| Egil Brevik Prahmsgt. 45 3600 Kongsberg |
Kongsberg 1998-08-10 |
Fylkesrådmannen
Buskerud fylkeskommune
Haugesgt.89
3020 Drammen
Jeg tillater meg med dette å klage til Fylkesrådmannen på hvordan fylkespersonalsjefen:
Mange av ankepunktene gjelder virksomheten til attføringskonsulentene. Men jeg mener det er korrekt at etatssjefen må ta dette ansvaret.
For at det skal være mulig å fremsette denne klagen er jeg nødt til å bruke noen sider. Det tok en del tid før sammenhengene ble klare for meg. Det var en kamp hele tiden å bringe fram opplysninger og å skaffe meg nødvendig innsyn i mapper på trygdekontor, hos fylkesutdanningssjefen og hos fylkespersonalsjefen. Dette gjør at jeg må kaste litt rundt på kronologien og legge fram dokumentasjonen mye i den rekkefølgen som forholdene ble klarlagt.
Det er ikke lett å få formidlet den svært sammensatte historien som ligger bak klagepunktene. Jeg vil derfor først forsøke å gi en sammenfatning:
Samtidig med denne klagen sender jeg til Fylkesrådmannen en klage på assisterende fylkesrådmanns handtering av effektueringen av vedtak i klagenemnda høsten 97, (Dokument 43 og Dokument 46). Utfra dette ber jeg om at det blir fylkesrådmannen og ikke assisterende fylkesrådmann som behandler klagen som dette 24-siders dokumentet utgjør.
Etter å ha vært sysselsatt med lite jobbrelevante attføringstiltak fra høsten 92 og fram til høsten 93, befant jeg meg fra skoleårets start i den situasjonen at jeg fikk reell undervisning i en firergruppe på Dyrmyr videregående skole. Skolen fikk dermed en lærer gratis i syv timer pr. uke, da jeg fortsatt gikk "på attføring". Min arbeidsevne og helsetilstand i 93/94 fremgår av dokumentene 2, 3, 4, 5, 6.
Med min bakgrunn som realfaglærer og edb-lærer fra realskole, ungdomsskole og videregående skole var det naturlig for meg på det første møtet med attføringskonsulent og Trygdekontor å foreslå utdannelse i spesialpedagogikk,(Dokument 1). Dette ble den gang avslått da det ikke var noen ledig stilling til meg. Jeg hadde foreslått å få en stilling på Arbeidsinstituttet, fordi jeg visste at det - da som nå - underviste folk der som manglet både undervisningskompetanse, spes.ped.kompetanse og edb-kompetanse. Arbeidsinstituttet på Kongsberg skrev jeg om allerede 31.08.92, men jeg kan ikke se av noen dokumenter eller huske at attføringskonsulenten noen gang diskuterte slike løsninger med meg.
Jeg hadde altså, litt ad bakveier uten at det hadde blitt formelt klarert, nesten kommet på lønningslista igjen. Jeg syntes jeg gjorde en god og svært nødvendig jobb og hadde bestemt meg for å ta spes.ped.utdannelse på eget initiativ for å kunne få fast arbeide innenfor dette området. To av mine kolleger, klassestyreren i den aktuelle firergruppen og en fremmedspråklig elevassistent ønsket sammen med meg å få formalisert sin kompetanse ved å ta halvårsenheter i spes.ped. ved siden av arbeidet.
I tillegg så jeg daglig at skolene manglet kompetanse i generell PC-bruk og drift av nettverkene som var på vei inn. Det var snakk om en ressurs på 30% stilling til systemansvar ved de forskjellige skolene. Etter å ha drevet med datamaskiner og programutvikling nesten daglig i 15 år syntes jeg den gang mulighetene var mange for å komme vekk fra rollen som attføringsklient. Med ansiennitet i fylkeskommunen fra 1978 og med min allsidige yrkeserfaring burde det ikke være noe stort problem å få til gode løsninger gjennom omplassering / omskolering.
Noe jeg ikke visste den høsten, men som burde ytterligere ha styrket mine muligheter innenfor skoleverket, var at fylkeskommunen neste vår hadde kommet til trykkestadiet på sin IT-strategi for undervisningen. Der det ble konkludert med å avsette midler til 3 IT-ressurspersoner i flere år framover med tanke på etterutdanning av lærere. Jeg hadde drevet slikt arbeide i mange år som ekstrajobber og som stipendiat ved STI landet rundt et helt år og burde kunne vært brukelig til slikt.
Til basismøtet foreligger det Saksframlegg , (Dokument 15), der det fremgår at jeg siden 28.09.92 hadde vært på arbeidstrening som ikke førte til lønnede stillinger, noen undervisningsstilling var ikke lenger aktuelt og at jeg hadde en ustabil sinnsstemning. Det skulle kontinuerlig ha blitt jobbet med yrkesrettede tiltak.
Med støtte fra Sivilombudsmannen fikk jeg til slutt tilsendt dokumentoversikt (Dokument 47), over attføringsseksjonens og fylkespersonalsjefens felles saksmappe vedrørende meg og kopier av dokumenter. Jeg kan ikke av listen og av dokumentene se at attføringsseksjonen fikk seg tilsendt Saksframlegg for basisgrupper.
Hvis ikke Saksframlegg for basismøter ble mottatt av attføringsseksjonen før møtet, er det grunn til å klage på at attføringskonsulenten ikke sørget for dette slik at hun utfra ordlyden i saksframlegget kunne ha forberedt seg bedre til møtet.
Rådgivende lege på Trygdekontoret vendte tommelen ned for en fortsatt offentlig støtte til ordningen på Dyrmyr, (Dokument 16) Tiltaket jeg tilfeldigvis var plassert i førte til følgende "bordet-fanger-begrunnelse":
"I følge Ellen Svarstad er det heller ikke her muligheter for at det kan bli en fast stilling. Rådgivende lege mener nå at mulighetene er uttømt når det gjelder attføring. Vi tilstår attføringspenger under arbeidstrening ut 1993"
Til dette basismøtet var ikke min behandlende lege blitt innkalt. Jeg kan ikke utfra listen, (Dokument 47), se at attføringskonsulenten hadde hatt kontakt med min behandlende lege eller psykolog før basismøtet. Jeg kan ikke se av listene at attføringskonsulenten fikk seg tilsendt saksdokumentet med Basisgruppens begrunnede tilråding fra Trygdekontoret slik at hun kunne se hva hun selv var med å vedta i min sak.
Hvis ikke "Basisgruppens begrunnede tilråding fra møtet, ( Dokument 16), ble mottatt av attføringskonsulenten etter møtet, er det grunn til å klage på at hun ikke sørget for å få seg tilsendt vedtaket med den begrunnelsen som hun selv av trygdekontoret ble tillagt ("heller ikke her mulighet for at det kan bli en fast stilling").
Flere av Regler for basismøte , (18-03 -nr1. første ledd 2/92), ble brutt: (innkallingen, tilrådingsdokumentes form, manglende kontakt med min behandlende lege før, under og etter basismøtet, notat i stedet for et vedtaksdokument). Jeg klager med dette på at attføringskonsulenten som fagperson og eneste arbeidsgiverrepresentant ikke reagerte på disse regelbruddene.
Det regionale attføringsutvalget holdt et møte 10.06.93, altså nesten 3 måneder før basismøtet. Dette møtet var innbakt i begge avtaleskjemaene om bedriftsintern arbeidstrening/hospitering, avtaler gjort i forståelse med min behandlende lege, med saksbehandler fra trygdekontoret og underskrevet av attføringskonsulent, min nærmeste arbeidsgiver på Dyrmyr og meg selv. Disse to avtalene ble gjort 22.04.93, (Dokument 7), og dagen før møtet, 09.06.93, (Dokument 8). Begge steder står det:
Attføringsopplegget er / vil bli behandlet i attføringsutvalgets møte: 10. juni 1993.
