Rapport fra Øvelse

Regn 2005

Dette dokumentet er bare ment som en intern hukommelse for alle oss aldrende medlemmer i Altagruppen av NRRL. Skal vi bygge opp felles kompetanse på radio-operasjon i felt, må vi ta vare på de erfaringene vi gjør oss underveis og dele disse. Da kan også nye medlemmer i ettertid gå tilbake for å se hva vi har gjort og forhåpentligvis ha lært noe når de har lest igjennom dokumentet.

Øvelsens foranledning

Altagruppen av NRRL har internt diskutert dette med å opprette et godkjent nødsambandsopplegg i regi av NRRL. Det har vært ulike meninger om hvor stor samfunnsnytte dette har, dvs om man noen gang ville bli brukt i et reelt oppdrag selv om man lager et omfattende og profesjonelt opplegg. Mange har også stilt spørsmål om hvor mange som kunne være i stand til å delta i et slikt forpliktende opplegg, og om det i det hele tatt var nok stayerevne hos de resterende medlemmer til å drive et permanent og profesjonelt opplegg. Gruppen har bare 13 lisensierte medlemmer, og selvfølgelig og helt normalt er ikke alle interessert i å delta i nødsamband. Som en slags prøve på dette ble det besluttet å gjøre et feltforsøk hvor alle medlemmene ble invitert til å delta hvis de var interesserte. Øvelsens trafikkinnhold skulle være radioamatørrelatert, men med en vri i mot nødsamband. All radiokommunikasjon var basert på private kjennerop, untatt KO som opererte fra gruppestasjonen og benyttet LA5A. Innholdet var derfor avpasset til vanlig amatørinnhold med rapportering av signalstyrke og informasjon om sender og antenneutrusting. I tillegg kom videre planer med å forandre og flytte antenner osv.

De feltmessige forhold ville være likt et mulig reelt nødsambands-scenario.

Deltakere

Til sammen 8 medlemmer fant det interessant å delta. Trolig har en eller to til vært mulige deltakere hvis deres jobbmessige og private tidsplan hadde passet inn. Det er verdt å merke seg at øvelsen ble avholdt på en vanlig ørkendag. Deltakelsen må etter forholdene sies å være god. Siden det var så mange interesserte ble det besluttet å etablere ett KO og to utelag. Utelagene skulle operere lang fra hverandre.

KO

LA1AFA Knut

LA2IKA  Eirik

LA5LDA Karl-Erik

Det var LA1AFA og LA2IKA som hadde planlagt øvelsen, og ledet det hele fra Altagruppens gruppelokale. 1AFA har lang erfaring fra samband både som radioamatør lisensiert i 1985, samt fartstid fra Hærens samband og vernepliktig sambandssjef i HV avsnitt 17x. Knut er en meget dyktig CW operatør og sambandsmann. LA2IKA Eirik lisensiert i 1996 har en bredere teknisk erfaring med digitale modes og drift av BBS og APRS.

LA5LDA var den eldste amatøren i KO.

Lag 1

LA3FL Per Asbjørn

LA4RI  Steinar

Dette laget bestod av to gamle ringrever, hvor 3FL har lang fartstid som profesjonell telegrafist og kunnskaper og erfaring med blant annet Pactor. 4RI Steinar er også en svært habil CW operatør med erfaring fra Hærens samband i sin verneplikt, og har i tillegg profesjonell bakgrunn i elektrobransjen.

Lag 2

LA2HKA Asbjørn

LA7VOA Ivar

LA9ZEA Per

Dette laget var det yngste og med færrest radioår på baken. LA2HKA ble lisensiert i 1996, og har vært en svært aktiv eksperimenterende amatør på mange felter. Asbjørn har også meget lang erfaring i feltmessige forhold, og finner lett løsninger på bivuakkering og antenneoppheng.

LA7VOA Ivar er nykommeren. Med en rykende fersk lisens i lomma stiller han med den viktige entusiasmen og iveren etter å lære mer og få bruke radioene.

