20.8.1998:  Lokaltog til Kongsvinger.  Hadde lest om nyutgave av ARKO-kart (grenseområdet i 1:150.000) i avisen, men dette var helt ukjent på bokhandelen.  Før shoppingrunden var over, hadde regnet begynt å sile.  Vått og guffent innover Finnskogen.  Avstikker til Austmarka for å handle, butikken var fremdeles i drift!  Overnatting på campingplassen på Dragonmoen.  Her samlet en gang alle trekkspillerne seg som tidligere holdt til langs nordbredden av Møkeren, men nå var alt stille og forlatt.

21.8.1998:  Regnet fortsatte å sile ned, så det ble ettermiddag før man kom av gårde.  Pausen på Øyermoen ble avlyst, for der hadde butikken bukket under for den ensidige grensehandelen.  Neste handlemulighet var Torsby i Sverige, og på en lettsyklet vei kom man dit før butikkene stengte.  Overnatting på Bredviken camping for 3. gang - og gjenkjent av vertskapet.

22.8.1998:  Regnet fortsatte å sile ned.  Dagens etappe ble kort - fra teltplassen til nærmeste hytte (ca 50 m).  Siden forble teltet nedpakket.  På campingplassen markerte vertskapet avslutning på sesongen.

23.8.1998:  Våknet til synet av blå himmel - luftspeiling i Värmland?  Hadde tidligere syklet hovedveien sørover på vestsida av Fryken.  Den visste jeg var snorrett og tungt trafikert, så turen ble lagt nordover til Torsby igjen og sørover på østsida.  Fin sykkelrute, litt opp og ned.  Lunsjen i Sunne ble avbrutt av en kraftig tordenbyge, så man lot seg villig friste til å søke ly i en hytte på Kolsnäsuddens camping selv om det bare var midt på dagen.  På apoteket fikk man gjenåpnet sin tette nese, og på postkontoret fikk man sendt de brevene man uheldigvis hadde fått anledning til å skrive. 

24.8.1998:  Endelig en dag hvor man fikk konsentrert seg om å sykle!  Først likevel tilbake i egne spor gjennom Sunne før man fikk svingt sørover på østsida av Fryken. En av veiene fører forbi Selma Lagerlöfs "Mårbacka", men der hadde man vært før og nøt i stedet trafikkstillheten på en parallellvei.  Så kom man inn på "Sverigeleden", de grønne skiltene som forteller at dette er en anbefalt sykkelrute.  Fine veier, moderat trafikk.  Krysset tilbake til vestsida av sjøen og fulgte denne ned til Kil.  Etter en middag utendørs i solskinnet (!), valgte man dessverre sykkelveien og ble dermed lurt på villstrå ved innkjøringen til et veiarbeidsområde.  Med lang erfaring i å håndtere slike begredeligheter tok det imidlertid ikke lang tid før man var tilbake på sporet.  Det ledet fram til Vänern og Bomstadbaden camping utenfor Karlstad.

25.8.1998:  Området mellom Karlstad og Dalsland var helt ukjent mark for meg, så kursen ble satt mot sørvest.  I min ungdom var Sven Ingvars en populær gruppe, og her dukket plutselig stedsnavnene fra de kjente sangene opp på rekke og rad.  Deler av turen gikk på den tungt trafikerte E18, men det var jo intet blivende sted.  Skjønt det var også et faktum at sideveien var forholdsvis kuperte!  I Säffle åpnet alle himmelens sluser seg på vidt gap igjen, så her var det bare å sikte mot nærmeste overnatting.  Den fantes på Duse Udde, men det var litt av en nedtur å ankomne i halvdruknet og gjennomvåt tilstand for å oppdage at resepsjonen var stengt (iflg. åpningstidene skulle den vært åpen....).  Etter en halv time fikk man tilgang til en tørr hytte og en varm dusj - herlig!

26.8.1998:  Farvel til Värmland og inn i Dalsland.  Åmål var første stopp, før jeg visste at det skulle komme en berømt film med navn "Fucking Åmål".  Skiltet sykkelrute inn og ut av småbyen, kronglete men OK.  Så dukket man inn i skogene og over på grusveiene.  Motbakkene ble brattere og lengre.  Med sykkelkart for Dalsland var det lett å finne fram til de mest bortgjemte rutene, men informasjonen om veidekke kunne vært bedre.  Etter hvert fant jeg ut at det var mest grus der type veidekke ikke var angitt.  Dyp grus med innslag av grovere elementer også.  Framme i Dals Lång-Ed var jeg tilbake på gamle trakter, og sykkelveien herfra til Bengtsfors er en av mine absolutte favoritter.  Dels langs den gamle jernbanen, dels langs Dalslands kanal og sjøsystemet.  Og i Bengtsfors ligger også en av mine absolutte favoritter blant verdens campingplasser.

27.8.1998:  Måtte tilbake til Oslo innen kvelden, så her hjalp det ikke at regnet pøste ned igjen og forvandlet dekket på grusveien til lim (feil veivalg, enda jeg visste at alternativet hadde fast dekke hele veien!).  Ved ankomst ferja over Stora Le hadde den opprinnelig svarte sykkelen og de dels grønne, dels fiolette sykkelveskene alle fått samme lysegrå farge.  Sykkelkjedet protesterte mot behandlingen ved å begynne å hoppe over flere ledd for hver omdreining, og verden kunne vært et bedre sted å være.  Det ble mye gåing i motbakkene og urytmisk tråkk på flatene.  Likevel nådde man jernbanestasjonen i Halden, og derfra fikk man plass på et tog til Oslo.

Konklusjon:  Været eller ikke været, for første gang hadde jeg lagt på meg (+3 kg) i løpet av en sykkeltur med full oppakning!