På et møte på Dyrmyr dagen før, da avtalen om sysselsetting for ett år til ble gjort, gav jeg sterkt uttrykk for misnøye med opplegget som for det meste gikk ut på edb-kursing/veiledning av lærere og adm.personale, noe det ikke fantes stillingshjemler for. Jeg gav på møtet 09.06.93 uttrykk for at å fortsette slik uten å se på reelle omplasseringer/omskolering førte meg i 180 graders gal retning. Jeg gav uttrykk for at attføringskonsulenten med sine "skyve-problemene-foran-seg-løsninger" uten mål og plan gjorde en dårlig jobb. Samme dagen underskrev jeg et samtykke til innsyn i saksdokumenter da:
"Det kan bli aktuelt å ta din attføringssak opp i Buskerud fylkeskommunes bedriftsinterne attføringsutvalg"
Slik de to avtaleskjemaene er utformet, er det rimelig å anta at min underskrift var nødvendig for at den berammede behandlingen dagen etter skulle kunne foregå, slik reglene for Det regionale attføringsutvalget krevet.
Jeg kan ikke huske at jeg verken muntlig eller skriftlig ble oppfordret til å møte dagen etter og jeg visste heller ikke da at jeg hadde rett til å møte i følge reglene. Til et slikt møte ville det vært nærliggende å innkalle min behandlende lege eller innhente uttalelser fra ham eller fra min psykolog. Jeg kan ikke se at noe av dette ble gjort.
Det foreligger ulike utfyllingsvarianter av Skjema for innkalling til regionalt attføringsutvalg for min sak denne dagen, (Dokument 9 og 10). De jeg har sett er identiske helt ned til punktet "Konklusjon". Der ser det ut som om de tilstedeværende har formulert konklusjonene mens de satt i selve møtet, noe ulikt. Punktet "Problemstilling" er antagelig skrevet helt likt på alle skjema (innkalling?):
Problemstilling/ Bakgrunn:
Har hospitert i perioden 21.4-23.6.93
Ønsker ytterligere hospitering 24.6.93-23.06.94
En må regne med at alle tilstedeværende hadde slike skjema som de fylte ut mer eller mindre.
De to skjema for oppmelding jeg har fått kopier av er begge blanke på punktet "Tilstede". Jeg mener å ha gjennomgått alle mapper på trygdekontor, arbeidskontor, bedriftshelsetjeneste og fylkespersonalsjef uten å finne liste over "Tilstede" på møtet. Det kan være at noen som vi veit var på møtet fortsatt sitter med notater som kunne fortelle noe om hvem som var der, men jeg har ikke den nødvendige autoritet til å kunne stille slike spørsmål til dem.
I og med at utvalgsmøtet skulle behandle hospiteringsavtalen fram til 23.06.94 og Basismøtet forkortet dette til 31.12.93, var det viktig for meg å finne ut hva som hadde foregått på utvalgsmøtet. Bedriftslege Hege Lorentzen var relativt rask med å informere etter at jeg tok kontakt. 27 dager etter møtet, den 07.07.93, (Dokument 12), sendte hun meg brev der hun la ved kopi av både avtalene om arbeidstrening og oppmeldingsskjemaet (Dessverre uten utfylt deltagerliste). Hun avslutter med :
Konklusjon i attføringsutvalget 10/6 93 var en anbefaling av hospitering ut skoleåret 93/94 og at trygdekontoret kaller deg inn til basismøte.
En rimelig tolkning av formuleringen :"Bedriftshelsetjenesten har blitt orientert om din situasjon i attføringsutvalget", skrevet 27 dager etter at møtet fant sted, må være at en person fra bedriftshelsetjenesten var tilstede på møtet.
Jeg har i dag to utgaver av oppmeldingsskjema, (Dokument 9 og 10). Begge har en håndskriftutfylt "Konklusjon i Attføringsutvalget"
Det ene skjema:
Hosp. Y.attf. også skoleåret 93/94
Kalles inn til fellesmøte Kbg. (Anne-Lise)
Det andre:
Basismøte Kongsberg? Anne-Lise Kalles inn til fellesmøte.
Trygdekontoret hadde laget et notat datert 11.06.93, (Dokument 11) :
Konklusjon: Trygdekontoret innkaller til fellesmøte med behandlingsapparatet, da vi sitter med et inntrykk at de ikke vet noe om hvordan han fungerer i arbeidslivet
Innkalles Psyk. Poliklinikk, arbeidsgiver, beh. Lege og attføringskonsulenten.
Hos Hege Lorentzen og i ett av oppmeldingsskjemaene stadfestes avtalen om hospitering skoleåret 93/94. Trygdekontorets notat og det andre oppmeldingsskjemaet har ikke med avtalen i det hele tatt, enda dette var "Problemstilling/bakgrunn" for innkallingen.
Jeg vil med dette klage på at det utfra det som gjengis ovenfor hersker uklarhet om hva som var konklusjonen på dette møtet og at attføringskonsulenten, som innkaller til møtet og som møtets sekretær, ikke forsikret seg om at deltagerne var enige om hva som ble vedtatt utfra innkallelsens "Problemstilling/bakgrunn" og fikk dette skikkelig dokumentert.
Jeg klager også på at fylkespersonalsjefen, da han ble klar over at deltakerliste manglet, ikke sørget for at de som han visste hadde vært til stede ble spurt om de kunne rekonstruere deltakerlisten ut fra hukommelse eller gamle notater.
I det interne notatet, (Dokument 11), kunne trygdekontoret uttale seg mer detaljert om hva hospiteringen på Dyrmyr gikk ut på. Vi finner her for første gang "bordet-fanger-logikken" som skulle vise seg nesten skulle gjøre slutt på min yrkeskarriere tre måneder seinere: Fordi at jeg enda et skoleår ble nødt til å gå med på et opplegg som det ikke var knyttet noen stillingshjemmel til, burde jeg søke om uføretrygd. Trygdekontoret kjente til at arbeidsgiver så for seg noe som jeg aldri var blitt forespeilet, og som jeg på ingen måte ville ha akseptert: Som en slags 7. far i huset skulle jeg som uføretrygdet sitte på eget kontor og vente på at lærerne i Kongsbergskolene ville bruke meg i edb-spes.ped.sammenheng. Dette hadde jeg allerede gjort - med magert resultat. Jeg har seinere tilskrevet trygdekontoret for å få vite hvilke dokumenter og kilder som lå til grunn for notatet. Det kom et "standardsvar" tilbake: "De har allerede fått innsyn og kopi av samtlige dokumenter. Trygdekontoret har ikke andre dokumenter eller kilder...". Fem måneder seinere skulle "7.-far-i-huset-tanken" dukke opp igjen i et møte på fylkeshuset, nå i et møte der referatet bærer overskriften: "Referat fra møte ang. Overføring til uføretrygd for E.B."(Dokument 17)
Med forbehold om at ikke trygdekontoret har tatt ideen fra løse lufta om meg som en slags uføretrygdet gratisarbeider på Dyrmyr, vil jeg med dette klage på at attføringskonsulenten ikke informerte meg om at arbeidsgiver på dette tidspunktet tenkte seg en slik ordning og dermed forhindret meg fra å starte kampen mot uføretrygding allerede 10.06.93 (Muligheten hadde vært der dagen før, i møtet på Dyrmyr).
Jeg klager også på at attføringskonsulenten ikke innhentet medisinske opplysninger før møtet fra behandlende lege/ psykolog. Det ville kunne ha justert den negative oppfatningen trygdekontoret tydeligvis hadde av min arbeidsevne og psykiske helse etter møtet. Her manglet skikkelig kartlegging.
Senere fikk jeg inntrykk av at fylkespersonalsjefen ordlegger seg slik at min sak ikke ble drøftet av de tilstedeværende på møtet den 10. juni 1993 og at det ikke ble gjort vedtak der. Det er derfor viktig å merke seg ordlyden i attføringskonsulentens brev til min daværende fagforening 22.09.93, (Dokument 13, i linje 5):
"Hans sak ble drøftet i attføringsutvalget 10.6.93…."
