkordsliste

genetisk arv. Mikkes foreldre er temperamentsfulle, men snille voksne hunder.
oppdretteren. Jeg er blitt mer og mer overbevisst at Strandsmedjans Kennel (Maria & Søren) har gjort en bra jobb med valpene. Det har Bonnie (moren til Mikke) sikkert gjort også
det vi har gjort hjemme

jeg har tydelig sagt fra at jeg aksepterer ikke biting av hendene mine. Noen ganger har jeg måtte gjøre dette på en mer kraftfull måte enn jeg hadde ønsket, men det måtte til.
bruk av time-out når man ellers skulle ha måttet bruke vold. Altså isteden for vold satte vi valpen bort, eller isolerte den fra resten av oss.
mye kos når han har vært imottakelig for det, spesielt på operant måte - altså handlig skal ha konsekvenser og man skal etterstrebe etter å gi den ønskede atferd positive konsekvenser. Bry ikke så mye om de ikke-ønskede handlinger, men noen faste grenser skal valpen oppleve og erfare.
mye mosjon og andre aktiviteter
klikkertrening av enkelte ferdigheter (sitt, dekk, innkalling)
alt annet med litt blandet bondevett, kunnskap og kjærlighet

Bur

Jeg hadde en interessant diskusjon om bur i internets news (no.alt.hunder). Jeg vil her repetere noe av det jeg skrev, fordi jeg ønsker å bringe tanker om bruk av hundebur videre:

Jeg har full forståelse for bur. Spesielt i vårt arbeid innenfor redningshunder. Men jeg har ikke så stor forståelse for bruken av bur som en løsning på hundens atferdsproblemer. Dette blir buret også brukt for. Og jeg synes det er et (atferds)problem om en hund ødelegger ting og tang rundt seg så fort den ikke ligger i et bur.

I redningstjenesten spesielt men også mer generelt blir vel idagens hunder "buret" i biler så mye at de allesammen etterhvert kan ligge trygt i et bur da de må. De fleste roer seg ned der, men dessverre ikke alle.

Om buret er og forblir det tryggeste stedet for en hund, ja, da vil den søke seg dit så fort den blir sliten, føler seg usikker, er redd o.l.. I disse tilfeller kan altså burdøren stå hele tiden åpen. Da fungerer buret som hundens "trygge sted". Om døren blir lukket igjen, da er hunden stengt ut fra resten av sine omgivelser. Dette skal etter min mening en hund tåle, men IMHO bør ikke brukes som permanent løsning til atferds- eller andre problemer i hundehold.

Bur bruker jeg stort sett kun i bilen. Mine hunder skal kunne plasseres hvor som helst uten at jeg trenger å være redd for skadene de eventuelt forårsaker. Dvs. hunden skal kunne bli igjen på hotellrom, lugarer på ferger, fremmede hytter, osv. uten videre og uten bur. Dette kan han (Mikke) altså allerede i dag (han legger seg til å sove).

20.11.2006

Innkalling, sitt og dekk, og så apportering

Sitt og dekk er i boks. Sitt-opp fra dekk må vi jobbe litt mer med, men ellers funker disse tålelig bra. Innkalling funker som hakka møkk! Siden jeg skjerpet meg, valgte bedre forsterkere og trente blandt mindre konkurrerende påvirkninger, begynte innkallingen virke utrolig bra, ja, nesten 100% nå. Dette er jeg virkelig fornøyd med.

I dag regner det ute. Vi fikk allerede gjort vårt spasertur. Målet var en inngjerdning, hvor det pleier å være hester. Vi gikk dit men så ingen hester der, så vi gikk tilbake igjen.

Pga. regn, trener vi inne i dag. Jeg tenkte å vente noen uker til før jeg skulle begynne med apportering, men pga at de andre ting vi har trent har gått så bra, begynte vi med apportering. Den trener jeg med tilbake kjeding, altså den siste delen først. Det gikk sånn midt i treet, men ikke bedre. Mikke griper og leverer og jeg kan slippe tak fra apporten uten at han lar den falle på gulvet. Men han ville ikke ta apporten opp fra gulvet. I stedet for det interesserte han i mine fingrer som sikkert luktet pølse. Men vi fikk begynt og nå går det bare den ene veien. Om et par dager vil vi ha apporteringen inne. Da blir det gøy. med kontaktøvelser og fri ved foten.

I løpet av uken må jeg huske å ta ham til veterinær for å bli vaksinert mot valpesyke.