LA9ZEA Per tok lisensen i 1985. Han har relativt god CW bakgrunn, men sliter med at han ikke får kjørt nok radio igjennom året. Han må vel sies også å ha solid bakgrunn i elektronikk-faget og generell god bakgrunn i amatørradio.

Oppdrag

LA1AFA og LA2IKA hadde på forhånd laget et øvelsesopplegg med en tresiders SOI, Sambands og OperasjonsInnstruks. Denne ble delt ut en uke før øvelsen. Et lite utdrag følger her. Hele SOI gjengies ikke her, men kan finnes som vedlegg.

Intensjon

Vise vår evne til å operere radio under feltmessige forhold, og etter gitt sambandsinstruks. Målet er å være operativ hele tiden, og vi jobber for å oppnå stabilt samband på VHF.

Mannskap KO og utelag settes opp en uke føre øvelsens start. Hvert lag sørger for anskaffelse av det utstyret de trenger for gjennomførelsen av øvelsen. Liste lages. Kopi leveres til KO før start.

…

Bruk av mobiltelefon mellom KO og utelag bør ikke forekomme.

…

Lag 1 hadde fått i oppgave å etablere samband fra Kløfta ved Autsivannets slutt ned til LA5A, Altagruppen av NRRLs klubblokale kalt KO i denne øvelsen.

Lag 2 hadde fått i oppgave å etablere samband fra sandtaket inne i Skillefjordbotn til KO. Felles for begge lag var at samband først skulle realiseres på HF, for så å finne en løsning ved å bruke stabilt VHF-UHF samband. Primært var det i sambands og operasjonsprosedyren gitt en frekvens for henholdsvis 80m og 40m, men ved utreise ønsket begge lag i tillegg å fastsette en frekvens for 160m.Gruppens repeater LA7YR var tilgjengelig i VOX-operert sambandsmodus, samt simpleksfrekvensene 145.500 og 433.500. Vi kunne ikke påregne direktesamband på noen av disse frekvensene fra tildelte QTH til KO.

Lag 1 fikk tildelt en lett crossband-repeater basert på en Icom IC-W32 i en liten vanntett Pelican-koffert med 7Ah batteri og påmontert utvendig portabel antenne. Lag 2 disponerte en bilmontert Yaesu FT-8800R med mulighet for crossband-repeat.

Bivuakk og antenner skulle klare å overleve i dårlig vær med opp til vind i storm styrke. Vi skulle kunne operere i minimum seks timer med medbrakt utstyr. Værgudene stod oss bi og gav oss både regn og sterk vind. Temperaturen var ned mot +2ºC. Derfor ble øvelsen spontant kalt ”Øvelse Regn”.

Hvert lag fikk utdelt et noe spesielt ”survival-kit” som bare skulle åpnes på ordre fra KO. Posen hadde navnet SNØGG. Deltakerne kunne igjennom en klar plastpose skimte kjente deler som PL259 plugg og diverse småplukk.

Lag 1 QTH Kløfta – Nedre Autsivannet

I luftlinje fra KO er det 25km. Stedet ligger om lag 400m over havet. Høyeste punkt på linja ned mot KO er noe over 500m. Valgt plassering av selve opprigging av bivuakk var 200-300 meter fra veien. Dermed ble det en god del trim for de to deltakerne på lag1. Spesielt tungt var vel batteribæringen.

Antenner

Senderutstyr

Crossband-repeater

Ble ikke brukt pga føreforholdene. 

Bivuakkering

LA4RI opererer fra gapahuk

Vinden har blåst ned gapahuken.

LA3FL tok oppfordringen fra KO seriøst om at en måtte være ivrig å fotografere for å dokumentere. Det er blant annet slike bilder vi trenger for å få større læringseffekt av øvelsen. Oppsett og konstruksjon av gapahuken må nok forbedres. Laget viste fra før de startet ut at området var relativt karrig og det var lite tilgang på lange rette trær som kunne brukes til bivuakk. Dette hadde LA4RI tatt høyde for og tatt med seg 5 stykk 2x2 boks for å henge presenningen over. I etterpåklokskapens visdom kan man vel felle den dom at presenningen må være noe større slik at kantene kommer godt ned i bakken hvor det må brukes godt med pålagt stein. Veggene i gapahuken bør nok heller ikke ha så bratte vegger som tilfellet var.