Etter at jeg hadde fått tilgang til dokumentene beskrevet ovenfor, forsto jeg at jeg befant meg i en desperat situasjon, jeg hadde havnet i arbeidsgiverens "tiltaksfelle. Hvis jeg ved årets slutt skulle føle meg tvunget til å søke uføretrygd, ville jeg neppe utfra min helsetilstand få det. Jeg ville måtte selge unna fast eiendom i en nedgangstid for å ha noe å leve av. Alternativt kunne jeg friskmeldt meg på dagen, men visste av erfaring at skolen ikke kunne hjelpe meg til annet enn tilfeldige vikariater og hjelpelærervirksomhet. Jeg følte meg ikke sterk nok til å ta ansvaret for en ny klasse forkurselever, som kanskje ville få fremtidsplanene ødelagt ved å bli sviktet av meg midt i skoleåret, overlatt til tilfeldige vikarer. Jeg innså at jeg nok var et "aml.-§13.2-tilfelle", men med store muligheter for å gjøre en god jobb innen skoleverket gjennom omplassering/ omskolering.
I brev av 24.09.93, (Dokument 18), ber jeg attføringskonsulenten om utredninger og resultater av at "Fylkeskommunen arbeider nå med andre løsninger". Dette var formuleringer som hun hadde brukt i brev til trygdekontoret. Etter basismøtets vedtak var det maktpåliggende for meg at hun begynte å orientere seg i retning av de mulighetene som fantes innefor eksisterende jobber i fylkeskommunen, slik aml. §13.2 beskriver. Jeg pekte på uklarheter vedrørende avtalen i forhold til ordlyd i avtaledokumentet fra Dyrmyr 09.06.93 og konklusjonen i attføringsutvalget dagen etter. Spesielt skal vi merke oss siste setningen i dette brevet mitt:
"Hvem var med på dette møtet som tok denne beslutningen?"
Dette spørsmålet har jeg til tross for påvirkning fra klagenemnd, fylkesordfører og fylkesadvokat ennå ikke fått svar på.
Jeg hadde fått utvidet ankefristen på trygdekontoret, men var svært avhengig av svar fra attføringskonsulenten for å finne noe å kunne argumentere med i anken. Det kom ikke noe svar fra attføringskonsulenten. Derfor måtte jeg sende purrebrev 11.10.93, (Dokument 19), der nettopp dette ble klargjort. Dette førte til svar i brev av 14.10.93 med "standardsvaret", (Dokument 20):
De saksopplysninger som er kjent i saken, er oversendt deg i brev av 9.7.93. Ytterligere utredninger forefinnes ikke.
Dette brevet ble også sendt som kopi til fylkespersonalsjefen.
Jeg vil med dette klage på at attføringskonsulenten i egenskap av innkaller og sekretær i det regionale attføringsutvalget ikke i sitt svarbrev benytter anledningen til å avklarer uklarheter angående vedtak fattet om en klient når det er klienten selv som ber om det og at hun ikke her rydder opp i uklarheten om hvem som var tilstede.
Jeg klager også på at hun hadde forespeilet trygdekontoret tiltak og muligheter som jeg ikke kan finne dokumentert at hun fulgte opp. (Alternativet 50% jobb og 50% trygd utredes også. Fylkeskommunen arbeider nå med andre løsninger, og trygdekontoret vil bli orientert om utviklingen i saken.) og at dette kunne fått katastrofale følger for meg ved årsskiftet. Jeg klager på at det ikke kan dokumenteres at noe av dette ble gjort og at hun ikke svarer meg på spørsmål omkring dette.
Jeg sendte 17.10.93, (Dokument 21), brev til fylkespersonalsjefen for å peke på sentrale prinsipper for sikring av kvalitet i konkurransebeskyttet virksomhet som jeg mente ikke ble ivaretatt i hans "bedrift", for å rapportere om det jeg betraktet som kompetansesvikt i attføringsseksjonen og for om mulig å få støtte fra ham i min kamp mot å bli presset ut av arbeidslivet ved årsskiftet.
Det kom ingen reaksjon på brevet. Over telefon fikk jeg opplyst at brevet var arkivert 19.10.93 som arkivnummer 3840/93, men dokumentet var da ikke å finne. Nytt kopi av brevet ble lest opp og overlevert fylkespersonalsjefen på et møte 01.07.96
Hvis det er tilfelle at det opprinnelige brevet med flere vedlegg av privat karakter er kommet på avveie hos fylkespersonalsjefen vil jeg med dette klage på dette.
Hvis det er tilfelle at det opprinnelige dokumentet er blitt registrert vil jeg med dette klage på at henvendelsen forble ubesvart. Utfra brevets karakter av klage på virksomheten til en av personalsjefens underordnede og av tvil på eksistensen av kvalitetssikrende metoder hos fylkespersonalsjefen, burde brevet blitt besvart. Utfra at jeg etterspør viktige opplysninger for meg vedrørende lovede utredninger og oppklaring omkring møtedeltagere og konklusjoner av betydning for en anke på trygdekontorets vedtak, burde brevet blitt besvart. Utfra at jeg anmoder om støtte i forhold til trygdekontoret, burde brevet blitt besvart.
09.11.93 ble det holdt et møte på fylkeshuset der attføringskonsulenten og en til fra fylkespersonalkontoret deltok, (Dokument 17). Som overskrift på referatet står det:
Referat fra møte ang. overføring til uføretrygd for E.B.
Her "gjenoppfinnes" den samme løsningen som trygdekontoret beskriver i sitt notat etter møtet 10.juni : Uføretrygding og meg som en slags graitshjelper på området IT for funksjonshemmede. Jeg blir informert om at det for meg er viktig å unngå å bli sosialklient (du slipper om og om å få ditt økonomiske grunnlag vurdert) derfor burde jeg søke uføretrygd. At jeg utfra 2, 3, 4, 5, 6 neppe ville fått noen uføretrygd midt under den strengeste praktiseringen av "arbeidslinja", ble ikke tatt med i betraktningen.
Innenfor trygdekontorets "tilmålte tid" kan jeg ikke av dokumentasjonen finne at attføringskonsulenten bidro med annet enn nærmest å tvinge meg inn i enkeltstående sysselsettinger, uten mål og planer, uten noen forbindelse til stillingshjemlet arbeide innenfor fylkeskommunen. Attføringskonsulenten tok ikke hensyn til at jeg hele høsten hadde gjort en god jobb ved å undervise på Dyrmyr 7 timer i uka og hadde positive rapporteringer fra nærmeste arbeidsgiver og psykolog som ville ha satt meg i et umulig økonomisk uføre, uten for en siste gang å ville se på mulighetene jeg tidligere hadde skissert, uten for siste gang å ta kontakt med min lege eller psykolog. Dette klager jeg på.
Arbeidskontoret tok initiativ til møte 30.06.94. Siste to linjer i konklusjonen:
Evaluering av attføringsopplegget bør skje innen utgangen av 1994. Informasjon/ tilbakemelding ønskes gitt til attføringsutvalget.
Dette var i tråd med pkt. 8 i de daværende reglene:
"Utvalget skal utarbeide en plan for attføring i hver enkelt sak, det skal utpekes en ansvarlig for oppfølgingen og et tidspunkt for evalueringen"
Jeg sendte 24.04.95 brev til arbeidskontor og attføringsseksjon med denne ordlyden:
Som ansvarlig for attføringsopplegget ber jeg Dem sende meg kopier av evalueringen og kopier av den informasjon som ønskes gitt til attføringsutvalget"
Jeg fant at det fortsatt ikke var ryddet opp i forholdene rundt det forrige utvalgsmøte og sendte samme dag brev, (Dokument 22), til attføringsseksjonen med fornyet krav om å få vite hvem som var til stede på det første utvalgsmøte (10.06.93). Jeg bad også om en forklaring på hvorfor jeg ikke var blitt gjort oppmerksom på at jeg hadde rett til å være tilstede på utvalgsmøtet.
Attføringsseksjonen hadde fått en ny attføringskonsulent. Han besvarte mitt brev den 12.05.95, (Dokument 23).
Haken ved pkt 1 er at i alle dokumentene i avsnittene jeg har referert brukes gjentatte ganger uttrykk som "attføringsutvalget behandlet", "ta din attføringssak opp", "konklusjon, ble" drøftet. Møtedatoen var nevnt i begge arbeidsavtalene fra Dyrmyr. Problemstiling/bakgrunn for innkallingen var nettopp arbeidsavtalene. At fylkespersonalsjefen bruker samme argument gjør ikke en slik forklaring mer rimelig. Er det "ordentlige utvalgsmøter" bare når arbeidskontoret skal gi lovnad om penger til eller annet tiltak? Var ikke min sak moden for en skikkelig behandling?
