Hva er en schäferhund?

Opprinnelsesland er Tyskland. Ordet " schäfer" betyr oversatt fra tysk fåregjeter, det vil si at den er en gjeterhund. I tillegg til at den skulle vokte over dyrene, ble den også brukt til å vokte over menneskenes bosted. Den betraktes av mange som "kongen blant tjenestehunder" eller "hunden blant hunder", og den vekker alltid meget stor oppmerksomhet blant hundeinteresserte verden over. Schäferhunden er sannsynligvis verdens mest registrerte hunderase, og har et stort bruksområde først og fremst som tjenestehund på forskjellige felter. Men den er også en perfekt turkamerat.

Førsteinntrykket :

  Førsteinntrykket skal vise et bilde av stor styrke, intelligens, utholdenhet og den skal være velproporsjonert og balansert i hvert henseende. Det skal tydelig bevises på den måten den beveger seg at dette er en sunn sjel som lever i en sunn kropp. Hunden skal være lett og hanskes med og skal kunne tilpasse seg. Den må vise mot og temperament, og når det er nødvendig kunne forsvare eier og dens eiendeler med "nebb (tenner) og klør". Den må være villig til å angripe hvis det blir beordret, men den skal forøvrig også være et trivelig og pålitelig familiemedlem. Spesielt skal den være vennlig mot barn og andre dyr. Den ideelle hunden har et preg av kvalitet, verdighet og respekt, noe som krever selvsikkerhet.

En schäfer skal ha gode nerver, være oppmerksom og villig til å vokte, trofast og modig. Dette er de mest fremtredende og karakteristiske trekk hos den tyske schäfer. Den skal være villig til å tjene i egenskap av kamerat, nyttehund, førerhund, søkshund, rapporthund, sporhund, skyddshund samt også være gjeterhund. En bra schäfer er en kanonhund!

Hodet, pannen, kinnene, nese og leppene :

Hodets størrelse skal være proporsjonalt til kroppen, verken for bredt eller for spisst. Hodet skal være tørt og foran sett bare måtelig hvelvet. Pannen skal sett fra siden og foran være måtelig hvelvet uten eller med bare en lett pannefure. Kinnene skal være en aning runde og ikke fremtredende. Nesepartiet skal være kraftig og neseborene skal være faste. Overlinjen på nesespeilet skal ligge parallelt med en forlenget linje fra pannen. Leppene skal være tørre og vel sluttet. Neseryggen skal være nesten parallell med skallens overlinje.

Øynene, ørene og tennene :

Øynene skal være middels store, mandelformede og en aning skråstilte. De får ikke være fremtredende og de skal være så mørke som mulig med et livlig, intelligent uttrykk. Ørene skal være middels store, brede ved basen, høyt ansatt, oppstående, spisse og fremadrettet. Schäferen skal ha saksebitt, alt annet anses å være feil. Tannoppsettet er 42 tenner, derav 20 i overkjeven og 22 i underkjeven.

Halsen, kroppslengden, brystkassen, ryggen og manken :

Halsen skal være sterk og muskuløs, uten løst halsskinn eller hakepose. Kroppslengden skal overstige hundens mankehøyde. Hunder som er kvadratiske og høybeinte er ikke ønskelig. Brystkassen skal være så lang som mulig og velutviklet. Brystkassen strekker seg langt bak og lendet er proporsjonalt kort. Buklinjen skal være måtelig opptrukket. Ryggen inklusive lendet skal være rett og sterkt utviklet. Manken må være lang og tilstrekkelig høy, velmarkert og gradvis slutt inn i ryggen uten å forstyrre overlinjen. Rygglinjen slutter måtelig mot bakdelen. Lendet skal være bredt, sterkt og velmusklet. Krysset skal være langt og noe sluttet (høyst 23 grader)

Skulderbladene, benene, potene og klørne :

Skulderbladene skal være lange, tett tilsittende og vel sluttet. Fremdelen må være meget muskuløs. Benene skal sett fra alle sider være rette og mellomhendene elastiske og ikke svake. Albuene må ikke være inn- eller utadvendte. Lårene skal være brede og muskuløse og lårbenene skal være vinklet i forhold til de forholdsvis lange underbenene. Hæler og haser skal være kraftige og sterke. Bakbenene må være sterke og muskuløse for å gi det nødvendige frasparket under trav. Potene skal være korte, runde, kompakte og vel hvelvet med meget harde tredeputer. Klørne skal være korte, sterke og mørke.

Halen :

Halen skal være busket og nå til haseleddet. Iblant, skjønt ikke ønskelig, kan den gå over i en krok. I hvile skal halen henge i en lett sabelformet kurve. Når hunden er i bevegelse er denne bøyningen mer markert og halen reist, men den må ikke løftes over en linje i rett vinkel mot rygglinjen.

Travende hund :

Schäferen er en travende hund. Derfor må dens fremdel og bakdel være vinklet på en slik måte at de tillater den å forflytte seg fremover med et langt baksteg og kompensere dette med et langt fremsteg. Ved trav skal ryggen ligge stødig og myk og skal ikke vise bevegelse. De korrekte proporsjonene av lengde og høyde respektivt lengde av ben medfører en langstrakt gange. Den skal kunne forflytte seg synlig uanstrengt, nære marken (jorddekkende) med hodet strukket fremover, halen noe bøyd, mens den viser en myk bøyd linje fra ørespissen over nakke og ryggen til halespissen.

Pelsen :

Pelsen består av dekkhår og underull, der dekkhåret skal være tykt og hvert strå skal være fast og ligge slett. Håret skal være kort på hodet, inklusive indre deler av øret, fremsiden av benene, poter og lår. Det skal være lengre og tettere på halsen. På bakdelen er pelsen lengre ned til haseleddet og lårene er rikelig hårbekledde. Lengden på pelsen varierer hos ulike hunder og på grunn av ulike hårlengder kan man finne ulike slag av pels. Det bemerkes at det også eksisterer to andre typer hårlag der den ene har lengre dekkhår og har også underull, mens den andre mangler underull. På grunn av at disse pelstyper er mindre motstandsdyktige mot vær og vind er de ikke ønskelige.

Farger :

Schäferens farger er sort med jevnt fordelt brunt, gule til lysegrå tegninger med sort sadel. Grå (antydning til sort med grå eller lysbrun bakgrunn med respektivt lysere tegninger), sort eller grått, enfargede eller med lysere eller brune tegninger. Små hvite tegn på brystet eller lysere tegn på innsiden av benene er tillatt, men ikke ønskelig. Snuten skal være sort. Hunder med lyst snuteparti, med gule eller stikkende øyne, lyse tegninger på brystet eller innsiden av benene, lyse klør, en rød haletupp eller utvaskede farger anses å ha dårlig pigmentering. Underullen skal bortsett fra hos sorte hunder alltid være lysegrå. Den endelige fargen hos schäferhund kan bestemmes bare etter at dekkhåret er vokst ut.

Mankehøyde:

Mankehøyden for hannhund er 60-65 cm og for tispe 55-60 cm. En variasjon på ±1 cm er tillatt.