Slutning
 

Lag 2  QTH Skillefordbotn - Sandtaket

Høyde over havet for dette QTH er bare ca 20m I ren luftlinje til KO er avstanden 23km, men det er to høye fjellrygger imellom. Skillefjorbotn er klemt inn i mellom høye fjellsider og topografien var ikke i vår favør. Fjordåpningen er smal og i 90g retning i forhold til KO. Nærmeste fjellparti var bare 700m unna og var da 400m høy i retning mot KO. Høyeste punkt på rett linje mot KO var over 500m, slik at noen direkte HF-jordbølge trolig ikke var mulig.

Antenner

Lag 2 brukte 3 forskjellige antenner:

q     160m dipol uten balun hengt opp i sandtakets kanter ca 7m høye, med senter midt i uttaket ca. 5m over bakken. Midtpunktet hengte fritt uten støtte.  Dermed fikk antenne-midtpunktet sagg, noe som påstås å være gunstig i forbindelse med NVIS. 

q     80m dipol uten balun hengt opp i sandtaket skanter ca 7m høye med senter midt i uttaket ca 3m over bakken festet til en bjørkestang. Stangen ble bardurnert med tau.

q     Randomwireantenne for Icom AH-4 automatisk antennetuner. Tråden ble hengt opp lavt, ca 2-3 m over grusen i sandtaket og øket høyden opp mot sandtakets kant. Lengde på tråden var 32,8m. Tråden som ble brukt var en silikonisolert 1mm² mangetrådet kopperkabel som holder seg svært smidig selv i sterk kulde. Antennetråden ut fra AH-4 var dratt ut i motsatt retning av KO, dvs i nordlig retning. Dette ble gjort av bekvemmelighetshensyn med tanke på å finne et godt feste og noe høyde over bakken.

Felles for begge dipolantennene var at de var ferdiglaget og tunet på forhånd av LA2HKA med fast påsatt RG-58 koaks. De var meget rene i sine bånd med meget lav SWR i de oppsett vi brukte, men 80m-dipolen ble tunet på 40m. (ingen tuning nødvendig på 160m og 80m)

Vi kjørte 59-QSOer til KO og lag1 på 160m og 80m med disse.

AH-4 tuneren kan bare tune fra og med 3.5MHz og oppover, og betinger at antennetråden er minimum 7m lang. Jord er også påkrevd for selve tuner-boksen, men i et tørt sandtak er det ikke lett å finne god jord. Det ble improvisert et jordspyd ved å bruke feltspaden. Jordtråden var 5 meter lang, og en skjøtet på et par meter gul-grønn isolert 6mm2 etter spaden for å forsøke å lage et jordplan.

Om denne jordingen gav noe mer effekt enn sjelefred til tunerens eier vites ikke

Senderutstyr

LA2HKA stilte med sin Yaesu FT-100 kompakt HF/VHF sender på 100W og MFJ antennetuner. Kraftkilde var et Sønnak Nautilus 75Ah fritidsbatteri.

LA9ZEA stilte med sin sambandskasse innmontert Icom IC-706mkIIG, AT-180 og AH-4. Kraftkilde var et Sønnak Nautilus 75Ah fritidsbatteri.

I tillegg var håndholdt Yaesu VX-7R brukt til kommunikasjon via crossband repeater. 