De daværende retningslinjenes pkt 6 skilte heller ikke mellom møter der drøftinger/ vedtak inngikk eller ikke inngikk. Uten reservasjoner sto det i de gamle retningslinjene at "Arbeidstaker og/eller dennes representant har rett til å være tilstede under behandling av saken i utvalget." Innholdet og hele tonen i trygdekontorets interne notat fra møtet skulle tyde på at jeg så absolutt burde ha vært der.
Jeg vil med dette klage på at den nye attføringskonsulenten ikke besvarer de tre punktene ovenfor og at han ikke relaterer begrepet "evaluering" til plan og gjennomføring.
Jeg vil med dette klage på at attføringskonsulenten, uten beklagelse, forklarer et regelbrudd ved å henvise til en regelstridig innarbeidet praksis og ved hjelp av en definisjon reduserer et forsinket og høyest på krevet utvalgsmøte til et slags orienteringsmøte.
14.05.95 skrev jeg på nytt til attføringsseksjonen og påpekte at begrepet "orienteringssak" ikke eksisterte i retningslinjene. Jeg sendte han kopi av trygdekontorets notat fra møtet, (Dokument 11), og refererte fra de "medisinske uttrykkene" trygdekontoret brukte. Jeg mente han nå måtte forstå at jeg, ut fra innholdet i dette notatet, hadde et sterkt behov for å vite hvem som hadde vært der og kanskje brukt disse uttrykkene i en løssluppen diskusjon omkring min person. Jeg kjente meg fortsatt ikke igjen i trygdekontorets beskrivelsene av meg og funderte mye på hva slags rykter det måtte være som verserte om meg. Jeg hadde våren 1994 gjort ett forsøk på direkte kontakt med et "mitt" utvalgsmedlem fra arbeidstakersiden, med han påberopte seg sin taushetsplikt! Det var tydelig at for å komme til bunns i dette grumset var jeg helt avhengig av en juridisk forpliktende navneliste.
Jeg påpekte i brevet det uprofesjonelle i å relatere behovet for evaluering til min grad av opplevd trivsel i et påtvunget tiltak som fortsatt manglet kontakt med noen stillingshjemmel. En slik situasjon hadde jo ett år i forveien nesten ført til utstøting. Slik sett er "trivsel" i et tiltak uten lønnshjemmel ganske irrelevant når det var arbeidsgivers evne til evne til å vurdere omplassering / omskolering som var det egentlige problemet.
20.06.95, (Dokument 24), gir attføringskonsulenten på nytt et negativt svar. I stedet for å igangsette undersøkelser for å få laget en deltagerliste, innrømmes indirekte fraværet av slik liste ved "standardformuleringen":
"Vi har videre gitt deg alle dokumenter som er skrevet vedr. din sak. Ut over dette som er skrevet finner ikke fylkeskommunen å kunne gi ytterligere svar på ditt brev av 15.5.95".
Jeg vil med dette klage på at den nye attføringskonsulenten utfra tilleggsopplysningene jeg gav fortsatt ikke besvarte de tre punktene ovenfor.
Den 24.09.95, (Dokument 25), sendte jeg klage til SATU på at attføringskonsulentene ikke svarte på spørsmålene mine.
Det kom ingen reaksjon på klagen. Hovedverneombudet sendte 23.11.95, (Dokument 26), et brev til fylkespersonalsjefen der han håpet på fortgang i saken. Den 02.12.95, (Dokument 27), sendte jeg en purring der jeg antydet at klagen antagelig hadde blitt behandlet 01.11.95 uten at jeg hadde fått vedtaket.
Vedtaket ble så sendt 13.12.95. Klagen var blitt behandlet 01.11.95 uten at spørsmålene mine ble tatt opp. Vedtaket gikk ut på at jeg skulle kalles inn til et møte (Dokument 28).
Jeg vil med dette klage på at SATU ved fylkespersonalsjefen her ikke fungerte som en reel klageinstans i forhold til arbeidet i attføringsutvalgene gjennom en realitesbehandling av klagepunktene.
Jeg vil klage på at fylkespersonalsjefen som attføringskonsulentenes sjef ikke brukte anledningen til skriftlig å få ryddet opp i uklarhetene brevvekslingene med attføringskonsulentene avdekker.
Da SATU ikke realitetsbehandlet klagen, sendte jeg den 11.12.95 klagen over til klagenemnda for realitetsbehandling der. Jeg klaget på at SATU inntil da kun over telefon hadde gitt meg innsyn i vedtaket. Jeg klaget på at vedtaket i SATU ikke innebar en realitetsbehandling av klagen.
Vedtak ble gjort 27.03.96 og sendt meg 29.03.96, (Dokument 33). Saken ble sendt tilbake til fylkespersonalsjefen for at han skulle rette opp feilene. Jeg skulle snarest gis svar på spørsmålene jeg hadde stilt og gis innsyn etter reglene i forvaltningslovens §§18 og 19.
Den 24.04.96( Dokument 34), sendte jeg purring til personalstaben der jeg bad fylkespersonalsjefen behandle klagen skriftlig innen 13.05.96.
Da dette ikke hjalp, forsøkte jeg å øve press gjennom advokaten i fylkeskommunen.
Den 28.05.96, (Dokument 35), sendte advokaten
meg et brev med kopi til fylkesordfører og fylkespersonalsjef der det slås fast at jeg
skal få svar på spørsmålene
"herunder hvem av de innkalte som faktisk var til stede på møtet på Kongsberg
10.06.93"
Det kom ikke noe mer ut av dette enn at jeg ble innkalt til et møte med både fylkespersonalsjef og fylkesutdanningssjef
Datert 13.06.96, (Dokument 36), fikk jeg brev fra Sivilombudsmannen som fortalte at fylkespersonalsjefen hadde lovet ham over telefon at jeg skulle få skriftlig svar på mine spørsmål før møtet
Den 24.06.96, (Dokument 37), kom det brev fra fylkespersonalsjefen. Med flere ord gjentar han i realiteten de tre svarene som attføringskonsulenten hadde kommet med den 12.05.95 og som klagenemnda tydeligvis ikke var fornøyd med.
Behovet for evaluering vurderes utfra til om det "går bra" eller "går dårlig"i stedet for i forhold til regelverk, målsetting og vedtak fra møte den 30.06.94. Han mener tydeligvis også at "det ikke er fattet noe formelt vedtak" på møtet den 09.06.93, dette skulle være forklaringen på hvorfor jeg ikke ble innkalt og hvorfor jeg ikke fikk noen deltakerliste.
Jeg vil med dette klage på at fylkespersonalsjefen ikke besvarer de tre punktene ovenfor og at han forholder seg uprofesjonelt til begrepet "evaluering".
Jeg vil med dette klage på at fylkespersonalsjefen, uten beklagelse, forklarer et regelbrudd ved å henvise til en regelstridig innarbeidet praksis og ved hjelp av en definisjon reduserer et forsinket og høyest på krevet utvalgsmøte til et slags orienteringsmøte.
I tillegg vil jeg klage på at han på denne måten unnlater å effektuerer vedtak gjort av våre folkevalgte, der kravet om deltakerliste til og med var spesifisert i brev fra kommuneadvokaten.
For å unngå en uheldig sammenblanding mellom mine muligheter for å få en stillingshjemlet jobb og effektueringen av klagenemndas vedtak, hestehandel, fikk jeg Ola Ødegaard i Landsforeningen Rettferd for Taperne til å være min fullmektig og referent i det berammede møtet. Av samme grunn prioriterte jeg å diskutere jobbmulighetene på møtet. Situasjonen omkring de tre spørsmålene mine syntes fastlåst, å ta opp de samme tingene på nytt muntlig ville dessuten være å kaste bort dyrebar tid.
I brev av 23.10.96 informerte jeg om brevet fra fylkespersonalsjefen og fortalte at jeg fant svaren på mine punkter 2 og 9 utilfredsstillende.
