TNT Verdal   Album bilder

Jeg kom til JB11 klokka ni. Jeg hadde ringt på forhånd, og de sa at det begynte å komme folk klokka ni. Det stemte ikke helt.

TNT hold på med soundsjekk. Det var stengt inn til konsertområdet. Tony kom ut en snartur og jeg vinket til han, og han vinket tilbake. Etter en stund kom Sid og gikk forbi meg. Litt etter kom Tony og Ronni. Tony ga kom bort og ga meg en klem, mens Ronni sa hei, og gikk videre. Diesel kom også forbi. Jeg tror han sa hei ganske stille, men før jeg rakk å svare, var han forbi. Ronni gikk for å fikse noe, og på tur forbi sa han hei igjen.

Bandet gikk, og jeg ble sittende alene med halvliteren min.

Etter noen timer fikk vi gå inn i konsertsalen. Rundt halv ett dukka Ronni opp bak hjørnet. Og vi kunne tydelig høre Tony der han prøvde å få folk foran scena. De satte i gang med Invisible noice. Tony gikk ut blant folk på gulvet og for å få folk foran scena. Så spilte de As far as the eyes can see. Stadig stakk Tony mikrofonen til folk, og vi sang av fult hjerte.

Plutselig etter den forsvant Tony. Sid, Diesel og Ronni bare kikket på hverandre. Ronni gliste bare. Vi ropte Tony, Tony, Tony. Etter en stund kom han tilbake med et lite glass i hånda. Jeg gjettet nok ikke feil om at det var Tequila i glasset. Tony sa at han skulle fortsette så lenge han hadde minst 10 blodafans fora scena. Men konserten ble prega av at Tony var opptatt av at folk befant seg alle andre steder enn foran scena. Så satte Ronni i gang med soloen sin. Jeg er sikker på at jeg kunne ha stått i timevis og sett og hørt på han spille. Jeg merket at en eller annen hang på ryggen min, men det skjer jo stadig når man er på konsert. Etter hvert oppdaget jeg at det var en dame som hadde besvimt som hang der. Jeg sa at noen fikk hente en vakt. Det kom en til slutt og tok henne med seg.

Ronni lurte på om Tony ville ha Tequilaen sin, og da Tony ristet på hodet, lot ikke Ronni sjansen gå fra seg og tøte glasset.

Var litt spendt på om bandet kom på scena at til ekstra nummerene. Diesel satt bak trommene hele tida. Like vel ropte jeg på TNT høyere en jeg noen gang har gjort før.

De kom tilbake. Og før di gikk av scena kom Tony og ga noen av oss foran en klem. Det var første gang jeg fikk klem av Tony under en konsert, så jeg var lykkelig.

 

Etterpå da jeg sto og venta på at broder’n skulle hente meg, var det mange som kom bort og snakket litt om konserten. Noen mente de kunne ha spilt lengre.