Av Eivind Flå
Islam
er den yngste av de store verdensreligionene, (Muhammed ibn Abdallah døde i år 632
e. Kr.) men utenom kristendommen, er det den største. I følge David B. Barrets statistiske beregninger har det totale antall
muslimer økt fra 200 millioner i 1900 til 1,039 milliarder i 1994. (I 2002 er
det trolig ca 1,2 milliarder muslimer). Dette er en økning på ca 500% på under 100 år. Hva tror så disse 18 % av jordens
befolkning om Jesus og de sentrale punkter i den kristne tro? Dette er viktige
spørsmål å få klarhet i, dersom en skal få en rett forståelse av forholdet
mellom islam og kristendom.
Store
kontraster
Koranen
sier: «Det er ingen Gud uten Allah, og Muhammed er hans profet». Bibelen
sier i begynnelsen av de ti bud: «Du skal ikke ha andre guder foruten meg».
Videre i Ap.Gj. 4,12 kan vi
lese: «Og det er ikke frelse i noe annet navn; for det er heller ikke noe
annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli
frelst». Det er umulig å forene disse to skriftsitater. I begge tilfeller
gjøres det krav på absolutt sannhet, og i begge tilfeller gjøres det krav på at
man er alene om den absolutte sannhet.
Muligens
kan Koranens Allah og Bibelens Gud filologisk sett være beslektet, selv om noen
også betviler det, men det er noe helt annet enn å si at innholdet i begrepene
er de samme. Når det gjelder rammen rundt islam og kristendom er det en del
likheter, men selve bildet er totalt forskjellig. En har sagt det slik: «Når
vi sammenligner Koranens lære med den kristne lære, oppdager vi at forskjellene
mellom de to for største del egentlig består mer av hva Koranen benekter enn
hva den bekrefter».
At
islam på en og samme tid står kristendommen så nær og er den så uendelig fjern,
er også det egentlige problem for Kristusforkynnelsen
i den muslimske verden. Både kristendommen og islam er monoteistiske. (Dvs. at
man tror på bare én gud.) Ellers brukes det ofte samme terminologi i Koranen og
i Bibelen for å beskrive Gud og det guddommelige. Som følge av mange av disse
ytre likheter har mange forsøkt å bygge bro over det som skiller kristendom og
islam.
Ytre
sett er det en del likheter mellom islam og kristendom. Disse ytre likheter
kunne vi godt sagt en del om, men jeg vil her konsentrere meg om forskjellene.
Det er min påstand at kristendom og islam i sitt vesen dreier seg om to
motsetninger. Når det gjelder rammen rundt islam og kristendom er det en del
likheter, men selve bildet er totalt forskjellig.
Islam
en blandingsreligion
Så
vidt vi vet, kunne Muhammed verken lese eller skrive, men han hadde på sine
reiser snappet opp en del fra både jødedommen og kristendommen. Islam er på
sett og vis en blandingsreligion. Du finner i Koranen litt fra arabiske
religioner, litt fra østlig mystikk og en god del, ofte misforstått, fra GT og
NT. Dette er noe av utgangspunktet for at muslimene vet en del om
kristendommen. Muslimene mener at Gud først åpenbarte seg for jødene, deretter
for de kristne. Men den endelige og fulle åpenbaring gav han til Muhammed.
Muslimene mener at Allah en gang regnet med jødedom og kristendom. Men nå er
den tiden forbi.
Hovedmotsetninger
mellom islam og kristendom
1)
Islam - en gjerningsreligion
Islam
er en gjerningsreligion som hviler på de fem såkalte søyler. I følge Koranen er
mennesket i stand til å frelse seg selv ved å gjøre gode gjerninger, så lenge
det befinner seg blant de sanne troende. Dette skjer gjennom de fem søyler. De
er som følger:
a) Trosbekjennelsen: Denne lyder: «Det
er ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans profet». Denne trosbekjennelse
er grunnleggende, og gjentas av de troende flere ganger om dagen. Det er det
første som hviskes i øret på et nyfødt barn, og det siste som hviskes i øret på
en døende. Ved denne trosbekjennelsen går man også inn i islamsk fellesskap.