Crossband-repeater

Laget hadde noen gamle erfaringer at Altagruppens repeater LA7YR kunne kjøres fra Store-Korsnes, og kanskje fra Skillefjordnes. Ved passering av Skillefjordnes på vei mot tildelt QTH, gjorde laget stopp og startet forsøk på å nå repeater. Det ble forsøkt å flytte seg fra vei og helt ned/ut på det ytterste nes uten å klare å kjøre repeateren. Regn og sterk kald vind gjorde stoppen til en iskald fornøyelse. Direktekontakt til KO på 145.500 var flekkvis mulig når KO kjørte beamene i vår retning. (2x14element yagi) Det ble funnet en stabil flekk omtrent 3m utenfor veibanen på riksvei 883. Dette ble notert som et mulig QTH for crossband-repeater. Plassen ville etter kartstudie etter all sansynlighet også dekke tildelt QTH. For å følge ordren om å først opprette HF-kommunikasjon, startet vi mot QTH, med det forsett å sette opp HF samband. Når det var gjort, skulle laget fortsette søket etter en plass ut mot Store-Korsnes hvor vi kunne kjøre LA7YR og sette opp cross-band repeater. Men på veien videre mot QTH, startet bilen til LA7VOA å oppføre seg nøkkende og ville ikke gå skikkelig. Laget ønsket ikke å ta noen sjanser og returnerte til Skillefjordnes og satte fra seg 7VOAs bil med FT-8800R lagt på dashbordet og en dual-band magnetfotantenne MFJ på taket. Radioen ble stilt inn som crossband-repeater og aktivert.  Vi måtte øke effekten opp til Mid2 (20W) for å få en god forbindelse. Kraftkilden var et toppladet Sønnak Nautilus 105Ah fritidsbatteri. Laget flyttet alt annet radioutstyr og intendantur over i LA9ZEAs bil og fortsatte atter en gang mot tildelt QTH inne i Skillefjorden.

Bivuakkering

Som telt ble det brukt en stor presenning som ble lagt ut slik at vi benyttet en haug som den ene ”veggen”. Godt med stor stein ble brukt til å holde presenningen ned på alle kanter. En vedstrange ble brukt som telstang midt inne og dette gav oss god høyde inne. Inngangen ble noe lav, men fordelen var at bivuakken tålte mye vind selv med skiftenede vindretning. Noe blafrestøy var det inne under de værste vindrossene. I oppdraget hadde vi fått beskjed at bivuakk og antenner skulle tåle opp til storm styrke. Nå var det ikke storm, men vind av kuling styrke. En stor presenning er et stort seil og det ligger mye energi i et oppblåst seil, men 2HKA og 7VOA taklet byggingen svært godt.

På gulvet la vi en mindre presenning, slik at vi raskt fikk ”husregler” som sa at vi måtte ta av oss på beina.

LA2HKA og LA7VOA setter opp presenningen som fungerte som bivuakk

Ferdig oppsatt bivuakk med antenner

Interiørbilde fra Skillefjord-bivuakken tatt fra ”inngangsdøra”

Det ligger mye vind i en stor presenning. Selv når vi pakket og vinden hadde løyet noe var det ikke enkelt å brette sammen presenningen.

KO

LA1AFA Knut kaller opp lag1

LA2IKA Eirik i QSO med lag2

KO SAMBANDSLOGG  OG ØVELSESDAGBOK

Slutning

Lag 2 var fint sammensatt med LA7VOA Ivar med rykende fersk lisens, LA2HKA Asbjørn amatør i 8 år og til slutt LA9ZEA Per med 20 år som amatør.

Lag2 hadde fått et adkomstmessig gunstig QTH. Laget kunne kjøre til ”døra” og dermed var ikke transporten et problem. Sandtaket viste seg som et gunstig sted å henge opp antenner. Presenningen som ble brukt som bivuakk (3.5mx7m) ble fint plassert i samsvar med terreng.

Dipol-antennene til 2HKA var gode og det kan gjerne lages noen flere slike 160m dipoler.

Det gikk fint å kjøre crossband når man la inn en veldig liten pause fra en trykket PTT til en startet å snakke. Laget fant dessverre ikke noe punkt hvor en kunne kjøre crossband repeat over dagens repeater LA7YR. Trolig må en noe lengre pause legges inn når en også går via repeater i sambandsmodus/VOX. Dette bør testes ut. Slik øving kan foregå fra hjemme-QTH.

