Hva er sannhet?

Av Eivind Flå

Blaise Pascal: Sannheten er tilsløret i vår tid, og løgnen står seg så godt at man ikke kan kjenne sannheten igjen, med mindre man elsker den.

Salme 119,160: Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast.

2Kor 13,8: For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten.

I Joh 18,37 sier Jesus i samtale med Pilatus: Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst. I Joh 18,38 stiller så Pilatus det urgamle eksistensielle spørsmål: Hva er sannhet? Hva han ikke hadde tatt høyde for var at Sannheten sto like foran ham. Og selv om han ikke fant noen skyld hos Jesus (Sannheten), så var han likevel med på å slå Sannheten i hjel. Tidligere sier Jesus til noen jøder som sto ham etter livet: Men nå søker dere å drepe meg - et menneske som har sagt dere sannheten. … Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke. (Joh 8 40.45). Dette skyldes at Jesus talte om at den sanne frigjøring dreier seg om å følge ham. Han sa i Joh 8:32: Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.

I Edens hage stilte Den gamle slange og Den første liberale teolog tvil om Guds sanne ord gjennom spørsmålet: Har Gud virkelig sagt? Siden har all bibelfornektende teologi stilt samme spørsmål. Det er som det står i 2Tim 4,4: De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. Den liberale teologi er ikke annet enn menneskeoppdiktede eventyr.

DET SØKENDE MENNESKET

Augustin sa: "Sjelen min finner ikke hvile, før den hviler hos deg, Herre". I Sal 145,18 står det: Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet. For å finne sannheten er det ikke nok å være sannhetssøkende, du må også vite hvor du skal søke sannheten. Mange er på leting, men de søker på feil sted. Hvert menneske som Herren ikke har åpenbart evangeliet for gjennom Guds Ord, er i den sørgelige situasjon som Michel de Montaigne så treffende beskriver slik: ”Menneskeånden famler i mørke og leter i blinde, uten å finne sannheten”. Dette kommer aller klarest til syne i religionene. Buddhisten mener riktignok at Buddha lærer oss veien til sannheten. Muslimen mener at Muhammed har fått åpenbart sannheten fra Allah. Men Jesus sa: Jeg er veien og sannheten og livet (Joh 14,6). Og merk at dette står i bestemt form. Han er ikke en av mange sannheter, men Sannheten. Søren Kierkegaard sier det slik: ”Det er forskjell på sannhet og sannheter”.

I 1Tim 2,4 åpenbares Guds ønske for menneskene: han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Det å komme til sannhets erkjennelse dreier seg om å innse sannheten om både hvem du er og hvem Gud er. I Rom 3 kan du lese den usminkede sannheten om hva som bor i mennesket. Her leser vi bl.a.: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud (v. 10-11). Dette er et budskap totalt på kollisjonskurs med den moderne humanismen som setter mennesket i sentrum og tror på det gode i mennesket.

I Bibelen møter vi imidlertid også et budskap om hvem Gud er. Det står for det første at han bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og heller ikke kan se (1Tim 6,16). Men det sies noe mer, nemlig at Jesus åpenbarer Gud, og at han selv er Gud. I Hebr 1,3 står det at Jesus er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, det vil si at Jesus forklarer Gud. Ja, Jesus er selv Gud åpenbart i vår verden! Skal du derfor lære Gud å kjenne så kommer du ikke utenom Jesus. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg, sa Jesus (Joh 14,6). Er du en sannhetssøkende? Søk da hvor sannheten er å finne – hos Jesus!