b) Bønnen: Bønn er i islam først og
fremst fastsatt rituell bønn, som krever bestemte ord og handlinger. Før bønnen
foregår en rituell renselse. Ritualbønnen, vendt mot Mekka, blir bedt fem ganger
om dagen til bestemte tider.
c) Fasten: I måneden Ramadan skal man
avholde seg fra mat, drikke og seksuelt samliv fra solens oppgang til dens
nedgang.
d) Almissen: Almissen er en lovfestet
avgift eller skatt på formue og eiendom. Den er på 2,5%,
men man oppfordres til å gi mere. Den skal bl.a. gå
til syke og fattige muslimer.
e) Pilegrimsreisen: En reise til Mekka
skal foretas av alle troende minst en gang i livet, hvis man har mulighet for
det. De fleste av ritene under reisen understreker sammenhengen med Abraham og
Muhammed som begge viste Allah lydighet. Dermed er man ved den religiøse
kjernen i pilegrimsreisen; nemlig lydighet mot Allahs bud.
I
disse fem søyler finner du en stor motsetning til Ef. 2, 8: «For av nåde er
dere frelst, ved tro og det er ikke av dere selv, det er Guds gave». Islam
er et trelleliv. Allah er lunefull, og de kan derfor bare håpe at det går godt
til slutt.
2)
Treenigheten
Koranen
og muslimene benekter kategorisk treenigheten. Dette alene skulle for kristne
være nok til å avvise at muslimene og de kristne tror på den samme gud. For hva
lærer Koranen om treenigheten? Sura 5,73: «Vantro er disse som sier «Allah er
en av tre» Det er bare en gud. Om de ikke avholder seg fra å si dette, skal
slike vantro straffes strengt». Koranen påstår at selv
Jesus benekter treenigheten i en samtale med Allah: Sura 5,116: «Og når
Allah sier: «O, Jesus, sønn av Maria! Sa du til menneskeslekten: Ta meg og min
mor til to guder ved siden av Allah?» sier han være
æret! Det var ikke for meg å tale slik jeg ikke har rett til. Om jeg noensinne
har sagt det, da vet du om det. Du vet hva som er i mine tanker. Hør, du og
bare du kjenner til de siste ting». Ifølge islams lære er Allah den eneste
i absolutt forstand, derfor er all tale om en treenighet i Gud blasfemi. Ja,
det å lære at Gud er treenig er en synd som ikke kan tilgis. Muslimene tror
faktisk at de kristne dyrker flere guder. Dessuten har de misforstått den
kristne lære om treenigheten også på et annet punkt. Muhammed trodde at de
kristne var polyteister (flerguderi), og at treenigheten besto av Gud, Jesus og
Maria.
3)
Islam - en antikristelig religion
Forholdet
til Jesus er det viktigste spørsmålet i møte med religionene. Jesus er omtalt i
fjorten av Koranens surer. Drøyt 90 vers i Koranen
handler om eller refererer til Jesus. Men hvilken Jesus er det som omtales?
I
1.Joh. 2,22-23 står det: «Hvem er løgneren uten den
som nekter at Jesus er Kristus? Dette er Antikristen, den som nekter Faderen og
Sønnen. Hver den som nekter Sønnen har heller ikke Faderen; den som bekjenner
Sønnen, har og Faderen». Ut fra dette vers kan vi trekke den slutning at
islam er en antikristelig religion. Hvorfor? Jo, fordi muslimene klart benekter
at Jesus er Guds sønn. Koranen sier at Jesus var en stor profet. Den sier at
han gjorde mange undergjerninger. Ja, Koranen tillegger undergjerninger som
selv ikke står i Bibelen. Men Jesus var ikke Guds sønn. Sura 4,171: «Allah
er en eneste Gud. Det er fjernt fra hans ufattbare storhet at han skulle ha en
sønn». Koranen misforstår her Bibelens utsagn om Jesus som ”Guds sønn”, og
tolker det dit hen at de kristne mener at Gud hadde seksuelt samkvem med Maria.