Punkt 2 hadde vært:
Jeg ber om å få vite hvilke personer som var tilstede under behandlingen av min sak og hvilke saksdokumenter som ble lagt fram eller henvist til på møtet 09.06.93.
Punkt 9 hadde vært :
Jeg håper nå å få tilsendt evalueringen som skulle vært ferdig ved utgangen av 1994 og kopi av orienteringen til attføringsutvalget.
Jeg ba om at klagenemnda selv foretok de nødvendige undersøkelsene som fylkespersonalsjefen tydeligvis ikke var i stand til og om at mitt attføringsopplegg ble evaluert i henhold til vedtak av 30.06.94.
Klagenemnda sendte brev 10.02.97, (Dokument 40), om et nytt vedtak av 29.01.97:
Siden Egil Brevik nå er ansatt i fast stilling i Buskerud fylkeskommune, forutsetter klagenemnda at det foretas en endelig evaluering av Breviks attføringssak innen 1. April 1997.
Nedenfor selve vedtaket står det:
Fylkesordføreren vil ved særskilte brev til fylkespersonalsjefen og til bedriftshelsetjenesten meddele klagenemndas vedtak og samtidig henstille om at du gis svar på spørsmål og får en faglig og forsvarlig evaluering.
Situasjonen var altså den samme som før vedtaket i klagenemnda. Ingen undersøkelse omkring møtet 10.06.93 og ingen evaluering. Ballen ble på nytt kastet tilbake til fylkespersonalsjefen.
Fylkesordføreren skrev brev til bedriftshelsetjenesten for å få klarhet omkring møtet 10.06.93. Bedriftslegen sendte brev tilbake, (Dokument 41). For å finne ut om tidligere bedriftslege Hege Lorentzen var på møtet anbefaler han at fylkespersonalsjefen skriver et brev til henne og at det sjekkes i gamle reiseregninger.
Også jeg hadde i flere brev anmodet fylkespersonalsjefen om å skrive til Hege Lorentzen. Jeg anbefalte han å legge ved kopi av brevet hun selv hadde sendt meg 07.07.93, (Dokument 12) og trygdekontorets notat fra møtet, (Dokument 11).
Jeg mente at fylkespersonalsjefen i et hvert fall hadde tre opplagte ting å gjøre:
Jeg vil med dette klage på at det nå, til tross for oppfordringer ,ikke ser ut til at noe av dette ble gjort.
Jeg fikk et brev datert 07.07.97, (Dokument 43), underskrevet av assisterende fylkesrådmann og av fylkespersonalsjefen, der det sto:
"Fylkesrådmannen har skriftlig vært i kontakt med Hege Lorentzen..."
Jeg hadde på det tidspunktet grunn for å tro at det til da tvert i mot ikke hadde vært skriftlig kontakt mellom noen i fylkeskommunene og Hege Lorentzen i denne saken og gav uttrykk for dette i nytt brev til fylkesrådmannen.
I brev av 22.10.97, (Dokument 46), skrev assisterende fylkesrådmann:
"På bakgrunn av brevet fra Dem, har jeg iverksatt ytterligere undersøkelser i saken. Disse undersøkelsene har avdekket at tidligere henvendelser til/fra Hege Lorentzen har vært muntlige og ikke skriftlige...."
Som vedlegg til brevet fulgte så brevet som endelig ble sendt til Hege Lorentzen. Min anmodning om at kopi av hennes brev til meg av 07.07.93, der hun kan uttale seg om vedtakene på møtet, ble ikke sendt henne, (Dokument 44). I Hege Lorentzens skriftlige svar av 16.09.97 sier hun at hun ikke husker om hun var tilstede og at hun ikke har noen privat avtalebok som kan bekrefte eller avkrefte dette( Dokument 45). I tillegg legges det ved kopier av skriftlige svar fra potensielle deltakere. I samlingen av de skriftlige tilbakemeldingene finner jeg ikke svar fra bedriftshelsetjenesten.
Attføringskonsulenten sendte meg brev av 05.12.96, (Dokument 39), der det står
"I forbindelse med ditt brev av 07.11.96 har jeg sendt vedlagte brev til alle medlemmene av attføringsutvalget på Kongsberg på det aktuelle tidspunkt
Jeg har mottatt følgende svar"
Nederst på listen med svar står det
"Bedriftshelsetjenesten: Hege Lorentzen husker ikke at hun har deltatt på møtet"
At Hege Lorentzen var medlem av attføringsutvalget på Kongsberg på det aktuelle tidspunkt stemte med lister jeg tidligere hadde fått og med brev jeg tidligere hadde fått fra fylkesadvokaten. En rimelig tolkning av dette må være at det hadde gått brev fram og tilbake mellom attføringskonsulenten og Hege Lorentzen. Dette ser ikke ut til å ha vært tilfelle.
Det ser av vedleggene til assisterende rådmann ut til at nesten alle potensielle deltagere fikk likelydende brev, (Dokument 14). Ut fra dette dokumentet ser det ikke ut til at brevet ble sendt til medlem av attføringsutvalget, Hege Lorentzen, slik tolkningen ovenfor skulle tilsi. Brevet ble i stedet sendt til Jean Iversen som ikke var medlem av utvalget på den tiden. Det ser ikke ut til at Jean Iversen videresendte brevet til Hege Lorentzen eller svarte skriftlig på henvendelsen som hun antagelig fikk.
Jeg vil med dette klage på at fylkespersonalsjefen ikke sjekket forholdene omkring kommunikasjonen med bedriftshelsetjenesten bedre . Som sjef skulle han ha bedt om å få seg forelagt Hege Lorentzens svarbrev med hennes egen underskrift før påstanden ble fremsatt i brevet til meg.
Det var i tilfelle attføringskonsulenten eller eventuelt bedriftshelsetjenesten som har gitt uttrykk for en slik kontakt. Dette ble siden avkreftet. Å skrive "Fylkesrådmannen" i denne sammenhengen er vel å tøye rådmannsstillingen eller rådmannsfunksjonen vel langt.
Jeg vil klage på en slik måte å uttrykke seg på: "Fylkesrådmannen har...". Dette er etter min mening i beste fall uklart og er bare egnet til å skape misforståelser for vanlige folk omkring hvem (personen) som hadde skrevet brev til Hege Lorentzen.
Etter at fylkesordføreren til slutt satte datoen 1. april 1997 for å ha ferdig evalueringen, ble denne undertegnet 25.03.97 av fylkespersonalsjefen, (Dokument 42).
Det er naturlig å stille følgende fire spørsmål til en faglig forsvarlig evaluering:
Evaluering betyr "å verdisette". I dette tilfelle å verdisette et bestemt attføringsopplegg. Det er rimelig at evalueringen er rettet inn mot både klienten og alle de som er involvert i attføringsopplegget, hvordan alle involverte parter samvirket i attføringsopplegget og arbeidet mot et felles veldefinert mål, hvordan alle involverte parter i ettertid verdisetter opplegget.
En faglig forsvarlig evaluering må klargjøre i hvilken grad målene ble nådd, hva som var bra, hva som var mindre bra, hvorfor dette og hint var bra/mindre bra - og kanskje det viktigste - hva kan en lære av dette, hva kan gjøres på en bedre måte.
Det var fylkespersonalsjefen som av de folkevalgte ved klagenemnd og fylkesordfører fikk i oppdrag å få utført en evaluering. Sjefen for attføringsseksjonen valgte å foreta denne evalueringen selv.
Det er arbeidsgiver som har ansvaret for yrkesrettet attføring og som etter min mening har plikt til å koordinere attføringsarbeidet. Ut fra dette er å merke seg at av involverte parter velger han ikke å trekke inn klienten selv, klientens nærmeste arbeidsgivere, klientens lege, klientens psykolog og bedriftshelsetjenesten, trygdekontor og arbeidskontor. Bortsett fra at det sies at "Attføringsseksjonen har hele tiden hatt et godt samarbeide med fylkesutdanningsadministrasjonen", behandles heller ikke dennes rolle og handlemåte. Han sier at "Ansvaret for Breviks attføring har hele tiden ligget på fylkesutdanningsadministrasjonen og Brevik selv". Allikevel behandles disse to parters påvirkning på gjennomføring og sluttresultatet av attføringen lite.
