Gamle ord og uttrykk Av Svein Ernstsen
 
 
Allodial fritt
Anno Die & Loco Ut Supra år,dag og sted som foran nevnt
Akkviesere la bero med, være tilfreds
Alen lengdemål, ca. 62,8 cm
Amtmann vanlig betegnelse på den øverste sivile embedsmann i lokalforvaltningen fra eneveldet i 1660 fra til 1919.Deretter kalt fylkesmann.
Anker hulmål, 1/3 tønne = ca. 38 liter
Aparte særskilt
Arvelodd den del av arven som hver arving tilkommer
Autorisasjon godkjennelse
Bai tykt,grovt og løsvevd ullstoff i lerretsbinding, loddent på den ene siden, og glatt på den andre.
Bandhake redskap til å sette vidjebånd på kjørler, kar og tønder.
Benkedyne flat og lang pute til å legge på en benk eller et sete.
Besværing pålegg, plage
Bileggerovn jernovn som var lukket ut mot rommet, og hadde ilegg fra et tilstøtende rom.
Blår korte grove trevler av hamp eller lin som er blitt skilt ut ved heklingen.
Bile stor tømmermannsøks, flatslipt på den ene siden.
Bolt jernstykke brukt i strykejern
Bommesi forskjellige diagonalvevde bommullsstoffer.
Bonnet seilduksstykke som skjøtes til underliket på et seil, slik at seilet raskt kan gjøres lengre eller kortere med skiftende vindforhold.
Bordring metallring, ofte av messing, med eller uten føtter, brukt på bordet under fat, gryter o.l.
Bosklede sengeplagg nærmest sengehalmen / sengeteppe
Branket skadet
Brannfot jernstativ, oftest med tre bein, til å sette gryter o.l. på
Bre brist
Bremerlerret lerret fremstilt i Bremen
Brum polert eller metallbelagt
Brusten sund, ødelagt
Bryllupsgjerd se heimfølge
Bunkesop den nederste bonetten, som sopte over bunken (lasta), også kalt flaksop
Bygdefar Et slags kooperativ (brukt ang jektefarten)
Bygsle leie jord mot avgifter
Borergods gjenstand laget av en såkalt bønhase, en fusker i håndtverksfaget
Cannifas grovt, toskaftet ubleket stoff av hamp, halvlin eller bomull
Citere saksøke
Contentere tilfredsstille, fornye
Dannemann betegnelse brukt på aktværdige/hederlige menn
Datum ut supre dato som ovenfor
Desidere avgjøre, bestemme, avsi dom
Dragkiste kommode
Dreiel oppr. en treskaftsveving, materialet var som regel lin eller bomull
Dørslag såld, sikt
Etatsråd embetstittel eller honorær tittel som gav høy rang
Fang tre-, jern-, forråd, medler, materialer , jfr. tilfang
Favn lengdemål, gjerne regnet som 3 alen, ca. 1,9 m
Fembøring båttype, også kalt femrømming. Hadde 5 par årer og fem rom
Fell "sovepose", teppe, gjerne lagd av saue-,rein- eller bjørneskinn
Ferdesbåt sannsynligvis en skyssbåt
Festerøl gjestebud ved forlovelse
Finneskje trolig en skje lagd av reinshorn eller sølv
Fjerdingskar tønnemål, lik 1/32 td.
Flak vantette luker av bord som ble lagt over fiskelasten
Flaskefõr treskrin med flere rom for oppbevaring av brennevinsflasker
Fogd kongelig tjenestemann, var bl.a. ansvarlig for oppebørsel av alle skatter og vagifter
Fogderi fogdens embedsdistrikt
Forlodds for utlodding av boet
Fyrbekken metallbeholder/fat til oppbevaring av glør,brukt til oppvarming av mat og drikke (fyrfat)
Føderåd Ifm. arv eller salg av gården stilte som betigelse at man skulle være føderåd, (ha rett til å bo der og få mat der)

Vanlig innhold: Brensel, fór og stell av noen dyr, stell og pleie i alderdom og sykdom, rett til å dyrke en teig så lenge helsa rakk.

