Flyreisen
Vi reiste med Finnair, det var enkelt og greit og ombord i flyet snakket de svensk Det var mellomlanding i Helsinki, og det var enkelt å finne fram til gaten der vi skulle videre til Osaka. Det var i grunnen veldig enkelt så lenge vi visste at vi skulle følge skiltene til "transfer" som viste bildet av to fly, med skråstrek mellom. Flyet fra Oslo til Helsinki var en Embra 170, to stolrader ved hver side i flyet og midtgang mellom, ikke så veldig stort akkurat, faktisk litt vinglete synest jeg det var, men helt greit. I løpet av den timen turen varte så klarte de også å servere oss et brukbart måltid hvor drikke var inkludert.
Etter et par timer i Helsinki bar det videre i et mye større fly, MD11, direkte til Osaka. Ombord i flyet lå det tepper, pute, hodetelefoner og en flaske vann i hvert flysete. Flytiden var 9 timer og et kvarter, og det ble servert to måltider, også her kunne vi velge mellom øl,vin eller brus til maten. Konjakk og lignende måtte vi betale for. Her oppdaget vi forresten at vi lyshårede var veldig i mindretall, av 380 passasjerer var det vel kanskje ca 20 vestlige og resten var japanere.
På turen til Osaka var det ganske ofte at skiltet med "setebeltet på" var aktivt, det var en del turbulens, men ikke så mye at det var direkte ubehagelig. Det var jo også natt stort sett hele turen, inkludert en fantastisk soloppgang. På samme strekningen tilbake var det helt rolig, dagslys og flott flyvær.
Det vanskeligste på hele turen var faktisk de skjemaene vi fikk utdelt på flyet, "embarkation card for foreigner". Dette måtte fylles ut og leveres til immigrasjonsmyndighetene på flyplassen, Heldigvis fikk vi også en "oppskrift" slik at det gikk forholdsvis greit å fylle ut. Vel framme i Japan brukte vi en del tid på å forklare hvorfor det stod Næss med Æ i passet, og Naess i diverse skjemaer og billetter. Men det var veldig hyggelige mennesker vi møtte og alt ordnet seg selv om det tok litt tid. Vi fikk oppholdstillatelse for tre måneder, og alt i skjønneste orden. Og ja.... det lønner seg å ha en ferdig maskinskrevet lapp med navn og adresse samt telefonnummer til den person du skal besøke, eller til hotellet du skal bo på, det blir spørsmål etter det. Vi var nå så heldige at utenfor tollområdet satt det noen og venta på oss, og godt var det, ikke lett å finne fram til flybuss og billettautomat på egen hånd. Harald klarte det jo da han kom i august, men så er han da noen år yngre og mer reisevant enn oss som kun har reist ut i verden på chartertur tidligere. Fra Kansai Airport gikk det flybuss til endestasjonen Nishinomiya, rett ved siden av konserthuset, og den gikk fra utgang 4.

Taxier og også noen få private biler ser ut som brudebiler, med blondepyntet hvite bakseter. Det finnes sjåfører som kan litt engelsk, så det kan lønne seg å be om å få en av disse. Taxi var ikke spesielt dyrt, vi betalte ca 3000 yen (ca 180,- nkr) fra Takarazuka til flybussen i Nishinomiya. Taxien kjørte veldig fort, han brukte bare et kvarter, han trodde vi skulle rekke en tidligere flybuss.

Buss tok vi omtrent hver dag, 210 Yen pr tur, og vi betaler når vi går av bussen, enten ved å putte pengene i automaten eller kjøre Lagare Card gjennom automaten fremme hos sjåføren. Ikke helt enkelt å skjønne hva som sies om holdeplassene, men etter å ha gått til fots gjennom hele bussruten var det ingen problemer med å vite akkurat hvor vi er og skal gå av.

Sykler, det må være tusenvis av dem, og det mest uvanlige synet for meg var å se alle disse mørkdresskledte menn som kommer syklende. Ellers så sykler alle, mødre med barn både foran og bak, eldre damer med kurver foran og bak, fylt opp med varer, og det finnes stativer for paraply eller parasoll. Det finnes også "gamasjer" til salgs, som man legger over styret for å helde hendene varme. Men hjelm så vi ikke, ikke på barna og ikke på de voksne.

Tog, vi har vel aldri kjørt så mye tog noen gang som her. Det finnes mange private togselskap, vi brukte mest Hankyue-linjen, og der kjøpte vi Lagare-card, til 3000 yen, ca 180 kr. Det er veldig billig, vi kjører i flere dager og flere timer med dette kortet. På enkelte stasjoner sitter det noen og selger disse kortene, og da slipper vi å finne ut av automatene.
Toglinjene går på kryss og tvers i hele området, og tog omtrent hvert tiende minutt. Det minner meg om kollektivtrafikken i Praha, samme system med kortene og automatene på alle stasjoner. Her er det også veldig spesielt køsystem, det er ikke som i Norge nei, hvor alle presser på for å komme inn. Her er det merket opp hvor dørene er plassert når togene kommer, og alle stiller seg pent opp i kø, og inn og ut av toget går utrolig fort på denne måten. Noen steder sto det også: Only for ladies
Vi har kjørt med JR som er det statseide systemet, og vi har kjørt med Shinkansen som går veeeeldig fort. Veldig greit å kjøre tog i Japan, og det går fint å finne ut av systemene etter litt opplæring.

Tilbake til japanoversikten