Fylkespersonalsjefen velger ikke å formulere overordnede eller mer konkrete mål og planer for attføringsarbeidet som det skal evalueres i forhold til, verken i denne saken spesielt eller i forhold til attføringsarbeid generelt (de tre grunnprinsippene). Dermed blir det vanskelig utafra dokumentet å forstå hva attføring egentlig er for noe, hva en vellykket attføring skal føre til. Dermed er det vanskelig å si hva en skal legge i en vellykket og en mislykket attføring.
Som evalueringsform velger fylkespersonalsjefen en beskrivende form der det fortelles om møter, dokumenter, foreslåtte tiltak og gjennomførte tiltak begrenset til de områdene attføringsseksjonen var direkte involvert, begrenset til første del av attføringsperioden. Han velger ikke å bruke møter, spørreskjemaer og intervjuer for å registrere innspill og meninger fra noen av de involverte utenfor attføringsseksjonen i selve evalueringsprosessen. Vi finner lite av kritisk lys på egne underordnedes virksomhet. Vi savner analyse av resultater knyttet til målformuleringer, hva som kan gjøres bedre, motivasjon for endring og nytenking. Vi savner vurderinger omkring handlingsalternativer som tydeliggjør andre mulige veier en kunne ha gått som kunne ha ledet attføringsopplegget i andre retninger, om mulige endringer som var nødvendig under veis, grunnlaget for de forskjellige beslutningene.
Valgene ovenfor fører til at evalueringsdokumentet får liten betydning for en kvalitetsforbedring av attføringstjernesten i fremtiden og som "case-studie" med utnyttelse av den omfattende dokumentasjonen som finnes i denne saken. Jeg synes evalueringen bærer preg av at hensikten kan være å tilfredsstille kravet fra en travel fylkesordfører, en slags pliktøvelse, akkurat så mye som det antas skal til for at fylkesordføreren med et raskt blikk kan si at "det holder". For meg synes det som at i slike "pliktøvelser" er det makta som bestemmer hva som er "faglig forsvarlig", ikke kompetente fagmiljøer. Kanskje dette kan lære oss noe om den krisen vårt sårbare demokrati befinner seg i når det gjelder vilje til styring og ledelse kontra den evige krangelen om stadig mer "ressurser" (=økte bevilgninger).
Evalueringen tar ikke utgangspunkt i vedtaket på møtet 30.06.94 der ordlyden var:
Evaluering av attføringsopplegget bør skje innen utgangen av 1994. Informasjon/ tilbakemelding ønskes gitt til attføringsutvalget.
Dette vedtaket var helt i tråd med pkt. 8 i de daværende reglene:
"Utvalget skal utarbeide en plan for attføring i hver enkelt sak, det skal utpekes en ansvarlig for oppfølgingen og et tidspunkt for evalueringen"
For å forbedre attføringsopplegget ba jeg fylkesutdanningssjefen i brev av 04.01.94 om å igangsette disse tiltakene for å oppnå resultater:
Dette førte for første gang til at fylkeskommunen brukte skrivekunsten til å formulere mål i brev fra fylkesutdanningssjefen av 11.02.94:
MÅL OG GJENNOMFØRINGSPLAN FOR VÅREN 94
.....
Mål for attføringsperioden:
Avklare faglig og sosial funksjonsdyktighet i arbeid, spesielt rettet mot eksisterende arbeidsoppgaver i BFK
Heller ikke dette målet blir det evaluert i forhold til. Begrunnelsen for ikke å gjøre det synes å være påstanden:
I brev 7.8.94 ber EGIL BREVIK fylkesutdanningsadministrasjonen om resultat av den avklaringen som skulle finne sted, om hans sosiale og faglige fungering. Forsøket på å evaluere dette ble avbrutt av at EGIL BREVIK ville avslutte utprøvingen hos It-konsulenten
........
Attføringsseksjonen har ikke vært rådspurt så mye etter den avbrutte hospiteringen hos IT-konsulenten.
Det ble holdt et møte 16.07.94, (Dokument 6), som markerte avslutningen på den omtalte hospiteringen. Jeg kan ikke av dette dokumentet se at jeg skulle ha avbrutt noe som helst. Denne beskyldningen var helt ny for meg. Tvert i mot er jeg av den oppfatning at mitt brev av 04.01.94 fikk fylkeskommunen til å skjerpe seg og legge ekstra mye innsats i skjemaproduksjon, skjemautfylling og tilbakemeldinger fra IT-konsulenten. I forhold til målsettingen var det ikke mer å hente i den hospiteringen.
Jeg vil med dette klage på at det plutselig fremsettes påstander om at jeg skulle ha brutt en hospitering når dokumenter viser at dette ikke er tilfelle.
For å finne målsettinger som attføringopplegget skal verdisettes i forhold til er vi henvist til å lese mellom linjene evalueringen refereres mitt brev i forbindelse med et møte 17.02.93:
Jeg innser nå at det er svært små muligheter for at min helsetilstand vil endre seg slik at jeg greier vanlig undervisning høsten 1993
Det hevdes at dette var årsaken til at et lønnstilskudd ble avlyst. Dette skulle tyde på at en uuttalt målsetting må ha vært at jeg skulle gjennoppta min "lærergjerning" ved Forkurset for Ingeniørhøgskolen høsten 1993.
Det hevdes at jeg "ble fortalt" at treningen i Stollveien, til tross for at den ikke pekte mot noen stillingshjemmel, kunne utvikles til en varig jobb der. Dette måtte i tilfelle ha blitt sagt på møtet den 14.12.93. Det fremgår av evalueringen at det fra dette møtet foreligger skriftlige referater som jeg skal ha fått. Jeg kan ikke se at dette er tilfelle.
Hvis det er så at det ikke foreligger skriftlige referat fra møtet 14.12.92 vil jeg med dette klage på at en slik påstand fremsettes i evalueringen.
Det er vanskelig i dag å si hva som ligger i den "varige jobben", men jeg hadde vel en mistanke om at hvis jeg godtok lønn, ville jeg uten lenger å være på attføring bli satt i en tvangssituasjon når skoleåret begynte, altså en felle. Når høsten kom kunne dette utvikle seg til at: "Vi har nok ingen andre "varige jobber" til deg. Nå som du ikke lenger er på attføring har du valget mellom å slutte eller gå tilbake tilbake til undervisningen på Forkurset." Jeg tror det var slike tanker som fikk meg til å skrive brevet foran møtet 17.02.93.
Formuleringen
"Dette ville gi Brevik en tilrettelagt stilling med full lønn som en opptrapping til vanlig arbeid"
og et sitat fra et brev av 18.12.92 til arbeidskontoret i forbindelse med søknad om lønnsdekning derfra :
"Vi håper å få til en ordning med arbeidskontoret slik at Brevik kan begynne i en opprettet stilling fra 01.01.93. Han vil da arbeide med EDB-oppgaver, og det er vårt håp at han skal bli i stand til å gjennomføre sin læregjerning helt eller delvis fra neste skoleår av."
kan tyde på at jeg hadde rett i min tvil omkring utviklingen mot en "varig jobb". Jeg visste at å forsøke enda en gang på Forkurset var for risikabelt, sett i forhold til hva som hadde skjedd tidligere og sett i forhold til det ansvaret jeg da hadde for at ungdom fra hele landet skulle få et stabilt studieår uten avbrekk og vikarer.
Etter møtet den 17.02.93 kan vi ikke engang mellom linjene eller i andre dokumenter finne noen målsetting.
Jeg vil med dette klage på at det ikke ble dokumentert klart hva tanken med "den opprettede stillingen" og med "varig jobb "fra 01.01.93. Hvis dette ble sett på som en "opptrapping" til ny forkursundervisning, burde jeg blitt informert om dette.
Jeg vil med dette klage på at det fram til møtet 17.02.93 var svært uklare målsettinger. Jeg vil med dette klage på at det etter møtet 17.02.93 og fram til det nesten gikk galt i desember 93 ikke fantes antydning til mål eller plan for attføringen - mens jeg faktisk dekket 1/3 stilling på Dyrmyr. Jeg klager med dette på at attføringsseksjonens sjef ikke tar dette opp i sin evaluering.
