 |
|
|
|
 |
||||||||||||
|
||||||||||||
 |
 |
Da har Ingvill, Anneth, Linda, Hilde og jeg vært for å gå over Besseggen. Det var en helt fantastisk men slitsom tur. Muskler og ledd er stive og støle i dag, men merkelig om man ikke skulle merke det etter en sånn tur... Besseggen ligger i Jotunheimen.
Det var en særdeles entusiastisk gjeng som satte seg i bilen for å kjøre til kaia på Gjendesheim Lørdag morgen. Planen var å ta båten til Memurubu å gå tilake til Gjendesheim. Fjellgudene ville noe annet, så ferge kunne vi ikke få før 1030. Vi tok da en sjefsavgjørelse om å gå andre veien over fjellet og startet på Gjendesheim. Det var en ikke fulgt så entusiastisk gjeng som kom "i land" på Memurubu 8 timer senere, men at vi var mange opplevelser og inntrykk rikere er det ingen tvil om...
Over kan du se noen bilder fra turen. Tusen takk for en fin tur til jintuten, jeg har stor kosa meg:-))
Denne knivseggen ligger i Jotunheimen Nasjonalpark, og er ikke minst berømt gjennom Henrik Ibsens beskrivelse av bukkerittet til Peer Gynt. Den storskrytende Peer innbilte sitt publikum en historie om hvordan han tuktet reinsbukken i fritt svev over Gjendineggen, det som nå heter Besseggen. Men den gang var det vel letter å ljuge på seg store bragder, det var mindre tegn til at det hadde gått folk der. I dag er stien langt fra gjengrodd, og den som ubevisst kommer seg utenfor tråkket, må være temmelig sløv.
Men en og annen med høydeskrekk setter seg fast på eggen, og knuger nevene rundt knudrete steiner. Det er den visuelle opplevelsen som er sterk. Ikke faren for å falle utfor. Dette enorme naturens barberblad er sikrere mot høye fall enn hva uerfarne tror.
Og det er ved Gjendesheim du starter turen, en lang og tung marsj opp i høyden.
Den første bakken fra Gjendesheim og opp til de store flatene ser ikke så ille ut nedenfra. Men det tar tid å komme opp. En pust i bakken er stadig nødvendig, og fylle på med litt vann hvis sola steiker. Det er tross alt syv, åtte timers mars i ulendt terreng før du kan trekke av deg støvlene inne på Memurubu.
Og endelig på toppen - den første toppen. Der ligger en stor flate, svakt hellende mot sør og høyt over Gjende. Det prikker nok litt i fingertuppene til de fleste som våger et sidesprang fra løypa og går helt ut på kanten mot sjøen. Presist hvor mange meter det er ned til vannoverflater vet jeg ikke, men det forundrer meg ikke at det er 500-600. Veslefjell som ligger like bak, er på 1740 meter, og Gjende ligger 984 meter over havet.
Når du er ferdig med å beundre utsikten, så stryker du vestover, forbi Veslefjell og det går nedover mot Besseggen og utsikt mot Bessvatnet. Det er som om friheten har fått vinger. Beina er villige og kraften fortsatt i kroppen.
Og så: Besseggen. Det er da du kjenner suget. Denne mektige eggen som snor seg nedover, med Gjende på den ene siden og Bessvatnet på den andre, mot nord. Motet utsettes for en prøve, særlig om du har høydeskrekk. Om det er noen som har falt utenfor eggen og stupt med et skrik i Gjende, eller Bessvatnet? Nei, neppe. Det er ikke mulig. Men det er dragningen mot de store dype vann langt der nede. Mer en psykologisk krigføring fra naturens side, enn faren for voldelig avslutning, hvis du holder deg til stien.
Og nedover går det. Når du har klart de første ti meterne, de første tjue meterne, da blir det så mye lettere. "Bukkerittet" nedover eggen er det mest spektakulære ved hele fotturen mellom Gjendesheim og Memurubu. Og så er det så deilig å ha gjort det, gått denne naturlige "skrekkløypa" i det fri.
Resten av turen er som barnemat å regne, en mer vanlig fjelltur.
Men nå venter vertskapet på Memurubu med en god middag i gryta. Noen hundre meter der nede. Og de meterne kan være ganske så lange…
| |||||||||||