Galon tykk snor som var flettet, kniplet eller vevd, av silke, ull eller bomull, brukt som dekorasjon på klær og møbler
Gangvad også kalt kveitevad, kort, grovt kveiteline
Gjømmer halvoksen sau som ikke hadde hatt lam første året
Grind innhengning for krettur, brukt i kombinasjon beiting/gjødsling
Grindstaur jernstaur, spett, brukt til å lage hull i jorda der en skulle sette ned grindstokkene
Grunnfrelse i Nord Norge ofte brukt om den avgift jordeieren tok for leia av grunn til rorbuer og hjeller
Grundslo den del av fiskelina som forsene er festet til
Grúnder grunnlegger av forretningsvirksomhet
Gydt støpt
Hadde hank på gryte eller kjel
Hane ung gjeit på alderstrinnet mellom kid og killing
Hjemgjeld selvforskyldt tap eller skade
Hjemmefølge materiell utrustning som en person fikk hjemmefra ved giftemål
Hodevannshus luktdåse av edelt metall
Holk laget trekar med lokk
Hovmann fullmektig, skrivekar
Hårsime tau eller reip, brukt bl.a. til håkjerringline og til tauverk i båter
Inderst husmann uten jord
Intrader inntekter, som oftest brukt om offentlige inntekter
Kaffa plysj-aktig stoff med glatt bunn og opphøyet mønster
Kammerduk opprinnelig et fint, lerretsvevd linstoff fra Cambray. I nyere tid ofte lin blandet med bomull, også ren bomull
Kale grovt tau eller snøre
Kande hulmål, ca. 2 liter
Keip trekloss på båtripe, tilskåret som en vinkel til å legge årene i
Keipnavar bor av middels størrelse, brukt når en  skulle feste keiper på båten
Kirkegang avgift til presten ved innføring av barselkvinnen i kirken etter fødselen
Kirsey grovt, løst, kypervevd ullstoff, først framstilt i Kersey
Kji unge av geit
Klede fellesord for importerte ullstoffer
Knape person i lokalmiljøet lilhørende den økonomiske overklasse. Kunne f.eks. være en jekteskipper/bondehandler
Kollet uten horn
Konferensråd kongelig rådgiver
Kordel tau,trosse til skipsbruk ( del av en flettet trosse )
Korg grakse
Korntiende avgift til konge, prest og kirke ytt med 1/10 av det treskede korn
Knapskje sølvskje med en kule i enden av skaftet
Kvartel kar som rommet 1/4 tønne
Kvittanser kvitteringer
Kaare korde, sabel
Lag brukt om det hakk på skjerringen hvor gryta, kjelen o.a. ble hengt. Antall lag angav hvor lang skjerdingen var
Lagfør gjyldig, lovmessig
Landdrott grunneier
Landkjøp en årlig pengetakst på kornvarer o.a.
Landskyld årlig leie som leilendingen betalte til jordeieren
Leidang årlig skatt utlignet på personer etter yteevne
Likvidasjoner avvikling
Lodd vektenhet, 1/16 mark,= 13,3 gr.
Lysplate metallplate eller skål med lyspipe(r) til å sette lys i
Læst 18 tønner kull, eller 12 tønner korn
Makei ull eller silkestoff med innvevd eller påtrykt blomstermønster
Manggods blandingsmetall, særlig av tinn og bly
Mark vektenhet, 1/24 bismerpund, = ca. 214 gr.
Mark gangbar mynt, 1 mrk,= 1/6 rdl.,= 24 sk.
Markekvige toårig kalv
Mark okse to års oksekalv
Marly nettligninde florstoff av lin, også kalt marleflor og marlin
Melkebunke lavt tre-kar
Moskiett muskett, våpen
Navar bor, Nuel(rødnuet, hornet koe)
Oldermann formann
Ort myntenhet, 1/4 rdl. eller vektenhet, 1/4 qvintin
Ostetiende avgift til konge, prest og kirke ytt med et fast kvantum av hver ku
Pegel pel, rommål på 1/4 pott, = dvs. ca. 1/4 liter
Persil stykke, vareslag, landskyldspecies
Plakat skriftlig meddelelse, brukt om bekjentgjørelse ovenfor den avdødes kreditorer
Plattenslager harniskmaker
Polemits/mettes lerretsvevd glatt stoff
Postelin porselen
Potage-skje stor skje, øse, sleiv
Pralsakt tekstil, visstnok et mønstret, kostbart silketøy
Pro Quota per del
Præpositus prost
Presumere anta
Pund vektenhet, 1/3 våg = ca. 6,17 kg
Pusefe avgift til presten for vielse ( kunne tilsvare 6 skilling)