Fylkespersonalsjefen skriver så:
"Mange attføringssaker ville vært avsluttet med dette"
Jeg vil utfra evalueringsdokumentets ordlyd ("Mange attføringssaker...") og dette klagebrevet som helhet klage på at det ser ut til at det i mange attføringssaker i praksis må være slik at hvis en arbeidstaker får problemer med å fylle nøyaktig den stillingshjemmelen han er knyttet til ( i mitt tilfelle "lærergjerningen" ved forkurset), så undersøkes ikke mulighet for omskolering/ omplassering mot andre stillinger. Det virker som om attføringsklientene kun plasseres i tilfeldige sysselsettingstiltak inntil trygdekontoret sier stopp. Jeg mener at fylkeskommunen med en slik personalpolitikk er i strid med aml §13.2.: "Så langt som mulig iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne få eller beholde et høvelig arbeide..."
Fylkespersonalsjefen skriver at
"De uttalelsene som kom fra trygdefaglig og medisinsk hold ga oss grunnlag for å vurdere at en varig hospiteringsordning ville være beste løsning for Brevik"
Hvilke uttalelser er dette som danner grunnlaget for å vurdere hva som ville være best for meg? Som jeg tidligere har påpekt kan jeg ikke av dokumentoversikten, (Dokument 47), se at "Saksframlegg for basisgrupper og "Basisgruppens begrunnede tilråding" ble mottatt fra trygdekontoret. Disse uttalelsene kan ikke ha vært med i vurderingen. De som hadde best forutsetninger for å uttale seg, min nærmeste arbeidsgiver på Dyrmyr, min lege og min psykolog hadde attføringsseksjonen ingen dokumenter fra på det tidspunktet, ( 2, 3, 4, 5, ). Ingen av dem ble spurt.
Hvis fylkespersonalsjefen hadde studert dokumentene fra trygdekontoret, ville han funnet at de i form og innhold hadde flere mangler sett i forhold til Regler for basisgrupper 18-03, nr.1 første ledd, bl.a. at det manglet kontakten med min behandlende lege.
Jeg vil med dette klage på at fylkespersonalsjefen her etter mitt syn i praksis går god for i "å uføretrygde" en arbeidstaker på grunnlag av uttalelser som neppe i saksmappa mi foreligger skriftlig fra noe "trygdefaglig og medisinsk hold", verken fra basismøtet eller fra andre steder.
Fylkespersonalsjefen skriver :
I Breviks tilfelle, ble han kontaktet med forespørsel om han ønsket bistand fra attføringskonsulent, så snart som konsulenten ble gjort oppmerksom på han tilfelle, i mai 1992.
Trygdekontorets interne notat fra et møte 13.03.92, (Dokument 49), tyder på at attføringskonsulenten kjente til min sak to måneder tidligere. Dette er det første dokumentet der ASVO ble nevnt som en mulighet for meg. Vi skal merke oss at ASVO ikke er en bedrift underlagt fylkeskommunen og at de aller fleste som arbeider der er enten uføretrygdet eller psykisk utviklingshemmet. På ASVO driver de med arbeid som er vidt forskjellig fra hva jeg har utdannet meg til og drevet med i et langt yrkesliv, som jeg liker og som jeg har lykkes med. Utsiktene til å "komme på venteliste for inntak på ASVO" så jeg på som en personlig tragedie som jeg mener bidro sterkt til at jeg måtte legges inn i juni 1992. Mye av samtalene med psykologen gikk ut på hvordan jeg skulle takle det som jeg opplevde som et smertelig nederlag og vel egentlig en umulighet. Enhver som leser dette brevet, kan bare tenke seg selv inn i min situasjon vår-sommer-høst 1992 : "omskolering" til ASVO. Når psykologen kan rapportere om "stor positiv endring med Egil i slutten av aug. 92 "henger dette sammen med at attføringskonsulenten til slutt forlot ASVO-tanken og forespeilte meg noe jeg var kvalifisert til: arbeide med edb.
Jeg vil med dette klage på at fylkespesonalsjefen, oppgir mai. I følge trygdekontorets notat ser det ut til at attføringskonsulenten hadde vært med på å legge viktige føringer for den senere utviklingen allerede i mars.
Jeg vil med dette klage på at fylkespersonalsjefen ikke innser og påtaler at å bli satt på venteliste for inntak på ASVO som en første-løsning i strid med aml. §13.2, var et fatalt feilgrep fra attføringskonsulentens side
Jeg vil med dette klage på at fylkespersonalsjefen som attføringsseksjonens sjef ikke bruker evalueringen som et verktøy for kvalitetsforbedring ved å avdekke alle de svakhetene som jeg mener å ha dokumentert i dette klagebrevet og som nesten førte til en personlig og økonomisk katastrofe for meg, min kone, mine barn og mine barnebarn i november 1993. "(Mange attføringssaker ville vært avsluttet etter dette").
Jeg vil med dette klage på at fylkespersonalsjefen som leder av den seksjonen som vel skal inneha den høyeste kompetansen på attføring i fylkeskommunen ikke trekker inn alle involverte parters rolle og behandler hele det aktuelle tidsrommet i evalueringen. Når sjefen for de sakkyndige på attføring her velger kun å beskrives de forhold som attføringsseksjonen var involvert i, svikter ha sin rolle som leder for en seksjon som bør være organisator, iverksetter, koordinator og rådgiver for alle involverte.
Den 11.01.96 sendte jeg brev til fylkespersonalsjefen for å få innsyn i arkiver i form av dokumentlister og dokumentkopier. Jeg bad om å få materialet sendt meg som brev. Da det ikke lyktes meg å oppnå dette, skrev jeg til Sivilombudsmannen for å få hjelp.
Den 19.03.96 sendte Sivilombudsmannen meg brev med kopi til Buskerud fylkeskommune der han opplyser å ha hatt telefonsamtaler med fylkespersonalsjefen 11, 14 og 15. Mars. Fylkespersonalsjefen hadde da opplyst at han skulle skriftlig besvare min anmodning om innsyn innen 18.03.96, (Dokument 30).
Den 21.03.96 sendte fylkespersonalsjefen meg brev der realiteten var at han ba meg reise til Fylkeshuset for selv å få ordnet med nødvendig kopiering, (Dokument 31). Jeg var den gangen særlig opptatt av eventuelle dokumenter som ikke var å finne i arkivet, til dette trengte jeg først og fremst liste over dokumenter, listen måtte i tilfelle lages først. Jeg hadde dessuten bedt om "Faktiske opplysninger fra vanlige dokumenter som personalsjefen har laget til egen saksforberedelse som vedrører meg". Å ta opp en diskusjon om dette i kontorene på fylkeshuset fant jeg lite hensiktsmessig.
Den 22.03.96, nytt brev til Sivilombudsmannen med begrunnelse for hvorfor jeg ønsket materialet tilsendt. Jeg sendte kopi av brevet til fylkesrådmannen, (Dokument 32).
29.03.96 sendte fylkesrådmannen meg brev der det ble opplyst at kopien av mitt siste brev til Sivilombudsmannen ble delt ut til klagenemndas medlemmer, (Dokument 33). Kopi av brevet ble sendt til Sivilombudsmannen og fylkespersonalsjefen.
Jeg mottok så brev poststemplet 22.04.96 med dokumentkopier og liste over dokumenter. Listen var mangelfull da det manglet opplysninger om dokumenter etter 20.06.95, (Dokument 47).
Jeg vil med dette klage på at fylkespersonalsjefen brukte mer enn fem måneder på gi meg innsyn. Dette er særlig beklagelig da jeg hadde en klage til behandling i klagenemnda og hadde grunn til å tro at brev var kommet på avveie som kunne ha betydning for klagesaken.. At listen ikke inneholdt dokumenter etter 20.05.95 gjorde at jeg ikke fikk sjekket om noe var blitt borte etter den datoen, dette vil jeg også klage på.
