|
|
I dag er miljøforurensning et hett emne. Men når det gjelder gudsbegrepet, som kanskje forurenser mer enn både kull og olje, er det så godt som umulig å få det diskutert i norsk presse. Er det ikke på tide å ta dette fiktive begrepet opp til seriøs debatt? Hadde det enda dreid seg om en eneste gudefar eller gudemor, med alles beste for øyet! Men denne mengden av maktvesener med forskjellig målsetting! Stadig opplever vi hvordan himmelske autoriteter blander seg inn i jordiske konflikter og forpester dem.
I generasjon etter generasjon har menneskeheten sviktet tilværelsen på jord, ved ikke å gi slipp på gudeverdenen. Norge tviholder fortsatt på blasfemiparagrafen, så intet uhøvelig ord skal slippe ut og få folk til å tenke selv. Vi har en ytringsfrihet som tillater oss å mobbe medmennesker nesten til selvmord, men kan ikke fritt diskutere noe så viktig som en eventuell Guds eksistens og hensikt. Det er på høy tid å fjerne blasfemiparagrafen, og la debatten begynne om Norge som sekulær nasjon, og religionenes endelige utgang av politikk og skolevesen.
Religionene har naturligvis ikke all skylden for verdens elendighet. Men menneskene hadde utvilsomt stått hverandre nærmere uten dem. Jødene hadde ikke vært et utvalgt og forfulgt folk, og muslimene hadde ikke trodd Muhammed på hans ord og blitt hysteriske når noen hånte ham. Satanister og selvmordsbombere hadde mistet sitt eksistensielle ståsted. Og ingen kristen president eller general kunne påberopt seg ”Guds ord” som grunnlag for sine massakrer.
Gud er en mann med stor innflytelse i verden, til tross for at han - i alle sine varianter - er skapt av mennesker. Såkalt hellige bøker har ledet menneskene på katastrofalt feil kurs. Men verken prester, politikere eller skolens folk vil innrømme at de baserer seg på et falskt verdensbilde, med rot i gamle profeters drømmer og hallusinasjoner. Også i dag taler høytidskledde menn i kirke, moske og tempel om Gud og sønnene hans, som ustanselig ser ned på jorden og følger hver eneste av oss med argusøyne. Tror de virkelig på det selv? Hvis de ikke gjør det, har de et stort ansvar. De er med på å opprettholde anakronistiske systemer som kanskje mer enn noe annet splitter folkene.
Overtro er det redskap presteskapet betjener seg av når de skal forsikre oss om hvor sannheten befinner seg. Hver dag belæres skolebarn verden over om helt usannsynlige hendelser fra årtusener tilbake. Det fremstilles som sant at de ti bud ble hogget inn i steintavlene etter diktat fra den eneste rette Gud. At en hellig ånd hjalp den unge Maria med inseminasjon av guddommelig sæd, og at Jesus sto opp fra graven - til tross for at han var død - proklameres ved enhver hellig anledning, likeledes at han klarte å fare til himmels uten annen drivkraft enn disiplenes ønsketenkning. Menneskets evne til analyse og logikk, som det bærer med seg i sin genetiske utrustning, neglisjeres totalt.
Gud er en tvers igjennom ulogisk personlighet. Ulogisk er kløften mellom den påstått kjærlige skaper, og den sørgelige, kaotiske virkelighet. Ulogisk at han ikke skapte oss mer fullkomne, når han først holdt på med det, eller gjorde tilværelsen mindre grusom for sine ”barn”. Ulogisk at han er allmektig på den ene siden, men har djevelen på den andre. I Edens hage fremstår Skaperen som både arrig, uforstandig og hjelpeløs, mens djevelen taler fornuftens sak. Likevel har Kirken i alle år tatt avstand fra fornuften, og dyrket den ulogiske gud. Kjettere er blitt brent, fordi de tok opp denne merkelige konstellasjonen, eller satte spørsmålstegn ved en gud som hadde ork til å korsfeste sin egen sønn. Denne grusomme handlingen foretok han for selv å kunne tilgi menneskers ”synd”, et begrep som varierer både med generasjoner og kulturer. Endog dommedag blir tatt alvorlig av vår åndelige elite, dagen da Jesus åpenbarer seg i skyen, og Guds frelste sjeler skal sende alle som har stjålet, løyet, bedrevet hor, eller rett og slett ikke trodd på ham, ned i det glødende helvetet. En dag mange kristne mennesker ser fram til med stor forventning!
En artikkel som denne vil nok i manges ører oppfattes som blasfemi. I virkeligheten inneholder den sunn fornuft som det ikke burde være så vanskelig å få lov til å presentere i media. Men selv i dag er det ytterst vanskelig å få slikt på trykk. Å oppfordre menneskene til å tenke selvstendig og ikke la seg forføre av det religiøse presteskap, er nok altfor farlig for freden i dukkehjemmet.
Det sies at vi bør være tolerante. Men slik toleranse tilslører i stedet for å oppklare. Norske politikere prøver å rekke hånden ut over religionsgrensene og ”godta” alle slags guder, i forbrødringens navn. Det er å svelge kameler. Å bygge bro kan være bra, men fører slett ikke alltid til det bedre. Derimot har det sine fordeler å ferdes på samme vei. Kanskje vil man en gang i fremtiden - etter internasjonal diskusjon om gudsbegrepet - finne fram til en felles filosofi som erstatter urguden og hans etterkommere, og likestiller verdens troende. Det ville være naturlig om FN oppfordret til slik ærlig debatt. Hvorfor ikke et fornuftens år? Så kunne man uten å frykte analysere de gamle tekstene og se om de holdt for logisk etterprøving. Finne ut om troen sto på fast grunn, og om den var verd all den skrekk og gru det skapte å forsvare den. Inntil dette skjer, vil porten være lukket for reelt samarbeid om tidens mange håpløse problemer. De troende vil kjempe, med livet som innsats og suveren forakt for menneskeliv, for sin egen oppdiktede guds mer eller mindre hensiktsmessige bud og målsettinger, og hate de andres.
Toleranse er viktig, men når det gjelder det vi baserer vår tilværelse på, burde vi bruke klar, redelig tale. Forhåpentlig vil ikke nye århundrer løpe forbi, før verdens mektige begynner å bruke sannhet, logikk og fornuft i kommunikasjonen med hverandre.
(April 2007.) |