Rask tynt ullstoff, mest brukt til for eller søgeklær
Rendere beløpe seg til
Rieskål treskål lagd av ei rikule
Risbitt vær en årsgammel bukk
Ristel en loddrett kniv under plogen til å åpne ei fure for plogen
Rysslær russisk rødt lær av kalveskin, garvet med pilebark og insatt med en blanding av seltran og bjørketjæreolje
Rødstue tingstue, politikammer
Salarium honorar
Salsirken lite fat (skål), ble brukt til smør, fett o.l. , ofte skrevet Saltsirken som benevnelse på saltkar
Schletter,K.H.: biskop i Trondheims Stift 1679 - 1688
Segl: stempelavtrykk i voks, lakk eller metall
Seikrok fiskeredskap utformet som en lang stang bøyd i enden. I enden av denne var festet en krok til å kuke sei (fisk) med når den gikk i vannskorpa
Seksring båttype med 3 par årer og tre rom
Sequestration arrest / beslagleggelse
Signat talje, vanligvis treskåren
Signet en slags segl, helst brukt på private dokumenter
Shag grov ullfløyel med lang  lo (plysj)
Skinkevor skinkelerret
1 Skipslæst 5 m3 eller 2,1 tonn
Skjut hoppe, også brukt som skjuthest i betydningen hingst
Skjerding  jernredskap brukt over åpne ildsteder til å henge gryter o.a. på
Skoleholder Opprinnelig klokkeren , etterhvert en lærer som reiste rundt i bygdene og holdt skole i noen uker på hvert sted i skolestuer og eller i hjemmene til folk.
Skuttel fat, tallerken
Slagbåt fartøy, visstnok av jektefasong, var mindre enn tendringen
Smaler sauer, eller fellesbetegnelse på småfe
Smett (smide/smit) tauverk
Sotpanne kar til ovnssot
Sparlaken senge-omheng, ofte av forholdsvis kostbart stoff
Speilbåt båttype, tvert i akterenden
Staldbandsnavar til å  feste fledstokker på slede med, item at  gjøre store hull med
Stakk langt skjørt
Sted smedested, ambolt
Stervbo dødsbo
Stevne sammenkomst hvor jektene fra Nord-Norge møtte fram i Bergen med sine fiskeprodukter
Stoldyne se benkedyne
Strump betegnelse på et smalt og høyt trekar
Sufficant pålitelig, ansvarlig
Tendring ti-året båt, en mindre jektetype
Tomling  et lite beger med tilnærmet halvkuleform
Toppet kvartel toppmålt kvartel, i motsetning til strøket
Trekkpotte thepotte
Trinitas søndag etter pinse
Trondheimsborger handelsmann med borgerbrev i Trondheim
Tvist lerretsvevd bomullstøy
Tertepanne panne til sking av sking av terter
Tønne hulmål, størrelsen varierte både topografisk og artsmessig. For fisk og fiskeprodukter, samt øl og andre flytende varer ble 1 td. = 3 anker = 16 viertels. En annen inndeling var 1 td.= 3/4 amme =  1/2 oksehode = ca. 116 liter. Korntønna i tiendesammenheng, var trolig lik 143,76 liter bygg.
Utferd avgift betalt til presten for holdt begravelse
Utlolning beregning av arvepartens størrelse
Utpuklet med bukler
Utreder den som utrustet fiskerne med det de trengte i sitt arbeid
Vadmel grovt og sterkt, gjerne valket ullstoff
Vidue av lat. vidia, enke
Vindovn fellesbetegnelse på ovner med dør(er) og trekkhull
Vær sekk eller pose av tøy
Våg fiskevekt, 1 våg = 3 pd = 72 merker = 18,52 kg
Villingsnavar bor av middels størrelse
Ålagt brukt om øks
Åtting ( otting ) tønnemål, lik 1/8 tønne = 17 potter = 16,4 l    (brukt mest for fisk og smør )
Åttring båttype, i regelen med 4 rom og 4 par årer. Kunne være større
   
Vanlige forkortninger :  
Bemte. bemeldte
Forn(e) foran nevnte
Ibid. av lat. iidem =  samme sted
Mad. madam = frue
Monsr. forkorting av tiltaleordet Monseigneur = min herre
Mk. merket
Mrk. mark, myntenhet = 1/6 riksdaler
Pd. pund, 1/3 våg = 6,17 kg
Rdl. Riksdaler = 6 mark = 96 skilling
Sk. skilling, myntenhet = 1/96 rdl.
Sr. forkorting av tiltaleordet Seigneur = herre
St. stykke
Td. tønne
Qt.(quintin) vektenhet, særlig for edle metaller = 1/4 lodd
(*) betegner et tegn, muligvis et buemerke