Fylkesrådmannen Mitt brev av 10.08.1998, KlageJeg beklager en regnefeil på side 20 under avsnittet "Innsyn". Fra jeg bad om innsyn i brev av 11.01.96. Til jeg mottok dokumentene, poststemplet 22.04.96 gikk det i overkant av tre måneder. Jeg ber om at dette blir rettet opp.
Med hilsen
Egil Brevik |
Fylkespersonalsjefen uttrykte i brev til meg , (Dokument 37), et behov for en gjennomgang av attføringsutvalgenes funksjon, da disse ikke fungerte tilfredsstillende. Det ble opplyst om kapasitetsvansker og 202 enkeltsaker i 1995. Fylkespersonalsjefen var ikke fornøyd med arbeidsformen. Første møte i denne prosessen skulle være i september 96. I flere dokumenter har denne prosessen fått betegnelsen evaluering, (eksempel: Dokument 43). Evalueringsdokumentene hadde status av "interne arbeidsdokumenter" utilgjengelig for offentligheten. Deretter ble det utarbeidet og vedtatt nye regler for de regionale attføringsutvalg. Sett fra attføringsklientens side innebærer de nye reglene etter mitt syn en svekkelse:
Uttrykk av noenlunde veldefinert betydning i de gamle reglene - "utarbeide en plan", "utpeking av ansvarlig", "tidspunkt for evaluering" - er borte i de nye reglene. I stedet innføres vage formuleringer som "aktivt og systematisk personalarbeid", "systematisk HMS-arbeid", "arena hvor saker drøftes og planlegges". Et eksempel:
Gamle pkt.8, (Dokument 50):
"Utvalget skal utarbeide en plan for attføring i hver enkelt sak. Det skal utpekes en ansvarlig for oppfølging og et tidspunkt for evaluering."
Nye pkt. 8, (Dokument 51):
"Utvalget skisserer tiltak for attføring i hver enkelt sak. Det skal utpekes en ansvarlig for oppfølging."
Med de nye reglene kunne altså fylkespersonalsjefen sluppet å evaluere mitt attføringsopplegg.
Utfra klagepunktene ovenfor og forsøket nevnt ovenfor med en "selvevaluering" unntatt offentlighet i alle de regionale attføringsutvalgene, ber jeg om at det hentes ekspertise utenfra for å foreta en uavhengig, grundig, kritisk og allment tilgjengelig evaluering av virksomheten i attføringsseksjonen, med tallmateriale fra virksomheten, vurdering av kvalitet på individuell kartlegging og planlegging, konklusjonenes karakter (klientrettet, økonomirettet...), mengden av "orienteringssaker", tidspunkt for det første møtet i forhold til Sykmelding II, osv. Utgangspunktet må være anerkjente metoder for evaluering fra kompetente fagmiljøer. Etter min mening foregår offentlig handtering av svakstilte gruppers situasjon alt for mye i det skjulte her i landet. For å kompensere for dette bør derfor en slik evaluering foregå i full offentlighet der kvalitet denne gangen sikres ved at prosess og resultat er tilgjengelig for alle ved at alle de mest moderne massemedia og kommunikasjonsmidler tas i bruk.
Utfra innholdet i dette klagebrevet vil jeg be om at fylkespersonalsjefen fratas ethvert ansvar på ethvert ledelsesnivå for attføringsarbeidet i fylkeskommunen. Det må ansettes en ny leder som har en teoretisk, erfaringsmessig og etisk standard som gjør vedkommende i stand til å lede og utvikle en attføringsseksjon i tråd med politiske signaler, lover, regler og vedtak på riks- og fylkesnivå (attføringsmeldingen, velferdsmeldingen, aml.§13.2, meroffentlighet, Strategiplan for Buskerud fylkeskommune, fylkeskommunens ledelsesprinsipper, Visjon og hovedmål for IT-arbeidet i fylkeskommunen...).
Med hilsen
Egil Brevik
Vedlegg
Dokumentkopier i hht. Dokumentlisten nedenfor.
| udatert | Innkallingen til Basismøte | 15 |
| 14.02.92 | Gamle retningslinjer for de lokale attføringsutvalg | 50 |
| 13.03.92 | Notat fra trygdekontoret | 49 |
| 21.09.92 | Ingen omskolering | 1 |
| 22.04.93 | Avtale som skal behandles 10.06.93 | 7 |
| 09.06.93 | Avtale som skal behandles 10.06.93 | 8 |
| 10.06.93 | Oppmeldingsskjema med Problemstilling og Konklusjon | 9 |
| 10.06.93 | Oppmeldingsskjema med Problemstilling og konklusjon | 10 |
| 10.06.93 | Tr,kont, internt notat | 11 |
| 07.07.93 | Bedriftshelsetjenesten med Konklusjon | 12 |
| 06.09.93 | Vedtak i Basismøte, notat, tr.kontor | 16 |
| 22.09.93 | Brev til fagforening | 13 |
| 24.09.93 | Brev til attføringskonsulet | 18 |
| 27.09.93 | Timeplan for skoleåret 93/94 | 3 |
| 11.10.93 | Brev til attføringskonsulent, ber om svar | 19 |
| 14.10.93 | Svar fra attføringskonsulent | 20 |
| 17.10.93 | Brev til fylkespersonalsjefen | 21 |
| 01.11.93 | Psykologuttalelse | 4 |
| 17.11.93 | Om mitt arbeide på Dyrmyr, til tr.kontor | 2 |
| 17.11.93 | Møtet på fylkeshuset 09.11.93 | 17 |
| 04.01.94 | Brev til fylkesutdanningssjefen, målsetting | 48 |
| 05.05.94 | Evaluering, Dyrmyr | 5 |
| 16.06.94 | Evaluering , IT-konsulenten | 6 |
| 12.05.95 | Svar fra attføringskonsulent | 23 |
| 24.05.(04)95 | Brev til attføringsseksjonen (Feildatert av meg) | 22 |
| 20.06.95 | Nytt svar fra attføringskonsulent | 24 |
| 24.09.95 | Klage på arbeidet i det regionale attføringsutvalg | 25 |
| 23.11.95 | Purring fra hovedverneombudet | 26 |
| 02.12.95 | Purring fra meg | 27 |
| 13.12.95 | Vedtaket i Det sentrale attføringsutvalg | 28 |
| 11.01.96 | Brev til fylkespersonalsjefen, ber om innsyn i dokumenter | 29 |
| 19.03.96 | Brev fra Sivilombudsmannen, innsyn | 30 |
| 21.03.96 | Brev fra fylkespersonalsjefen, om innsyn | 31 |
| 22.03.96 | Brev til Sivilombudsmann med begrunnelse, innsyn | 32 |
| 29.03.96 | Klagenemndas vedtak av 27.03.96 | 33 |
| 22.04.96 | Dokumentoversikt | 47 |
| 24.04.96 | Brev til Personalstaben, effektuering av Klagenemndas v | 34 |
| 28.05.96 | Brev fra fylkesadvokaten | 35 |
| 13.06.96 | Brev fra Sivilombudsmannen, effektuering av vedtaket | 36 |
| 24.06.96 | Brev fra fylkespersonelsjefen, svar på spørsmål | 37 |
| 01.11.96 | Brev fra leder i klagenemnda | 38 |
| 21.11.96 | Brev til potensielle deltakere på møtet 10.06.93 | 14 |
| 05.12.96 | Brev fra attføringskonsulenten, hvem tilstede 10.06.93 | 39 |
| 10.02.97 | Nytt vedtak i Klagenemnda av 29.01.97 | 40 |
| 13.02.97 | Brev fra Bedriftshelsetjenesten, effektuering av vedtak | 41 |
| 25.03.97 | Fylkespersonalsjefens evaluering | 42 |
| 07.07.97 | Brev fra ass.fylkesrådmann og fylkespersonalsjef | 43 |
| 08.09.97 | Brev fra attføringskonsulent til Hege Lorentzen | 44 |
| 16.09.97 | Brev fra Hege Lorentzen til attføringskonsulenten | 45 |
| 18.09.97 | Nye retningslinjer for de lokale attføringsutvalg | 51 |
| 22.10.97 | Brev fra ass. fylkesrådmann | 46 |