21.11.2006

Flooding

Flooding er en teknikk innenfor psykologien som man forsøker å få pasienten til å bli vant til noe denne er redd for. Flooding er noe kontroversiell behandlingsmetode, og jeg vil ikke anbefale at den brukes med hunder. Ikke uten kunnskap og erfaring. I dag ble denne behandlingsformen brukt med Mikke. I utgangspunktet var dette ikke min mening, men det ble nå bare slik.

Vi bor så pass landlig at huset vårt er ikke knyttet til det kommunale avløpsnettet. Vi har egen septiktank som må tømmes av og til. I dag kom det en svær tankbil for å tømme tanken. Jeg skulle ut med valpen slik at han skulle bli vant til slike svære kjøretøy. Alt gikk for så vidt bra inntil de skulle begynne suge dritt opp fra tanken. Samtidig at det kom en illelukt uten sammenligning, gikk turtallet opp i bilens svære dieselmotor. Det regnet, bilen hadde alle lys på, den hadde tom. blinkende lys på taket. Motoren knurret kraftig og det luktet slik at jeg holdt på å kaste opp. Da ville Mikke også løpe sin vei men den stå i bånd og kom ingensteds. Jeg la ham bare sitte der og iakttok ham. Etter hvert roet han seg ned og kom til meg for å få litt støtte i situasjonen, og da koset jeg litt med ham. Så gikk vi rundt huset og nærmet bilen fra motsatt side. Der lukta det ikke så forferdelig, men både lyd og lys effektene var der fortsatt. Mikke satt nå helt rolig og bare så på tankbil. Da tømmingen var ferdig, kom sjåføren til oss og Mikke fikk hilse ham ordentlig. Han var en snill mann og hadde god kontakt med hunden. Da bilen kjørte sin veg, ville Mikke ivrig løpe etter.

Jeg tror at flooding gjorde det den skulle gjøre. Allikevel, det er godt å vite at om man bruker flooding, då bør dyret utsettes på påvirkning så lenge det roer seg ned. Om ikke, kan flooding ha en motsatt effekt, altså kan skje sensitisering. Da blir dyret (eller pasienten) mer redd for påvirkninger enn den var fra før. Mikke viste med sin varemåte og med sin iver å løpe etter, at ham kom over sin redsel.

22.11.2006

Flooding revisited

Som bestilt ankom søppelbil til oss i dag tidlig, akkurat da Raija skulle ut med Mikke. Dette var interessant fordi hvis i går dagens behandling med flooding ga resultater, da ville Mikke være stort sett nonsjalant i situasjonen. Det var han også! Jiihaa! Han skal bli en bra gutt.

Mikke hadde nok vist litt interesse i søppelbilen, også denne gang det var en svær bil og lyden fra dieselmotoren var kraftig. Men interessen var ikke mer enn er normalt. Og disse bilene kjører helt opp til huset vårt, slik at avstand til valpen blir ikke mange meter.

Som et eksempel hva flooding kan brukes til, kan jeg ta opp hunder som er redde for trappegang. Noen hunder nekter plent å gå trapper verken opp eller ned. Om man ønsker å bruke flooding med slike hunder, kan man gjerde inn to, tre trappetrinn, putte hunden innenfor gjerdet og la den være der så lenge den roer seg ned. Altså hunden kommer ikke ned eller opp, den kan ikke flykte. Da den stakkars hunden må på sett og vis begynne å leve på trappene, vil redselen avta. Som sagt, om man begynner med flooding, må man holde så lenge til at vedkommende roer seg ned, ellers er faren at man bare forsterker redselen. Det oppstår da klassisk betinging (emosjoner betinger seg villig klassisk). Altså ved å bli (eller å være) redd kommer man seg til trygghet, dermed vil redselen bli forsterket. I klassisk betinging er det slik at jo flere repetisjoner desto sterkere assosiasjon, samt jo sterkere ubetinget påvirkning desto sterkere assosiasjon (dvs. betinging).

Han tok det som et ekte mannfolk

Vi har vært hos veterinæren. Mikke fikk et Norsk pass. Og vaksine mot valpesyke, parvo, rabies og noe mer. Til sammen to sprøyter, men det gikk så fint så. Ikke sa han et ord, ikke pipet han heller.

Om fire uker skal vi ta en ny rabies vaksine, og så om fire måneder skal Mikke testes om han har utviklet motstoffer mot rabies. Hvis ja, da får han seg en ferie i Finland til sommeren.