Koranen benekter videre Jesu korsfestelse. Muslimene tror at han ble født av
jomfru Maria, og at han levde uten synd her i verden. Men de påstår at Jesus
var for hellig og ren til å bli korsfestet. Jesus fór til Himmelen, og en annen
døde i hans sted. Dermed tar de kjernen ut av kristendommen. For hvis Jesus
ikke døde, er det ingen tilgivelse for synd. Sura 4,156-158: «Og på grunn av
deres forferdelige nedsettende tale om Maria, og fordi de sier: Vi drepte
Messias, Jesus, Marias sønn. Allahs budbringer - de drepte ham ikke eller
korsfestet ham, det synes bare slik. Men Allah tok ham til seg. Allah er den
allmektige og vise». Muslimene benekter i tråd med disse synspunkter også
Jesu legemlige oppstandelse. Dermed benektes det at Jesus er vår frelser. I
dette ligger den virkelige forskjellen mellom kristendom og islam.
Professor
Aksel Valen-Senstad sier i et avisintervju følgende: «Muslimenes
gud, Allah, er ikke den samme Gud som vår, bare at de har misforstått eller
tillagt ham egenskaper han ikke har. Det er en annen gud, en annen eksistens».
At kristne og muslimer tror på samme Gud, kaller Valen-Senstad
«overfladisk, religiøst prat uten kristelig substans».
Teologisk
dreier det seg om to fundamentalt forskjellige gudsbegrep.
Åpenbaringsforståelsen vi møter i Bibelen og Koranen utelukker hverandre
fullstendig. Forskjellen er like stor som mellom liv og død, lys og mørke.
Koranens Allah er en død avgud, som en dag skal vise seg å være tomhet. (Jfr.
Sak. 13,1-2). Abraham, Isak og Jakobs Gud er den eneste som kan frelse. I Jes.
43,11 står det: «Jeg, jeg er Herren, og foruten meg er det ingen frelser».
4)
Synet på den nye fødsel
Islam
er en religion utfra det naturlige menneskes
forutsetning. Den taler ikke om en ny fødsel. Bibelen sier at vi ikke bare
trenger en ny måte å leve på, men vi trenger et nytt liv. Islam har ikke dette kristendommens
anstøt. Derfor er den mer i pakt med menneskenaturen enn evangeliet. I Islam er
det ikke plass for Jesus som Herre og Frelser.
«I
islam er Allah herre og mennesket tjeneren og forvalteren. Det er derfor like
utenkelig at mennesket skulle kalles «Guds barn» i islam som at Allah skulle
kalles «far». Den ene Gud kan ut fra sitt vesen ikke ha en slik forbindelse til
det skapte.» (Gerd Marie Ådna, fra «Mellom
kors og halvmåne».)
Oppsummering
Oppdraget
er det samme, enten det gjelder muslimmisjon eller annen misjon. Matt. 28,
18-20! Nøden er den samme - at mennesker må bli frelst. Men utfordringen og den
kulturelle sammenheng er forskjellig avhengig av hvem du taler til. Muslimene
kjenner Jesunavnet, men de kjenner ham ikke som Frelser og stedfordreder.
Dette trenger vi å formidle dem. Og for dette er vi totalt avhengig av Den
Hellige Ånd. Og uten Jesus kan vi intet gjøre. Det nytter heller ikke å ha all
kunnskap dersom man ikke har kjærlighet. Å drive misjon blant muslimer vil
alltid skje i kombinasjonen mellom kjærlighet og smerte.
Det
er som følge av at islam og kristendom ikke er forenlig vi driver muslimmisjon.
Dersom vi tror på den samme Gud, er det å drive misjon blant muslimer helt
unødvendig. I smertelig erkjennelse av at muslimene ikke kjenner den sanne Gud,
og med nød for at de skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse,
forkynner vi dem evangeliet. Vi elsker muslimene gjennom et aktivt ønske om at
de skal bli fridd fra islams lenker, og bli satt i frihet av ham som engang sa:
«Får da Sønnen frigjort dere da blir dere virkelig fri». Må Herren fri
oss fra at frykten for muslimene hindrer oss i å formidle dem evangeliet. Glem
heller ikke å vise dem respekt i ydmykhet og kjærlighet.