Om en bivuakk skal bestå av et improvisert presenningstelt er vel et kostnadsspørsmål. Vi hadde muligheten å stille med lavvo, men valgte å forsøke oss på enkel innkvartering. Tidsmessig brukte vi mye mindre tid på å sette opp denne presenningen, enn man bruker å sette opp en lavvo eller større hustelt. Men nå var vi begunstiget med godt terreng og mye barduneringsstein. Det ble rent koselig inne i bivuakken, og med en stor gassbrenner, var det lunt og godt selv om blafringen fra presenningen til tider var voldsom.

Generelle kommentarer

Modes

Det ble initiellt brukt CW da både KO og begge lag hadde operatører som svært bra behersker ”the noble art”. SSB kontakter ble fulgt opp. Man kan gjerne diskutere om CW har en fremtid i nødsamband. Med dyktige operatører bør det ikke herske tvil om at CW kan benyttes i de tilfeller hvor signalstyrken er for marginal for SSB-kontakter. Dagens frafall av CW til lisensprøven tilsier vel at det vil bli færre og færre dyktige CW operatører.

Det ble ikke kjørt noen digitale modes. APRS ble heller ikke benyttet da medlemene fortsatt har for liten erfaring og utbredelsen ennå er i startgropa. APRS og Pactor bør ha en sentral plass i et nødradiosamband.

På 2m og 70cm ble normal FM benyttet. Lag 2 tok ibruk en mobil crossband repeater. På grunn av snøforholdene, tok ikke lag1 i bruk sin Pelican-koffert med cross-band repeater. Det må vel også være begrensede forhåpninger med å kjøre en crossband-repeater med bare 0.5W.  

SNØGG

Pose SNØGG ble ikke åpnet på øvelsen, og deltakerne venter i spenning på hva innholdet er. Trolig  får vi vite svaret en gang hvis der blir avholdt flere øvelser og kondisjonene er meget gode eller meget dårlige. (ryktene sier at det var ”nødsarbeide” i posene)

160m ble dagens vinner

Bandet har ikke blitt mye brukt av deltakerne på forhånd, men forsøk som LA2HKA hadde gjort, tydet på at båndet var svært interessant for kortholdskommunikasjon.

Lag2 kunne høre Lag1 fra første nøkkelslag 559 til 599. LA5A var stort sett 599 hos lag2. 80m gikk også igjennom meget bra. På 40m var det ikke mulig å høre antydning til signaler.

Initiellt kunne ikke KO høre lag1, og lag2 måtte transittere. Etter en stund (kl.13:26) åpnet sambandet seg opp mellom lag1 og KO. Refleksjonsvinkelen var lik

På grunn av topografien må vi anta at alt samband på 160m og 80m var NVIS fra Lag2 til KO. Problemene med at KO ikke kunne høre lag1 fra starten av, kan være resultatet av en blanding av jordbølge og NVIS med dertil kraftig fading. Dette er da bare spekulasjon.

Portabel Crossband repeater

Forsøkene som ble gjort ved sammensetningen av den portable repeateren før utreise, var at full effekt ikke kunne brukes på grunn av mye varmeutvikling i IC-W32 radioen. Med bare 0.5W så bør en bedre antenne enn en gummi-pisk velges.

Portabel crossband-repeater i pelican-koffert basert på IC-W32 må utprøves for seg selv for å finne ytelsen til en slik innretning.

Meldingsformidling og mottak

Man kan ikke stikke under en stol at deltakerne som et totalt lag må trene på korrekt meldingsoverføring. Noen deltakere er gamle drevne telegrafister, mens andre er nykommere. Det er helt naturlig at det er stort sprik. Det er bare en løsning på dette, øvelse.

Mobiltelefon/GSM

Det ble aldri benyttet mobiltelefon imellom lagene eller mellom lagene og KO. Dette i tråd med SOI.