Forresten, veterinæren undersøkte hele valpen, brukte stetoskop og alt. Det er ingenting som feiler Mikke, han er i bra form. Han sjarmerte både den unge veterinæren og dama som sto bak skranken og tok imot oss. Dama bare måtte komme og hilse Mikke, hun kom til og med til behandlingsrommet for å holde Mikke selskap. Hun var så pass ung og pen at det måtte være Mikke som interesserte henne ;-). Kan ikke tenke meg noe annet - men håpe kan man jo alltid.

24.11.2006

Og så var det apportering...

... som er i boks! Jippii, Mikke har gjort sine første apporteringer i dag, og det ble mange slike etter hverandre, uten en eneste som feilet. Riktig nok skjer dette fortsatt inne på kjøkken og med den samme gjenstanden og meg sittende akkurat på samme stol, men dog. Det var bare noen få dager siden jeg begynte med dette, se her!

Jeg innrømmer at det var noe vanskeligere enn jeg trodde. Vi måtte begynne helt fra det stadium at Mikke bare smakte apporten for at atferd ble forsterket. Derifra shapet jeg atferd gradvis til det korrekte, først ved å la han smake på apporten fra lavere og lavere, så å løfte opp den fra gulvet og nå til sist at han må hente den til meg da jeg kaster den noen meter fra oss. Apportering kan du se her!

Det kreves fortsatt bare at apporten blir levert inn in min hånd for å bli belønnet. Om noen tid må jeg begynne generaliseringen. Spørs hva som bør generaliseres først, stedet hvor trening skjer, eller selve apporten.

Men for å være 12 uker gammel og være så godt som 100 % sikker i innkalling, å kunne sette seg på kommando, å dekke og apportere, gjett hvem som er fornøyd! Jeg har møtt ekvipasjer som har jobbet med apportering i et år uten at den virker. Vi klarte dette i 3 - 4 dager! Å være konsekvent, bruke positive, operante metoder og vite hvordan man shaper frem en atferd, det er nøkkel punktene her.

Nå tror jeg vi bruker litt tid til generalisering av alle øvelsene før vi begynner med fri ved foten. Innkalling er nok generalisert allerede, den.

29.11.2006

Generalisering av apporteringen

Det er gjort. Mikke apporterer nå nesten hva som helst. Ostehøvler, apportbukker, klikkere, papirbiter, osv. Igjen, utifra mine erfaringer med f.eks. Jekku, hadde jeg forventet en raskere generalisering enn vi fikk til. Jeg er ikke vant til valper! Jeg antar at valper generaliserer ting saktere enn voksne hunder. Hunder, som er blitt opplært til å lære. Men dette gikk jo for så vidt greit. Det tok kanskje 5 minutter og da var det gjort, da ville Mikke apportere alt jeg kastet og kommanderte.

Det hva jeg liker best er at han biter ikke gjenstander da han apporterer. La oss håpe dette forblir slik. Jekku knuste nesten alt han apporterte.

Nå jeg så skulle demonstrere dette til Raija og kastet min lommebok, ville Mikke selvsagt først eie den og skulle løpe til sin madrass. Antagelig for å se om det var penger i den. Men enten fordi jeg kommanderte på nytt han til å apportere, eller fordi han luktet at lommeboka var tom, så returnerte han den til meg. Jeg fikk den tomme lommeboken og Mikke en liten bit av pølsa.

Problemer med godbiter

Det har oppstått et par småproblemer med alle disse godbitene jeg bruker i treningen.

Jeg har litt vanskelig å ta godbitene til hensyn da jeg fòrer Mikke. Altså har han nå for et par dager fått for mye mat i seg. Dette ble tydelig da han plutselig ikke ville spise all den maten han fikk i fòringstidene sine. Jeg bestemte å kutte ut et måltid og så gå ned i mengden av fòr. Men jeg vet ikke helt hvor mye jeg bør gå ned, så jeg bruker skjønn. Jeg må bare se at valpen er sulten nok men ikke for sulten. Tror det går bra.
Salt. Å bruke pølse-light, altså en eller annen form av lettkalorì pølser som godbiter, hjelper meg å kontrollere kaloriene han får i seg, men han blir tørst av alle pølsebitene. En hel grillpølse (brukt i små biter) er ganske mye mat for en liten valp og den inneholder ganske mye salt. Fins det usaltede pølser? Om noen som leser dette vet hva man kunne bruke som (gode) godbiter, og som ikke inneholder salt, vær så snill og gi meg en beskjed. Alle ideène er velkommen.