Videre trening

Områder man trenger å trene på er

q     Operasjonsprosedyrer

q     Radio og antenner under feltmessige forhold

q     Personell i feltmessige forhold

Operasjonsprosedyrer

Det bør ikke være nødvendig å dra i felt for å trene inn gode meldings- og sambands-prosedyrer. Dette kan man med fordel kjøre øvelser på i sene kveldstimer igjennom hele året fra sin egen shack. Når ting sitter inne er man klar å teste dette ut i felt. Hvis dette skal gjøres godt og korrekt bør en benytte LE-signaturer slik at meldingenes natur kan endres og varieres noe. (ikke bare personlige og radiotekniske meldinger)

Radio og antenner under feltmessige forhold

Det ligger mye arbeid i å planlegge, lage og forbedre utrustning for feltbruk.

Transport av utstyr slik at det ikke tar skade, men fortsatt er mulig å flytte. Oppdeling må skje med tanke på hvor mange som skal bære hvert kolli.

Vern av utstyr under drift av feltshack må det holdes fokus på.

Utstyrssatser må settes opp slik at kasser er pakket i henhold til en liste. Denne listen skal inneholde alt utstyr som er nødvendig for å kople opp innholdet. Eventuelt bygger man ut med tilleggsatser for antenner etc. for å kunne variere. Ved en utrykning må en kunne ta fra et beredsskapslager det nødvendige utstyr. Nivå 2 kan være pakking av privat utstyr, men en hurtig responstid er vanskelig å oppnå uten at en baserer seg på ferdigpakkede satser. Før man kan jobbe frem gode utstyrssatser trenger man nok en del mer praktisk felterfaring, dvs flere øvelser. Gjerne da med overnatting. Oppbyggin av slike satser er også et kostnadsspørsmål. Hvis et nødsambandsopplegg etableres bør gruppa vurdere å investere i dedikert utstyr evt. med bidrag fra ligaen sentralt.

Radiokasser

LA9ZEA har i lang tid bygget på en radiokasse basert på prototypen til Heimevernets IC-735 stasjon. Rig, antennetuner og powersupply er fastmontert inne i kassen. AH-4 randomwiretuner får plass inni kassen men er ikke fastmontert. Kassa er laget av 7mm kryssfiner som er lakket og satt sammen med aluminiumsprofiler fra ClasOhlson. Det er 2 antennegjennomganger for koaks 50ohm, en 220V gjennomgang og en 12V gjennomgang montert i kassa. Det er innmontert en koaksvender for hurtig å veksle mellom de to antennene. Frontpanelet kan vippes ned og brukes som et enkelt skrivebord. Dette blir da en ferdig shack som i prinsippet er ferdig oppkoplet før utreise. Når en lukker opp lokket er det kort tid til en kan være på nett hvis anntenne er satt opp.

Kassa er i sin tid ikke bygget i full vanntett utførelse, men er snøtett og sprutsikker. Nye kasser kan gjøres mer vanntett ved å bruke tettelim i sammenføyninger osv.

Problemet med å plassere alt utstyr i en kasse er totalvekta. Man må tenke nøye på hvordan utstyret skal fraktes og bæres.

Radiokasse med innmontert IC-706mkIIG, AT-180 og powersupply.

Små kofferter

Radioutstyr kan også med fordel plasseres i små kofferter og lignende, men må da koples opp ved ankomst til QTH. Utstyr pakket slik i koffert, kan ta mindre plass, men man mister fordelen med en beskyttet solid shack i felt. Erfaringen viser gjerne at kabling mellom rig og powersupply og antenner etc. blir lett utsatt for ytre påkjenninger etc. Dermed går utstyr lett i bakken og ødelegges. Under øvelse Regn 2005 fikk LA3FLs morsenøkkel blant annet en ublid tur i bakken med dertil påførte skader. Strekkavlastning på antennekabler og lignende like ved rig må gjøres slik at hvis noen skulle gå i kablene så drar man ikke utstyret i bakken.

Avslutning

Det ble holdt en debrief/after action review i klubbhytta når begge lag ankom i retur. Det virket som om alle var fornøyde selv om turen ut hadde bydd på kaldt og hustrig nordnorsk vårvær. I etterkant ble det spist grillmat og de som ikke hadde forpliktelser hjemme, tok en velfortjent ”after action” dram i hytta.

Vil dette friste til gjentakelse ?

Tilbake til førstesiden

30. november 2005